Hør kære sjæl

Hør, kære sjæl, og lad dig sige.

Sangen er skrevet av Johannes Levinsen, trolig en gang mellom 1880 og 1884. Vi finner den i den danske Indre Missions Sangbog (ImS) fra 1947 som nummer 167 med seks strofer. Sangen står plassert under temaet ”Frelsens tilegnelse”. Den er svakt normalisert på dansk av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (ImS):

Hør, kære sjæl, og lad dig sige
En lidt befaren vej jeg ved,
Hvis du vil ind i Kristi rige
Så må du ind i ydmyghed.

Dette er en sang som handler om å ta imot Guds rike. Det skjer ikke ved hjelp av egne krefter og anstrengelser. Frelsen er Guds verk. Det skjer ved at vi gir avkall på alt vårt eget: ”Hvis du vil ind i Kristi rige / Så må du ind i ydmyghed.” For den stolte er det meget vanskelig å komme inn i Guds rike. Derfor talte også de gamle om å bøye seg når de snakket om å overgi seg til Gud.

Vi siterer strofe to (ImS):

Slip alt, hva der er klogt og prægtigt,
Din egen kunst, din egen pragt,
Så skal du se et tegn så mægtigt:
Det lille barn i svøbet lagt.

Men frelsen er enda mer dramatisk enn det. I Bibelen finner vi det klart uttrykt at det er en ny fødsel som må til. Det var også svaret Jesus ga til Nikodemus: ”Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.” (Joh 3, 3-5). Vi må gi slipp på våre egne tanker og vår egen prakt. Ingen kommer inn i Guds rike uten å bli født på ny. Det er derfor også trolig grunnen til at Levinsen i slutten av strofen nevner barnet i krybben: ”Så skal du se et tegn så mægtigt / Det lille barn i svøbet lagt.”

Vi siterer strofe tre (ImS):

Slip det, hvori din fred du grunder,
Det lys, din visdom kommer fra,
Så skal du se et stort Guds under:
Din Frelsers kors på Golgata.

Frelsen ligger utenfor oss selv. Mange religioner tilbyr frelse gjennom meditasjon, gjerninger og konsentrasjon om åndelige verdier. Men Bibelen kjenner bare en vei til frelse. Det var svaret Jesus ga til tvileren Tomas: ”Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg”. (Joh 14, 6). Vi blir ikke salige i hver vår tro. De forskjellige religionene forkynner ikke det samme. Egne krefter strekker ikke til: ”Slip det, hvori din fred du grunder / Det lys, din visdom kommer fra.” Det er dette som er kristendom. Frelsen er Guds gjerning med oss gjennom Jesus Kristus. Grunnlaget ble lagt på Golgata: ”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3, 16).

Vi siterer strofe fire (ImS):

Kom, kære sjæl, og lad dig sige,
Og synes du, det er for svært:
Du kommer ej i himmerike,
Før du får denne lektie lært

Det er ikke lett å komme frem til denne erkjennelse. Vi kan ikke filosofere oss frem til det. Bare Guds Ånd kan overbevise mennesket om synd og nåde. Derfor er også overgivelsen til Gud en smertelig prosess: ”Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.” (Matt 16, 24-25). Hva er så vitsen, spør sikkert mange. Livet blir nytt. Den som ikke har noe i seg selv, får alt i Jesus: ”Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn, så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!» (Jes 55, 1). Og i Joh 7,37-38 taler Jesus om levende vann: ”På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»

Vi siterer strofe fem (ImS):

Men her må guldet stå sin prøve,
Det renses langsomt, ej i spring,
Og daglig må dig selv du øve
I det at være ingenting.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Johannes Levinsen reiste så til Paris for å studere teologi og kirkehistorie før han kom tilbake til Danmark for å bli prest. Men det var først flere år senere at han som prest traff en ung tjenestepike i København. Hun fortalte ham åpent og enfoldig om sin egen omvendelse og Johannes Levinsen skjønte snart at han manglet noe viktig i sitt liv. De fire siste årene av sitt liv ble han aldri trett av å forkynne dette, i sitt liv, i sine sanger og i sine prekener. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i den norske Sangboken. Johannes Levinsen døde av blindtarmbetennelse, 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe seks (ImS):

Så skal din vekst i Herren fremmes,
Endskønt du kun er hø og strå,
Et kar, hvori Guds nåde gemmes,
Et blad, hans finger skriver på.

Kilder:

Indre Missions Sangbog (1947)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), sp. 243-244

Paul Nedergaard (1925)