Min vandring frem

Min vandring frem til Kanaan.

Salmen er skrevet av læreren og redaktøren Olai Skullerud i 1856. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 820 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 886 med fem strofer. I den eldre sangboken er tittelen Akk, mon min vei til Kanaan. Salmen står plassert under «Det kristne håp». Salmen Min vandring frem til Kanaan er med i forslaget til ny norsk salmebok.

Vi siterer strofe en (SaB):

Min vandring frem til Kanaan,
mon den er meget lang?
Kan jeg vel nå det skjønne land
som snubler gang på gang?

Olai Skullerud ble født på gården Nordre Skullerud i Høland i Akershus i 1829. Han tok lærerskoleeksamen ved Asker Stiftsseminarium i 1847 og bodde en tid hjemme før han i 1849 ble tilsatt som lærer ved Hans Cappelens Minde i Skien. Her arbeidet han i seks år og kom blant annet i kontakt med presten, stortingsrepresentanten og vekkelsespredikanten Gustav Adolph Lammers.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mitt bange sinn er redd i strid,
Jeg er så tidt forsakt.
Og tenker: Nytter vel min flid?
Vil bort fra bønnens vakt.

I en litt eldre utgaven av salmen finner vi strofen slik: «Min fot er trett av løpet her / jeg står så tidt forsagt / Men Kanaan jeg dog har kjær / men her må brukes magt». Trolig har salmen levd lenge på folkemunne. Den er den eneste av Skulleruds sanger det er laget folkemelodi til. Blant annet synges salmen til en folketone fra Nordmøre. Og det er også gjort en rekke innspillinger av salmen med bl. a. Skruk, Sondre Brattland og Kari Bremnes.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Her er ei hvile noen gang,
For striden den er hard.
Hvor var det godt om den med sang
Snart endt hos Herren var!

Olai Skullerud var uvanlig rikt utrustet og fikk være mange til åndelig hjelp den tiden han arbeidet som lærer i skolen i Skien. I tillegg holdt han en rekke andakter ved det gamle fylkesjukehuset i byen. Men i 1855 ble Skullerud bedt om å reise til Christiania for å bli en del av redaksjonen i bladet For Fattig og Rik. Det var sogneprest Honoratius Halling som hadde startet opp med bladet i 1848 og han var redaktør av For Fattig og Rik i mange år. I Skien holdt Lammers en avskjedsfest for Skullerud hvor han i slutten av møtet la hendene på ham og velsignet ham. Lammers ønsket så Skullerud til lykke med sin nye gjerning i hovedstaden.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å Kanaan, du fagre land,
Å, kunne jeg deg nå!
Mitt hjerte står i lengsels brann,
Å, kunne jeg deg få!

Men arbeidsdagen til Olai Skullerud ble nok dessverre ikke så lang. Våren 1858 fikk han tyfus og døde på Rigshospitalet 12. april samme år. Han ble bare 29 år gammel, men vi har en rekke sanger og artikler i For Fattig og Rik etter ham. Det er imidlertid bare salmen Min vandring frem til Kanaan som er allment kjent i dag.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Se frem, min sjel, bli ikke trett,
Du Kanaan kan nå!
Ja, se kun frem, klenodiet
Du foran deg ser stå!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 363
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 936

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *