Hva er bedehussanger for noe?

Hva er bedehussanger.

Det er ikke noen ensartet gruppe. Sangene spenner over et stort spekter. Det kan like gjerne være rolige og nesten monotone sanger så vel som spontane sanger akkompagnert av for eksempel strengemusikk, piano eller harmonorgel. Musikkalsk er det ingen grenser. Det varierer fra forsamling til forsamling. Noen har mange sangkrefter og har dannet kor eller musikklag. Andre har ingen ting av dette. Det synges også i de tusen hjem i kvinneforeninger og misjonslag. Husmøtene er ofte preget av at de har et piano eller en gitar, men ikke nødvendigvis. Det vesentlige er ikke musikken. Det er Ordet som forkynnes og budskapet som synges.

La oss begynne med en vanlig misforståelse. Det er ikke slik at det bare synges salmer i kirken og sanger på bedehuset. Sangene er på vandring fra det ene miljøet til det andre. Det samme er tilfellet med salmene. Men det er nok slik at de første kristne sangbøkene som ble gitt ut, inneholdt flere salmer enn det de gjør i dag. Sangboken fra 1933 hadde f. eks. 51 salmer av Elias Blix, 40 av Hans Adolph Borson og 26 salmer Magnus Brostrup Landstad av totalt 800 sanger. I 1968 var den tilsvarende andelen 47, 39 og 23 av sangbokens 896 numre. I 1983 utgaven var antall salmer 34, 35 og 21 fordelt fordelt på Blix, Brorson og Landstad. I prosent utgjør disse salmeforfatterne 12,5 % i 1933, 12,1 % i 1968 og 9,7 % i 1983. Det er overraskende lavt, men det er likevel en stamme på rundt 100 salmer i de tre utgavene av Sangboken.

Likevel er ikke dette hele bildet. Det er kommet inn nye forfattere og sanger i Sangboken. Trygve Bjerkrheim var ikke representert med noen sanger i 1933-utgaven. I senere utgivelser av Sangboken er han rikt representert. Vi antar at flere eldre salmer måtte vike plassen for ham. På salmesiden var Anders Hovden representert med bare tre salmer i 1933 utgaven, mens han i 1968 utgaven har totalt 80 salmer med. Av disse er 23 salmer originale. Sammen med Bernt Støylen har han nok med på å styrke nynorskandelen i Sangboken.

Men vi finner også en annen tendens i sangutvalget i Sangboken. De store vekkelsene på 1800-tallet avlet også nye sangforfattere. Det er nok å nevne Carl Olof Rosenius og Lina Sandell i Sverige og Hans Nielsen Hauge, Per Nordsletten og Lars Oftedal. De tre siste er kanskje ikke så representative med tanke på tilfang til Sangboken, men bildet komplementeres hvis vi også tar med nyere forfattere som Elevine Heede, Fanny Crosby og Trygve Bjerkrheim. De har ført inn i Sangboken en ny inderlighet og poetisk kraft som vi ikke fant i eldre utgaver av den.

Vi legger ellers merke til at vi finner et bredre utvalg av forfattere i nyere utgaver av Sangboken. I tillegg er det kommet inn egne barnesanger i den. Sangboken har fulgt en tematisk inndeling av sangene til forskjell fra gamle Landstads reviderte salmebok som hadde ordnet salmene etter kirkeårets tekster. Det er nok her vi finner største forskjellen på en typisk bedehussang og en salmen slik den benyttes i den norske kirke. Sangforfatterne står helt fritt både når det gjelder innhold og form. Og det gjelder ikke bare konfesjonelle hensyn som dåp og nattverd og forskjell i synet på nådegavene. Her er det vers, kor, vers-tradisjonen som rår grunnen. I tillegg er tema definert videre enn i en typisk salme. Sangen tar gjerne med hele livsreisen i sangen. Det er trolig bare Elias Blix som til en viss grad matcher dette. Han avslutter ofte sine salmer med døden eller himmelen.

For en utenforstående er det nok kanskje det rent musikkalske som mest typisk for en bedehussang. Mange av sangene bygger på kjente populærmelodier. Ellers er det nok ikke til å komme forbi at amerikansk countrymusikk ikke har hatt så rent lite å si for bedehusmusikken. Men de gamle var nok noe mer forsiktige med moderne musikk enn det mange er i dag.

En tanke om “Hva er bedehussanger for noe?

  1. – Bedehusmusikk er fremde­les veldig viktig. Samtidig kun­ne jeg onske at det ble skrevet noen nye sanger i den samme tradisjonen med et friskere mu­sikalsk uttrykk. Mange gamle bedehussanger har fantastiske tekster. Med sin konkrete evan­geliske profil, som ikke forst og fremst handler om individualitet og folelser. De eldre melodiene synes jeg derimot ofte kan bli litt for trauste. Jeg greier ikke alltid helt a legge sjela i dem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *