Forskjell på salme og sang

Hva skiller salmen fra en sang?

Det er lettere å stille spørsmålet enn å gi svar. Men de fleste vil trolig være enig i at salmen ofte er knyttet til en eller annen høytid. Vi har spesielle salmer skrevet til julen, påsken og pinsen. Mest kjent er nok julesangene. De fleste har et forhold til salmene Glade jul, Deilig er jorden og Jeg er så glad hver julekveld. Men hvem som skrev disse sangene er nok mindre kjent. Bare en av salmene er skrevet av en tradisjonell salmedikter, og det er Bernhard Severin Ingemann.

Går vi til påskesalmene, er det nok å nevne Deg være ære, Å salige stund uten like og Påskemorgen slukker sorgen. Igjen er det èn salme som skiller seg ut. Det er oppstandelsessalmen Påskemorgen slukker sorgen. Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvig, men den er nesten ikke brukt i Danmark. I Norge er den en av våre mest kjente påskesalmer.

La oss også ta med noen kjente pinsesalmer. Mye benyttet hos oss er salmene Apostlene satt i Jerusalem, Kjærlighet er lysets kilde og I all sin glans nu stråler solen. Disse tre salmene er opprinnelig skrevet på dansk. De er alle diktet av pinsens sanger fremfor noen, N.F.S. Grundtvig. Men utvalget vi har av salmer i salmeboken, er farget blant annet av det enkelte lands nasjonale, teologiske og kirkelige landskap. Salmene er sunget seg inn i folks bevissthet over lang tid.

Det er trolig forholdsvis enkelt å bli enig om at sanger skrevet til pinse og påske, også kan kalles en salme. Mye er gitt på forhånd både gjennom innhold og forfatternavn. Salmen bestemmes derfor også av tradisjon. Men hva med Jeg gikk meg over sjø og land og På låven sitter nissen med sin julegrøt. Det er julesanger og mange synes de er fine. Den første av dem synges til og med på kristne juletrefester. Er det en salme? Svaret er nei. Denne julesangen er nærmest å betrakte som en sanglek. Den er populær blant barna ved at de får gjøre bevegelser til sangen når vi kommer til versene med klappeland, hoppeland og trampeland.

Sangen må med andre ord ha noe mer høytid over seg for at den skal kunne kalles en salme. Men det holder ikke at den er skrevet til en kristen høytid. Vi kommer heller ikke nærmere svaret om vi sier at salmen er skrevet til en eller annen begivenhet så som fødsel, konfirmasjon, bryllup eller død. Tar vi derimot med også dåp og nattverd er vi imidlertid et steg nærmere. Disse to bruksområdene er sakrale i vår kirke. Vi kaller dåp og nattverd for sakramenter. De er synlige elementer for Guds nåde mot menneskene og benyttes ofte i en kristen gudstjeneste.

Vi tar også med det forholdet at mange av salmene i vår salmebok faktisk ble skrevet til en spesiell søndag i kirkeåret. Det gjelder både salmene i Blix sin salmebok og salmene i gamle Landstads Kirkesalmebog. Vi vil derfor komme med den påstand at alle salmene som står her, faktisk også er salmer. Utvalget bygger på et solid teologisk, dikterisk og kirkelig skjønn.

Skal vi så til slutt driste oss til å si noe om kriteriene for valg av tekster til salmeboken, kan vi illustrere det med to eksempler. Alf Prøysen’s Du ska få en dag i mårå og Arnulf Øverland’s Snehvit er natten, klar og kold er begge fine tekster. Men vi kan likevel ikke karakterisere dem som salmer. Øverland var i tillegg ateist. Begge tekstene faller igjennom både på det teologiske kriteriet for salmer og på det menighetssentrale prinsippet for salmer. Det formale prinsippet holder mål og det er ingen tvil om at rent litterært så er dette verdifullt. Men holder det kirkelig til å kalles en salme?