Den blomstringstid nu kommer

Den blomstertid nu kommer.

Dette er en kjent sommersalme skrevet av presten og salmedikteren Israel Kolmodin i 1694. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 763 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 394 med seks strofer. I Norsk Salmebok står salmen under rubrikken ”Årstidene”, mens Landstads reviderte salmebok har plassert den under ”4. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære, lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.

Første strofen kan leses og synges som en lovprisning til naturen og sommeren. Det er noe lyst og optimistisk over disse linjene som fyller oss med varme og glede. Mange har funnet inspirasjon fra strofen til vakre blogger om blomster og hager. Årstiden kommer til oss med lys, varme, stråler og sol. Vinteren er over og det som før var dødt, er våknet til live igjen. Det blomstrer og gror rundt oss.

Vi siterer strofe to (NoS):

De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta imot
det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.

Mens første strofen er holdt i en nøytral tone der Gud ikke er nevnt ved et ord, får vi i andre strofen presentert ham som vår Skaper. Det er Gud som er opphavet til alt det gode. Naturen rundt oss er ikke blitt til av seg selv, men som et resultat av Guds skapende hånd. Gud sa og det ble. Derfor kan også det vakre i naturen fortelle oss om Gud. Den minner oss om at Gud er lys fra evighet av: ”Hver blomst, hver spire minner / oss om å ta imot / det lys som alltid skinner / fra Gud, vår Skaper god.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?
Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledesang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.

Salmen brukes ofte ved skoleavslutninger i Sverige. Det er gjerne de tre første strofene som da benyttes. Fuglene synger og kvitrer og understreker det vakre og fullkomne i Guds skaperverk. Skulle ikke vi da som mennesker ha enda større grad til å opphøye og lovsynge Gud med vår sang?

Vi siterer strofen på svensk:

Man hörer fåglar sjunga
med mångahanda ljud,
skall icke då vår tunga
lovsäga Herren Gud?
Min själ, upphöj Guds ära,
stäm upp din glädjesång
till den som vill oss nära
och fröjda på en gång!

En mener salmen er inspirert av naturen på Gotland i Sverige. Israel Kolmodin var biskop her på den tiden salmen ble skrevet og han vandret ofte i områdene rundt Hångers Källa. Denne kilden og naturen rundt er fredet som et naturreservat i dag. Det klare og friske vannet skulle etter tradisjonen virke både forfriskende og foryngende på folk. Og egnen omkring er kjent for sin meget vakre natur.

Vi siterer strofe fire (NoS str 5):

Du kjære Herre Kriste,
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!
La dine budord følges,
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!

Strofen står som siste vers i Norsk Salmebok. Det er strofe fire og seks som har byttet plass. Og strofen som originalt står som nummer fem, er heller ikke tatt med i Norsk Salmebok. Vi har derfor fulgt tradisjonen fra Landstad og sitert strofen på sin opprinnelige plass. På norsk er strofen skrevet om i forhold til originalen.

Vi siterer strofen på dansk:

Du Herre Jesu Kriste,
vor glædes sol og skin,
bliv hos os til vort sidste,
opvarm vort kolde sind!
Giv kærlighed vort hjerte,
forny vor sjæl og ånd,
vend bort al sorg og smerte
alt med din milde hånd!

Salmen er kjent under tittelen ”Nu blomstertiden kommer” på dansk. Strofe en går da slik: «Nu blomstertiden kommer / med lyst og ynde stor / sig nærmer bliden sommer / da græs og urter gror / nu varmer sol i lide / og hvad der lå som dødt / med hver den dag, mon skride / står op som atter født.»

Vi siterer strofen på svensk:

Du milde Jesu Kriste,
Vår glädjesol och sköld,
Ditt ljus och hägn ej briste,
Uppvärm vårt sinnes köld.
Giv kärlekseld i hjärta
Men dämpa lustans brand;
Vänd bort all sorg och smärta
Med mild och mäktig hand.

Israel Kolmodin ble født i Enköpig i Sverige 24. desember 1643. Han fikk en meget solid utdannelse og studerte både ved universitetene i Lund og i Uppsala. Etter at Kolmodin var ferdig med studiene i Sverige, reiste han til Tyskland hvor han leste videre ved flere universiteter. Etter endt studieopphold i Tyskland ble Israel Kolmodin så ordinert til prest i Sverige. Han var pastor ved domkirken i Uppsala, professor ved Uppsala universitet og fra 1692-1709 biskop i Visby på Gotland. Israel Kolmodin døde i Visby 19. april 1709, vel 65 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Du Sarons rene lilje,
Guds blomst i grønne dal,
Du vende dig til vilje
Mitt hjertes attrå all!
La dugg av Sion komme,
At min vansmekted’ ånd
Må stå som rosens blomme
I lys på Libanon!

Dette er salmens mest poetiske parti og det er synd at strofen ikke står i Norsk Salmebok. Men det er Magnus Brostrup Landstad som oversatte salmen ”Den blomstertid nu kommer” til norsk i 1861 og tok den med i sin salmebok. Salmen ble første gang publisert på svensk i Den svenska psalmboken i 1695 og senere bearbeidet av Johan Olof Wallin i 1819 og Britt G. Hallqvist i 1979. Vi finner salmen som nummer 394 i 1819 års psalmbok, som nummer 474 i 1937 års psalmbok og som nummer 199 i 1986 års psalmbok.

Vi siterer strofen på svensk:

Du Sarons blomster sköna,
Du lilja i grön dal,
Ack, värdes själen kröna
Med alla dygders tal.
Av Sion må hon fuktas
Med nådens dagg, att hon
Förskönas och befruktas
Som ros på Libanon.

Jesus fremstilles som Sarons blomst. Salmisten ber om å bli bevart i troen slik at han kan stå uskyldig for Gud som den reneste linje. Men uten vann vil livet død. Likesom rosene i Libanon trenger drikke, må sjelen fuktes med nådens dugg for at ikke livet i Gud skal dø ut: ”Av Sion må hon fuktas / Med nådens dagg, att hon / Förskönas och befruktas / Som ros på Libanon.” Salmen er også oversatt til engelsk som ”The summer days of beauty”.

Vi siterer strofe seks (NoS str 5):

Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far!

Den svenske hymnologen E. Liedgren påpeker at siste strofen kan virke noe krass på nåtidslesere, forteller Aanestad. I den karoliniske salmeboken står den under rubrikken ”Om jordens fruktbarhet”. Den påfølgende avdelingen i salmeboken er ”I hungersnød”. Og det er nettopp dette som er bakgrunnen. Han skriver: ”Det är barkbrödets och svältårens Sverige, som så gärna låter tanken glida över från markens luftiga gräs och urter till tunga näringsbekymren och den fjerde bönen i Fadervår.”

Vi siterer strofen på svensk:

Välsigna årets gröda
Och vattna du vårt land.
Giv oss nödtorftig föda,
Välsigna sjö och strand.
Av himlen drype fetma,
Bespisande vår jord,
Och flöde nådens sötma
Till oss av livets ord.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 66 og s. 225
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 72-73
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 50

Salmen på svensk
«Den blomstertid nu kommer» på Wikipedia

Israel Kolmodin på Wikipedia
Israel Kolmidin på Den danske salmebog Online

Jeg løfter mine hender

Jeg løfter mine hender.

Salmen ”Jag lyfter mina händer” er skrevet i 1694 og bygger på salme 121 i Bibelen. Vi finner den som nummer 33 i Den svenska psalmboken (SP) fra 1819 og som nummer 238 i 1986-års psalmbok. Salmen står sitert med tre strofer og den er plassert under ”Skapelsen og forsynet”.

Vi siterer strofe en (SP):

Jag lyfter mina händer
Upp till Guds berg och hus,
Från dem han hjälpen sänder
Och skickar ut sitt ljus.
Mig Herren hjälp bejakar,
Som jord och himmel gjort:
Min bön han ej försakar
Men skyddar mig alltfort.

Salmen er skrevet av Jakob Arrhenius og videre bearbeidet av Jesper Swedberg. Denne versjonen er i hovedsak bevart i 300 år siden ingen annen opphavsmann er angitt etter dette. Salmen er den eneste salmen av Arrhenius som har vært i bruk i Norge, men Jakob Arrhenius er verken representert i Landstads reviderte salmebok eller i Norsk Salmebok med noen salme. På svensk er salmen er av de mest kjære originale salmene etter Arrhemius. Han er representert med 17 salmer i Den svenska psalmboken fra 1819. I 1986 års psalmbok er det imidlertid bare 3 originale og 4 bearbeidede og oversatte salmer etter Arrhenius.

Vi siterer strofe en etter Wikisource (WS):

Jag lyfter mina händer
Upp till Guds berg och hus,
Från dem han hjälpen sänder
Och skickar ut sitt ljus.
Mig Herren alltid leder,
Som jord och himmel gjort;
Han hör mig när jag beder,
Och skyddar mig alltfort.

Jakob Arrhenius ble født i Linköping 31. oktober 1642 og er kjent både som salmedikter og som professor i historie i Uppsala. Aanestad skriver at han også flink forretningsmann som fikk orden på universitetets arkiver og økonomi. Jakob Arrhenius overlot sitt professorat til sin eldste sønn, Lars, i 1716 og døde på Hembringe gård 13. april 1725, 82 år gammel.

Vi siterer strofe to (WS):

Han låter mina fötter
Ej slinta, ty han är
En väktare ej trötter
Och blir mig alltid när.
Han nådigt mig bevarar
Och skyddar mig från fall,
Mig dag och natt försvarar,
Välsignar ock mitt kall.

Salmen ”Jag lyfter mina händer” kan synges som en lovprisning til Gud for hans storhet og beskyttende kraft. Den er inspirert av Salme 121 hvor det i den nyeste norske Bibelen heter: ”Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.” (Salme 121, 1-8).

Vi siterer strofe tre (WS):

Allt ont han från mig vänder
Och frälsar kropp och själ.
Vad än som här mig händer,
Så slutar det dock väl.
Min utgång han bevarar,
Min ingång likaså:
Sin nåd Gud aldrig sparar
För dem med honom stå.

Kilder:

Bibelen (2005)
Den svenska psalmboken (1930)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 130-131 og sp. 1066

Jakob Arrhenius på Wikipedia

Gud skal all ting lage

Gud skal all ting lage.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten og salmedikteren Ernst Stockmann i 1701. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den på nynorsk i Norsk Salmebok som nummer 481 med tre strofer og på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 513 med seks strofer. Hos Landstad står salmen plassert under ”7. søndag etter trefoldighet”. Salmen er ellers svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2016.

Vi siterer strofe en (LR):

Gud skal all ting lage,
Som meg alle dage
Favner i sitt skjød.
Han som meg utvalgte
og blant sine talte
før enn jeg ble født,
Han jo vet
I kjærlighet,
Som i livet så i døden,
Hva jeg har fornøden.

Salmen ble tatt med i Magnus Brustrup Landstads Udkast til Kirke-Salmebog i 1861 og ble senere trykket opp i Landstads Kirkesalmebog i 1870 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på syv strofer og det var strofe tre som var utelatt hos Landstad. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 34 med seks strofer i Brorsons oversettelse. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1924. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 397 med fem strofer. Det er denne versjonen som ligger til grunn for utgaven i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (LR):

Gud skal all ting lage,
Som så mang en plage
Bort fra meg har vendt,
Nådig oppholdt livet,
Mat og drikke givet
Som deg meg har tjent;
Og når titt
En annen sitt
Fikk med sukk og bitter smerte,
Gledet han mitt hjerte.

Både nynorskutgaven og bokmålsutgaven er fine og fortrøstningsfulle tekster. Men de skiller seg litt fra Brorsons danske oversettelse av salmen som på tysk heter «Gott, der wirds wohl machen». Det er spesielt siste delen av strofen som er forskjellig. Landstad ligger nærmere opp til Brorson enn Hovden.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud skal all ting lage,
Deg ved hånden tage
Når du synke skal;
Når du vil fortvile,
Finner ingen hvile
I din motgangs dal,
Gud da vil
Selv trede til,
Da skal all din jammer endes,
Som et strå forbrennes.

Ernst Stockmann ble født i Lützen i Tyskland 18. april 1634. Han studerte teologi ved Universitetet i Jena og tok magistergraden i 1658. Ernst Stockmann var sogneprest i Naumberg, superintendent (biskop) i Allstädt og kirkeråd i Weimar. Han døde i Eisenach 28. april 1712, 78 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skal all ting lage,
Han seg alle dage
Sterk i svake ter;
Skulle eller kunne
Noen gå til grunne
Som til Herren ser?
Alle steds
Da vel tilfreds!
Alle ting står i hans hender,
All din trang han kjenner.

Stockmann var vel kjent med motgang og prøvelser. Han var sønn av presten Paul Stockmann, men faren døde allerede i 1636, bare 34 år gammel. Ernst var på denne tiden 2 år. Og gutten hadde nok ofte gjennom livet selv fått bruk for ordet som salmen bygger på. I Bibelen finner vi ordet i Salme 37, 5. «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» I en litt eldre utgave står det slik: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det

Vi siterer strofe fem (LR):

Gud skal all ting lage,
Han den gamle drage
Mektig overvant;
Fører han enn sine
Gjennom kors og pine
Underlig i blant –
Deg bered
Til strid og fred,
Til å give og å tage;
Gud skal all ting lage.

Ernst Stockmann utga i 1660 salmesamlingen Poetische Schrift-Lust, Oder Hundert Geistliche Madrigalen. Og i 1668 kom andre del av verket med 100 nye salmer. Det er her vi finner salmen som vi kjenner fra våre salmebøker, Gott, der wirds wohl machen, skriver Aanestad. Salmen ble tatt med i Freylingshausens salmebok i 1704 og herfra vandret den videre til Danmark og Norge. Salmen ble publisert blant annet i Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Jensens og Wexels salmebøker før den ble tatt inn i Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe seks (LR):

Gud skal all ting lage,
Når du enn skal smake
Dødens beske skål,
Da vil han det gjøre,
Selv vil han deg føre
Til ditt rette mål.
La den pakt
Kun stå ved makt
At du skal til graven drage,
Gud vil sjelen tage.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 976-977
P. E. Rynning (1967), s. 91 og s. 358
Tobias Salmelid (1997), s. 137 og s. 375
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 43

Ernst Stockmann på Wikipedia
Ernst Stockmann på Danske Salmebog Online

Tårer kan ei frelse

Tårer kan ei frelse.

Sangen er skrevet av Robert Lowry i 1868. Den er trolig oversatt til dansk i 1896 og til norsk i 1906. Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 227 med fire strofer. Tittelen på engelsk er Weeping will not save me.

Vi siterer strofer en (SaB):

Tårer kan ei frelse,
Om ditt kinn var daglig våt,
Ei det gav for synden råd,
Hjertet renses ei ved gråt.
Tårer kan ei frelse.

Den amerikanske musikeren og baptistpresten Robert Lowry ble født i Philadelphia 12. mars 1826. Han fikk sin utdannelse ved Lewisbury Universtity og arbeidet her i seks år som professor i retorikk før han ble predikant. Han var prest i en kirke i West Chester og tjenestegjorde videre ved kirker i Pennsylvania, New York og New Jersey.

Vi siterer strofe to (SaB):

Gjerning kan ei frelse.
Alt det beste du formår,
Ei mot lovens krav forslår,
Ei ved det du himlen når.
Gjerning kan ei frelse.

På svensk finnes Lowry representert med fire tonsettinger i 1986 års psalmbok og ytterligere noen også i Frälsningsarméns sångbok fra 1990. Han døde i Plainfield i New Jersey 25. november 1899, 73 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Venting kan ei frelse.
Om med all din trang du går,
Venter, lengter år for år,
Like fjernt fra Gud du står.
Venting kan ei frelse.

Robert Lowry skrev både tekst og musikk til kjente amerikanske hymner som Shall We Gather at the River, Nothing But the Blood og Christ Arose. På norsk er han kjent for blant annet å ha skrevet sangene Jesus i graven lå og Tårer kan ei frelse. Robert Lowry har redigert over et dusin bøker med hymner og gospelsanger.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Tro på Krist kan frelse.
Han har alt så vel fullbrakt,
Knekket døds og helvets makt,
Stiftet fredens nye pakt.
Tro på Krist kan frelse.

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 258
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 287-288 og sp. 1080

Robert Lowry på Wikipedia
Robert Lowry på CyberHymnal

Syng da så det giver klang

Syng da så det giver klang.

Salmen er skrevet av Dorothe Engelbretsdatter i 1678. Vi siterer salmen etter en fornorsket utgave (ViG) av salmen ved Vilhelm Gravdal fra 2008. Melodien er Sørg du for meg, Fader kjær som vi finner i Norsk Salmebok som nummer 303.

Vi siterer strofe en (ViG):

Syng da så det giver klang,
Og i luften lyder,
Jesus med sin himmelgang,
Skyer gjennombryter.
Over alle englekor,
Han med kraft er gangen,
Og opp i det høye for,
Ja tok fengslet fangen.

Dorothe Engelbretsdatter ble født i Bergen 16. januar 1634. Hennes far var rektor og senere sogneprest i Domkirken i Bergen. Som ung oppholdt hun seg 3 år i København og mottok sterke impulser derfra. Dorothe Engelbretsdatter ble i 1652 gift med farens kapellan og senere etterfølger som prest i Domkirken.

Vi siterer strofe to (ViG):

Nu er Djevel, synd og død,
Av deg Jesus bundet,
Verden, helvete, og nød,
Har du overvunnet.
Himmel-hersker vi med takk,
Deg ei kan berømme,
Som kullkastet dette pakk,
Med ditt herredømme.

Dorothe Engelbretsdatter debuterte som forfatter med samlingen Siælens Sang-Offer i 1678. Da hadde hun allerede mistet syv av sine ni barn i ung alder. På mange måter er det riktig å si at sorgen gjorde henne til dikter. Selv sier hun dette om sin første diktsamling: ”Din tugtende Haand drog Sukke af mit steenhaarde Hierte, Taare af mine tørre Øine og Psalmer af min tillukte Mund – Ny Sorg foraarsagede nye sange.”

Vi siterer strofe tre (ViG):

O jeg er så vel tilfreds,
Kristus er min glede,
Og på jorden allesteds,
Må nu folket kvede.
Må jeg se din herlighet,
Du som triumferer,
Da fra verden jeg i fred,
Villig fort marsjerer.

I 1685 utga Dorothe Engelbretsdatter sine andre store diktsamling med tittelen Taare-Offer. Hun regnes som en av Norges største kvinnelige salmediktere gjennom tidene. Dorothe Engelbretsdatter var også ”den første i Norge som ga ut tekster til norske folketoner.” (Aadland). Både Petter Dass og Thomas Kingo hyllet henne som en stor salmedikter. Dorothe Engelbretsdatter døde i Bergen 19. februar 1716.

Vi siterer strofe fire (ViG):

Her er jeg en fremmed gjest,
Så som mine fedre,
Himmerik meg tjener best,
Der er jeg langt bedre.
Der kan jeg for tronen stå,
Og med engletunge
Ja med krans, og krone på,
Deg lovsanger synge.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 79
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 545-546

Salmen i originalversjonen

Verdens ørken mørk og tåket

Verdens ørken, mørk og tåket.

Salmen er skrevet av Dorothe Engelbretsdatter og ble publisert i Sang- og Taare-Offer i 1699. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 215 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Verdens ørken, mørk og tåket,
Er så full av pinlig tvang
At en kristen under åket
Nær fortvilet mangen gang;
Korset trykker tungt på bryst,
Hjertet fatter ei Guds trøst,
I sin angst det titt vil briste,
Det fikk selv Guds helgner friste.

Salmen er opprinnelig på seksten strofer. Salmens undertittel, Jammerdalens Tragtamenter, viser til den troendes vandring i verden under kors og trengsel. Vel er vandringen tung og vanskelig: ”Trang er veien, porten snever / Megen trengsel faller der”.

Vi siterer strofe to (LR):

Ingen blant den syndig skare
Kan på roser nå dit frem
Hvor der ikke mer er fare,
Men hvor freden har sitt hjem.
Opp til strid med Åndens sverd.
Paradiset er det verd!
Her må hver på tro og love
Alt for seiersprisen vove.

Men det finnes også håp i salmen: ”Alt mitt håp til deg jeg fester / Jesus, Jesus, kjære mester!” Som den beste av Dorothe Engelbretsdatter sine salmer regnes ellers Dagen viker og går bort, men Norsk Salmebok har også tatt med salmen Når verden med sin glede sviker av Dorothe Engelbretsdatter. Salmen er svakt normalisert.

Vi siterer strofe tre (LR):

Nød bør lære folk å bede
Og å løfte troens skjold,
Men i korsets ild her nede
Åndens iver titt blir kold,
Bønnen lunken, håpet svakt,
Rett som Gud oss foruretter
Nå han hjelpen litt utsetter.

Dorothe Engelbretsdatter var et bønnemenneske. Den var et sentralt element i hennes liv. Både morgenen og kvelden innledes med salmer og bønn. Og det er tårer, ofte mye tårer. Det er ikke uten grunn at Dorothe Engelbretsdatter kalte sitt andre store verk for nettopp «Taare-Offer».

Vi siterer strofe fire (LR):

Alltid vil man vel i glede
med ham opp på Tabor gå,
Akk men nødig vil man trede
ned i haven hvor han lå
Full av vånde, trett og mod,
Bad og klaget, svedet blod
For å frelse meg og andre
Den vei vil man nødig vandre.

Både Petter Dass, Ludvig Holberg og Thomas Kingo var meget begeistret for Dorothe Engelbretsdatters diktning. Ludvig Holberg kalte henne «den største Poetinde, som de Nordiske Riger have haft». Ikke alle har i ettertid vært like milde i sin bedømmelse av henne. De synes kanskje det var vel sentimentalt og for personlig skrevet. Men at mye av det Dorothe Engelbrettsdatter har skevet, er selvopplevd og ble mottatt som nært og fortrøstningsfullt hos den jevne mann og kvinne, det kan ingen ta ifra henne.

Vi siterer strofe fem (LR):

Trang er veien, porten snever,
Megen trengsel faller der,
Synderhjertet det utkrever,
Skal det komme himlen nær.
Tungt og tornet, striden het
Lindres ved tålmodighet;
Men den urt og himmelgave
Vokser ei i hvermanns have.

Så er det tålmodigheten da. Den er kanskje en av de største kristne dyder. Dorothe Engelbretsdatter var kjent med den smale vei og den trange port. Hun visste også at det er lett å tro på Herren i medgang: «Alltid vil man vel i glede / med ham opp på Tabor gå / Akk men nødig vil man trede / ned i haven hvor han lå.» Det ser ut til at Dorothe Engelbretsdatter lærte seg den leksen. Hun døde i 1716 og ble begravet i koret i Domkirken i Bergen.

Vi siterer strofe seks (LR):

Gud tilgive meg min dvelen!
Jeg vil med min Frelser gå!
O miskunn deg over sjelen!
Det står saligheten på.
Tidens pinsel endes dog
Under kistens tunge lokk,
Alt mitt håp til deg jeg fester,
Jesus, Jesus, kjære mester!

Kilder:

Dorothe Engelbretsdatter
Sang- og Taare-Offer, 1699

Landstads reviderte salmebok (1960)

Om selve salmeteksten
Om Dorothe Engelbretsdatter

Av dypest nød jeg rope må

Av dypest nød jeg rope må.

Salmen er skrevet av Martin Luther i 1524 og er en gjendiktning av salme 130 i Bibelen. Luther har også skrevet melodien til salmen samme år. På tysk heter salmen Aus tiefer Noth schrei ich zu dir. Salmen Av dypest nød jeg rope må er oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Til Danmark kom salmen allerede i 1528, men den nyeste danske utgaven bygger på Peder Hjort’s oversettelse fra 1843. Den danske tittelen på salmen er Af dybsens nød, o Gud, til dig. På svensk heter salmen Ur djupen ropar jag till dig og den første svenske oversettelsen av salmen ble gjort av Olaus Petri i 1536. Salmen har fem strofer. Vi finner den som nummer 237 i Norsk Salmebok (NoS).

Vi siterer strofe en (NoS):

Av dypest nød jeg rope må,
o Herre, du meg høre!
Ditt nådens øre akte på
den bønn jeg frem vil føre!
Om ei i nåde du ser bort
fra all den synd som her er gjort,
hvem kan da frelsen finne?

Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1891. Det er grunn til å tro at han kjente til både Kingos og Landstads gjendiktninger, skriver Anders Aschim på Blix-bloggen sin 20. februar 2005. Hos Blix ble salmen plassert på 2. søndag i faste. Kjerneordet i salmen er Salme 130, 1: «Fra dypet roper jeg til deg, Herre.» (2005, 1978, 1930 utg). Nynorskbibelen har her: «Frå djupet ropar eg til deg, Herre.» (2005, 1978 utg) eller Or djupet ropar eg på deg, Herre (1938-utg).

Vi siterer strofen på nynorsk (Blix):

Or Djupsens Naud eg ropa maa,
Aa Herre, du maa høyra!
Mi Bøn so mildt du merke paa
Med Miskunns opne Øyra!
For um du Synder agta vil
Og Misgjerd leggja Merke til,
Kven kann fyr deg daa standa?

Luther kaller salmen Av dypest nød jeg rope må for en paulinsk salme. Det har trolig sammenheng med hans søken etter å finne en nådig Gud og hans «nyoppdagelse» av Romerbrevet og kapittel 1,17. Vi siterer fra Rom 1, 16 – 17: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker; for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve«. Luther har lagt inn nådebegrepet i sin salme på en slik måte at det ikke skal være noen tvil. Ingen blir frelst ved lovgjerninger. Det er bare i troen på Kristus at vi blir erklært rettferdig.

Vi siterer strofe to (NoS):

For deg kun nåden gjelde kan
til synden å forlate.
Min gjerning hjelper ei et grann
og bøter ei min skade.
For deg er ingen funnet ren;
deg må vi frykte, hver og en,
og hente trøst av nåden.

I de første hundreårene etter reformasjonen skulle alle gudstjenester i Danmark starte med Luthers salme Af dybsens nød, o Gud, til dig mit bange råb jeg vender. Det viser klart hvilken betydning nettopp denne salmen fikk. Jeg kan tro mine synders forlatelse av Jesu nåde alene. Selvrettferdighet og all verdens botsgjerninger eller religiøse ritualer hjelper ikke. Min eneste trøst er Guds Ord og frelsen i Kristus.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Til Gud jeg derfor holder meg
i mine synders våde,
mitt hjerte ene trøster seg
til Jesu dyre nåde,
som er meg i hans ord tilsagt,
det står til evig tid ved makt,
på nåden, Gud, jeg venter.

Luther gjendiktet flere av salmene i Bibelen som han brukte i sin gudstjeneste. Dette ser vi tydelig i salmene Av dypest nød jeg rope må som er diktet over Salme 130, og Vår Gud han er så fast en borg som er en gjendiktning av Salme 46. Luther var spesielt glad i Salme 130. Han gjorde seg ekstra flid med denne salmen og den er regnet som den lutherske reformasjonens eksempelsalme. Salmen ble første gang sunget ved Fredrik den Vise’s begravelse, 9. mai 1525.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og varer det til langt på kveld,
ja, helt til nattens ende,
skal aldri jeg allikevel
fortvilet bort meg vende.
Så gjør Guds sanne Israel
når det får tukt av Herren selv:
det venter på Guds time.

Martin Luther ble født 10. november 1483 i Eisleben i Tyskland. Han gikk på skole i Mansfeld, Magdeburg og Eisenach, hvor han ble student 1501. På universitetet i Erfurt studerte Luther humanistiske fag, samt musikk. Han tok den filosofiske doktorgraden i 1505 og begynte deretter å studere jus etter farens ønske. Men et tordenvær med lynnedslag i nærheten av ham, skremte ham til å avlegge klosterløftet. Han ble opptatt som augustinermunk i Erfurt i 1505. Han studerte teologi i klosteret og ble viet til prest i 1507. I 1508 ble han utnevnt til professor ved universitetet i Wittenberg. En reise til Roma fra 1510-1511 vakte hans skepsis overfor Romerkirkens praksis, og førte til nye teologiske studier. I 1512 avla han den teologiske doktorgraden. Men stadige anfektelser førte til nye studier av Romerbrevet og det er her han oppdager at frelsen ikke avhenger av ham, men av Jesu gjerning for oss. Martin Luther døde i Eisleben 18. februar 1546, 63 år gammel. Salmen Av dypest nød jeg rope må ble sunget i hans begravelse.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Om enn vår synd er tung og stor,
langt større er Guds nåde.
Den hjelp han gir oss i sitt ord,
er uten mål og måte.
Tross all den synd som her er til,
han hyrden er som frelse vil
og fri sitt folk av nøden.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Min sjel, min sjel, lov Herren (1992)

Martin Luther på Wikipedia
Martin Luther på Cyberhymnal
Ur djupet ropar jag till dig
Af dybsens nød, o Gud, til dig
Or Djupsens Naud eg ropa maa
Aus tiefer Not schrei’ ich zu dir
From depths of woe I raise to Thee

Out of the depths I cry to Thee (YouTubbe)

Når verden med sin glede sviker

Når verden med sin glede sviker.

Salmen er skrevet av Dorothe Engelbretsdatter i 1681. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 848 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 482. Mens salmen i den førstnevnte salmeboken står sitert med ni strofer, finner vi den i den andre salmeboken med seks strofer. I Landstads reviderte salmebok er salmen plassert under 3. søndag etter trefoldighet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når verden med sin glede sviker,
når lykken ikke alltid ler,
når kors fra alle hjørner kiker
og stirrende inn til meg ser,
da vet jeg ingen bedre råd,
enn fly til Jesus med min gråt.

Det er kanskje ikke så lett for det moderne mennesket å skjønne hva Dorothe Engelbretsdatter egentlig legger i tittelen «Når verden med sin glede sviker». Mens døden ellers et meget sentralt motiv i barokken, er det ikke den som står i fokus her. Kanskje det mer er en annerkjennelse av at livet er ufullkomment. Det er mye sorg i denne verden. Og vi opplever motgang og trengsler. Men Dorothe Engelbretsdatter går til Jesus med smerten: «Når verden med sin glede sviker / når lykken ikke alltid ler,» … «da vet jeg ingen bedre råd / enn fly til Jesus med min gråt.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Han skjønner best min ringe evne
og ser jeg er av vek natur,
langt mere enn jeg selv kan nevne,
jeg skrøpelige kreatur;
jeg er dog kun som bare støv,
og bever ofte som et løv.

Men hvordan opplever så en barokkdikter alle disse vanskene og motgangene. Dorothe Engelbretsdatter ser på sykdom og trengsler som noe som er sendt oss fra Gud. Det er en del av Guds plan. Han svikter oss ikke og løper ikke fra sine løfter. Når Gud sender oss prøvelser, så gjør han set i faderlig omsorg: «Sitt løfte ei han bort vil rykke / om han iblant enn bøyer meg / jo krummer’ tre, jo bedre krykke / jo mere han så faderlig» …

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sitt løfte ei han bort vil rykke,
om han iblant enn bøyer meg,
jo krummer’ tre, jo bedre krykke,
jo mere han så faderlig
vil kue kjødtes syndig kvist,
jo større fryd jeg venter hist.

Dorthe Engelbrettsdatter valgte nok en litt tyngre vei å gå enn den danske salmedikteren Birgitte Boye. Sistnevnte fulgte en tysk moteretning og fikk premie for sin diktning. Dorthe Engelbrettsdatter sitter imidlertid ofte med tårer i øynene når hun skriver. «Nye sorger skapte nye sanger», skriver hun.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og derfor vil jeg tanken svinge
til deg som i det høye bor,
så mine sukk kan sterke klinge
dit opp til helligdommens kor;
til paradis med lengsel står,
når trett av livet her jeg går.

Men hva er alle denne verdens lykke og rikdom å regne mot den evige glede i himmelens rike: «La verdens piler meg ei skremme / hvor hardt den buen spenne vil / hva kan all verdens pine klemme / mot gleden som er oventil.» En dag hos Gud er bedre enn tusen år på jorden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

La verdens piler meg ei skremme,
hvor hardt den buen spenne vil,
hva kan all verdens pine klemme,
mot gleden som er oventil?
En dag hos deg er bedre kår,
enn sveve her i tusen år.

Og en dag skal hun få lønn for strevet. Gud oppdrar oss med kors og trengsel for sitt rike. Vi opplever sykdom, nød og smerte. Det er likevel en vinning for hennes sjel: «Et evig liv den derved når / hvis herlighet ei ende får.»

Vi siterer strofe seks (NoS):

Om døden sikter på mitt hjerte,
jeg er dog som hans skyte-pel,
da gjør han bare kroppen smerte,
en vinning er det for min sjel,
et evig liv den derved når,
hvis herlighet ei ende får.

En av de gamle tekstene for 3. søndag etter trefoldighet finner vi hos Luk 15, 1-10. Bibelordet handler om det tapte får og om den tapte sølvpenningen. Det er noe som er viktigere enn alt annet. Om vi vinner all verdens rikdom, er det for ingen ting å regne sammenlignet med Guds rike: ”Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham. Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem! Da talte han denne lignelse til dem: Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det? Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede, og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet! Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet! Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.” (1930).

Vi siterer strofe syv (NoS):

Den jammer her er ei å regne,
mot himmelrikets ro og fryd.
Om jeg på jorden alle vegne
må føre mang en klagelyd,
da får min stemme bedre klang
i paradis, blant englesang.

Salmen handler dypest sett om det kristne håpet. Det finnes noe på den andre siden av død og grav. Allerede salmens tittel antyder at det er noe som ikke er varig. Når verden med sin glede sviker. De jordiske verdiene er kort varighet mot gleden hjemme hos Gud i hans evige rike. På den måten får salmen også en viss oppdragende og forberedende karakter.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Å, når skal forløsning komme,
da jeg fra denne gråtedal
får flytte til deg, blant de fromme,
og tjene i din frydesal!
Dørvokterske å være der,
langt heller enn en dronning her!

Salmen handler nok om det tunge og vanskelige livet her på denne jorden. Men Dorothe Engelbretsdatter skriver også om livet etter døden. Det er for så vidt overraskende for mye av barokkdiktningen er akk og ve. Dikterne skildret gjerne de mer mørke sidene ved livet. Men her skinner håpet igjennom. Det er bare smerten som er over med døden: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer … Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.” (Åp 21, 1 og 4). (2011).

Vi siterer strofe ni (NoS):

Hvor søtt skal mine øyne blunde
i graven, med god ro og mak,
fra alle verdens smertestunder,
og hvile inntil dommens dag,
til røsten bringer meg det bud:
Stå opp, du døde, kom her ut!

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 304
H. Blom Svendsen (1959), s. 72-74, 167
P. E. Rynning (1967), s. 340

Dorothe Engelbretsdatter på Wikipedia
Dorothe Engelbretsdatter på Store norske leksikon

Vi fryder oss av hjertens grunn

Vi fryder oss av hjertens grunn.

Salmen er skrevet av Peder M. Offvid i 1648 etter en tysk salme fra 1607. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 231. Salmen står plassert under ”Treenighetssøndag” og den er sitert med fem strofer. Denne dagen omtales også som ”1. søndag etter pinse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vi fryder oss av hjertens grunn
og jubler høyt i denne stund!
På tronen sitter nå Guds Sønn!
I himlen hører han vår bønn!

En av evangelietekstene for trefoldighetssøndag er misjonsbefalingen i Matt 28, 16-18: ”Men de elleve disiplene drog til det fjellet i Galilea hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, ved Guds høyre sitter han
som levde her, vår frelser sann.
I himmel og på jord all makt
skal være Sønnen underlagt.

Rynning mener at Offvid fortjener en større plass i vår salmebok. Til nå har vi bare en oversatt tysk salme av Offvid i salmeboken. Og det er salmen ”Vi fryder oss av hjertens grunn”. Peder Matthissøn Offvid er en bonde og salmedikter fra Innherad i Nord-Trøndelag. Han var gift med Maline Samuelsdatter og salmen «Min sjel o Gud skal love deg» er skrevet over hennes akrostikon.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men han som så opphøyet er,
vi alltid være hos oss her.
Og hva oss enn skal komme på,
hans trøst og seier skal vi få.

Offvid regnes som den første norske bonden som har utgitt salmesamlinger. Salmene hans har en lys og optimistisk tone. Han venter ingen snarlig dommedag, men håper på alt godt for fremtiden. (Blom Svendsen). Og Peder Offvid er den første nordmannen som yter et større tilskudd til salmesangen i den evangeliske kirken i Norge, skriver Rynning. Han var en av de mest produktive forfatterne i sin samtid.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ja, himlen hører oss nå til,
ved deg, Guds Sønn, vår broder mild!
Kom, led oss gjennom jordens dal
til lovsang i din himmelsal!

Salmesamlingen Aandens Glæde inneholder 87 salmer, hvorav 29 salmer er originale. De andre har Offvid oversatt fra tysk. Peder Matthissøn Offvid har skrevet 6 originale salmer som kom inn i salmebøkene på 1600-tallet. Kingos salmebok hadde to av hans oversettelser, nemlig ”Oppstanden er Kristus vår Herre” og ”Deg takker vi, o Herre Krist”.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vær lovet, Fader, Sønn og Ånd!
forén oss du i troens bånd!
O Gud, din pris i himlens kor
skal høres overalt på jord!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1935), s. 127-132
P. E. Rynning (1954), bd. 1, s.72-80
P. E. Rynning (1967), s. 352

Tobias Salmelid (1997), s. 311
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 47
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 583-584

Peder Offvid på Den frie norske salmesiden

En liten stund med Jesus

En liten stund med Jesus.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Anne Louise Ashley-Greenstreet i 1871. Den ble til dels oversatt og til dels fritt bearbeidet på svensk av Lina Sandell i 1879 og videre oversatt til norsk i 1902. Vi finner sangen i den norske Sangboken (SaB) som nummer 503 med seks strofer. Melodien er ved Oscar Ahnfelt fra 1872. Det benyttes også to andre toner. Sangen kan synges både til en tone William H. Doane og til en melodi av Christian Sinding. Den ble revidert på norsk i 1948.

Vi siterer strofe en (SaB):

En liten stund med Jesus,
å, hvor den jevner alt!
Så lyst og lett blir livet
som før var mørkt og kaldt.
Når jeg blir trett på veien
av alt som møter meg –
En liten stund med Jesus,
og alt forandrer seg.

I tillegg til engelsk finner vi sangen i alle fall både på norsk, dansk og svensk. På dansk er begynnelsesordene En liden stund med Jesus, o, hvor den jævner alt, mens de tilsvarende på svensk er En liten stund med Jesus, o, vad den jämnar allt. Vi finner også sangen på nynorsk. Her er tittelen Ei lita stund med Jesus. Og i en nyere bokmåloversettelse er tittelen forandret til En stille stund med Jesus. På engelsk er for øvrig sangtittelen A little talk with Jesus. Aadland hevder at Lina Sandells versjon både formelt og innholdsmessig er betydelig bedre enn originalutgaven.

Vi siterer strofe to (SaB):

En liten stund med Jesus
når synden volder ve,
Og vantro vil meg hindre
på Ordet blott å se –
En liten stund med Jesus,
og byrden løftes av
Og faller fra min skulder
i Kristi åpne grav.

Hver strofe innledes med de samme ordene: En liten stund med Jesus. Det viser oss noe av det som var viktig i kristenlivet til Lina Sandell, nemlig bønnen. Her søker og finner hun kraft til vandringen med Herren. I strofe to ser vi også en klar parallell til John Bunyan berømte allegori Pilgrims Progress. I denne boken leser vi om Kristen som får løftet av den tunge byrden ved korset. Den faller av ryggen hans og ruller ned i en åpen grav. Han ser den aldri mer.

Vi siterer strofe tre (SaB):

En liten stund med Jesus,
og hjertets uro flyr,
Og blikket vendes oppad
fra jordens ståk og styr
Til livets arv der oppe,
som evig skal bestå
Når himlene og jorden
i dommen skal forgå.

Sangen ble til i en vanskelig tid. Den ble skrevet i en ”trengsels- og prøvelsestid”, forteller Aadland videre. Den har derfor fått overskriften ”In Affliction”. Og det er heller ikke å komme forbi: Som livet ellers består også kristenlivet av både bølgedaler og bakketopper. Det skal vi i grunnen være glad for. Er det ikke noen kamp, er det heller ikke noe liv. Da er vi lunkne kristne som befinner oss i en situasjon av tilfredshet eller likegyldighet. Jesus oppfordrer oss i Bibelen om å kjempe for å komme inn i Guds rike: ”På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.»” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe fire (SaB):

En liten stund med Jesus,
å hvilken fred den gir,
Når hjerteløse dommer
som salt i såret svir.
Når misforstått og motløs
jeg selv fra venner går,
En liten stund med Jesus –
den leger alle sår.

Vi finner sangen plassert under temaet ”Bibel og bønn”. Det er vel også kanskje bakgrunnen for at utgiverne av Sangboken (1983) forandret tittelen fra «en liten stund» til «en stille stund». Det personlige andaktslivet er viktig for å holde troen frisk og levende. Det fikk også Emmaus-vandrerne oppleve: ”De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24, 32). Teksten er ellers skrevet jeg-form og gir uttrykk for personlige og selvopplevde opplevelser. Lina Sandell skriver at hun både ble såret og misforstått av venner. Men hun finner trøst i alt hos Herren. En liten stund med Jesus / den leger alle sår.

Vi siterer strofe fem (SaB):

En liten stund med Jesus,
den bringer kraft med seg,
Den gir meg lyst å vandre
på Herrens viljes veg.
Den gir meg mot å leve
og lide for hans navn,
Og sjelen får en forsmak
på hvilen i hans favn.

På svensk ble denne salmen publisert for første gang i 1879 i poesikalenderen Korsblomman. Den ble snart meget populær og ble tatt inn i mange sangbøker. Melodien var skrevet 10 år tidligere og publisert i Ahnfelts sanger. I Norge var den først kjent som tonen til salmen Hos Gud er idel glede. Oversettelsen er svært fri og Lina Sandell betraktet sangen nærmest som sin egen.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Så gi meg, Gud, den nåde
at ofte jeg må få
En liten stund med Jesus
i hjemmets stille vrå!
Mitt hjertes dype lengsel
er denne ene blott:
En evighet med Jesus –
og alt, ja alt er godt.

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 101 og s. 130
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 775

Anne Louise Ashley-Greenstreet på Wikipedia
Salmen En liten stund med Jesus på Wikipedia
Salmen A little talk with Jesus på Wikipedia
Salmen Et lille øjeblik med Jesus på dansk