De falt ned og tilba ham

De falt ned og tilbad ham.

Vi møter dem i juleevangeliet slik vi finner det fortalt hos evangelisten Matteus. Trolig er dette noe av det merkeligste som har skjedd i verdenshistorien. De har reist fra et land langt borte. Og nå er de kommet til Jerusalem. Naturlig nok henvender de seg til landets makthavere. Det er romerne. Herodes var konge. Han var romersk overhøvding og styrte i Palestina på denne tiden. Landet var okkupert av en fremmed makt. Og så kommer disse vismennene fra Østen og skaper forvirring i Jerusalem. Herodes blir urolig og makthaverne i Jerusalem skjelver. Det skal nettopp være født en jødisk konge. Vismennene hadde sett stjernen hans og nå er de kommet for å hylle barnet. Slik leser vi beretningen i Matt 2. 1-12:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:

Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Vismennene var stjernetydere. Selv om dette var forbudt i Bibelen, står de som forbilder for oss. De reiste for å finne Jesus. Vi møter dem flere ganger i julesangene våre. Både i Et barn er født i Betlehem og i Gull, røkelse og myrra fin blir de omtalt som konger. De hadde med seg kostelige gaver som de ga til barnet. En regner derfor med at de var tre. Landet de kommer fra, blir omtalt som Saba. Og landet Saba er i GT kjent for sitt krydder og sine rikdommer. Vi møter dronningen av Saba blant annet i 1 Kong 10, 10: “Så gav hun kongen ett hundre og tjue talenter gull og en stor mengde med krydder og edelstener. Det har aldri siden kommet en slik mengde med krydder til landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.” Også flere andre steder i det gamle testamentet finner vi Saba omtalt, men aldri i det nye testamentet.

Slik er hendelsen beskrevet i den første julesangen:

Fra Saba kom de konger tre,
de konger tre.
Gull, røkels, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!

I den gamle gudstjenesteordningen i kirken hadde vi en egen søndag til minne om dette. Søndagen het “Hellige tre kongers søndag”. I dag kalles den “Kristi åpenbarings søndag”. Den feires også som «trettende dag jul». En av salmene for denne søndagen var skrevet av den danske salmedikteren Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 165 med fire strofer. Den første strofen går da slik:

Gull, røkelse og myrra fin
Vi ser de vise bære
Og derved ser i hjerter inn
Som er for Herren kjære.
Bort med all verdens gods og gull
Som visdom ei regjerer!
Bort med den falske mammons muld
Som aldri Jesus ærer!

Den rette visdom er å kjenne Jesus. Denne verdens gods og gull er falske verdier. Når vi en gang skal møte Gud, så er det hjerteforholdet vårt som teller. Rikdommen kan stenge for Gud hvis den blir et mål i seg selv. Men hva har vismennene fra Østen å si oss i dag?

1. De reiste for å finne Jesus.

Mennesket er et religiøst vesen. Det er noe i oss som søker etter mening med tilværelsen. Men ofte er det rikdom, makt og andre verdier enn det som har med Gud å gjøre som kommer først. Mye av det er sikkert godt og fornuftig. Det er ikke galt å ta seg utdannelse, skaffe seg jobb, stifte familie og få barn og hus. Men det er ikke slik Gud hadde tenkt det. Han vil at han skal komme først. Vi møter det allerede i Mosebøkene. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Gud er først. Slik er det også i den nye pakt. Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Så skal dere få alt dette andre i tillegg til det. Rikdommen hindret ikke de vise menn i å søke Jesus. Og selv om de fant ham i fattige og ringe omgivelser, ga de ham gaver og hyllet ham.

2. De falt ned å tilba Jesus.

Den eldre bibeloversettelsen har et annet uttrykk for vismennenes sinnsstemning. De falt ned og tilba ham, står det der. Stjernen som hadde vist dem veien til Betlehem stanset over huset der Josef, Maria og Jesusbarnet var. Men kongens konge lå i en krybbe og ikke i en silkeseng i kongens slott. Jesus ble født i fattige kår. Likevel var de ikke i tvil om hvem de skulle hylle. De falt ned og tilba Jesus. Vi hyller nok en konge, men det er bare en som skal tilbes. Det er Gud selv. Guds egen Sønn ble menneske og kom til vår jord. Vismennene var blant de første på jorden som tilba Jesus. Selv om det bare var et lite barn, ga de ham ære og gaver. Den største julepresang vi kan gi, er å åpne oss for Jesus og hans frelse. Da blir det lovsang og tilbedelse.

3. De tok en annen vei hjem.

Herodes ville at vismennene skulle komme tilbake til Jerusalem med opplysninger om Jesusbarnet. Men hans hensikter var onde. Herodes ville drepe Jesus. Men han var for feig eller stolt til å dra selv. Hans var ikke interessert i å hylle Jesus. Han ville få ham fjernet. Derfor varslet Gud vismennene i en drøm at de skulle ta en annen vei hjem. De forandret sine planer. Gud hadde gitt dem et nytt hjerte. I møte med Jesus hadde det skjedd noe med dem. De stolte på Gud selv om de tilhørte datidens folk som ikke trodde på Gud. Derfor er de også et forbilde for oss. Vi skal få legge våre liv i Guds hender. Da er jeg trygg. Guds vilje er det beste som kan skje meg. Derfor handler fortellingen om de vise menn om å finne Jesus.

Akk, kom jeg opp vil lukke,
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Om Et barn er født i Betlehem
Om Gull, røkelse og myrra fin
Om De tre vise menn på Wikipedia