Månedlige arkiver: mai 2017

Jesus styr du mine tanker

Publisert av
3

Jesus styr du mine tanker.

Dette er en kjent salme skrevet av prestefruen Elen Andersdatter Opdal rundt år 1700. Både Landstads reviderte salmebok (LR) og Norsk Salmebok (NoS) oppgir Elen Opdal Bernhoft som opphavskvinne for denne salmen. Jesus styr du mine tanker har kun en strofe og det er ikke kjent flere salmer med samme forfatter. Vi finner salmen som nummer 601 Norsk Salmebok. Salmen Jesus, styr du mine tanker er oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Vi finner den på nynorsk som nummer 602 i Norsk Salmebok og som nummer 536 i Nynorsk Salmebok (NyS). Sangboken (SaB) fra 1962 har salmen som nummer 875, mens vi i Sangboken (SaB) fra 1983 finner den som nummer 911. Melodien er skrevet av J. A. Freylingshausen i 1704, men salmen kan også synges til folketonen Overmåte fullt av nåde (NoS 269).

Vi siterer strofen på bokmål (NoS):

Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
at hvor jeg i verden vanker,
et Guds barn jeg være må!
La meg leve mine dager,
deg til ære, meg til gavn!,
og så dø når deg behager,
i ditt kjære frelsernavn.

Salmen er mettet med innhold og trøst. Den synges like gjerne av barn som avslutning på skoledagen som på gravlunden når vi tar farvel med en av våre kjære. For mange er salmen en sentral del av barnelærdommen. Den ble pugget og lært utenat og siden har den stått som spikret.

Vi siterer strofen på bokmål (LR):

Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la mig leve så
At hvor jeg i verden vanker,
Et Guds barn jeg være må!
At hver stund jeg ånde drager
Gud til ære, mig til gavn,
Og så dør når ham behager,
I det søte Jesu navn.

Første gang det er kjent at salmen ble trykket, var i Landstads utkast til salmebok i 1861. Senere ble den tatt med i Landstads Kirkesalmebog (1871). Landstad hadde hørt den fra en liten fattig gutt som hadde lært salmen fra sin fostermor. Men det var ingen som kunne vise til noen trykt utgave av den. Salmen ble likevel tatt med i hans salmebok og den ble også trykket opp igjen i Landstads reviderte salmebog (1926). Her står salmen under temaet Barnelærdom.

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Jesus, styr du mine tankar,
Jesus, leid meg med di hand,
So kvar eg i verdi vankar,
Eit Guds barn eg vera kann!
So kvar stund du vil meg giva,
Eg kann kvila i din famn!
Lat meg Gud til æra liva,
Og so døy i Jesu namn!

Det er ikke vanskelig å skjønne at Landstad ble begeistret for denne lille strofen. Det er en bønn til Gud om at jeg må få leve ham til ære med mitt liv. Jeg vet ikke når det en gang blir slutt. Men når livet går mot sin ende, er det fremedeles min bønn at jeg må få dø i Jesu navn. Da er jeg trygg selv om bårene måtte slå hardt mot livsbåten eller livskvelden skulle bli tung og mørk.

Vi siterer strofen på bokmål (SaB62):

Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
At hvor jeg i verden vanker,
Et Guds barn jeg være må!
At hver stund jeg ånde drager
Gud til ære, meg til gavn,
Og så dør når ham behager,
I det søte Jesu navn!

Vi vet i dag en god del om Elen Andersdatter Opdal Bernhoft. Lars Aanestad har skrevet om henne i Norsk Sang og Musikk (1962) og hun er også nevnt i Lundes sang- og salmeleksikon (1997). Salmen er kommentert både hos H. Blom Svendsen (1935) og hos Harald Steene Dehlin (1960). Elen Opdal Bernhoft ble født i Oppdal i Sør-Trøndelag i 1637 og døde i København i 1704. Hennes far var Anders Roaldsen Blich som var født 1609. Han kom fra Ytterøy i Levanger. Moren het Lucie Eriksdatter Blix, født i Oppdal i 1610. Elen Andersdatter Opdal ble gift i Oppdal i 1660 med presten Hans Andersson Bernhoft, født i 1634. De fikk to sønner sammen, Anders (født 1663) og Hans (født 1665). Begge sønnene ble prester og salmeforfattere.

Vi siterer salmen på bokmål (SaB83):

Jesus, styr du mine tanker,
Jesus, la meg leve så
at hvor jeg i verden vanker,
et Guds barn jeg være må!
La meg leve mine dager
deg til ære, meg til gavn,
og så dø når deg behager,
I ditt kjære frelser navn.

Elen Andersdatter Opdal omtales som en kvinne med stor forstand og lærdom. Hun var opptatt med litterære sysler og har i tillegg til å ha skrevet salmen, også arbeidet som oversetter. Elen A. O. Bernhoft er kjent for å ha oversatt Johannes Brinchs traktat om Jesu 100 navn: Skat over al Skat, den dyre og trofaste Jesu Skat (Kbh. 1703). Som kvinne var hun et driftig menneske. Det var hun som reiste til København for å ordne med det praktiske og foretningsmessige ved sønnenes diktutgivelser. Og det var også moren som dro til København i 1695 etter at sønnen Anders døde i 1695. Han hadde vært sogneprest i Oppdal etter faren og moren håpte nå at hennes andre sønn, Hans, skulle overta embetet. Men en annen fikk stillingen og det skulle gå fem år i København før sønnen endelig fikk et nytt kall i 1701. Elen Andersdatter Opdal Bernhoft klarte å få utgitt begge sønnenes skrifter i København. Anders Bernhoft hadde skrevet verket Christi Pines og Døds Historie, mens Hans Bernhoft hadde forfattet salmesamlingen Et Guds Barns Fornøyelse. Selv kom hun til å bo i København til hun døde i 1704. Hennes mann døde allerede i 1689. Elen Opdal Bernhoft er avbildet i Oppdal kirke.

Vi siterer strofen på nynorsk (NoS):

Jesus, styr du mine tankar,
Jesus, lei meg med di hand,
så kvar eg i verda vankar,
eit Guds barn eg vera kan,
så kvar stund du meg vil gjeva,
eg kan kvila i din famn!
Lat meg Gud til ære leva,
og så døy i Jesu namn.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 162 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 28 og 213
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 596
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 48

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Åse Sørum: Denne salmen er jeg glad i
Elen Opdal Bernhoft på Den frie norske salmesiden

Når veiene skilles vi sier farvel

Publisert av
Svar

Når veiene skilles, vi sier farvel.

Dette er en salme skrevet av Martha Clausen i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 606 og i Landstads reviderte salmebok (LR) under tittelen «Så vil vi nu sie hverandre farvel». Her er den nummer 67 og salmen står plassert under «Til slutning». Den samme plasseringen har den også i Norsk Salmebok. Salmen er på to strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Når veiene skilles, vi sier farvel
og ønsker Guds fred med hverandre,
Gud fred med oss alle ved morgen og kveld
hvor enn vi i verden skal vandre.
Og det er vår bønn:
At Kristus, Guds Sønn,
vi sammen en gang skal få møte.

Teksten er noe bearbeidet i forhold til LR. Men den er helt klart holdt i forfatterens ånd etter moderniseringen. Det er en avslutningssalme skrevet ut fra en ganske bestemt situasjon. Og her finner vi også et eksempel på at et personlig leilighetdikt godt kan fungere som menighetssalme.

Vi siterer strofe en (LR):

Så vil vi nu sie hverandre farvel
Og ønske Guds fred over eder!
Guds fred med oss alle om morgen og kveld,
Så mange som hjertelig beder
At Kristus, Guds Sønn,
Må være vår lønn
Når ut vi av verden skal vandre!

Martha Fredrikke Clausen ble født i Rifbjerg på Langeland i Danmark 19. september 1815. Moren døde i 1819 da Martha var fire år. Men presten skriver fint om den unge konfirmanten: «Kunnskap og oppførsel meget god.» Martha Rasmussen giftet seg 25. november 1842 med den danske læreren og forkynneren Claus Lauritz Clausen. Etter bryllupet reiste de rundt i Danmark for å ta farvel med sine venner der. Salmen «Så vil vi nu sie hverandre farvel» skrev Martha Clausen til deres avskjedsmøte i Rifbjerg rett før de skulle reise ut. Den er oversatt til engelsk som «And now we must bid one another farewell».

Vi siterer strofe en (engelsk):

And now we must bid one another farewell;
The peace of our God keep you ever!
God’s peace in our bosom and all will be well,
Or whether we meet or we sever.
May Christ, our dear Lord,
Be our sure reward
When we from this world pass forever!

Claus Lauritz Clausen ble født i Ærø i Danmark 3. november 1820. Paret kom til Wisconsin i USA høsten 1843. Her blir Clausen lærer for de norske barna. Senere ble han viet til prest og hans kone overtok som lærer etter ham. Claus Lauritz Clausen fikk sitt virke først i Wisconsin og senere i Iowa og Philadelphia. Han var med å grunnla den første norske menigheten i Amerika. Det var menigheten i Mushegon i Wisconsin. Martha Clausen ble den første norske prestekonen i Amerika.

En søndag Clausen var ute og preket, fikk han beskjed om at hans kone var blitt alvorlig syk. Hun hadde fått lungebetennelse. Clausen reiste hjem, men hans kone døde i hans armer. Noe av det siste hun spurte om var hvilken dag det var. Det var en søndag. Med et smil om munnen sa hun: «Min Frelsers oppstandelse.» Fru Clausen døde i november 1846, bare 31 år gammel. Men salmen hennes lever videre og vi finner den både i LR, NoS, Sangboken og i Nynorsk Salmebok. Strofe to er en bønn til den treenige Gud om at vi må kjempe for kronen og fullende løpet til vi står frelst hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å hjelp oss, Gud Fader, og hjelp oss, Guds Sønn,
at løpet vi glad må fullende!
Gud Hellig Ånd, himmelske trøster i lønn,
la kjærlighetsluene brenne!
At vi kan med lyst
og mot i vårt bryst
slik kjempe at kronen vi vinner.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 339
Tobias Salmelid (1997), s. 55
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 372-373
Anne Kristin Aasmundteit (1995), s. 92