Kategoriarkiv: Nikolaj Frederik Grundtvig

Det kimer nå til julefest

Publisert av
Svar

Det kimer nå til julefest.

Salmen Det kimer nå til julefest er skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i 1817. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med syv strofer og på Den Danske Salmebog Online som nummer 94 med ni strofer. Norsk Salmebok (2013) har ellers salmen som nummer 44 under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest,
som steg til lave hytter ned
med nyårsgaver: fryd og fred.

Dette er opprinnelig en julesang skrevet av Martin Luther i 1535. På tysk heter den Vom Himmel hoch, da komm ich her, men Grundtvig har gjort så mange forandringer i teksten at den heller må regnes som en fri bearbeidelse enn en oversettelse. Flere regner salmen som en original Grundtvigsalme og Norsk Salmebok har ikke med Martin Luther som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!

Gundtvig har en forkjærlighet for engler og kirkeklokker i sine julesalmer. Vi finner det igjen både i denne og i Kim, alle klokker. Men salmen Det kimer nu til julefest har muligens en enda mer intim klang og tone enn den førstnevnte. Ikke minst har melodien til C.C.N. Balle fra 1850 vært med på å løfte sangen og gjort den til noe av det kjæreste vi har. Samme melodien benyttes også på dansk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor David gikk i unge år
som salvet drott og voktet får,
der åpenbarer Herren nå
hva David kun i ånden så.

Julesangen er en forkortet versjon av Martin Luthers originaltekst. Grundtvigs første utgave av salmen var på 24 strofer, men ble senere forkortet til 19. I det første utkastet til Grundtvig het salmen I Betlehem er Kristus født. Til overskrift på salmen hadde Grundtvig skrevet M. Luthers Jule-Psalme. Frit fordansket. Bearbeidelsen av salmen er i imidlertid i dagens danske salmebok (2002) på ni strofer og i den norske (1985) på syv strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva dunkelt fra hans harpe klang,
forklares nå i englesang.
Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.

En oversettelse av Luthers originalsalme finner vi i Norsk Salmebok. Her er tittelen på salmen Fra himlen høyt jeg kommer her. Vi finner den som nummer 36 med 11 strofer. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 106 og den er her gjengitt med tolv strofer. Salmen ble oversatt av Magnus Brostrup Landstad i 1855. På nynorsk finner vi salmen ved Rynning (1972) og Lønning (1975) som Frå høge himmel kjem eg ned. Den står som nummer 37 i Norsk Salmebok med åtte strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I Betlehem er Kristus født,
som frelser oss fra synd og død.
Nå kom den store løvsals-fest!
Nå ble vår Herre hyttens gjest.

Også på dansk er det to forskjellige utgaver av salmen. Her heter oversettelsen Fra Himlen højt kom budskab her og vi finner den på Den Danske Salmebog Online som nummer 95 med 10 strofer. Under salmen er det oppført Martin Luther (1535), Hans Tausen (1544), dansk (1569) og J. L. A. Kolderup-Rosenvinge (1845).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.

På Kalliope finner vi teksten til siste strofen gjengitt slik: ”Kom Jesus! vær vor Hytte-Giæst! Hold selv i os din Jule-Fest! Da skal med Davids Harpe-Klang Dig takke høit vor Nytaars-Sang!” Cyberhymnal har imidlertid sangen med tolv strofer hvor to og to av strofene er slått sammen: ”Nu kom Han, Patriarchers Haag / Med Nyaars-Vers og Himmel-Daab / Og Barnet tyder nu i Vang / Hvad David dunkelt saae og sang / Kom, Jesus! vær vor Hytte-Giæst / Hold Selv i os Din Jule-Fest / Da skal med Davids-Harpens Klang / Dig takke højt vor Nyaars-Sang!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Kom Jesus! Vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang
deg takke høyt vår nyårs-sang.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 73
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 470

Wikipedia
Store norske leksikon
Kalliope
Cyberhymnal
Den Danske Salmebog Online
Originalen på Arkiv for dansk litteratur

Melodi

Vidunderligst av alt på jord

Publisert av

Vidunderligst av alt på jord.

Salmen er skrevet av N. F. S. Grundtvig i 1829 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 535 med 11 strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 417 med 10 strofer. I Norsk Salmebok står salmen plassert under temaet «Kirken og de helliges samfunn», mens den i Landstads reviderte salmebok står under «Kristi himmelfarts dag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Vidunderligst av alt på jord
er Jesu Kristi rike.
Dets herlighet er òg så stor
at det har ingen like.

Dette er en av Grundtvigs aller mest kjente salmer som handler om Jesus og hans rike. Første utkast til denne salmen ble forfattet i 1829. Grundtvig skrev den til sine barn slik at de kunne lære seg hva den kristne tro var, forteller Aanestad. Det er derfor grunn til å tro at dette er en meget sentral salme hvor Grundtvig forteller oss essensen i troen og dens vesen. Salmen ble diktet om i 1853 og forkortet fra 26 til 11 strofer. Av disse utelot Landstad en strofe og skrev om noen ord og uttrykk i salmen, skriver Aanestad videre. Det gjelder bl. a. «Dets glans opstår som aks i vang / som maj i bøgeskove» som i vår nyeste salmebok er blitt til: «Dets glans går opp som aks i vang / som vår i visne lunder.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Vel er det skjult som sjel og sinn,
men det er lett å kjenne,
som byen høyt på bergetind
det ses til verdens ende.

Guds rike er vel usynlig for det menneskelige øyet. Men det finnes likevel ikke noe sidestykke til dette. Mennesket er opptatt av det synlige og følbare. Slik er det ikke med Guds rike. Det er likevel iblant oss og rekkes oss gjennom ord og sakrament. Derfor kan også Grundtvig utbryte allerede i strofe en: «Vidunderligst av alt på jord / er Jesu Kristi rike / Dets herlighet er òg så stor / at det har ingen like».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dets gåte er et guddomsord
som skaper hva det nevner,
som fyller dalene på jord
og høydene utjevner.

Vi finner salmen som nummer 319 i Dansk Salmebog. Her står salmen plassert under «Den hellige, almindelige kirke – Guds rige» og er sitert med 11 strofer. I sak er de tre første norske og danske strofene like. Strofe tre går slik på dansk: «Dets gåde er et Guddoms-ord / som skaber, hvad det nævner / som fylder dale trindt på jord / og klipperne udjævner».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Med det innvies Jesu dåp,
velsignes Jesu beger,
av dåpen veller livets håp,
og kalken vederkveger.

Salmen kan leses og synges som en salme om de helliges samfunn. Slik er den også plassert i de nyeste danske og norske salmebøkene. I dette riket er forkynnelsen av ordet sentral. Men på samme måten som Guds rike er usynlig, rekker også Gud oss sin usynlige nåde gjennom synlige nådemidler, nemlig dåp og nattverd.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Med det der skapes gode kår
for Herrens kjemper lave
så de kan le av banesår
og springe over grave.

Det finnes en liten detalj i den danske utgaven. Grundtvig skriver om «barnekæmper» hvor den norske utgaven har «kjemper lave». Slik går den danske strofen: «Med ordet skabes gode kår / for barnekæmper lave / så de kan le ad banesår / og springe over grave». Her skinner den historiske bakgrunnen igjennom. Salmen er skrevet til Grundtvigs barn.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Med det der skapes vin av vann
og paradis av ørke,
med det der skapes lys om land,
mens verden går i mørke.

Vi er i bryllup i Kanaan. Jesus gjør vann til vin. Strofe seks er et vers om glede. Med utgangspunktet var ikke så lyst. De hadde ikke nok drikke til gjestene. Skandalen var et faktum. Nå var gode råd dyre. Men så viste det seg altså at også Jesus var invitert i bryllupet. De gikk til ham og la fram problemet. Det er bønnen. Gå til Jesus og fortell ham hva du mangler. Bildene som brukes i strofen står for glede. Det skapes «vin av vann», «paradis av ørken» og «lys av mørke».

Vi siterer strofe syv (NoS):

La høres kun det rop som går,
at riket er lagt øde;
Gud kroner like fullt dets år
med fruktbarhet og grøde.

Det kan nok ofte synes smått her i verden. Ryktet går om at Guds rike er lagt øde. Men Gud er likevel den som styrer og rår. Guds rike er ikke lagt øde. Det vil fremdeles vokse og gro: «Gud kroner like fullt dets år / med fruktbarhet og grøde.»

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Dets glans går opp som aks i vang,
som vår i visne lunder,
ja, prektig som med fuglesang
Guds sol ved morgenstunder.

Grundtvig bruker en rekke bilder fra naturen i sine salmer. Vi finner både «aks i vang», vår i visne lunder», «prektig fuglesang» og «sol ved morgenstunder». Det forteller om det gode og om livet som gror. Naturbildene understreker at Guds rike vokser.

Vi siterer strofe ni (NoS):

Det er den store konges glans,
han som på korset døde,
for at med livets rosenkrans
ham jordens barn kan møte.

Også Jesu korsdød er farget av lyse ord og bilder hos Grundtvig. Det er ingen røver som dør, men en konge i all sin glans. Dermed ser dikteren forbi død og grav. Det er friskt og levende at Grundtvig også bruker kongetittelen om «Herrens lidende tjener». Jesus rekker oss «livets rosenkrans». Den er et levende bilde for meditasjon over Jesu offer og lidelse for oss. Tornekronen peker mot Jesu død for oss, mens rosenkransen peker på livet og Jesu seier over døden.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Og når han kommer i det blå,
er kristnes kamp til ende;
hva troende i speilet så,
de salige skal kjenne.

Det er trolig siste delen av salmen som gjør at den er plassert under Kristi himmelfarts dag i Landstads reviderte salmebok. Her finner vi den endelige fullendelsen av Guds rike. Den samme Jesus som ble tatt opp til himmelen, skal en dag komme igjen for å ta sine til seg: «Og når han kommer i det blå / er kristnes kamp til ende / hva troende i speilet så / de salige skal kjenne.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Da riket er med solekår
til syne og til stede
i evighetens gyllenår
med rett og fred og glede.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1144
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 418

Salmen på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Fred til bot for bittert savn

Publisert av
Svar

Fred til bot for bittert savn.

Salmen er skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig  og ble første gang trykt i Psalmeblade til Kirkebod i 1843. Originaltittelen er Fred er Jorderiges savn. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 607 med to strofer. Melodien er av J. P. E. Hartmann fra 1886. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1883 med tittelen Fred til bot for saknad sår.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fred til bot for bittert savn
gav oss Gud i Jesu navn,
fred oss kjøpte med sitt blod,
fred oss Jesus etterlot.
Kristendom er i en sum
fredens evangelium.

Dette er en salme som handler om fred og den kan godt brukes ved flere anledninger. Men hos oss benyttes den kanskje mest i begravelser. Presten lyser fred over den avdøde og over de sørgende som er møtt opp til avskjedshøytideligheten. Samtidig ser vi også at salmen nok kan ses på som en programerklæring for hele Grundtvigs diktning: ”Kristendom er i en sum / fredens evangelium.” Fredshilsenen kan knyttes så vel til englene på Betlehemsmarkene julenatt som til kirkens dåpsrituale og begravelsesrituale. Det lyses fred over mennesket både ved livets inngang og ved dets utgang.

Vi siterer strofe to (NoS):

Fred er kirkens velkomstord
og farvel på denne jord;
i vår dåp det til oss lød,
skal gjenlyde i vår død:
Fred med dere, Herrens fred,
nå og i all evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 116
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 659

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på CyberHymanl

Kim alle klokker

Publisert av
Svar

Kim, alle klokker.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 57 med tittelen Kim, alle klokker og i Landstads reviderte salmebok som nummer 111 med tittelen Kimer, I klokker. Den finnes også i bokmålstillegget i Nynorsk Salmebok som nummer 734 under fanen ”Jul” og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 131 under overskriften ”Julaften”. Her er tittelen Kimer, I Klokker og vi finner den med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kim, alle klokker,
ja, kim nå før dag i det dunkle!
Tindre, Guds stjerner,
som englenes øyne kan funkle!
Fred kom til jord,
himmelens fred med Guds Ord!
Æren er Guds i det høye!

Salmen har gjennomgått noen mindre revisjoner i oversettelsen fra dansk. Men den største forandringen er trolig plasseringen av salmen i Landstads salmebøker (LK og LR). Dette er nemlig en juledagssalme og ikke en julaftensalme. Vi ser det klart i åpningsstrofen: ”Kim, alle klokker, ja kim nå før dag i det dunkle!” Dette bekreftes også av teksten slik vi finner den på Danske Salmebog Online: ”Kimer, I klokker! ja, kimer før dag i det dunkle!” Her finner vi for øvrig salmen som nummer 100 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julen er kommet
med solhverv for hjertene bange,
jul, med Gudsbarnet
i svøp under englenes sange,
kommer fra Gud,
bringer oss glederikt bud.
Æren er Guds i det høye!

Grundtvig elsket juleklokkenes klang. Men aldri var de kjærere for ham enn når de ringte julemorgen og når de – som i hans barndom – med engelstemmer forkynte julens store glede”, skriver Aanestad om salmen. Det samme skriver også Salmelid: ”Dette er en julemorgensalme med jubel og fest. Hvert av de tre versene ender med Æren er Guds i det høye!” Men Landstad gjorde en forandring i strofe tre. Han skiftet ut ordene «Synger og danser» med «Synger og leger». Slik går strofen på dansk: ”Synger og danser, og klapper i eders småhænder / menneskebørnene alle til jorderigs ender / Født er i dag / barnet til Guds velbehag / Æren er Guds i det høje!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kom, la oss synge
og leke og klappe i hender,
menneskebarn til
de ytterste jorderiks ender!
Født er i dag
barnet til Guds velbehag.
Æren er Guds i det høye!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 20

Kommentar til salmen på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online

Det er så yndig å følges ad

Publisert av
Svar

Det er så yndig å følges ad.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1855. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 844 med fire strofer. Den danske salmeboken har salmen som nummer 703 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Det er så yndig å følges ad
For to som gjerne vil sammen være,
Da er med gleden man dobbelt glad
Og halvt om sorgen så tung å bære.
Ja det er gammen Å reise sammen,
Å reise sammen, Når fjederhammen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Det er så yndig å følges ad er trolig mest kjent som brullupssalme. Grundtvig var gift tre ganger og fikk til sammen fem barn. Elisabeth (Lise) døde i 1851, mens enken Marie Toft gikk bort i 1854 etter bare 3 års ekteskap med Grundtvig. Han fikk en sønn med Marie. I 1858 giftet så Grundtvig seg igjen og denne gang med Asta Tugendreich Adelheid Reedtz. Asta fødte ham, etter fem års ekteskap, datteren Asta Marie Elisabeth, oppkalt etter Grundtvigs tre hustruer. Jeg tok det derfor nesten for gitt at salmen ble skrevet til hans egen famile eller til sitt eget bryllup, men så er ikke tilfellet. Det er så yndig å følges ad ble skrevet til presten P. A. Fengers sølvbryllup, 3. juni 1855, året etter at Grundtvigs andre hustru døde fra ham.

Vi siterer strofe to (LR):

Det er så hyggelig allesteds
Hvor små og store har ett i sinne,
Og det som drager de store less,
I hjertekamret er innerst inne.
Ja det er gammen Å holde sammen
Å holde sammen Når ja og amen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Salmen ble første gang publisert som et særtrykk til Dansk Kirketidende i 1855 og senere i Steenruds Psalmer fra 1857. Her hos oss ble salmen trykt opp både i Wexels Christelige Psalmer (1859), Nynorsk Salmebok (1925) og i Landstads reviderte salmebok (1926). Salmen ble oversatt til nynorsk av H. Seland i 1919 og her heter salmen Det er so fagert i fylgje gå. Den danske originaltittelen er eller Det er saa yndigt at følges ad.

Vi siterer strofe tre (LR):

Det er så herlig å stole på
Vi har en Herre som all ting mekter
Han oss ei glemmer når vi er grå,
Hans nåde rekker til tusen slekter.
Ja det er gammen At alle sammen
At alle sammen Er ja og amen
Guds nådes ord, Guds nådes ord.

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig var allerede godt oppi årene da han skrev denne salmen i 1855. Det er en mann med livserfaring, både på godt og vondt. Han sitter med en barneflokk på fire og han er enkemann. Men Grundtvig henger så visst ikke med hodet og han er full av kraft og optimisme: ”Det er så herlig å stole på / Vi har en Herre som all ting mekter / Han oss ei glemmer når vi er grå / Hans nåde rekker til tusen slekter.” Salmen er en av våre mest brukte bryllupssalmer. Landstad har plassert salmen under ”Åndelige sanger for hjemmet”, mens den danske salmeboken har den under bryllup/vielse.

Vi siterer strofe fire (LR):

Hvert ektepar som med kjærlighet
I Jesu navn holder bryllupsgilde,
Om alt i verden går opp og ned,
Skal finne tidlig og finne silde:
Det er dog gammen Å sitte sammen
Å sitte sammen Hvor arneflammen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 46
Tobias Salmelid (1997), s. 72
John Stene (1933), s. 85 og 219
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 469

Salmen på norsk
Salmen på dansk

Kjærlighet er lysets kilde

Publisert av
2

Kjærlighet er lysets kilde.

Salmen er skrevet av N. F. S. Grundtvig i 1853. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 223 med tre strofer. Her står den under «Pinse». I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 206 og her er den plassert under «4. søndag etter Kristi åpenbarings dag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Kjærlighet er lysets kilde,
kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde,
derfor er Guds Ånd så god.
Jesus har den selv forklaret,
Ånden har den åpenbaret,
den kan kjennes i Guds fred
og det håp vi trøstes ved.

Salmen er på mange måter en pinsesalme. Den forklarer den Hellige Ånds oppgave. Samtidig er dens tema kjærligheten. Alle tre strofene innledes med et utsagn om kjærligheten: Kjærlighet er lysets kilde. Kjærlighet er livets krone. Kjærlighet er lovens fylde. Salmen brukes derfor også ofte til bryllup og brudevielse. Men salmen er i senere tid også blitt mer vanlig å benytte i begravelser. Salmen taler både om «det håp vi trøstes ved» og om «sjelens beste venn».

Vi siterer strofe to (NoS):

Kjærlighet er livets krone,
kjærlighet er lysets glans.
Derfor sitter på Guds trone
Jesus nå med strålekrans,
han som lyset er og livet,
har for oss seg selv hengivet,
han forblir og lever ved
Guds, sin Faders kjærlighet.

Den er bare språklige nyanser mellom de to norske utgavene av salmen i LR og NoS. Vi finner den også i Dansk Salmebog som nummer 696. Nikolaj Frederik Severin Grundtvig er en av Danmarks aller største salmediktere. Han er representer med ikke mindre enn 163 originale salmer i Dansk Salmebog. I tillegg er det 91 oversatte salmer av ham i den danske salmeboken. Det betyr at nesten hver tredje salme i den danske salmebokken har vært innom hans hånd. Salmen Kjærlighet er lysets kilde ble for øvrig første gang publisert i Fest-Psalmer i 1853 og ble senere tatt inn i Wexels og Landstads salmebøker i fornorsket form. Hovden oversatte salmen til nynorsk som Kjærleik, det er ljosens kjelde. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 166 med tre strofer. På bokmål er det i NoS gjort rettinger i strofe tre i overensstemmelse med den danske originalen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærlighet er lovens fylde
og fullkommenhetens bånd,
den er hva vår Gud vi skylder,
den er frukten av hans Ånd.
Derfor med Guds-kjærligheten
vokser opp om kapp Guds-freden.
Vi skal også bli ved den
ett med sjelens beste venn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 165 og s. 343
Tobias Salmelid (1997), s. 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Den Danske Salmebog Online

I all sin glans nu stråler solen

Publisert av
Svar

I all sin glans nu stråler solen.

Dette er en pinsesalme skrevet av den danske presten og salmedikteren Nikolaj Frederik Grundtvig i 1843. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 222 med seks strofer, men ikke i Landstads reviderte salmebok og heller ikke i Landstads Kirkesalmebog. Derimot er den med i Norsk Salmebok (2013) i en ny oversettelse fra 1979. Vi finner salmen som nummer 232 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I all sin glans nu stråler solen,
livslyst over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!

Det ble Grundtvig som igjen skulle fornye og understreke pinsens betydning for den kristne menighet her hos oss. Han er mer enn noen pinsens salmedikter. I vår nyeste salmebok finner vi under pinsen ikke mindre enn seks salmer etter Grundtvig og det er flere enn noen annen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan slumre søtt og våkne blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.

Salmen er full av natursymboler. Isolert sett handler de tre første strofene av salmen om det som skjer i naturen om våren. Strofene kan tolkes som en skildring av den danske våren. Bjørnson oppfattet salmen slik. For ham var sangen en yndig naturskildring. Han kalte den for ”det skjønneste danske dikt”, skriver Elseth. Det er vel kanskje noe av bakgrunnen for at Landstad ikke tok salmen med i sin salmebok. Men i dag ser vi at natursymbolene i denne salmen peker utover seg selv. De er billedlige uttrykk for Åndens gjerning.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.

På samme måte som Gud fornyer naturen om våren, gir han også liv til den kristne menighet ved den Hellige Ånd. Skildringen av en vårbekk med rislende vann blir for Grundtvig et bilde på selve livet. Det minner om livets vann i Johannes åpenbaring: ”Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.”. (Åp 22, 1-5). Åndens komme åpnet paradis på ny.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.

”Ingen Grundtvig-salme er mer fylt av pinsejubel enn I all sin glans nu stråler solen”, skriver Elseth. Vi legger til at mens de tre første strofene tar utgangspunkt i naturen, skildrer strofe fire Åndens gjerning for oss. Den knytter også de tre første strofene i salmen til pinseunderet i den kristne kirke: ”Alt skapes av den Ånd som daler / alt virkes av den Ånd som taler». Men Grundtvig går videre enn det. Det er den samme ”ånd som skjenker lys og trøst / av kjærlighet med sannhets røst”. Da kan vi få slippe lovsangen løs.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Våkn opp, all jordens dype toner,
til pris for menneskets forsoner!
Kom sammen, alle tungemål,
i takkesangens offerskål!
Og juble her ved Herrens bord
nu, menighetens glade kor!

”Verken i livet eller i diktningen har naturen noen egenverdi for Grundtvig. Den er en ramme og avspeiler en åndelig verden. Grundtvig låner bilder fra naturen for å lovprise Gud for hans store gjerninger. Slik ble han den som mer enn noen annen i den dansk-norske salmetradisjon løfter oss inn i den hymniske bevegelse og levendegjør selve pinseunderet”, skriver biskop Finn Waagle i en pinsepreken.

Vi siterer strofe seks (NoS):

I Jesu navn da tungen gløder
hos hedninger så vel som jøder;
i Jesu-navnets offerskål
forenes alle tungemål.
I Jesu navn skal tone da
det evige Halleluja!

Den danske salmeboken har enda en strofe. Det er synd vi ikke har den med i vår norske salmebok. Her knytter Grundtvig pinsen sammen igjen med enda et natursymbol. Det er litt overraskende for her benytter han rosen. I strofe en finner vi pinseliljen som er et vanlig tegn på den årstiden vi er inne i ved pinsetider. I siste strofen bruker Grundtvig rosen som et symbol på det fullkomne i Guds evige rike.

Vi siterer strofe syv (DaS):

Vor Gud og Fader uden lige!
Da blomstrer rosen i dit rige,
som sole vi går op og ned
i din Enbårnes herlighed;
thi du for hjertet, vi gav dig,
gav os med ham dit Himmerig.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Egil Elseth (1986), s. 133-140
Golf (2001), s. 110-123

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Pinsegudstjeneste i Maridalsruinene 01.06.09 ved Finn Wagle

Å sie verden rett farvel

Publisert av
Svar

Å sie verden rett farvel.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig 1843 og videre bearbeidet av ham i 1845. Vi finner salmen gjengitt i Landstads reviderte salmebok som nummer 602 og i Dansk Salmebog som nummer 538. Begge stedene er salmen sitert med ni strofer. Hos Landstad står salmen oppført under «21. søndag etter trefoldighet», mens vi i den danske salmeboken finner den under temaet «Kødets opstandelse og det evige liv – Døden».

Vi siterer strofe en (LR):

Å sie verden rett farvel
I livets gry og livets kveld
Er like tungt å nemme.
Det lærtes aldri her på jord,
Var, Jesus, ei du i ditt ord
Hos oss som du er hjemme.

Strofen følger den danske teksten. Det er bare små ortografiske forskjeller i de to språkene som skiller tekstene fra hverandre. Å ta rett farvel med denne verden er vanskelig både for ung og for gammel. Vi er født som jordvandrere og vårt hjerte har lett for å henge fast ved det vi ser og fornemmer. Denne vanskelige leksen læres nok ikke her på denne jorden. Men Jesus peker på realitetene i sitt ord. Da kan vi få møte ham allerede her i dette livet.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor titt hos deg enn trøst jeg fant,
Når hjertet skalv og gråten rant,
Og verdens bølger bruste,
Ved støvet henger dog min sjel,
Og ormen biter i min hæl,
Skjønt du dens hoved knuste.

Igjen ser vi at den norske teksten hos Landstad følger Grundtvig til punkt og prikke. Det eneste å bemerke, måtte være at på norsk har vi «ormen» der hvor den danske teksten har «slangen». Strofen bygger på Bibelens ord i 1. Mos 3 hvor vi leser om syndefallet i Edens hage. Vi siterer fra 1. Mos 3, 14-15: «Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.»

Vi siterer strofe tre (LR)

O Jesus Krist, vår hjelp i nød,
Du kjenner best den bitre død,
Du har den overvunnet;
Vår skapning grant og kjenner du,
Og vet vi alle ser med gru
Vårt timeglass utrunnet.

Strofen avviker fra dansk i første verselinjen. Her har den danske utgaven: «O Jesus, Herre, broder sød!» Men utover det er strofene like. Temaet i strofe en og to blir videre utvidet. Vi ser med gru frem mot vår dødsdag. Men det føres et nytt moment inn i skildringen av dødens lidelse. Jesus har gått foran oss. Han har ikke bare smakt dødens bitre kalk. Jesus har også beseiret døden. Det er vår trøst når vi ser vårt timeglass renner ut.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å kom du, som engang jeg vet
Du i din Faders herlighet
Skal klart deg åpenbare,
Var det i gry, var det i kveld,
Jeg skyndte meg med kort farvel
I sky til deg å fare.

I et syn ser Grundtvig Jesus komme igjen i skyen. Da blir han åpenbaret i sin Faders herlighet. Det ser ut som om dikteren i et kort øyeblikk, ved betrakningen av denne store åpenbarelse, iler til for å møte sin Frelser. Og det er resultatet en rett kristen forventning å skynde seg til ham når han kommer enten det skjer om morgenen eller om kvelden. Det er bare tid til et kort farvel. Her finner vi alvoret. Ikke alle ser ut til å bli med. Noen blir tilbake. Det må være det tyngste farvel som finnes i denne verden.

Vi siterer strofe fem (LR):

Men kommer døden før enn du,
Kom da i lønn, og kom i hu
Hvor mørkt det er i graven!
Omstrål meg, så jeg glemmer den,
Salv øyet på din syke venn,
Så jeg kan se gudshaven!

Det er befriende å lese en salmetekst som er så realistisk innenfor døden. Her er ikke noen verdensflukt eller omskriving av realitetene. Aller klarest ser vi det i siste strofen hvor døden skildres med en istapp-hånd: «Før døden med sin istap-hånd / gør skel imellem støv og ånd.» Jordelivet blir heller ikke fremstilt som tåredalen. Grundtvig var alt for glad i livet til det. Han gruer seg til døden. Hvis han dør før Jesus kommer tilbake, ber han Gud komme i hu hvor mørkt det er i graven. Men ved Guds guddomsstråler kan kan glemme det tunge og se like inn i «Guds-haven» som det heter på dansk. Men det koster kamp. I de to siste strofene i salmen, som vi har sitert på dansk, ser vi hvordan han til slutt seirer og har funnet hvilen i Gud.

Vi siterer strofe seks (LR):

Kom i den siste nattevagt
I en av mine kjæres drakt,
Og sett deg ved min side,
Og tal med meg som venn med venn
Om hvor vi snart skal ses igjen
Og glemme all vår kvide!

Grundtvig sin salme handler om hvordan en skal ta avskjed med dette livet. Vel er nok også slik at verden i mange salmer også står sonm et bilde på det verdslige livet. Hos Brorson er for eksempel verden alt som vil dra den troende bort fra livet i Gud. Men her hos Grundtvig er det nok mer naturlig å tenke på døden. Han snakker både om «livets kveld», om «timeglass» og om «siste nattevakt» og «min sidste stund» (str 8). Det er en salme om den vanskelig kunst som ingen blir utlært i: Hvordan skal jeg ta farvel for siste gang i dødens stund. Også for Grundtvig var det en kamp og det tok det flere år før salmen ble skrevet ferdig. I senere utgaver av salmen, heter den Å ta med verden rett farvel. Det er denne versjonen vi finner i Sangboken. Her står salmen på nummer 851 med ni strofer under temaet «I møte med døden».

Vi siterer strofe syv (LR):

Kom som du vil! Jeg vet det visst
Du selv har sagt at her og hist
Du kjennes vil på røsten,
Den røst hvormed, tross verdens larm,
Oss hjertet brenne kan i barm
Og smelte hen i trøsten.

Dansk Salmebog Online henviser til Joh 10, 4. Jesus snakker om fårene og hyrden. Og har sier han er porten. Det er han som åpner opp for sauene og fører dem ut på beite hvor de er trygge. Han kaller på sauene og de kjenner ham igjen på røsten. Vi siterer fra Joh 10: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham, fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» (Joh 10, 1-6). Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.

Vi siterer strofe åtte (DS):

O, lad mig i min sidste stund
det høre af din egen mund,
som Ånd og liv kan tale,
hvor godt der er i Himmerig,
og at du stol har sat til mig
i dine lyse sale!

Grundtvig regnes sammen med Kingo og Brorson som Danmarks største salmedikter. Han skrev omkring 1.500 salmer og er også kjent for å ha oversatt en rekke salmer fra engelsk. Grundtvig understreker spesielt gleden og den lyse siden ved kristentroen. Hans salmer er kjennetegnet ved at han vektlegger den tredje trosartikkelen. Derfor regnes han også som pinsens dikter. I tillegg til dette finner vi ofte ord og sakrament og kirken eller menigheten som tema i Grundtvig sine salmer. I Norsk Salmebok er Grundtvig representert med 36 originale salmer. Av dissse er 5 salmer også oversatt til nynorsk. Vi finner 6 oversatte salmer av Grundtvig i Norsk Salmebok. En av salmene finnes også på nynorsk. Grundtvig har 45 originale salmer og 12 oversettelser i Landstads reviderte salmebok mens han i Nynorsk Salmebok har 43 egne og 6 oversatte salmer.

Vi siterer strofe ni (DS):

Før døden med sin istap-hånd
gør skel imellem støv og ånd,
bortvifter hjertets varme,
indslumre skal jeg da med lyst,
som barnet ved sin moders bryst,
i dine frelserarme.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133, 418

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Den signede dag

Publisert av
Svar

Den signede dag, som nu vi ser.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1826. Vi finner den som nummer 219 i Norsk Salmebok (NoS) med syv strofer. Salmen står plassert under «Pinse». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen med syv strofer som nummer 440 under «1. pinsedag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den signede dag, som nu vi ser
med blide til oss oppkomme,
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme.
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten den er nu omme!

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 402. Men her er salmen plassert under temaet «De helliges samfund – Gudstjenesten». Salmen står sitert med syv strofer og strofe en går slik på dansk: «Den signede dag med fryd vi ser / af havet til os opkomme / den lyse på himlen mer og mer / os alle til lyst og fromme / Det kendes på os som lysets børn / at natten hun er nu omme». På norsk heter det: «Den signede dag, som nu vi ser / med blide til oss oppkomme». At den nye dagen stiger opp av havet slik som på dansk, gir nok mer mening enn at den kommer til oss «med blide», som vi finner den i den norske teksten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den signede stund, den midnattstid
da Frelseren lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde;
da solen opprant, så mild og blid,
som vekker oss opp av døde.

Siste delen av strofen er skrevet om på norsk i NoS. Her følger LR mer den danske teksten hvor det står: «Da lyset oprant som jorden al / Skal lysne uti og gløde.» På dansk heter det: «da lyset oprandt, som Jordens bold / skal lysne udi og gløde.» Det er små avvik i første delen av strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om levende ble hvert tre i skog,
og var så hvert blad en tunge,
Guds nåde de kunne aldri dog
med høvelig røst lovsjunge.
For evig nu skinner livets lys
for gamle som òg for unge.

Salmen er egentlig en omdikting av en gammel dagvise fra 1300-tallet. Tittelen på denne salmen er helt identisk med Grundtvigs salme Den signede dag som nu vi ser. Men fortsettelsen er annerledes: «Ned til oss fra himmelen komme.» I gammel tid ble det holdt våkegudstjeneste julenatt. Da det lysnet av dag, stemte menigheten i med å synge: «Den signede Dag, den signede Tid / Vor Herre hans Fødzels Time.» I Landstads reviderte salmebok (LR) er den en morgensalme som vi finner under temaet «Hjemmet – Morgen». Her står salmen med seks strofer. Vi finner den som nummer 809 i LR.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så takker vi Gud, vår kjære Far,
som fuglen i morgenrøde,
for dagen som lyset til oss bar,
for livet han gav av døde,
for alt på vår mark i tusen år
som grodde til sjeleføde!

Salmen ble skrevet til 1000-årsjubileet for innføringen av kristendommen i Danmark. Pinsedag 1826 skulle det holdes en spesiell gudstjeneste for å markere dette. Salmen O store Gud, vi lover deg skulle synges denne dagen. Men ellers stod prestene fritt i å velge sine salmer til gudstjenesten. Grundtvig var da prest i Vor Frues kirke i København. Han skrev salmen Den signede dag, som nu vi ser for jubileumsdagen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Nu saktelig skrid, du pinsedag,
med stråler i krans om tinder!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i engen rinner,
til frydelig de til sist seg snor
inn under de grønne linder!

Men kirkemyndighetene likte ikke at Grundtvig ville bruke en salme han selv hadde skrevet. Salmen fantes ikke i salmeboken og det ble lagt ned forbud mot å benytte den. Grundtvig gikk til biskopen i København og leverte inn sin avskjedssøknad. Det ble ikke noen festgudstjeneste. N.F.S. Grundtvig ble avsatt fra sitt embete 23. mai 1826.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gull en tidlig morgenstund
når dagen står opp av døde.
Dog kysser oss òg med gull i munn
den deilige aftenrøde.
Så tindrer på ny de matte blikk,
og bleknede kinn må gløde.

Også Grundtvigs salme ender i himmelen: “Så reiser vi til vårt fedreland / der ligger ei i dvale.” Hos Gud er evig fryd og glede. Der er det ingen skiftende skygge eller forandring. Det er vanskelig å forstå. Bibelen bruker mange bilder. Men det er vårt himmelske hjem. Det er målet for oss mennesker. Himmelen er ikke vårt andre hjem. Den er vårt sanne fedreland. Og der skal vi også møte igjen våre venner og vår familie som vandret med Herren her. Det blir en velsignet dag.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der står det en borg på prud og grann
med gammen i gylne sale,
hvor frydelig vi til evig tid
med venner i lys skal tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 67
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp 462-46

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmbog Online
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på NetHymnal
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon