Vi har ikke fått noe

Vi har ikke fått noe.

Det hender vel og til at vi sitter og jobber med noe uten at det skjer så mye. Og kanskje er det helt normalt også at vi fra tid til annen ikke får til noe. Slik er vel situasjonen når en hele sitt yrkesaktive liv bare har levd av sin penn og sitt hode.

På mange måter føler jeg at det er så mye lettere for en ordentlig håndverker. Har du en snekker på besøk som skal pusse opp kjøkkenet ditt, ser du resultater fra første dag. Vel kan det være vanskelig å få tak i ham, men når han først er der, jobber han. Så når dagen er over, kan du gå å si: Å ja, dette ble jo fint. Slik er det å være praktiker.

Jesu disipler var også i den situasjon at de ikke hadde fått noe til. Vi møter dem første gang i Luk 5, 6. De hadde strevet og slitt hele natten uten å få fisk. Det er litt rart i grunnen at de ikke hadde fått noe. I våre dager kan vi kanskje forstå det når det er overfisket av store fisketrålere. Men for 2000 år siden hadde de bare enkle farkoster. En skulle tro det var nok av fisk.

Men slik står det i alle fall. Fiskerne hadde gått i land og holdt på å skylle garnene sine. Det var ved Genesaretsjøen. Folket trengte seg på for å høre Guds Ord. Da steg Jesus om bord i Peters båt og ba ham legge litt fra land slik at Jesus kunne lære folket. Da Jesus var ferdig, ba han Peter om å ro ut på dypet og kaste garnene der. Peter protesterte litt først, men så ga han seg. Vi leser fra Luk 5, 4-6:

”Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne.”

Det var en underlig fiskefangst. Her kommer en fremmed mann og sier at de skal kaste garnene på dypet. Men Peter gjorde som Herren hadde sagt. De fikk så mye fisk at de måtte ha hjelp fra arbeidslaget i den andre båten. Begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke. Da skjønte de at her var det noe annet ute og gikk en vanlig fiskelykke. Vi leser videre fra Luk 5, 8-9:

”Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått.”

Det kom redsel over dem og Peter så sin synd i møte med Herren. Hva han så vet vi ikke, men han skjønte nok at her sto han på hellig grunn. Gå fra meg Jesus. Jeg er en syndig mann. Men Jesus sier: “Frykt ikke!”. Vi tar også med siste delen av kapitlet fra Luk 5, 10-11:

”Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.”

Hvor fint det står – De forlot alt og fulgte ham. I møtet med Jesus, ble de hans disipler. I stedet for å fiske, skulle de føre mennesker til Kristus. De gikk 3 år i lære hos Jesus. Da Jesus helt i slutten av denne perioden, ble tatt til fange, og ført frem for Pontius Pilatus, nektet Peter på at han kjente Jesus. Og Jesus ble korsfestet og døde. Disiplene tok opp sitt gamle yrke igjen. Vi leser fra Joh 21, 3:

«Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med,» sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.”

Enda en gang skjer det – svart hav, ingen fisk. Og når det begynner å bli morgen, står Jesus på stranden igjen. Disiplene visste ikke at det var Jesus. Han var jo død. Men underet skjer igjen etter Mesterens ord.

Vi leser fra Joh 21, 5-6:

”«Har dere fått noe, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei,» svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få fisk,» sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.”

Denne gangen var det enda mer håpløst. De skulle kaste garnene på høyre side av båten. Disiplene tenkte vel kanskje at vi gjør hva som helst for å få fisk. Jesus er død og vi er overlatt til oss selv. Vi må ha noe å leve av. Det er fiskere vi er. Men da skjer underet enda en gang.

Denne gangen står Jesus ved stranden av Tiberiassjøen. Jesus åpenbarte seg der for disiplene. Han var stått opp igjen fra de døde, som han hadde sagt. Det er Johannes som skjønner det først. Han sier: ”Det er Herren.” Og Jesus var allerede gått i gang med å tenne bål der på stranden. Det lå noen fisker og brød der. Han ber Peter hente noe mer fisk. Garnet var fullt av store fisker. De talte opp 153 i alt. Enda det var så mye, revnet ikke garnet står det.

I møtet med Jesus må Simon Peter igjen gå opp til svenneprøven. Etter at de har spist og er blitt mette får Peter tre spørsmål av sin Mester. De er ganske like og lyder slik:

«Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» v. 15.
«Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» v. 16.
«Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» v. 17.

Denne gangen består Peter prøven. Han som bannet på at han ikke kjente Jesus, når Jesus gikk gjennom den mest hellige stunden i sitt liv, forhøret, fornedrelsen, korsfestelsen og døden, han sier nå klart og tydelig ja. «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Joh 21, 17.

Peter fornektet Jesus tre ganger, han svarte ja på at han elsket Jesus. Vi kan ikke se det av den norske bibelteksten, men det er ”agape” som brukes her, ikke ”eros”. Det er snakk om den uselviske himmelske kjærlighet, ikke den jordiske. Jesus gikk i døden for oss i denne ”agape”. Den samme Johannes vitner om det allerede i Joh 3, 16 av sitt evangelium:

”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. ”

Og Peter fikk en tredelt oppgave fra Herren der ved stranden av Tiberiassjøen. Det står slik i de samme tre vers:

«Fø lammene mine!» v. 15.
«Vær gjeter for sauene mine!» v. 16.
«Fø sauene mine!» v. 17.

Den som falt dypest, og så sin bunnløse synd, han fikk oppdraget av Jesus. Du skal være tilsynsherre for den første kristne kirke på denne jord. Sørg for at alle sauene mine og lammene mine får det de trenger. Med andre ord: Forkynn Guds Ord både for de unge nye kristne og de mer tilårskomne kristne. Gi næring til deres kristne liv. Johannes gikk til hedningene. Peter gikk først og fremst til de jødekristne.

Også vi har fått et oppdrag. Noen ganger får vi ikke fisk. I overført betydning betyr det at vi ser lite resultater av vårt kristne arbeid. Men vi skal ikke gi opp. Frykt ikke, sier Jesus. Bare hold ut. Uten dere ville denne husholdning allerede vært over. Det skal enda høstes mennesker inn til Herren. Himmelen er ikke full. Det er enda rom.

Jeg satt en dag og skrev. Men jeg strevde uten å få noe til. Alt var mørkt. Jeg kom ingen vei. Det ble til at jeg gikk gjennom Fanny Crosbys sanger. Da plutselig var det en melodi som rett hjem til mitt hjerte. Hvilke fantastiske toner, tenkte jeg. Det var som en forsmak på himmelen. Jeg satte meg ned for å lese den engelske teksten en gang til og slik ble den på norsk:

Aldri si farvel

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Kor:

Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Forbi den dal av slit og sorg,
vi aldri si farvel.
På jord i tårer skilles vi,
vi alltid si farvel.

Når trygg blant skaren frelst vi er,
vi aldri si farvel.
Hvor livet er en evig sang,
vi aldri si farvel.

Å skjønne strand og fredfull bredd,
skal aldri si farvel.
Men alltid bo med Jesus der,
og aldri si farvel.

Kilder:

Bibelen (2005)

Fanny Crosby: ”Never Say Goodbye”