Den blomstertid nu kommer.
Dette er en kjent sommersalme skrevet av presten og salmedikteren Israel Kolmodin i 1694. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 763 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 394 med seks strofer. I Norsk Salmebok står salmen under rubrikken ”Årstidene”, mens Landstads reviderte salmebok har plassert den under ”4. søndag etter påske”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære, lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.
Første strofen kan leses og synges som en lovprisning til naturen og sommeren. Det er noe lyst og optimistisk over disse linjene som fyller oss med varme og glede. Mange har funnet inspirasjon fra strofen til vakre blogger om blomster og hager. Årstiden kommer til oss med lys, varme, stråler og sol. Vinteren er over og det som før var dødt, er våknet til live igjen. Det blomstrer og gror rundt oss.
Vi siterer strofe to (NoS):
De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta imot
det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.
Mens første strofen er holdt i en nøytral tone der Gud ikke er nevnt ved et ord, får vi i andre strofen presentert ham som vår Skaper. Det er Gud som er opphavet til alt det gode. Naturen rundt oss er ikke blitt til av seg selv, men som et resultat av Guds skapende hånd. Gud sa og det ble. Derfor kan også det vakre i naturen fortelle oss om Gud. Den minner oss om at Gud er lys fra evighet av: ”Hver blomst, hver spire minner / oss om å ta imot / det lys som alltid skinner / fra Gud, vår Skaper god.”
Vi siterer strofe tre (NoS):
Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?
Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledesang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.
Salmen brukes ofte ved skoleavslutninger i Sverige. Det er gjerne de tre første strofene som da benyttes. Fuglene synger og kvitrer og understreker det vakre og fullkomne i Guds skaperverk. Skulle ikke vi da som mennesker ha enda større grad til å opphøye og lovsynge Gud med vår sang?
Vi siterer strofen på svensk:
Man hörer fåglar sjunga
med mångahanda ljud,
skall icke då vår tunga
lovsäga Herren Gud?
Min själ, upphöj Guds ära,
stäm upp din glädjesång
till den som vill oss nära
och fröjda på en gång!
En mener salmen er inspirert av naturen på Gotland i Sverige. Israel Kolmodin var biskop her på den tiden salmen ble skrevet og han vandret ofte i områdene rundt Hångers Källa. Denne kilden og naturen rundt er fredet som et naturreservat i dag. Det klare og friske vannet skulle etter tradisjonen virke både forfriskende og foryngende på folk. Og egnen omkring er kjent for sin meget vakre natur.
Vi siterer strofe fire (NoS str 5):
Du kjære Herre Kriste,
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!
La dine budord følges,
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!
Strofen står som siste vers i Norsk Salmebok. Det er strofe fire og seks som har byttet plass. Og strofen som originalt står som nummer fem, er heller ikke tatt med i Norsk Salmebok. Vi har derfor fulgt tradisjonen fra Landstad og sitert strofen på sin opprinnelige plass. På norsk er strofen skrevet om i forhold til originalen.
Vi siterer strofen på dansk:
Du Herre Jesu Kriste,
vor glædes sol og skin,
bliv hos os til vort sidste,
opvarm vort kolde sind!
Giv kærlighed vort hjerte,
forny vor sjæl og ånd,
vend bort al sorg og smerte
alt med din milde hånd!
Salmen er kjent under tittelen ”Nu blomstertiden kommer” på dansk. Strofe en går da slik: «Nu blomstertiden kommer / med lyst og ynde stor / sig nærmer bliden sommer / da græs og urter gror / nu varmer sol i lide / og hvad der lå som dødt / med hver den dag, mon skride / står op som atter født.»
Vi siterer strofen på svensk:
Du milde Jesu Kriste,
Vår glädjesol och sköld,
Ditt ljus och hägn ej briste,
Uppvärm vårt sinnes köld.
Giv kärlekseld i hjärta
Men dämpa lustans brand;
Vänd bort all sorg och smärta
Med mild och mäktig hand.
Israel Kolmodin ble født i Enköpig i Sverige 24. desember 1643. Han fikk en meget solid utdannelse og studerte både ved universitetene i Lund og i Uppsala. Etter at Kolmodin var ferdig med studiene i Sverige, reiste han til Tyskland hvor han leste videre ved flere universiteter. Etter endt studieopphold i Tyskland ble Israel Kolmodin så ordinert til prest i Sverige. Han var pastor ved domkirken i Uppsala, professor ved Uppsala universitet og fra 1692-1709 biskop i Visby på Gotland. Israel Kolmodin døde i Visby 19. april 1709, vel 65 år gammel.
Vi siterer strofe fem (LR):
Du Sarons rene lilje,
Guds blomst i grønne dal,
Du vende dig til vilje
Mitt hjertes attrå all!
La dugg av Sion komme,
At min vansmekted’ ånd
Må stå som rosens blomme
I lys på Libanon!
Dette er salmens mest poetiske parti og det er synd at strofen ikke står i Norsk Salmebok. Men det er Magnus Brostrup Landstad som oversatte salmen ”Den blomstertid nu kommer” til norsk i 1861 og tok den med i sin salmebok. Salmen ble første gang publisert på svensk i Den svenska psalmboken i 1695 og senere bearbeidet av Johan Olof Wallin i 1819 og Britt G. Hallqvist i 1979. Vi finner salmen som nummer 394 i 1819 års psalmbok, som nummer 474 i 1937 års psalmbok og som nummer 199 i 1986 års psalmbok.
Vi siterer strofen på svensk:
Du Sarons blomster sköna,
Du lilja i grön dal,
Ack, värdes själen kröna
Med alla dygders tal.
Av Sion må hon fuktas
Med nådens dagg, att hon
Förskönas och befruktas
Som ros på Libanon.
Jesus fremstilles som Sarons blomst. Salmisten ber om å bli bevart i troen slik at han kan stå uskyldig for Gud som den reneste linje. Men uten vann vil livet død. Likesom rosene i Libanon trenger drikke, må sjelen fuktes med nådens dugg for at ikke livet i Gud skal dø ut: ”Av Sion må hon fuktas / Med nådens dagg, att hon / Förskönas och befruktas / Som ros på Libanon.” Salmen er også oversatt til engelsk som ”The summer days of beauty”.
Vi siterer strofe seks (NoS str 5):
Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far!
Den svenske hymnologen E. Liedgren påpeker at siste strofen kan virke noe krass på nåtidslesere, forteller Aanestad. I den karoliniske salmeboken står den under rubrikken ”Om jordens fruktbarhet”. Den påfølgende avdelingen i salmeboken er ”I hungersnød”. Og det er nettopp dette som er bakgrunnen. Han skriver: ”Det är barkbrödets och svältårens Sverige, som så gärna låter tanken glida över från markens luftiga gräs och urter till tunga näringsbekymren och den fjerde bönen i Fadervår.”
Vi siterer strofen på svensk:
Välsigna årets gröda
Och vattna du vårt land.
Giv oss nödtorftig föda,
Välsigna sjö och strand.
Av himlen drype fetma,
Bespisande vår jord,
Och flöde nådens sötma
Till oss av livets ord.
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Tobias Salmelid (1997), s. 66 og s. 225
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 72-73
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 50
Salmen på svensk
«Den blomstertid nu kommer» på Wikipedia
Israel Kolmodin på Wikipedia
Israel Kolmidin på Den danske salmebog Online