Der roser aldri dør

Der roser aldri dør.

Det hender vel av og til at vi gjerne vil gi en bukett med blomster til noen vi er glad i. Livet byr på forskjellige situasjoner. En bruker blomster til hverdags og til fest. Og det finnes dager som er triste. Vi finner blomster ved den sykes seng. Og ved livets inngang bruker vi også blomster.

En fin skikk som er mer og mer vanlig, er blomster og lys som et minne om noen som er omkommet langs veiene våre. Og vi finner det ikke bare her i Norge. Like vanlig var det å gjøre det på Filippinene når et menneske var forulykket med døden til følge. Det var mange av dem langs veiene i Asia. Vi fant ofte et enkelt kors sammen med blomster og lys. Heldigvis er ulykkene langs våre veier i ferd med å gå ned. Men det dør fremdeles mange – alt for mange.

Bibelen vår beretter ikke så mye om disse ulykkene. Bilene var et ukjent fenomen på denne tiden. Heller ikke katastrofer med mange døde i flykrasj kan vi lese om der. Men vi finner beretninger om ulykker på havet og om mennesker som fikk en våt grav. Jesu disipler var ikke noe unntak. De var fiskere og kjente havets lumske farer. Livet er skjørt og vart. Ofte er det beskrevet både direkte og i bilder. Det er som gresset som visner og blir kastet på ilden i morgen. Blomster visner og dør. Slik er også menneskets liv. Vårt jordiske liv er kort. Blir vi åtti, er alle år vi får leve etter det, en ekstra bonus. Et menneskes liv er sytti år og når det er stor styrke åtti år, står det skrevet i Den Hellige Skrift.

Hva er så livet? Hvorfor lever vi? Hvor går vi hen? Hva er meningen når vi er som gresset? Vi visner og dør. «Av jord er du kommet og til jord skal du bli», heter det i begravelsesritualet vårt. Hvorfor all denne lidelse? Hvorfor må alt som er vakkert en dag visne og dø? Er nøkkelen å finne i hvetekornet? Uten at det legges i jorden og spirer og gror, blir det ikke noe nytt liv. Skal vi også en dag stå opp fra jorden med nye legemer? Bibelen er ikke i tvil om dette. Det finns et hjem på den andre siden av graven. Men vi har ikke så lett for å skjønne det uten bilder. Og ingen kan gjøre erfaringen mer enn en gang. Vi har bare fått et liv.

Jeg kjøpte en gang noen blomster til min kone. Det var til en helt vanlig 32 års fødselsdag. Jeg fant ikke noen vase til blomstene. De ble stående i en vannmugge. Plasten ble heller ikke tatt av. Jeg hadde fjernet prisen. Min kone syntes blomstene var fine og jeg var dum nok til å si hvor jeg hadde kjøpt dem. Buketten var kjøpt på REMA 1000. Vi tok bilder av blomstene og min kone la et bilde som bakgrunn på mobilen sin. Selvfølgelig regnet vi med at de snart ville dø. Men det skjedde ikke. Det gikk en uke og det gikk to uker. Blomstene stod der dag ut og dag inn i den samme vannmuggen og i det samme vannet. Det så ikke ut til at de drakk vann en gang. Jeg fylte ikke på vann i 2 uker. Det var noe magisk med buketten. Den måtte bare stå der urørt.

En sang kom til meg og etter hvert ble det en liten preken. Strofen var på svensk og jeg husker den fra mange, mange Herrens år siden. Den lød slik: «Där rosor aldrig dör.» Jeg fikk rød krøllstrek under dette på PC’ en min. Det var noe fremmedartet. Maskinen kjente ikke dette igjen. Ordlisten var på standard bokmål og noen roser som aldri dør ville den ikke ha noe med å gjøre, for å snakke litt bildelig. Ja slik er det. Menneskelig sett er det slutt. Men ikke hos Gud.

Det finnes et liv bak døden. Det er et sted der roser aldri dør. Bibelen kaller det Himmelen. Vi møter det også som Paradiset. Jesus sa det til den ene røveren på korset: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» Kanskje en bukett med blomster som ikke ville dø, kan minne oss om dette enda en gang. Jeg er en gjest i verden. På reis som fremmed her. Dette er ikke vårt endelige mål. Det venter oss et liv etter døden. La oss se fremover og minne hverandre om dette. Det finnes et sted der hvor roser aldri dør. La oss derfor legge av alt som tynger og synden som henger så fast ved oss og rette blikket mot HAM som er troens opphavsmann og fullender, JESUS.

(2006)

Salmekommentaren ble dessverre slettet da Salmebloggen forsvant under trykker.com skandalen sommeren 2016. Den er nå skrevet på nytt og lagt tilbake på bloggen:

Der hvor roser aldri dør

Men noe av sangen er også kommentert i en annen artikkel på bloggen:

Han skal sende dere høstregn