Landstads kirkesalmebok

Ved unionsopplsningen med Danmark i 1814, hadde vi tre offisielle salmebøker her i landet. Det var Kingos Psalmebog (1699), Guldbergs Psalmebog (1778) og Evangelisk-christelige Psalmebog (1798). Alle disse tre var autoriserte og i bruk i Norge helt til de ble avløst av Landstads egen salmebok i 1870.

Det var allmenn enighet om at de tre nevnte salmebøkene ikke var tilstrekkelige for behovet den norske kirken hadde for salmer. For det første så var salmene danske eller oversatte salmer til dansk. Norge trengte nye salmer som var skrevet på norsk. Og for det andre så opplevde en at mange salmer var noe gammelmodige og at det var behov for en revisjon. Men sist og ikke minst så var det også teolgiske og kristelige innvendinger mot de gamle salmene.

Salmeboken fra 1798 var ordnet tematisk i tre bolker. Guldberg derimot var for en stor del oversatt og forfattet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye. Det satte til dels både begrensinger og preg på salmeboken som ikke var ønskelig for en salmebok for det norske folk. Når det gjelder Kingo, så er han vel fremdeles aktuell i dag, men han er altså dansk. Og da Landstads salmebok så dagens lys, var den over 150 år gammel. Da er det naturlig nok behov for både fornyelse og revisjon. Den første norske offisielle salmeboken var i utgangspunktet ordnet etter kirkeårets prekentekster.

Etter gjentatte spørsmål om å utarbeide en ny norsk salmebok, sa Landstad endelig i 1852 ja til oppdraget. Det manglet ikke på alternativer. Både Holm, Lammers, Wexels og Hauge hadde laget hver sitt forslag til salmebok. Men det var altså Magnus Brostrup Landstad som gikk seirende ut konkurransen. Hans arbeid betydde en fornyelse av norsk salmediktning som vi ennå i dag høster rike frukter av. På mange måter var han både språklig og innholdsmessig forut for sin tid. Og rent dikterisk er det vel få som gjør ham rangen stridig, selv i dag.

Magnus Brostrup Landstad regnes som vår aller største salmedikter. Han omtales gjerne som botens salmedikter, men også brudemotivet og pilegrimsmotivet står sentralt i diktningens hans. I og med at Landstad utga sin egen salmebok, vil temaene i diktningen hans til dels være farget av kirkeårets tekster. Egil Elseth skriver likevel at det er tre tema som går igjen i Landstads diktning. Det er synden, frelsen og håpet. I tillegg fremhever han at Magnus Brostrup Landstad også er adventens salmedikter

I Landstads Kirkesalmebok var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.