Herren kommer Herren kommer

Herren kommer, Herren kommer.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt. Vi finner den i Frivkirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 645 med tre strofer og et kor. Salmen er plassert under «Kristi gjenkomst» og det er også salmens tema.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer.
Er du rede nu?
Har du olje, brenner lampen,
Sjel, o venter du?

Temaet i salmen blir undestreket ved at bgynnelsen av salmen blir gjentattt i første verselinje i hver strofe, med unntak av refrenget, gjennom hele salmen: «Herren kommer, Herren kommer.» I koret blir evighetsperspektivet vektlagt ved verselinjene: «Herren er nu nær / Snart du hjemme er.»

Vi siterer koret (ÆvG):

Løft nu motet, Jesu venner,
Herren er nu nær!
Se på blodet, tenk på kronen,
Snart du hjemne er!

Temaet i salmen er Jesu gjenkomst. Det er lite på vår jord som minner om dette. På mange måter var de mer forberedt da Jesus ble født. Vismennene fulgte en stjerne og kom og tilba Jesusbarnet i Betlehem. Det er neppe noen som ville gjort det i dag. På samme måte kjente de lærde i Israel til profetiene. De visste om Jesu fødsel. Til og med Herodes hadde fått kunnskap om dette.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer,
Vil han kjenne deg?
Intet uten blodet frelser,
Sjel, å glem det ei!

Hva med oss i dag da? Vi vet nesten ikke forskjell på jul og påske. Og hvorfor vi feirer pinse er det vel bare et fåtall som kjenner til. Jesu gjennkomst kommer nok som en overraskelse og nærmest som et sjokk på de fleste. Men den kommer nok på nyhetene. Og kanskje er det bilder også. Jeg håper ikke jeg får oppleve det. Da kommer jeg for sent til Lammets bryllup. Det skjer så mye i tiden og det går fort. Dagen 7. desember 2017 er en historisk dag. USA har som verdens første land, nettopp annerkjent Jerusalem som Israels hovedstad. Verdens statsledere protesterer. De ville neppe gjort det om vi flyttet hovedstaden fra Oslo til Bergen. Men bergenserne ville ha jublet. Vi kaller det politikk. I Bibelen er det ikke slik. Byen Jerusalmen skal ligge nedtråkket av fremmede inntil hedningenes tid er omme: «Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende. » (Luk 21, 24). Herren kommer. Ja, han kommer snart. Kom, Herre Jesus. Jeg vil bli med. Men så lenge det er tid, er det fremdeles plass. Ennå er det rom hos Herren.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Herren kommer, Herren kommer,
Sjel, o lever du?
Enn han kaller, enn han beder,
Rom der er ennu!

Kilder:

Bibelen (2005)
Frikirkens Salmebok (1955)

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

 

Opp gledes alle gledes nu

Opp, gledes alle, gledes nu.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Thomas Kingo i 1689. Vi finner salmen på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 100 med tre strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1890. Melodien er ved J. Chr. Fr. Hæffner fra 1820. Salmen er en av våre kjæreste salmer som vil synges så lenge det finnes en kristen menighet, skriver Stene. Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Opp, gledes alle, gledes nu,
Med fryd la fylles sinn og hu,
I Herren, eders glede!
For Jesus han er nu så nær
Og vil fordi han har oss kjær,
Nu i vårt kjød seg klede.

Vi finner salmen i de fleste eldre og nyere salmebøkene. Den har vært med uavbrutt i alle våre norske salmebøker fra og med Landstad. I tillegg finner vi blant annet salmen publisert både i Kingos, Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Hauges og Wexels salmebøker. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen på bokmål som nummer 127 med tittelen Op, glædes alle, glædes nu og på nynorsk i Blix-tillegget som nummer 643 med tittelen Upp, gledjest alle, gledjest no. Den danske originaltittelen er Op, glædes alle, glædes nu og salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Bort sorg, og krenk ei mer vårt sinn,
Guds glede lukker vi nu inn,
At vi kan Jesus favne
Med bønn og hjertens takk og tro;
I ham vi skal vår sjelero
Og glede aldri savne.

Denne adventsalmen har fått en renessanse i og med utgaven vi finner i Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 7 med tre strofer til en ny og vakker melodi av Odd Nordstoga. Salmen ble innspilt på plate i 2009. Den ble utgitt på nynorsk med tittelen Upp, gledjest alle. Juleplaten inneholder sanger både med Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din fred, o Gud, som overgår
Alt det som sinn og sans formår,
Vårt hjerte vel bevare
I Kristus Jesus, at vi må
Så stor en juleglede få,
Som aldri bort skal fare!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P.E. Rynning (1967), s. 244
Tobias Salmelid (1997), s. 314
John Stene (1933), s. 39

På Jesu død og dyre sår

På Jesu død og dyre sår.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 11 med tre strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 70 med fire strofer under «1. søndag i advent». Melodien er hos Valentin Schumann (1539). Den danske originalen heter Paa Jesu Død og blodig Saar og er på syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

På Jesu død og dyre sår
begynner jeg mitt kirkeår;
den vei han viser, vil jeg gå,
den arv han lover, skal jeg få,
og uten ordets klare skinn
jeg vil ei gjøre minste trinn.

Salmen røper tidlig forfatterens grunntone ved sin inderlige og personlige stil. Jesus er troens skatt og kjære eie. Intet annet er å akte mot dette: «For intet er så kjært og stort / at ei for ham jeg gir det bort!». Det jeg måtte gi avkall på for Jesu skyld, gis meg mange ganger tilbake.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til Jesus alt jeg ofre vil,
meg selv og hva meg hører til,
for intet er så kjært og stort
at ei for ham jeg gir det bort!
Hva ham til ære ofres hen,
det finnes tusenfold igjen.

Det nye kirkeåret innledes med advent. Mens det profane året starter etter Jesu komme til vår jord, begynner kirkeåret fire uker før julen. Advent kommer fra latin og betyr «komme». Vi venter på ham som skal komme til oss. Det er dette vi samles om i den kristne menighet. Og han som skal komme, er han som kom og som en dag skal komme igjen. Derfor kaller Brorson også tiden for «himmelblid». Det er som om våren allerede er kommet til vår jord. Våren brukes som bilde på Guds evige rike bortenfor død og grav. Det minner oss også om evighetens kirkeår som aldri tar slutt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Gud skje lov til evig tid,
at tiden er så himmelblid
som om det alt på jord var vår
før evighetens kirkeår,
så kan vi her begynne på
for tronen dag og natt å stå.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967) s.253-255

Ja du har sagt at du kommer

Ja, du har sagt at du kommer.

Sangen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1878. Vi finner den i Sangboken som nummer 873 og i Ære være Gud (ÆvG) som nummer 717 med fem strofer. Den første sangboken har plassert sangen under temaet «Det kristne håp» mens Ære være Gud har den under «Det kristne livet. Foran døden, Jesu gjenkomst og det kristne håp». Melodien er ved Theodora Cormontan fra 1877.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Ja, du har sagt at du kommer,
ja, du har sagt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
oppad mot hjemmet jeg ser!

Giverholt er også kjent for blant annet å ha skrevet sangene O Lammets blod, det dyrebare blod, Du blir ei glad før du hos Jesus hviler og Sku mot himlen løft ditt øye. I tillegg finner vi en rekke bearbeidelser og oversettelser av sanger etter ham.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Fremmed på jorden jeg iler,
her er ei blivende stad.
Hjertet i Jesus dog hviler,
ser til hans sår og er glad.

Sangene til Jens Marius Giverholt er enkle og forståelige med et klart evangelisk preg. Av sangene som vi har i sangbøkene, er det foruten vekkertonen, særlig forsoningen og himmelen som er tema i Giverholts sanger.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Nåden all motgang oppveier,
kort er min trengselstid her,
når bare Jesus jeg eier,
sørger mitt hjerte ei mer.

Jens Marius Giverholt var flink til å tale til barna og hadde også en vakker sangstemme, skriver Aanestad om ham. Men de siste årene av sitt liv bodde Giverholt i Kristiania. Han var syk og kunne ikke tale mer. Men Giverholt forsatte med å skrive så lenge han klarte det og hans tanke var klar. Jens Marius Giverholt døde i 1916, 68 år gammel.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Aldri jeg korset kan slippe,
blodet har reddet min sak.
Kristus har vært meg en klippe,
og den har holdt til i dag.

Sangen Ja, du har sagt at du kommer er en enkel sang om det kristne håp. Jorden er ikke noe blivende sted. Sangeren iler frem mot det evige hjem og den salige sommer bakom død og grav og trengslene han møter på jorden. Han trenger ikke å sørge, så lenge han har Jesus.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Så er det salig du kommer,
så er det godt du er nær.
Herre, jeg venter din sommer,
oppad mot hjemmet jeg ser!

Kilder:

Sangboken (1983)
Ære være Gud (1984)

P. E. Rynning (1967), s. 58, 342 og 419
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126 og s. 194
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

Nå fryde seg hver kristen mann

Nå fryde seg hver kristen mann.

Dette er en salme skrevet av Martin Luther i 1523. Den er oversatt til dansk av Claus Mortensen i 1528 og vi finner den som nummer 487 i Dansk Salmebog (DaS). Salmen står sitert med syv strofer og den er plassert under temaet ”Syndernes forlatelse – Guds kærlighed”. Tittelen på tysk er «Nun freut euch, lieben Christen g’mein.» Hos Landstad finner vi salmen som nummer 9 med tolv strofer. Her er tittelen «Nu kjære menige Kristenhed». Salmen siteres etter dansk svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (DaS):

Nå fryde seg hver kristen mann
og springe høyt av glede!
Ja, la oss alle trindt om land
med liv og lyst nå kvede!
For Gud, så god som han er sterk,
har gjort et herlig underverk,
betalt i dyre dommer.

Dette er egentlig en av de viktigste salmene fra reformasjonen som vi har. Hos oss er det kanskje «Vår Gud han er så fast en borg» som kommer på hedersplassen som reformasjonssalmen fremfor noen andre. Men historisk sett er det neppe slik. «Nu fryde sig hver kristen mand» ble fort populær og spredte seg som ild i tørt gress til stor forargelse for den katolske kirken.

Vi siterer strofe to (DaS):

I djevlens fengsel var jeg satt,
jeg var fordømt til døde,
min synd meg knuget dag og natt
med megen angst og møde;
jeg alltid dypere sank ned,
det var ei vei til salighet,
i synden var jeg fangen.

Salmen er blitt kjent som en salme som mer enn noen annen, satte ord på Luthers begrunnelse for reformasjonen. Skal vi dømme den etter datidens forhold, og katolikkenes reaksjon på salmen, forteller også dette ganske mye om sprengkraften i denne salmen. Det viser oss at oppgjøret var nødvendig. Men fra den katolske kirken ble det uttalt svært harde og uforsonlige ord. Det ble hevdet at salmen var en «fryktelig, skurkaktig, gudløs og djevelsk salme».

Vi siterer strofe tre (DaS):

Min dyd og gjerning hjalp meg ei
den død å overvinne;
den sterke djevel sagde nei,
han lot seg ikke binde;
jeg givet var i fiendens vold,
han truet meg med syndens sold
og dom til evig pine.

«Nu fryde sig hver kristen mand» ble tatt inn i de førreformatoriske salmehefter allerede i 1529. At teksten er skrevet av Luther, ble også oppfattet som en garanti på at dens innhold var i pakt med den rette lære. Samtidig var det en av de salmer, som mange, og da spesielt i Danmark, også lærte seg utenat.

Vi siterer strofe fire (DaS):

Da ynket Gud i evighet
min jammer og elende,
han tenkte på barmhjertighet
og ville hjelp meg sende;
sitt hjerte vendte han til meg
og kostet derpå faderlig
det kjæreste, han hadde.

I den tyske sangtradisjonen står salmen som reformasjonens hovedsalme. Den understreker at forholdet mellom Gud og mennesket ikke er bestemt av menneskets religiøse anstrengelser eller gode gjerninger. Frelsen er Guds eget verk og tas imot i tro på Jesu forsoning. Salmen tolkes også ofte delvis selvbiografisk som en beskrivelse av Luthers egen vei ut av katolisismen.

Vi siterer strofe fem (DaS):

Han talte til sin kjære Sønn:
Nå vil jeg meg forbarme;
dra ut, mitt hjertes krone skjønn,
vær frelser for den arme;
gå, hjelp ham ut av syndens nød,
og drep for ham den bitre død,
og la med deg ham leve!

Salmen er Martin Luthers første egentlig salme. ”Nu fryde sig hver kristen mand” er opprinnelig på 10 strofer. De tre siste strofene er ikke tatt med i den danske salmeboken. I tillegg er flere av Luthers uttrykk forsvunnet i oversettelsen. Også et par af Luthers kjente vendinger er bitt borte. ”Menighed” er byttet ut med ”hver kristen mand” i strofe 1 og strofen om arvesynden er svekket ved at ”undfanget” er forsvunnet. Den trellbundne vilje er strøket i strofe tre. De tre siste strofene får heller ikke tone med om Den Hellige Ånds gjerning som troens hjelper og veileder. Dessuten er misjonsaspektet i strofe 10 borte da disse siste strofene er strøket i den danske oversettelsen.

Vi siterer strofe seks (DaS):

Guds Sønn sin Fader lydig var,
han kom til oss på jorden,
født av en jomfru ren og klar,
han er min broder vorden;
så lønnlig førte han sin makt,
bar alskens nød og liten prakt
for djevelen å fange.

Dette er selvfølgelig, på tross av disse forandringene, fremdeles en god og fin salme. Vi møter Luthers kraftige og dristige uttrykk for det nyoppdagede evangelium. Frelsen skildres som en kamp mot djevelen. Initiativet til frelsen tas av Gud. Prisen for vår frelse er Guds Sønn og resultatet av denne kampen er det himmelske bryllup mellom Kristus og synderen. Ved troen skjer det et salig bytte. Kristus tar all vår synd på seg og skjenker oss i stedet all sin rikdom og frelse.

Vi siterer strofe syv (DaS):

Nå sier han: Kom hit til meg,
ta evig liv til gave!
Jeg led den bitre død for deg,
så du den arv skal have;
nå er jeg din, og du er min,
min bolig skal og være din,
oss skal ei fienden skille.

Kilder:

Dansk Salmebog (2003)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 205-206
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 295-307

Om salmen på Videncenter for sang
Om salmen på Giraffen.dk
Om salmen på lutherdansk.dk

Martin Luther på Wikipedia
Martin Luther på Cyberhymnal

Kall meg o Herre

Kall meg, o Herre, bort herfra.

Dette er en salme om det kristne håp skrevet av Sjur Aamundssøn Sexe fra Hardanger. Salmen er på fire strofer og vi finner den som nummer 641 i Landstads reviderte salmebok (LR). I Norsk Salmebok står salmen som nummer 861 med tittelen Pris være ham, den smertens mann. Her er den gjengitt med bare to strofer. Salmens tittel er tatt fra første verselinje i strofe fire hos Landstad. Tonen er en gammel melodi fra rundt 1530, 1omformet av J. S. Bach i 1729. Vi siterer salmen i svakt normalisert form etter Landstad.

Vi sitere strofe en (LR):

Kall meg, o Herre, bort herfra
Når det deg så behager!
Når du meg finner ferdig, da
Så gjerne bort jeg drager.
Alt lenge her jeg fristet har
Utlendighetens kvide,
Alt lenge mine lengsler bar
Mot gravens annen side.

Det står mye sann og god kristendom i disse linjene. For det første så er ikke jordlivet mitt endelige bestemmelsessted. Jeg er som utlending her. En kristen er fremmed i denne verden. Jeg er på gjennomreise og min bestemmelse er på den andre siden av graven. For det andre så har jeg et kall. Livet på jorden er et kall om å leve Gud til ære. Jeg har en oppgave å utføre for min Herre og Mester. Ikke bare er jeg kalt til å ta vare på min egen sjel. Men Gud kaller meg også til å bringe evangeliet videre ut til andre. Det er en stor oppgave. Også døden blir et kall: «Kall meg, o Herre, bort herfra / Når det så deg behager.» Derfor ligger alt i Guds hånd, både mitt liv og min død. Og for det tredje: Pilegrimen lengter etter å komme hjem. Lengselen er vel ikke alltid like sterk. Men den er der og motgang jeg møter her i denne verden, er med på å styrke troen når jeg går til Jesus med alt.

Vi siterer strofe to (LR):

Vel sant, bak livets grensehegn,
Bak dødens port seg strekker
En ubekjent, en nattlig egn
Som kjøt og blod forskrekker;
Men Gud skje lov! Tross gru og gys
For dødens mørke lande
I troens øyne tindrer lys
Fra evighetens strande.

Sjur Aamundssøn Sexe ble født på gården Sekse ved Sørfjorden i Hardanger 14. august 1808. Han studerte på egen hånd og klarte med hjelp fra lektor Lyder Sagen i Bergen å ta studenteksamen i 1834. Han studerte geologi og bergvitenskap og ble cand miner i 1840. Sexe bodde i lengere tid i Trondheim og arbeidet som bergmester før han fra 1840-1841 ble aspirant ved sølvverket på Kongsberg. Han fikk statsstipend og studerte ved svenske og tyske bergverk i årene 1843-1844 før han i 1846 ble ansatt som bergmester ved Sølvverket.

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris være ham som veien brøt
Igjennom dødens egne,
Så mørkets makt for sannhets glød
Avmektig måtte segne!
Ildstøtten lik i natten mørk
Han foran gikk å lede
Oss gjennom dødens øde ørk
Til paradisets glede.

I 1860 flyttet Sjur Sexe til Christiania og ble professor i bergbygningslære og fysisk geografi. Han er spesielt kjent for sin breforskning som regnes som banebrytende. Sjur Sexe søkte avskjed fra sin stilling i 1877 og døde 17. februar 1888. En gate på Kongsberg er kalt opp etter ham. Sjur Sexe ble nærmere 80 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Pris være ham, den smertens mann,
Som til vår frelse døde
Og slo en krans om gravens rand
Av håptes morgenrøde!
Ved ham vi får vår skyld forlatt;
Han er vår sikre borgen
At etter dødens dype natt
Det gryr en herlig morgen.

Det er kjent at Sjur Sexe ikke helt var fornøyd med Landstads reviderte salmebok. Rent språklig sett syntes han den var for lite radikal. Det prøvde han å bøte på ved å utgi et lite hefte med revisjon av 22 av salmene hos Landstad. I tillegg skrev han en del salmer selv som bl. a. ble offentliggjort i Aftenposten og i Luthersk Kirketidende. Som hans beste salme regnes Kall meg, o Herre, bort herfra. Den ble skrevet til svigersønnen, Johan Brochs, begravelse. Norsk Salmebok gjengir strofe fire og to etter LR i noe bearbeidet form.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 902-903
Tobias Salmelid (1997), s. 354
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 77
P. E. Rynning (1967), s. 357

Bli med bli med til livet

Bli med, bli med til livet!

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1941. Vi finner den i Sangboken fra 1983 som nummer 140 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 429 med fem strofer. Melodien er ved Elling Enger fra 1945.

Vi siterer strofe en (NoS):

Bli med, bli med til livet!
Der kongers konge er
som unge viljer verver
til kamp i lysets hær.
Og villig fram vi møter,
som dogg, i hellig skrud.
Vi bygge vil Guds rike,
vi tjene vil vår Gud.

Trygve Bjerkrheim forteller at misjonærbarna Erling og Solveig Karstad besøkte ham hjemme på Fjellhaug Skoler i Oslo og spurte om han kunne skrive en sang til den aller første påskeleiren for kristenrussen i 1941. Den skulle trykkes opp i et sanghefte som skulle brukes på samlingene. Tittelen på sangen tar utgangspunkt i skolelagets blad som het «Bli med».

Vi siterer strofe to (NoS):

Bli med, bli med til livet!
Så lyder Jesu kall.
Han vil oss fremad føre
og fri vår fot fra fall.
Han vil oss eie, adle
og gi oss mål og méd.
Han gir oss ungdomslykken,
han gir vårt hjerte fred.

Far til Erling og Solveig Karstad het Johannes Andreas Karstad. Han kom fra Sunnfjord og gikk på misjonsskolen i Oslo. Fra 1908-1948 var han misjonær i Kina og han var gift med Henrikka Monsdatter Karstad som var Ludvig Hopes søster. Paret fikk fire barn. Solveig Karstad døde som ung bare 18 år gammel mens faren var i Kina. Johannes Karstad var for øvrig også mange år tilsynsmann for feltet i Kina samt forkynner hjemme i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Bli med, bli med til livet!
Begynn i unge år!
Da vernes vi mot mørket,
mot syndens dype sår,
Da lever vi i lyset,
og lysets barn vi blir,
og bærer frukt som varer –
mens det mot høsten lir.

Trygve Bjerkrheim beskriver Solveig Karstad som en solstråle. Jeg vet ikke hva hun døde av, men Bjerkrheim forteller at han minnes henne med takk. Uten besøket fra Solveig og broren Erling hadde ungdomssangen Bli med, bli med til livet aldri blitt til, skriver han videre. Vi lyser fred over Solveigs minne.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Bli med i Jesu fylking
og skill med verden lag!
La Jesus Krist få eie
vår korte arbeidsdag!
Først da får livet mening,
først da nås livets mål.
Han gir oss varme hjerter,
han gir vår vilje stål.

Sangen er i dag kjent i mange kristne sammenhenger. Den synges i kirken så vel som på bedehuset. Og mange husker sikkert sangen fra utallige samlinger i det kristne skolelaget eller på forskjellige leirsamlinger i kristen regi. Sangen understreker kallet og forsakelsen, men også gleden og livet i følge med Jesus.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Bli med, bli med til livet!
til himlens gode land,
der synd og sorg er ukjent
og aldri dø vi kan.
Vi kommer, ja vi kommer,
å Jesus, vi blir med
til livets lyse sommer,
til evig liv og fred.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 17

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Hvor Gud meg fører går jeg glad

Hvor Gud meg fører, går jeg glad.

Salmen er publisert av Lampertus Gedicke i 1711, men trolig skrevet mens han studerte i Halle. Den er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner salmen med fem strofer i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 253 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 409. LR har salmen under ”1. søndag i faste”, mens NoS har plassert salmen under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor Gud meg fører, går jeg glad,
han, ikke jeg skal råde;
jeg alle tider kaller hva
min Gud meg sender, nåde.
Han fører meg dog like hjem,
så går jeg alltid trøstig frem
og på hans hjerte liter.

Lampertus Gedicke var en tysk evangelisk-luthersk garnisonsprest som tilhørte pietistene i kretsen rundt i Francke i Halle. Som salmeforfatter er han representert både i den danske og i den norske salmeboken. Salmen Hvor Gud meg fører, går jeg glad står også i Landstads Kirkesalmebog. Her finner vi salmen som nummer 189. Den er plassert under ”Søndag etter nyttår”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 23 under kapitteloverskriften ”Troen på Gud Fader – Skabelsen og forsynet”. Begge salmebøkene siterer salmen med fem strofer. Andre strofen i originalen er utelatt på norsk. Den går slik: ”Wie Gott mich führt, so bin ich still / und folge seinem Leiten / obgleich im Fleisch der Eigenwill / will öfters widerstreiten / Wie Gott mich führt, bin ich bereit / in Zeit und auch in Ewigkeit / stets seinen Rat zu ehren.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg trygt
hans trofasthet bekjenne
og gå med takk og uten frykt
den trange vei til ende.
Hans aller beste vilje skje!
På den alene vil jeg se
i livet og i døden.

Presten og salmeforfatteren Lampertus Gedicke ble født i Gardelegen i Altmark, nord for Magdeburg i Tyskland 6. januar 1683. Hans far var prest og biskop. Lampertus Gedicke gikk på skole først i Fürstenwalde og siden i Berlin. Etter at han var ferdig på gymnaset i Berlin, reiste han i 1701 til Halle for å studere teologi. Det var her han ble kjent med A. Francke og han ble selv sterkt grepet av pietistene. Her skrev han sine første salmer. Som student i Halle diktet Gedicke salmen som på tysk heter Wie Gott mich führt, so will ich gehn, leser i en tysk kilde. Teksten bygger på Salme 31, 4 i Bibelen. På norsk er salmen oversatt som Hvor Gud meg fører, går jeg glad. Den engelske tittelen er Just as God leads me I would go.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg meg
ham ganske overgive,
og synes underlig min vei,
han holder meg i live.
Han meg i Kristus frikjøpt har,
fra moders liv han ømt meg bar,
jeg er ei mer min egen.

Etter studiene var Lampertus Gedicke først lærer ved Waisenhuset i Halle før han i 1705 ble feltprest i Berlin. Her var han tilknyttet garnisonskirken i Berlin som prest ved kirken og sykehuset og som lærer ved Waisenhuset. I 1717 ble Gedicke utnevnt til feltprost for hele Preussen, skriver Dansk Salmebog Online. Lampertus Gedicke døde 21. februar 1735, 52 år gammel. Hans legeme ligger i krypten i Berlin garnisjonskirke.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor Gud meg fører, er i tro
og håp mitt hjerte stille;
i meg hans egen kraft vil bo,
hva kan fra ham meg skille?
Så fatter jeg et trøstig mot,
for Herrens vei er alltid god,
ja, visst den aller beste!

Salme 31 er en fortrøstningsfull salme som forteller oss at vi i troen kan være trygge og glade for Guds vilje er det beste for våre liv: ”Herre, jeg tar min tilflukt til deg, la meg aldri bli til skamme! Frels meg i din rettferdighet! Vend øret til og hør meg, skynd deg og fri meg ut! Vær et fjell hvor jeg finner vern, en festning til min frelse. Du er jo mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg. Løs meg av garnet de satte for meg! Det er du som er mitt vern. I dine hender overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.” (Salme 31, 2-6). Dette er også understreket i Gedickes salme. I Guds hånd er jeg trygg. Hver strofe begynner med de samme ordene: ”Hvor Gud meg fører” (går jeg glad … vil jeg trygt … vil jeg meg … er i tro … vil jeg gå).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg gå,
om foten skulle brenne;
kan jeg det forut ei forstå,
til sist jeg dog skal kjenne,
det er kun trofasthet hvormed
han her meg fører opp og ned;
det er mitt trøstens anker.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 123
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 57
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 710

Lampertus Gedicke på Wikipedia
Lampertus Gedicke på Danske Salmebog Online

Arbeid for natten kommer

Arbeid, for natten kommer.

Dette er en kjent misjonssalme skrevet av den engelsk-kanadiske læreren, forfatteren og salmedikteren Annie Louisa Coghill i 1854. Salmen er oversatt fra engelsk til norsk av Elevine Heede i 1881 og av Sophie Bonnevie i 1918. Vi finner den i Sangboken (1983) etter den første oversettelsen og i Norsk Salmebok (NoS) etter den andre oversettelsen. I Sangboken er salmen nummer 695, mens vi i Norsk Salmebok finner den som nummer 510. Salmen er på tre strofer i salmeboken og på fire strofer i sangboken. Begge steder står den oppført under «Misjon». Vi siterer salmen etter den nyeste oversettelsen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Arbeid, for natten kommer,
arbeid mens Guds gir tid!
Gi ham din ungdoms morgen,
gi din dag med flid!
Ta ikke hånd fra plogen,
høyt er ditt kristenkall!
Vid er den mark som venter,
snart er solefall.

Annie Louisa Walker Coghill var bare 18 år gammel da hun skrev teksten til salmen som på engelsk heter «Work, for the night is coming.» Salmen bygger på et avsnitt i Bibelen der Jesus helbreder en mann som var blind. Disiplene spurte hvem som hadde syndet siden mannen ble født blind, men Jesus svarer at han må gjøre Guds gjerning så lenge det er dag: «Natten kommer da ingen kan arbeide«. Joh 9, 4.

Dette er en salme som de fleste kan enes om på tvers av kirkelig tilhørighet. Den første norske oversettelsen er utført av Elevine Heede og hun var som kjent metodist. Landstad tok imidlertid inn Sophie Bonnevies norske oversettelse. Hun var i likhet med Heede også lærer. Samtidig ble hun sekretær for Gustav Jensen og hans nære medarbeider i salmebokkomiteen for Landstads reviderte salmebok. Salmen var også trykket i Svenska Missionsförbundets sångbok av 1920. «Det fortelles at det i sin tid ble nedsatt en komité i England som skulle sette sammen en sangbok som skulle kunne brukes av troende av alle livssyn. Den eneste sangen komiteen klarte å bli enige om å bruke, var «Arbeid for natten kommer».» (Kristelig pressekontor).

Vi siterer strofe to (NoS):

Arbeid, for natten kommer,
bruk hvert et pund du fikk!
Tenk på hva Herren gav deg,
nytt hvert et øyeblikk!
Fyll hver en dag som flykter,
nidkjær for Herrens verk!
Overgi Gud din byrde,
Herrens arm er sterk.

Annie Louisa Coghill, f. Walker, ble født i Staffordshire i England i 1836. Hun var datter av den engelske ingeniør Robert Walker. Familien flyttet i 1857 til Canada da hennes far skulle være med på å bygge en jernbane. De bodde først i Quebeck og siden i Ontario. Annie hadde to søstrer og de opprettet sammen med henne en privat skole for unge damer. Imidlertid døde de to eldste søstrene og skolen måtte legges ned.

Familien flyttet tilbake til England i 1863 og Annie arbeidet først som guvernante og senere som redaktør for Autobiography and Letters. Annie Louisa Walker giftet seg i 1883 med kjøpmannen Harry Coghill og de bosatte seg i Coghurst Hall i Hastings. Annie Louisa Coghill døde i Bath i England 7. juli 1907 og ligger begravet i Fairlight, nær Hastings i England.

Salmen «Arbeid for natten kommer» ble først publisert i en kanadisk avis og senere i hennes egen bok Leaves From the Back Woods (1861). Harald Stene Dehlin har skrevet en treffende karakteristikk av salmen: «Det er en ubeskrivelig, ungdomsfrisk vitalitet over disse versene, som heldigvis har fått en plass i salmeboken vår. Den hellige rastløshets høysang, påtrengende, urovekkende, men også inspirerende, livgivende. På unge, friske mennesker virker den som et startskudd, et voldsomt profetkall, en fengende appell. Og eldre mennesker kan bevitne at strofene mang en gang har vekket dem opp av sløvt vanegjengeri og trett resignasjon.»

Vi siterer strofe tre:

Skynd deg, for natten kommer,
hellig er livets krav.
Hva har du gitt til gjengjeld
ham som alt deg gav?
Lev til din Herres ære,
ennå er tiden din!
Da skal når dagen slokner,
du til lys gå inn.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Harald S. Dehlin (1960), s. 131-133
Tobias Salmelid (1997), s 18, 56
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 117, 376-377

Annie Louisa Coghill på Cyberhymnal
Annie Louisa Coghill på Wikipedia

Sikker i Jesu armer

Sikker i Jesu armer.

Dette er en kjent sang av Fanny Crosby skrevet i 1868. Den ble oversatt til norsk i 1874 av Elevine Heede. Den engelske tittelen er Safe in the Arms of Jesus. Sangen er på tre strofer og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 372 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sikker i Jesu armer,
Trygg i hans frelserfavn,
Finner jeg hjelp i farer,
Fristelser, sorg og savn.
Englenes lovsang toner,
Hør deres harpers klang!
Høyt gjennom himlenes saler
Lyder de frelstes sang.

Sangen Safe in the Arms of Jesus har en litt spesiell tilblivelseshistorie. Dr. W. H. Doane kom på en kort besøk til Fanny Crosby 30. april i 1868. Han hadde med seg en melodi og fortalte han hadde bare 40 minutter på seg før toget hans skulle gå til Cincinnati. Og Doane ba henne om å skrive en sang til melodien. Fanny Crosby tok med seg arket og i løpet av 20 intense minutter hadde hun skrevet sangen Safe in the Arms of Jesus til Mr. Doane. Han skrev ned ordene og hadde også tid nok til å rekke toget sitt.

Vi siterer strofe en og koret på engelsk:

Safe in the arms of Jesus,
safe on His gentle breast,
There by His love o’ershaded,
sweetly my soul shall rest.
Hark! ’tis the voice of angels,
borne in a song to me.
Over the fields of glory,
over the jasper sea.

Safe in the arms of Jesus,
safe on His gentle breast
There by His love o’ershaded,
sweetly my soul shall rest.

Sangen har et refreng som gjentar en sekvens av strofen som nettopp er sunget. De fire første verselinjene blir repetert, trolig for å passe til melodien som Dr. W. H. Doane hadde skrevet. William Howard Doane var en amerikansk komponist, redaktør av salmebøker, forretningsmann og oppfinner. Han har komponert over 2000 sanger. Mange av melodiene hans er skrevet til hymner som Fanny Crosby har ført i pennen. De mest kjente sangene og salmene han har tonsatt, er Rescue the Perishing, I Am Thine, O Lord, Near the Cross og Safe in the Arms of Jesus.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sikker i Jesu armer
Selv når jeg føler frykt,
Sikker for verdens snarer
Hviler jeg der så trygt.
Lett blir min tunge byrde,
Bort svinner angst og tvil,
Kun noen sorgens tårer,
Deretter gledens smil!

Det er utrolig hvordan Gud kan bruke et menneske i tjeneste for ham. Tenk å skrive en tekst på 20 minutter og så i tillegg til det være blind. Jeg har selv hevdet at Blessed assurance, Jesus is mine er den mest berømte sangen, men den engelskspråklige verden ser ut til å mene at Safe in the Arms of Jesus er den mest kjente av Fanny Crosbys sanger. Hun har selv uttalt at dette er hennes absolutte favorittsang.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jesus, mitt hjertes tilflukt,
Du som er død for meg!
Jeg på din nåde bygger,
Klynger meg fast til deg.
Vente jeg vil med tålmod
Dagen som snart skal gry,
Da den forløste skare
Møtes med deg i sky.

Sangen er oversatt til en rekke språk og vi finner den blant annet på svensk som Trygg i min Jesu armar. Den ble oversatt av Erik Nyström i 1875 med tre strofer. Vi finner den blant annet i Frälsningsarméns sångbok fra 1990 som nummer 494 under rubrikken «Erfarenhet och vittnesbörd». Kanskje var det nettopp den svenske versjonen som den finske soldaten Korskinen hadde fått høre. Sammen med seks andre soldater ble han tatt til fange og henrettet ved morgengry en mandag i 1918. Men han hadde lyttet til en sang hos Frelsesarmeen tre uker i forveien. Denne sang han for sine kammerater den siste natten han levde. Det endte med at alle kom til tro på Jesus og det siste de sang før skuddene falt var Sikker i Jesu armer. Sangen finnes for øvrig både på tysk, fransk, spansk, portugisisk og russisk i tillegg til en rekke asiatiske språk.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Jesus, min själs brudgumme,
Jesus för mig är död,
Det är min fasta klippa;
Det är min tröst i nöd,
Här vill jag tåligt bida,
Bida, tills natten flyr;
Tills på den gyllne stranden,
Morgonen härligt gryr.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 389-394
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 112

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på CyberHymnal
Fanny Crosby: Safe in the Arms of Jesus