Vi har ikke mer vin

Vi har ikke mer vin.

Underet med vann som ble til vin er et av de første miraklene Jesus gjorde. Og det ble utført i Kanaan i Galilea. Kanaan var navnet på det landet Israelsfolket skulle innta. Men for at det kunne sette sine føtter i løftenes land, måtte folket først krysse elven Jordan. Moses var død og fikk ikke innta landet. Israelsfolket hadde vært gjenstridige og Moses måtte bære byrdene og sikkert også skuffelsen. Han fikk se over Jordan og inn i landet på vestbredden, men han fikk ikke komme dit. Det koster å være en stor leder. Og det fremstod aldri noen gang igjen en mann som Moses. Men Aron overtok etter ham og førte folket tørrskodd over eleven Jordan og inn i landet Kanaan.

I tekstavsnittet vårt er det bryllup. Men landet er okkupert. Og Kanaan er en by i Galilea, nord i Israel. Hit kom Jesus med disiplene sine. De var invitert til fest og bryllup. Og så skjedde det katastrofale. De var gått tom for vin. Blant gjestene var Jesu mor, Maria. Det første hun tenker på er sønnen. Kanskje han kan hjelpe? Maria tar en bestemmelse og går til Jesus. «De har ikke mer vin», sier hun. Men Maria får et bryskt svar tilbake fra Jesus. «Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre?»

La oss se litt mer på dette. Hva betyr underet i Kanaan? Hvilken relevans har det i dag? Skjer det undere i vår tid? Kan Maria lære oss noe? Hvorfor svarer Jesus henne som han gjør? Han er hennes sønn. Maria er hans mor. Og han svarer henne bare: «Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre?»

1. De har ikke mer vin.

Dette er stor tro i praksis. Jesus vet om alt. Han vet de mangler vin. Men Maria legger heller ikke ut i det vide og brede. Hun går og forteller Jesus om en mangel. Maria ber ikke om et under. Hun ber ikke om å få vin fra vann. Vannkarene ble brukt i forbindelse med renselsen. Hvem ville be om å få drikke av dette vannet? Men Maria praktiserer troen. Hun går til Jesus. Troen er å gå til Jesus og fortelle ham om din nød. Jesus vet om deg. Skal du motta en gave, må du åpne din hånd. Dette er troen, å strekke hendene mot Jesus. Peter gjorde det da han holdt på å drukne på Genesaretsjøen. Herre frels meg. Jeg går under.

2. Tro er å gå til Jesus.

Vi har så lett for å analysere hvordan det står til med troen vår. Er vi troende nok? Men en svak tro er også en tro. Også en skjelvende tro er en tro. Men rett ut hendene dine til Jesus. Det er han som er troens opphavsmann og fullender. Uten tro har vi intet. Med tro har vi alt. Vi er arvinger til det evige Guds rike.

3. Hva han sier, gjør det.

Maria ble avvist, men hun mistet ikke troen. Hun ber tjenerne gjøre det som Jesus sier. Maria stoler på Jesus. Hun tar ham på ordet. Det er underlig at Maria ikke gir opp. Hun gikk til Jesus da det var slutt på vinen. Men Jesus svarer henne: «Kvinne, hva har du med mitt å gjøre. Min time er enda ikke kommet. «Det er da Maria går til tjenerne og sier: «Det han sier dere, skal dere gjøre.» Overlat saken i Herrens hånd. Gud svarer alltid på bønnen, men bare som han vil. Derfor sier han til Maria: «Min time er enda ikke kommet.»

4. Skjer det undere i dag?

Ja, det gjør det. Og de har fulgt de troende opp gjennom alle tider frem til i dag. Og disse tegn skal følge dem som tror: «I mitt navn skal de drive ut vonde ånder, de skal tale nye tungemål, og om de drikker drepende gift, skal den ikke skade dem.» Vi leser til og med at de skal ta giftige slanger i hendene uten å bli drept. Og de skal legge hendene på de syke, så de blir friske.

Det er sterke ord som følger misjonsbefalingen i Mark. 16,15: Han sa til dem: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for alle mennesker.» Undrene fulgte forkynnelsen. Både hjemme i Norge og ute på misjonsmarkene skjer det fremdeles undre hvor Herren er med og bekrefter Ordet med de tegnene som fulgte med. Men størst av alt: Mennesker kommer til tro på Jesus. Det er det største underet som noen gang kan skje.

5. Har vidunderet relevans i dag?

Ja, det har det. Bryllupet i Kanaan forteller oss en dyp sannhet om Guds rike. Det er ingen tvil om at vann ble til vin. Men Jesus ville nok fortelle oss noe mer. Min far var en dypt troende mann. Jeg finner mange streker under versene både i Johannes 1 og i Johannes 3. Men i kapittel 2 finnes det ingen understrekinger. Hvorfor, mon tro? Det er ikke så populært med alkohol i kristne kretser. Hvorfor skal vi da gå å filosofere over vinunderet?

Jeg ble innlagt alvorlig syk på et hospital på Filippinene. Men etter hvert fikk jeg rikelig med tid til å tenke over livet og døden. Det var da jeg leste disse ordene og fant trøst i dem. I vers 10 finner vi en dyp sannhet: «Alle setter først frem den gode vinen, og når gjestene er drukne, kommer de med den dårlige. Men du har gjemt den gode vinen til nå.»

Hva betyr så det? I Guds rike er det motsatt. Her settes den dårlige vinen frem først, så den gode. Vi må gjennom mange prøvelser og vanskeligheter her i verden. Jeg bad til Herren med tårer i øynene. Ikke la meg dø nå. Jeg har så mye å leve for. Og jeg tror Herren bønnhørte meg der og da. Ja, men livet kan ofte være surt og bittert for mange. Noen tenker det går bedre for dem som ikke tror. Men for Guds folk så står festen i vente. Gud har spart den gode vinen til slutt.

«Han skal tørke hver tåre fra øynene deres og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine. For det som før var, er borte.» Det er ikke mer noen beisk vin og livet har ikke lenger noen bitter ettersmak. Det er ikke mer noen smerte i sykdommen og noen sorg i savnet. Alt det gamle er borte. Alt er blitt nytt. Da kan bryllupsfesten ta til:

Du er innbudt til bryllup i himmelen.
Det er du som skal være hans brud.
Og så riv deg da løst i fra vrimmelen.
Kom i dag når han sender deg bud.

(2006)