Hvor er det blitt av Jesus

Hvor er Jesusbarnet. (publisert første gang på weblogg.no, 13. desember 2006)

For mange er førjulstiden en travel tid. I tidligere tider var det kanskje litt annerledes. En hadde ikke så mye å kjøpe for som nå i våre dager. Men hadde en mat, var det mye som skulle forberedes. Og hvis en bodde i egen bolig, var det mye som skulle vaskes. En måtte starte tidlig da som nå. Det skulle gjerne slaktes på gården med påfølgende arbeid med å lage til mat. Julematen var viktig. Og til og med dyrene fikk kanskje litt bedre stell til jul.

Så tenkte senere generasjoner at dette stresset vil ikke vi oppleve. Nå har vi penger og økonomi til å kjøpe alt ferdig. Men er det blitt mindre å gjøre før julen? Neppe. Butikkene setter nye salgsrekorder år etter år. Vi er blitt slaver av tingene. Det er så mye å gjøre med presangene og alt som hører med til adventstiden og julen. Vi står i lange køer for å få gjort det vi skal. Hvor er julen blitt av?

Jeg tenkte at i år skulle jeg være tidlig ute. Julebrevet ble skrevet i begynnelsen av november og kartongen med julepynten ble funnet. Krybben fra sist vi feiret jul lå også sammen med alt det andre. Men hvor er det blitt av gjeterne, dyrene i stallen, de 3 kongene og Josef og Maria. Og tenk, krybben med Jesusbarnet var også blitt borte – selve symbolet for julen var ikke der.

Er vi kanskje blitt så opptatt av adventstakene, juledukene, julepynten og presangene at vi har mistet Jesus. Men historien hadde heldigvis en lykkelig slutt. Innholdet i julekrybben ble endelig oppdaget i siste liten etter en intens jakt i boden. Jesusbarnet ble også funnet og er på plass i stallen. Men det som plager meg, er han ble funnet til sist. Alt det andre omkring julen kom først. Jeg var inne på tanken om å kjøpe en ny julekrybbe. Men den gamle var jo fin den. Og figurene var i porselignende materiale. Og de var malt i fine farger.

Pengene ja. Det er mye vi kan kjøpe for dem. Men vi kan ikke kjøpe oss lykke. Mammon er en hard trell å tjene. Nå er det ikke nødvendigvis slik at penger og tro er uforenelige. Men det må prioriteres rett. «Søk først Gud rike og hans rettferdighet. Så skal dere få alt dette andre i tillegg.» Det forteller oss noe om hva som skal styre livet vårt. Gud er viktigst. Finn Jesusbarnet først. Ikke utsett det til siste liten.

Da får julen en dypere mening. Det er Jesu fødselsdag. Denne sannheten kan vi ikke kjøpe for penger. Troen er ikke til salgs. Den gis til den som har bruk for et fast holdepunkt i livet sitt. Det er det julen dreier seg om. Men jeg er nok redd det er mange som ikke helt vet hva kristen jul er for noe. Det blir liksom en mer eller mindre diffus stemning. Er du kommet i julestemning, sier vi? Har du fått gjort alt du skal til jul?

Utenomtingene blir sentrale for oss. Det er godt i og for seg. Vi prøver å gjøre det koselig for familien vår. Julen skal være hyggelig. Og vi trenger den. Julen feires midt i den mørke årstiden. Den er et kjært avbrekk fra den grå hverdagen. Vi husker kanskje replikken: «Hva vil du ha? Ja takk, begge deler.» Da slipper vi å måtte ta Jesus frem til hver jul. Han er der hele tiden. Men han kommer først. Utenomtingene blir ikke så viktige lenger. Det blir jul uansett.

Så la oss minne hverandre om den gamle julesangen:

Mitt hjerte alltid vanker.
I Jesu føderum.
Der samles mine tanker.
Som i en hovedsum.
Der er min lengsel hjemme.
Der har min tro sin skatt.
Jeg kan deg aldri glemme.
Velsignet julenatt.

Da blir det jul i hjertet også. Vi lar H. A. Brorson avslutte:

Akk kom jeg opp vil lukke.
Mitt hjerte og mitt sinn.
Og full av lengsel sukke.
Kom Jesus dog herinn.
Det er ei fremmed bolig.
Du har den selv jo kjøpt.
Så skal du blive trolig.
Her i mitt hjerte svøpt.

MED ØNSKER OM EN FIN FØRJULSTID!