Led meg hen til frelsens klippe

Led meg hen til frelsens klippe.

Sangen er skrevet av den amerikanske metodistpresten Lewis Hartsough i 1873. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1878. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 289 med fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Led meg hen til frelsens klippe,
på meg selv jeg stoler ei!
I dens kløfter kan jeg hvile,
der er sikker ly for meg.

Lewis Hartsough ble født i Ithaca i New York 31. august 1828. Etter endt utdannelse ved Cazenovia Seminary, ble han året etterpå, i 1853, ordinert som prest i metodistkirken. Han fikk en 15 års tjeneste ved Oneida Conference of Upstate i New York. Omkring 1868 flyttet han av helsehensyn vestover og ble biskop for Utah-misjonen. Ettet dette var Hartsough presiderende eldste i Wyoming District.

Vi siterer koret (SaB):

På den klippe vil jeg bygge,
glad, frimodig, frelst og fri.
Her jeg finner ly og skygge,
her går stormen meg forbi.

Han virket i mange år både som metodist evangelist og som gospel sang skriver. I tillegg utøvde Lewis Hartsough en utstrakt reisevirksomhet. Han pensjonerte seg i 1895 og døde 1. januar 1919, vel 90 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Denne gamle frelsesklippe
er et sikkert tilfluktssted.
Utenfor er mulm og mørke,
her er stillhet, lys og fred.

Vi har en rekke sanger etter Lewis Hartsough. Men det er usikkert hvor mange av dem som er kjent på norsk. Av hans mest brukte salmer på engelsk finner vi titler som «I hear Thy welcome voice», «In the rifted Rock I’m resting», «Lead me to the Rock that’s higher» og «O who’ll stand up for Jesus».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Denne klippe er min frelse,
Nådens strømmer fra den rant. 
Der jeg drakk av livets kilde,
der jeg fred med Herren fant.

I følge hymnologen William Jensen Reynolds så tjenestegjorde Hartsough ikke mindre enn i 15 menigheter og i fem metodistdistrikter under sin prestetjeneste. Han reiste rundt 400.000 miles under sin karriere. Det er beregnet at han utførte hele 9.000 visitater og at han deltok i rundt 7.000 bønnemøter og andre kirkesamlinger. Hartsough prekte i rundt 1.500 gudstjenester. Sine siste år tilbrakte Lewis Hartsough i Mount Vernon i Iowa.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, du min frelses klippe,
jeg vil synge til din pris,
Til jeg engang i din himmel
lover deg på bedre vis.

Kilder:

Sangboken (1968)

Lewis Hartsough på Wikipedia
Lewis Hartsough på HymnTime

Solrenning sæle

Salmen er skrevet av Matias Skard i 1915. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 271 med tre strofer. Den står plassert under avsnittet «Allehelgensdag» i salmeboken. Melodien er en norsk folketone fra Ryfylke i Rogaland.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solrenning sæle, som stiller all lengsel
når vi Guds einborne ser som han er!
Sælt når forløyste frå naud og frå trengsel
innseglet hans på vår panne vi ber!
Når ifrå tallause ætter og grender
yrjande mengder som stjerner å sjå
står omkring Lammet med palmar i hender,
reine som snø og med solklednad på!

Dette er en salme som henter mange bilder fra Bibelens blader om de siste ting. Det er ikke beskrevet i detalj hva som venter oss på den andre siden av død og grav. Ofte møter vi derfor heller bilder på det som skal være. Bibelen bruker også av og til motsetninger. Vi får høre om det som ikke skal være der. Her på jorden møter vi alle døden. I himmelen er den borte. Livet har for alltid seiret over døden.

Vi siterer strofe to (NoS):

Livsæle lagnad! Hjå Herren å tjelde
der ikkje hunger og torste oss når,
der som det aldri kjem kveld eller elde,
dagen og året er morgon og vår.
Lammet er hyrding, og nygroren angar,
vârt han oss vaktar og føre oss vil
fram til Guds kjelder og ljuvlege vangar;
tåra er turka i sol og i smil.

Allehelgensdagen er også en minnedag om de som har vandret før oss. Salmen bruker både sterke, friske og nyskapende bilder for å få frem hva som venter oss når alle troende skal forenes i Guds himmel. Skillet mellom dag og natt er visket ut. Det skal heller ikke være noen sorg eller tåre. Alt er nytt. Hos Gud er det aldri noe som blir gammelt. I salmen finner vi uttrykk som «solrenning sæle», «solklednad» og «livsæle lagnad». Alt i alt møter vi ofte salmer hos Skard som er preget av glede og lovsang. Denne salmen er på ingen som helst måte noe unntak. Her er glad kristendom kledd i vakker nynorsk poesi som gjør videre kommentarer nærmest overflødige.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Herlegdoms-herren er sola som gyller
nyfødde himmel og nyfødde jord.
Sæle dei frelste og englane fyller
høgkvelven all med sin takkesongs kor:
«Lova og prisa for frelsa skal vere
Herren og Lammet som førte vår strid!
Herren tilhøyrer all visdom og ære,
makta og prisen til æveleg tid!»

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Gud la ditt ord i nåde lykkes

Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 554 under temaet ”Guds ord” og i Landstads reviderte salmebok under overskriften ”8. søndag etter trefoldighet” som nummer 520 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet fyll ditt hus!

Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 496. Også her er den plassert under ”8. søndag etter trefoldighet” og vi finner salmen sitert med fem strofer. Tittelen hos gamle Landstad er Gud, lad dit Ord i Naade lykkes og salmen er en bønn til Gud om at vi må finne trøst i Guds Ord og vernes fra falske profeter og vrang lære.

Vi siterer strofe to (NoS):

La ingen falsk profet forville
oss bort i nattens bitre nød!
La ingen lærdom vrang forspille
vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i saueham!
Å hyrde god, vokt dine lam!

Den gamle prekenteksten for denne søndagen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog er hentet fra Matt7, 15- 21: ”Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Løs opp de tåkeslør som spinnes
av uforstand og mannevidd!
Slå ned alt hovmod som her finnes,
gjør vantro stum, som volder strid!
Driv hykleri til helved bort!
Alt sant og godt la vokse stort!

Rynning oppgir Matt 15, 13: ”Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot” og Matt 13, 45-46: ”Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den” som bakgrunn for denne salmen. Det er sikkert mange paralleller til flere skriftsteder. Landstad nevner både skatten og perlen i sin salme selv om utgangspunket er Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ditt ord så dyrt for oss er vunnet
ved dine sterke vitners blod.
Det var som tapt, men er gjenfunnet,
vi har den skatt og perle god.
For denne gav de allting hen,
Gud, hjelp oss å bevare den!

Det er en liten revisjon av siste strofen i Norsk Salmebok i forhold til Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog. Tidligere ble Landstads bønnesalme Gud la ditt ord i nåde lykkes avsluttet med ordene: ”Og hjelpe alle inn til Gud / Så har det ført sin gjerning ut!”. Her har den nyeste utgaven ”og lede alle inn til Gud / så har det ført sin gjerning ut!” Forandringen er med på å svekke erkjennelsen av at vi mennesker er hjelpeløse syndere som ikke bare trenger ledelse til å finne veien, skriver Guttorm Raen. Det er neppe tilsiktet, men vi er enige i at vi kan ikke hjelpe oss selv til Gud. ”Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” (Jes 53, 6).

Vi siterer strofe fem (NoS):

La Ordet gå i arv og eie
til våre barn i tusen ledd,
og vise oss de rette veier
til liv i nåde, trøst og fred,
og lede alle inn til Gud,
så har det ført sin gjerning ut!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 88
Tobias Salmelid (1997), s. 136

Kom heilag Ande himmeltrøyst

Kom, heilag Ande, himmeltrøyst.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i to versjoner. Første utgivelse kom i 1883 med Nokre Salmar, 2. utgava. Den andre versjonen av salmen ble publisert i Nokre Salmar, 4. utgava. Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 331 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 446 med det samme antall strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Kom, heilag Ande, himmeltrøyst,
Du hjartans von og vinning!
Kom ned og leid oss med di røyst,
Med ljos og råd og minning!
Kom til din kyrkjelyd,
Og Kristus for oss tyd!
Lat livet i ditt ljos,
Som elvi til sin os,
Til himmerike renna!

Dette er en av tre pinsesalmer som vi finner i salmeboken etter Elias Blix. Norsk Salmebok har salmen som nummer 225 med tre strofer. Denne siste salmeboken har bare tatt med to av pinsesalmene til Blix. Salmen «Kom, heilag Ande, himmeltrøyst» er for øvrig også videreført i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 516 med tre strofer. Melodien er ved Jakob Sletten fra 1923.

Vi siterer strofe to (LR):

Kom ned som ljos i myrke stad,
Som vårdag yver vangar,
Som sumar utan solarglad,
Som vind med søte angar!
Kom ned og fyll ditt hus
Med heilag lovsongs sus!
Lat i ditt tempeltjeld
Ein stendig altar-eld
I takk og bøner brenna!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Blix skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han tar i flere salmer utgangspunkt i hyrdemotivet. Lyset og våren står sentralt i salmen «Kom, heilag Ande, himmeltrøyst».

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom ned som solskin yver mold,
So natt og kulde røma!
Lat ordet bera hundrad foll,
Og Herrens hage bløma!
Kom ned med livsens gror,
Gjer hausten rik og stor!
Kom ned og kyrkja bygg,
So ho kann standa trygg
Når alt på jord skal falla!

Mange av Blix-salmene henter også motiver fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen andre: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li». Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland. Elias Blix er en av våre aller største salmediktere. Han satte dype spor etter seg både innen norsk kristenliv og i samfunnet for øvrig.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gjer kyrkja til den faste borg
Som mot alt vondt er verna,
Som stend mot Satans heile horg
Og staggar all hans hernad!
Når vantru stormar fram,
Og lygn i lærdoms ham
Vil syna du er daud
Og kyrkja snarleg aud,
So syn deim at du lever!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden

Ånd over ånder

Ånd over ånder kom ned fra det høye.

Dette er en kjent pinsesalme skrevet av Johan Nordahl Brun i 1786. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 217 med tre strofer. Salmen står plassert under pinsen. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 439 og her finner vi den under “1. pinsedag” med tre strofer. Salmen ble videreført i Norsk Salmebok (2013) og her vi vi den som nummer 515 med tre strofer. Melodien er fra J. B. König (1738).

Vi siterer strofe en (NoS):

Ånd over ånder, kom ned fra det høye,
evig med Fader og Sønnen én Gud!
Kom, du som sjelene sammen kan føye,
kom og gjør rede den himmelske brud!
Kalle, forsamle og Jesus forklare,
bygge Guds kirke, opplyse hans folk,
det er din gjerning, la oss den erfare,
kom, du Guds kjærlighets mektige tolk!

Johan Nordahl Brun ble født i Trondheim 21. mars 1745. Han ble student i 1764 og kom til København i 1767 og ble en av frontfigurene i Det Norske Selskap. Johan Nordahl Brun ble cand. theol. i oktober 1767 og utnevnt til residerende kapellan i Byneset i Trondheim i 1772. Fra 1774-1804 var han sogneprest i Korskirken i Bergen før han fra 1804-1816 var biskop i Bjørgvin. Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin tid og er kjent for å ha skrevet salmene «Hos Gud er evig glede», «Jesus lever, graven brast» og «Ånd over ånder, kom ned fra det høye». Han har fått flere gater kalt opp etter seg i blant annet Bergen og Oslo. I Bergen er han også kjent for å ha skrevet sangen til Bergen by. Johan Nordahl Brun døde i Bergen 26. juli 1816.

Vi siterer strofe to (NoS):

Mektigste Frelser, du hevner deg kjærlig,
sender oss Ånden, forjettelsens pant!
Nå ble forsoningen tydet oss herlig,
troen erfarer: Ditt løfte er sant.
Vitnene krones med brennende tunger,
hver av dem taler det mål som Han vil,
brenner i ånden, forløste, og sjunger
Herren til ære som tente den ild!

Johan Nordahl Brun var en stor forkynner og salmedikter. Han blir gjerne omtalt som festsangeren i Den norske kirke. Og det er ikke minst påskesalmen Jesus lever graven brast og pinsesalmen Ånd over ånder, kom ned fra det høye som har skaffet ham denne posisjonen. De hører med til våre aller beste høytidssalmer. I salmen Ånd over ånder, kom ned fra det høye kommer det i strofe en klart frem hva som er Åndens viktigste oppgave: ”Kalle, forsamle og Jesus forklare, bygge Guds kirke, opplyse hans folk”. I strofe to er dette videre utdypet: ”Mektigste Frelser, du hevner deg kjærlig / sender oss Ånden, forjettelsens pant / Nå ble forsoningen tydet oss herlig / troen erfarer: Ditt løfte er sant.” Siste strofen slutter med en bønn til den himmelske trøster om at han vil styrke oss i striden og være vår levende kraft.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Himmelske trøster, din olje la flyte
legende inn i de dypeste sår!
Styrk oss i striden og gi oss å nyte
frukten av frelsen som all ting formår!
Skap i oss, Herre, fornyede hjerter,
led oss i sannhet, og hjelp oss i nød,
gjør oss tålmodige, midt under smerter,
vær du vår levende kraft i vår død!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Johan Nordahl Brun på Wikipedia
Johan Nordahl Brun på Cyberhymnal
Johan Nordahl Brun Store norske leksikon

Om jeg eide alt men ikke Jesus

Om jeg eide alt men ikke Jesus.

Sangen er skrevet av Anne Ölander i 1904. Tittelen på svensk er «Om jag ägde allt men inte Jesus». Vi finner den på norsk i blant annet Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 174 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk i 1910. Tonen er ved Johan Olof Lindberg fra 1921. Det er en sang om jordisk lykke som er for ingenting å regne mot rikdommen i Jesus.

Vi siterer strofe en (SaB):

Om jeg eide alt, men ikke Jesus,
Tror du det var nok å stole på?
Kunne dette hjertet tilfredstilles
Med de ting som skal så snart forgå?
Om jeg hadde alt, men ikke Jesus,
Å hva vinning var det for mitt vel?
Hva er hele verden mot å eie
Fred med Gud og frelse for min sjel!

Anna Ölander har skrevet en rekke sanger på svensk. Wikipedia navngir over 30 sanger etter henne. Flere av dem er oversatt til norsk. Hun er også kjent for å ha skrevet rundt 50 romaner og fortellinger, bl. a. «I storm og stille» og «Drømmen om lykke». Tre av bøkene hennes et diktsamlinger.

Vi siterer strofe to (SaB):

Om jeg eide rikdom makt og ære
Og blant mennesker et æret navn,
Men ei noe håp for evigheten,
For seilasen ingen sikker havn, –
Om jeg eide alt, men ikke Jesus
Og hans kjærlighet til korsets død,
Å hvorhen i hele vide verden
Skulle jeg da fly i dødens nød?

Anna Helena Ölander er en svensk forfatter og oversetter. Hun ble født i Linköping 15. desember 1861. Faren var lærer i den høyere skolen og hun var 10 år da familen flyttet til Svanshals. Flere kilder oppgir at faren var blitt utnevnt til kyrkoherde (sogneprest). Anna Ölander begynte imidlertid tidlig å skrive, blant annet for avisene Svenska Posten og Förbundstidningen. Senere har hun også levert bidrag til KFUM’s sangsamling Uppåt. Her finner vi bl. a. en rekke oversettelser fra tysk og engelsk. Etter farens død flyttet Ölander tilbake til hjembyen, Linköping, hvor hun døde 23. oktober 1939, nær 78 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å, hvor tomt er alt i denne verden –
Uten Jesus bare synd og nød.
Uten Jesus blir og evigheten
Bare mørke, gråt og evig død.
Om jeg kunne leve uten Jesus,
Hvordan skulle jeg vel dø engang –
Uten Jesus i den mørke dalen,
Uten ham i evigheten lang?

Oscar Lövgren finner en viss likhet mellom Ölander og Fanny Crosby i hennes betoning av omvendelsen og helliggjørelsens betydning. Sangene er i tillegg enkle og lette å forstå. De legger vekt på oppbyggelsen og ikke så mye komposisjon og person- og miljøskildringer, skriver han videre.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men nå har jeg alt, ja, alt i Jesus –
Legedom for alle hjertesår,
Ingen synd som ikke han forlater,
Ingen nød som ikke han forstår!
Om jeg eier Jesus, bare Jesus,
Og i hele verden intet mer,
Å, så eier jeg dog alt i Jesus,
Han som liv og overflod meg gir.

Kilder:

Sangboken (1968)

Lars Aanestad (1965), bd II, sp. 1184
Tobias Salmelid (1997), s. 313 og 441

Anna Ölander på Wikipedia
Anna Ölander på HymnTime

I døden bratt forsvinner

I døden bratt forsvinner.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 603 med tre strofer. Salmen står plassert under «Hjemlengsel og håp» og det er nettopp det som også er salmens tema. Gud vil lede og trøste sin jordiske vandrer til han står frelst og glad hjemme i himmelens land.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

I døden bratt forsvinner
All verdens prakt og lyst,
I himlen kun vi finner
All trøst for sorgfult bryst.
O Gud, jeg priser deg,
Det håp jeg alltid eier
På livets dunkle veier;
Det vennlig trøster meg.

Vi kjenner igjen Brorsons milde og kjærlige røst allerede fra strofe en i denne salmen. Vi eier et evig håp på den andre siden av livet her. Det trøster salmistens sorgfulle bryst. All verdens prakt og lyst blekner mot den evige rikdom vi eier hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min sjel vil Jesus lede
Til Gud, sin Faders skjød,
Hvor evig kun er glede,
Og ingen synd og nød.
Engang på løftets ord,
Mitt støv, av Gud bevaret,
Fornyet og forklaret,
Til liv står opp av jord.

Temaet i strofe en blir videre utdypet i strofe to og tre. Den som dør i Herren, skal en dag vekkes opp til nytt liv i Gud: «Engang på løftets ord / Mitt støv, av Gud bevaret / Fornyet og forklaret / Til liv står opp av jord.» Men før den tid må den troende gjennom både lidelser, trengsler, nød og savn. Det er alle menneskers kår her på denne jorden. Ingen opplever bare lyse dager og alle som en møter også en dag dødens kalde virkelighet. Men selv om vi møter trengsler, vil Gud aldri gå fra oss: «Igjennom trengsel går / Min vei til himmerike / Gud vil ei fra meg vike / Til salig dit jeg når.»

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Om enn jeg her skal lide
All trengsel, nød og savn,
Jeg vil dog trøstig stride
Hver strid i Jesu navn.
Igjennom trengsel går
Min vei til himmerike,
Gud vil ei fra meg vike
Til salig dit jeg når.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Jerusalem du fagre

Jerusalem, du fagre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Det er ikke kjent når, men vi finner salmen i Paul Nedergaards bok (PaN) om Johannes Levinsen fra 1925. Den er også publisert på en færøysk side som siterer den fra en sangbok der vi finner den som nummer 354 med 4 strofer. Tittelen er Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá. Den danske tittelen er Jerusalem du fagre, du gyldne Stad, saa hvid som Sne. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (PaN):

Jerusalem, du fagre,
du gyldne stad, så hvit som sne,
når skal jeg til deg komme
og dine tårn få se?
Jerusalem, du fagre.

Johannes Levisen har skrevet flere salmer der han dveler ved det nye Jerusalem. I tillegg til denne salmen, finner vi også den vakre salmen Hvad er dog det, der bryder frem. Til overskrift på denne har han satt ”Det ny Jerusalem”. Men den kanskje aller mest kjente av Johannes Levinsen sine hjemlandssanger er den gripende Jeg gaar til Himlen, der er mit hjem. Salmen ble sunget i hans egen begravelse i Sankt Jacobs Kirke i København 12. oktober 1884.

Vi siterer strofe to (PaN):

Jeg vet det i mitt hjerte,
en gang jeg til din mur skal nå,
skal stå i dine porte
og lovsangsharpen slå.
Jeg vet det i mitt hjerte.

Vi finner gjenklang både fra de hebraiske salmene i Bibelen og fra den danske salmedikteren Adolph Brorson i salmene til Johannes Levinsen. Salmen har paralleller både til Brorson-salmene Her vil ties, her vil bies og til O Helligaand, mit Hjerte den Stad saa hardt attrår. ”Reisen hjem til det ny Jerusalem er nok besværlig og tung. Men han ved saa sikkert, at den Rejse skal ende med, at han naar sit fagre Maal”, skriver Nedergaard om ham videre. Etter hans død publiserte ”Kristelig Forening for Mænd og Kvinder” 11 sanger av ham. Flere av dem hadde vært trykt opp tidligere , men det er særlig gjennom den danske sangboken Hjemlandstoner at han ble kjent for det danske folk. I Norge har vi to av hans sanger derfra.

Vi siterer strofe tre (PaN):

Men akk, de reisetider,
den tunge vei i ørkensand,
de kolde mørke netter
og solens hete brann!
Men akk, de reisetider.

Johannes Levinsen ble bare 31 år gammel. Beretningen om hans korte, men smertefulle dødsleie er gripende lesning. Dagen før han døde kalte han inn sin bror. Johannes Levinsen ville så gjerne få bringe en siste hilsen til sin menighet. Med hviskende stemme, og trolig i store smerter, dikterte han: ”Kære venner, at staa fast i den funde Naade og derudaf stride Troens gode Strid, derom er det, det gælder, saa skal vi nok komme hjem til Herren.”

Vi siterer strofe fire (PaN):

Så vis deg for mitt øye,
høyt over ørknens sol og sand,
at meg i vandringstiden
ditt billed drive kan.
O vis meg for ditt øye.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925), s. 60-91

Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá

Nu bort med alt som engster

Nu bort med alt som engster.

Salmen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok som nummer 559 med tre strofer. Salmen er plassert under fanen «Hvile og tillit». Originalen er trolig Nu bort med allt som ängslar og salmen ble første gang publisert i Ahnfelt’s Sånger i 1855. Melodien, som er oppgitt, er Forløsning er forhvervet. Salmen handler om frelsen i Jesus Kristus og om Guds kjærlige omsorg og beskyttelse.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Nu bort med alt som engster
Og alt som trykker meg,
I Jesu nærhet er ei rom for sorgen!
Og Jesus er jo nær meg,
Om enn han dølger seg,
Og jeg så trygg og sikker er i borgen,
Hvor hårdt enn vinden blåser,
Og stormen støter på,
Om flom og skyllregn kommer,
Jeg ikke frykte må,
For se, min klippe kan jo ikke falle!

Vi møter igjen naturlyrikken som Lina Sandell er så kjent for i sine sanger og salmer. Omskiftinger i kristenlivet blir sammenlignet med vind, storm, flom og skyllregn. Men naturkreftene må gi tapt for Guds faderlige omsorg og beskyttelse. Lina Sandell er trygg i borgen for hun har tatt sin tilflukt i klippen Jesus Kristus. Her smelter naturbildene sammen med bibelske ord og bilder som borg og klippe.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min klippe kan ei falle,
Nei, den står evig fast,
Skal sol og stjerner enn fra himlen falle!
Kun en gang, en gang bare
Den sterke klippe brast,
Da tungt på den lå verdens synder alle,
Men nu jeg trygt kan hvile
I liv og død på den,
Behøver ei å reddes
Om Satan raser enn,
For trygg og salig er jeg i min Jesus!

Klippemotivet bygges videre ut i strofe to. Klippen står evig fast. Om enn sol og stjerner måtte falle ned fra himmelen, så rokkes ikke klippen. Den er Jesus selv som gikk i døden for våre synder. Her møter vi et annet svært sentralt tema hos Lina Sandell. Det er frelsen i Kristus. I Jesus er vi trygge både her i dette livet og like inn i evigheten hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Ja trygg og glad og salig
Hva enn der kommer på,
Om enn det veksle kan i hjertet inne.
Jeg har begynt en smule
Å fatte og forstå
At ei jeg skal i meg min trygghet finne.
Nei, utenfor, i Kristus,
Er all min salighet,
Mitt liv, min fred, min trygghet
I tid og evighet,
Og derfor Gud skje evig lov og ære!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Dauden gjennom verdi gjeng

Dauden gjennom verdi gjeng.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891, som nummer 122 med ni strofer. I 1891-utgaven står salmen Dauden gjennom verdi gjeng under ”16. søndag etter trefoldighet”. Den finnes også i Nokre Salmar fra 1883 som nummer 67 og i Nokre Salmar, hefte II fra 1870. Salmen Dauden gjennom verdi gjeng er ellers nummer 829 i Norsk Salmebok (NoS) og her finner vi den med seks strofer. Denne salmeboken har plassert salmen under ”Livets forgjengelighet”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 578 og i Nynorsk Salmebok står den som nummer 444.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dauden gjennom verdi gjeng,
han vil rydja liv or lande,
Mannsens barn som blom i eng
bleiknar for hans kalde ande.
Under denne mørke makt
er alt liv på jordi lagt.

Salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på dødsmotivet. Livet blir skildret som noe forgjengelig. Det visner og dør som graset og blomsten. Vi finner stoffet igjen i Bibelen flere steder. Mest kjent er kanskje 1. Pet 1, 24-24: «For hvert menneske er som gress og all dets prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid. Dette er det ordet som er forkynt for dere«. Vi ser at Elias Blix har ført det bibelske bildet enda lengre. Han knytter det til våren og oppstandelsen: ”Mannen døyr, men neste vår / blomen gull på gravi strår”. Strofen er noe forandret i Norsk Salmebok. Slik går originalen: ”Ja vaart Liv er veikt som Høy / Og som Graset all vaar Søma / Graset visnar, Blomar døy / Og fyr alle Vindar røma / Mannen døyr, men næste Vaar / Blomen Gull paa Gravi straar”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, vårt liv er veikt som høy,
og som graset all vår fagnad.
Graset visnar, blomar døy.
Hausten ber så beisk ein lagnad.
Mannen døyr, men neste vår
blomen gull på gravi strår.

Dødsmotivet blir bygget videre ut. Men i strofe tre er det ikke døden som dominerer. Mens strofe en begynner med ordene «Dauden gjennom verdi gjeng», har strofe tre en helt annen klang med «Jesus gjennom verdi gjeng». Det er motpolen til alle vonde krefter. Vi får lyset mot mørket og livet mot døden. Jesus har overvunnet døden da han seiret på korset og ga sitt liv til en løsepenge for våre synder. Gjennom hans oppstandelse har også vi fått seier. Døden er ikke det siste: «Livet han til løysepeng / gav for oss som bort var selde / Difor livet på hans ord / fagert fram or graver gror.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus gjennom verdi gjeng,
han kan dauden slå med velde!
Livet han til løysepeng
gav for oss som bort var selde.
Difor livet på hans ord
fagert fram or graver gror.

Merkelig nok er de strofene som knytter salmen til evangelieteksten fjernet i Norsk Salmebok. Elias Blix skrev salmen ut fra beretningen om enken i Nain. Slik finner vi strofe fire i originalutgaven: ”Jesus ut til Nain fer / Paa sin Veg han Dauden møter / Sjaa, ein Mann til Jord dei ber / Og det Syn hans Hjarta grøter / Enkja fylger ut sin Son / Ber til Grav si sidste Von.” Vi skjønner nok at evangelierimet faller noen tungt for brystet, men det er litt synd at bakgrunnen for salmen ikke får være med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, når min time slær,
når eg hardast striden kjenner,
stå meg då i nåde nær,
lyft til verje dine hender!
Sei eit ord og dauden driv!
Svæv meg inn til evig liv!

Mye av stoffet til salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på fortellingen om enken i Nain og hennes sønn slik vi finner det hos Luk 7, 11-17: «Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss,» sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring«. Deler av dette finner vi også igjen i Blix sin salme. Andre strofen som Norsk Salmebok har kuttet ut, går slik i original: ”Vonlaus Veg er tung og lang / Moderhjartat maa vel grata / Der ho gjeng den tunge Gang / Grundar paa den myrke Gaata / Kvi det unge Livet brest / Som det stend i Bløming best”. Men dirkete gjengivelse av teksten er det vel ikke?

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fylg meg, Frelsar, i den stund
når eg vandrar her or stova!
Fylg meg til den stille lund
der eg til din dag skal sova!
På mi grav det merke skriv:
«Eg oppreisning er og liv!»

Den siste strofen som vi ikke finner i Norsk Salmebok, går slik i original: ”Jesus segjer: «Ikkje graat!» / Med eit Ord han stiller Taara / Vender Graat til Gledelaat / Sjaa, der skrid han fram til Baara / Segjer: «Upp du Daude statt!» / Og til Liv han vaknar att”. Men mens de tre første strofene i Norsk Salmebok taler om livets forgjengelighet og forløsningen fra synd i Kristus, er de tre siste mer individuelt preget. Elias Blix skriver om den siste store kampen og om hvilen i Gud. Både uttrykket «den stille lund» (str 5) og «den vigde hagen» (str 6) bygger opp under det sentrale hagemotivet i Elias Blix sine salmer.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så skal eg i heilag ro
kvila til den store dagen
då di grøde opp skal gro
herleg i den vigde hagen,
brydda så med dine born
som eit livsens sædekorn.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen