Kom hjem

Kom hjem.

Som ung student i Bergen for 35 år siden, hendte det nok at jeg la studiene til sides for en stund og reiste hjem. Når jeg var trett av regnet som aldri stoppet, pakket jeg kofferten og dro hjem til mor og far i Telemark. Jeg fikk rett og slett hjemlengsel. På engelsk har de et ord som heter «homesick.» Jeg traff på ordet i en kristen tale for en stund siden. Der var ordet brukt om himmelen. Hvordan står det til med oss? Lengter vi etter himmelen? Har vi hjemlengsel dit?

Den amerikanske sangforfatteren Will L. Thompson har skrevet en sang nettopp om dette. Originaltittelen på denne sangen er: «Softly and Tenderly». Den ble skrevet i 1880. Ofte brukes også hele verselinjen som tittel på sangen. Da blir det: «Softly and tenderly Jesus is calling». Sangen er oversatt til norsk og jeg tror vi sang den ofte på bedehuset. På grunn av norske regler om opphavsrett, har jeg laget min egen versjon av sangen.

Vi siterer det første verset og koret:

Vennlig og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.
Se, der ved porten han lengter og venter,
venter på deg og på meg.

Kor:

Kom hjem, kom hjem,
du som er sliten, kom hjem.
Kjærlig og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.

«Vennlig og inderlig Jesus deg kaller» har jeg kalt min norske versjon av sangen. Grunnen til at jeg siterer fra denne sangen, er at den er utgitt på mange gospelplater i USA. Og både countrysangeren Johnny Cash og Dolly Parton har sunget og utgitt denne på plater. Men det spesielle med sangen er egentlig ikke dens tilblivelse, men noe som hendte flere år etter at den ble skrevet.

Den berømte amerikanske vekkelsespredikanten Dwight L. Moody lå for døden hjemme i Northfield, Massachusetts og Will L. Thomson hadde bestemt at han ville ta turen fra Ohio for å se til den dødende evangelisten. Men egentlig var Moody så dårlig at legen sa at Thomson kunne ikke gå inn i sykerommet der Moody lå. Men Moody hørte samtalen gjennom døren og han kalte Thomson inn. Det var da de berømte ordene ble sagt.

Vi gjengir ordene i norsk oversettelse:

«Will, jeg ville heller ha skrevet sangen ‘Softly and Tenderly Jesus is Calling’ enn hva som helst annet jeg har gjort i mitt liv.»

Jeg ble sterkt grepet av å lese disse ordene. Moody var ikke noen hvem som helst. Tusener av mennesker i USA ble omvendt til Gud under hans talerstol. Men nå skulle han legge ut på sin aller siste reise. Han kjente Jesu milde og kallende røst. «Kom hjem, kom hjem, du som er sliten, kom hjem.» Jesus står og venter på ham at han skal komme hjem. Det er oppbruddets time.

Så mange ganger hadde Moody selv stått på talerstolen og sagt. Kom til Jesus. Ikke utsett det nå. Han kaller på deg. Nå har han selv fått det siste kallet i et menneskes liv:

Hvorfor da nøle når Jesus deg beder,
beder for deg og for meg.
Hvorfor utsette, ei akte hans nåde,
nåde for deg og for meg.

Kom hjem, kom hjem,
du som er sliten, kom hjem.
Kjærlig og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.

Jeg er gjerne blitt litt gammel og sentimental. Men det som griper meg veldig sterkt fra min barndom, er mor sine sanger ved kjøkkenbenken. Før hun ble syk og kreftene sviktet, virker det som hun nesten alltid sang. Laget hun mat, sang hun. Vasket hun gulv, sang hun. Jeg husker en morgen for mange, mange Herrens å siden. Det var 1. påskedag. Hun hadde sikkert stått tidlig opp. Og hun hadde kanskje ikke sovet så mye denne natten heller. Ofte om morgenen hang hun over vasken fordi migrenen red henne som en mare. Hun hadde kanskje brekket seg denne morgenen også. Jeg vet ikke. Jeg var et barn og jeg spurte ikke. Men hun sang om den oppstandne Frelser:

Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.
Den har oss givet lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.

Mor er hjemme hos Herren også. Det er allerede så mange år siden. Men sangen som møtte et lite barnesinn, den lever der ennå. Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Jeg glemmer det aldri. Jeg hører sangen og jeg ser mor for meg i ånden. Hun synger i det himmelske kor nå. Den sangen som begynte her på jord, den så forbi sykdom og smerte. Sangen bar henne på englevinger helt til det himmelske høye.

Også Moody fikk oppleve dette på sitt siste. Sangen bar ham på englevinger til den andre siden bak død og grav. Jeg tror han levde i denne sangen som vi har sitert etter Will L. Thomson. «Softly and Tenderly Jesus is Calling.» Det er hjemlandstoner. Det er søt honning for den som skal gå gjennom dødens bitre smerte.

Vi siterer enda et vers fra sangen:

Tiden den iler og stunden den svinner,
svinner for deg og for meg.
Skyggene samles og døden den kommer,
kommer for deg og for meg.

Da fikk den store Moody også vandre over grensen. Vi blir alle små innfor døden. Det betydde ikke så mye for ham hva han hadde gjort og talt. Det er ordet om Jesus som gjelder. Guds kjærlighet i Jesus Kristus er så stor at vi vanskelig kan beskrive det i ord. Men det eneste vi kan stole på da, er syndenes forlatelse i Jesus Kristus.

Sangen ble sunget nesten 100 år senere i begravelsen til den kjente amerikanske forkjemperen for de svartes borgerretter i USA. Han ble som kjent skutt i et attentat. Under seremonien 8. april 1968 i Ebenezer Baptist Church, Atlanta, Georgia ble sangen «Softly and Tenderly Jesus is Calling» benyttet. Det var sikkert ikke mange tørre øyne den dagen:

Å for en kjærlighet stor han har lovet,
lovet for deg og for meg.
Selv om vi synder, han nådig oss tilgir,
tilgir for deg og for meg.

Kilder:

Softly and Tenderly på Cyberhymnal
Om Will L. Thomson på Cyberhymnal
Hymn Stories: Softly And Tenderly

(2011)