Kingos salmebok

Salmeboken var svært populær i Norge og ble av mange brukt helt til den ble avløst av Landstads Kirkesalmebok. Men det spesielle med den er at bare 85 salmer var skrevet av Kingo selv. Vår egen salmebok inneholdt til en sammenligning 117 Kingosalmer. Landstad tok med 65 av sine egne salmer i salmeboken som ble godkjent i 1869 og tatt i bruk av menighetene i 1870.

Kingos salmebok har en lang historie. Han fikk i oppdrag av den danske kongen å utarbeide en ny salmebok for Danmark-Norge. Fra før forelå det noen mindre arbeider fra hans hånd. Første utgivelsen kom i 1674 og fikk navnet Aandelige Sjungekors Første Part. Den inneholdt 21 sanger. Syv år senere kommer Aandelig Sjungekors Anden Part, i 1681, med 20 salmer beregnet til personlig andakt. I 1863 får han så det ærefulle oppdraget med den nye salmeboken. Del 1 forelå i 1689. Den fikk navnet Vinterparten og bestod av 267 salmer, hvorav 136 av Kingo selv.

Salmeboken var egentlig klar til å trykkes, men så ble den plutselig trukket tilbake. Kongen ga en komite i oppdrag å komme med et nytt forslag. Det forelå i 1699 og inneholdt 301 salmer. Av dissse var 85 salmer forfattet av Kingo. Salmeboken fikk navnet Den Forordnede Ny Kirke Psalme-Bog, men for ettertiden ble den oftest omtalt som Kingos Salmebok. Som et plaster på såret, fikk Kingo enerett til trykke opp denne salmeboken.

Kingo er Danmarks største barokkdikter. Samtidig har han beholdt sin meget sterke posisjon i dag fordi han fremdeles virker aktuell og fremtrer mer folkelig enn mye av den barokke diktningen. Men Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget Kingo seg bort fra de tyske salmene. Han ville skape en ny dansk kirkesalme. Mange av salmene sine satte han derfor også melodier til. Grundtvig sammenlignet siden Kingo med Shakespeare. Et annet sted skriver han dette om ham: «Thomas Kingo er salmisten i det danske kirkekor.»