Guds nåde er hver morgen ny

Publisert av
Svar

Guds nåde er hver morgen ny.

Dette er en sang skrevet av den
norske redaktøren, hymnologen og sangforfatteren Bernhard B. Fjærestrand i 1928. Vi finner den Frelsesarmeens sangbok (FA) fra 1977 som nummer 417 med 3 strofer. Bernhard Fjærestrand er representert med hele 21 sanger i Frelsesarmeens sangbok, skriver Tobias Salmelid. Blant Fjærestrands mest kjente sanger regnes nok «Hans navn skal kalles Jesus» og «Jesus, Frelser, los du meg». Han er også høyt verdsatt innen andre kirkesamfunn i Norge utenom Frelsarmeen.

Vi siterer strofe en (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
og døgnet rundt den varer;
Den strekker til fra gry til gry,
i medgang og i farer.
Når livets bølger høye går
Og tungt imot mitt fartøy slår,
Min Fader selv ved roret står
Og meg fra ondt bevarer.

Bernhard Fjærestrand er godt kjent for kristenfolket både som oversetter og sangforfatter. Og innen Frelsesarmeen ble han godt tatt imot allerede som 12 år gammel gutt. Da han var 14 ble han tatt opp som frelsessoldat, skriver Aanestad. Han fikk da blant annet i oppgave å selge Krigsropet. Da han var 20 årene kom Porsgrunnsgutten Fjærestrand til Oslo som medarbeider i et mindre blad. Han ble lagt merke til og daværende redaktør av Krigsropet, oberst H. A. Tandberg, inviterte ham til redaksjonskontoret hvor han tok fatt på jobben som redaksjonsassistent. Senere ble han redaksjonssekretær av Krigsropet. Og etter 12 års tjenste ble Bernhard Fjærestrand utnevnt til kaptein i Freslesarmeen uten en gang å ha gjennomført offisersskolen. Han etterfulgte Tandberg som sjefsredaktør av Krigsropet. Fjærestrand gikk av i aktiv tjeneste ved oppnådd aldersgrense, men fortsatte med sine hymnologiske studier. Aanestad skriver at han også satt fengslet under nazistene og at han i denne tiden «skapte noen av de vakreste og mektigste sanger.»

Vi siterer strofe to (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
Så hvorfor skal jeg tvile
Og engstelig til andre fly
Og søke fred og hvile?
Hans nådes ord er nok for meg,
I evighet det rokkes ei;
Når trengsel kommer, da kan jeg
Til nådens tilflukt ile.

Som i flere av Fjærestrand sine sanger skriver han om kampen og striden på troens vei. Men det er alltid noe lyst og fortrøsningfullt ved hans sanger. Vår sang er da også plassert under «Lovsang» i sangboken. Guds nåde er ny hver morgen. Fjærestrand bruker kjente vandrermotiver til å få frem troens kamp. Det gjelder både skipet som møter harde bølger og vandreren på land som må gå gjennom storm og uvær. Livet på sjøen overføres på det åndelige livet hvor Gud selv holder roret. Vi skal ikke være engstelige verken for uværsskyer eller kraftige bølger som slår mot skipet. Vi kommer oss igjennom trengselene ved Guds hjelp.

Samme tanker leser vi i Bibelen: «Slik er det også med fornyelsen fra Herren og nåden fra det høye. Herrens nåde er ny hver morgen.» (Klagesangene 3, 22-23).

Også Lina Sandel bruker dette i sine sanger og salmer: «Herrens nåd är var morgon ny/Varför skulle jag sörja/Jordens skuggor, hur snart de fly/Låt vår lovsång då börja/Pris ske Gud, vi mot målet ila/Jesus följer oss trofast än idag/Bjuder här allt Guds velbähag/och där hemma sin vila.»

Vi siterer strofe tre (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
Jeg år for år erfarer.
Ei engstelig med den uværssky
Som over himlen farer.
La skyer komme, skyer gå,
Guds nåde evig skal bestå;
Ja, selv når jorden skal forgå,
Sitt folk han trygt bevarer.

Kilder:

Bibelen ( 2011)
Frelsesarmeens sangbok (1977)
Lars Aanestad (1962) sp. 612-617
Tobias Salmelid (1977) s. 110


Den dag du gav oss

Publisert av
Svar

Den dag du gav oss er til ende.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Ellerton i 1870. Den ble oversatt til svensk av Johan Alfred Eklund i 1912 og til norsk (bokmål) av Johannes Smemo i 1964. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 818 med fem strofer. Melodien er ved Clement C. Scholefield fra 1874. Salmen ble oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013 og er bare ment som en bakgrunn. Den engelske originalen er The day Thou gavest Lord is ended og salmen er opprinnelig på fem strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Den dag du gav oss er til ende,
og mørket fell omkring oss ned.
Din pris stig opp i morgonsongen,
din pris skal signa natt med fred.

John Ellerton ble født i Clerkenwell i Middlesex 16. desember 1826. Ellerton ble uteksaminert fra Trinity College i Cambridge og ble ordinert til prest i 1850. Han tjenestegjorde som sogneprest ved St. Nicholas kirke i Brighton og ved Crewe Green i Cheshire. John Ellerton er en anerkjent hymnolog og bidro til utgivelsen av verket Hymns Ancient and Modern. Han skrev selv eller oversatte over 80 salmer. John Ellerton døde i Torquay i Devinshire 15. juni 1893 hvor han også ligger begravet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Di kyrkje ho vil aldri sova,
om jorda rullar utan stans.
Ditt folk i vekselsong deg lova,
for nattero og dagsens glans.

John Ellerton er kjent både som anglikansk prest, salmedikter og salmebokutgiver. Etter Brighton og Crewe Green i Cheshire var han fra 1876 prest i Barnes og fra 1885 prest i White Barnes. Et år før han døde ble John Ellerton utnevnt til domherre i St. Albans Cathedral Church, men han var da så sykelig at han kunne ikke ta imot denne stillingen. Han har ellers gitt ut to viktige salmebøker, nemlig Church Hymns og The Children’s Hymn Book (Aanestad). Ellerton er en av de få salmediktere som ikke ville ta ut copyright på sine salmer. Vi regner med at han har skrevet omkring 50 originale salmer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Sjå over alle land og øyer,
ein ny dag ifrå daggry renn.
Og morgonbøna aldri løyer,
med jubelpris mot Herren vend.

Blant de best av hans originale salmer finner vi kanskje Throned upon the awful tree og den vakre og ømme salmen Saviour, again to Thy dear Name we raise. Mange holder også salmen The day Thou gavest Lord is ended for å være en av John Ellertons mest vellykkede salmer. Av oversettelsene rager både salmene Sing Alleluia forth in duteous praise og Welcome, happy morning, age to age shall sayer spesielt høyt.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Den sol som vinkar oss til kvila,
for andre er ny arbeidsdag,
Og slik den stund for stund skal smila,
til nye land og folkeslag.

Det fortelles at salmen The day thou gavest ble skrevet mens John Ellerton var prest i Cheshire. Ordene i salmen kom til ham mens han om kvelden spaserte for å undervise på et lokalt mekanikerinstitutt. Han skrev opprinnelig salmen til bruk ved misjonærmøter og enkelte har hevdet at salmen egentlig mer er en misjonssalme enn en kveldssalme. Dronning Victoria valgte denne salmen da hun feiret 60 år på den britiske tronen i 1897. Salmen ble også sunget under seremonien i 1997 da britene tilbakeførte kontrollen over Hong Kong til Kina.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Gud lat di truna alltid standa,
om rika står på dine bud.
Lat alle folk på jorda sanna,
at du og berre du er Gud.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

John Ellerton på Wikipedia
John Ellerton på Hymnsite

Tobias Salmelid (1997), s. 97
Lars Aanestd (1962), sp. 536-537.
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 107

Vern din tro din ungdoms krefter

Publisert av
Svar

Vern din tro, din ungdoms krefter.

Sangen Vern din tro, din ungdoms krefter er skrevet av Christoffer Hansen i 1887. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 593 og i Sangboken som nummer 475 med fem strofer. Melodien er ved Ernst M. Arndt fra 1817. Sangens copyright blir opphevet i 2022. Sangen er derfor sitert på nynorsk etter Salmebloggeren (LeH) fra 2015. Tekstene i de to sangbøkene avviker litt fra hverandre.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vern di tru og ungdoms krefter,
Vern di tru!
Set eit mål til Herrens æra,
Lat det godt og odla vera!
:/: Vern di tru! :/:

Dette er en gammel sang som tidlig ble tatt inn i sangbøkene. Vi finner den allerede i Sangboken Syng for Herren fra 1928. Her står sangen med 5 strofer som nummer 641. Den er plassert under avsnittet ”Ungdoms-sanger”. Sangen ble videreført i Sangboken fra 1948 og her finner vi også en opplysning om forfatteren. Christoffer Hansen ble født i 1865 og var kirkeverge i Tønsberg. Han var med andre ord bare 22 år gammel da sangen ble skrevet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Stemn du fram mot målet, ungdom,
Stemn du fram!
Skjønt det i det fjerne blinkar,
Kor det herleg til deg vinkar.
:/: Stemn du fram! :/:

Tobias Salmelid opplyser at sangen Vern din tro og ungdomskrefter er skrevet for Tønsberg Ynglingeforening. Det passer i så fall godt både med sangens tema og dens plassering i sangboken. Dette er en ungdomssang som oppfordrer unge mennesker til å tro på Herren og å stole på ham livet ut.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Bli ei trøytt av fram å skunda,
Bli ei trøytt!
Om din fot mot stein du støyter,
Vonløyse og motgang møter,
:/: Bli ei trøytt! :/:

Christoffer Hansen ble født på Nøtterøy i 1865. Han kom tidlig med i det kristelige arbeidet og ble medlem av Tønsberg Ynglingeforening allerede i 20 årene. Det var for denne foreningen i Tønsberg at han skrev sin mest kjente sang. Senere drev han i mange år forretning i Tønsberg og han ble i 1914 tilsatt som kirkeverge i samme by. Christoffer Hansen døde i 1952. Originalen på bokmål er derfor fremdeles beskyttet av åndsverksloven for videre sitat.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Gå med Gud, han vil deg skjerma,
Gå med Gud!
Be at Jesus deg vil følgja
Gjennom ville motgangsbølja.
:/: Gå med Gud! :/:

Imperativene er med på å understreke temaet i sangen: Vern din tro, stevn kun fram, bli ei trett og gå med Gud. Første del av verselinjen gjentas også på slutten av hver strofe. Det er en ”sang om kamp og seier i kristenlivet” (Salmelid). Siste strofen bryter imidlertid mønsteret og snakker om lønnen. Sangen ender som så mange andre salmer og sanger med målet for vandringen, nemlig himmelen. Mange av dagens mennesker er fremmed for disse tankene og kan ikke forstå at vi skal leve for å dø. Men for den troene er det ikke slutt med døden: ”Hvilken lønn, når målet nåes, Hvilken lønn!”.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For ei løn, få målet skoda,
For ei løn!
Å få koma til Guds himmel,
Møta glade englevrimmel,
:/: For ei løn! :/:

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 149 og 414

Hvem banker så sakte

Publisert av
Svar

Hvem banker så sakte i aftenenes fred.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1870. Vi finner den i Sangboken som nummer 206. Sangen ble oversatt til nynorsk som Kven bankar så varleg i kveldsstille fred, men siden denne er av nyere datao er den fremdeles beskyttet av åndsverksloven. Vi har derfor laget vår egen versjon. Sangen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hvem banker så sakte i aftenens fred
på ditt hjerte?
Hvem kommer med legedom til deg hit ned,
for sjelen som skjulte sin smerte?

I Sverige kunne en i gammel tid ikke fritt samles om Guds Ord. Det var forbudt å samles til religiøse møter utenom kirken. Sangevangelisten Oscar Ahnfelt hadde fartet land og strand med sin gitar og Bibel og sunget og preket om Herren. Det ble sendt klager på ham og de var nådd like til kongen på slottet i Stockholm.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kan hende du hørte den bankingen før
og den røsten?
Men hvorfor du drøyer å åpne din dør
for livet, den himmelske trøsten?

Ahnfelt måtte foretrede for selveste kong Karl XV og forklare seg. Det var ikke mye tid å gjøre det på, men han ba Lina Sandell om å skrive en sang. Ahnfelt satte selv melodi til sangen og med den gikk han til slottet. I Ingolf Kvammens oversettelse fra 1945 begynte sangen med «Kven bankar så varleg i kveldsstille fred på ditt hjarta?»

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du kjenner det ofte så øde og kaldt
her i verden.
Du kjenner det nesten, du her manglet alt
tross glansen du fikk deg på ferden.

På svensk heter sangen «Vem klappar så sakta i aftonens frid. På ditt hjärta?» Kongen ble tydelig dypt rørt da han hadde hørt Ahnfelts sang. Saken var klar og kongen la til: «Du får synge og spille så mye du vil i begge mine riker!» (Norge og Sverige).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hver rose på jorden en torne og bær
men den freden.
Som Jesus deg gir, fri for torner den er,
når dagen er over og gleden.

Konventikkelplakaten satte forbud mot religiøse sammenkomster uten at en prest var til stede. Den ble opphevet ved lov i 1858. Det innvarslet en helt ny tid. Arven var fri, nåden var fri og forsamlingen om Guds Ord var fri. En kunne fritt komme sammen å vitne og synge om det en hadde opplevd sammen med Herren.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hva er vel på jorden all ære og glans,
ja, all lykke.
Mot æren og lykken å helt være hans
og la seg av ham skjønt utsmykke?

Ingen kan synge om den frie nåden slik som Lina Sandell, skal C. O.Rosenius ha uttalt en gang. Midt i vår jordiske fattigdom, er vi rike. All verdens rikdom og gull blekner mot den rikdom vi har i Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Så åpne i dag for den venn som deg varmt
har i tanker!
Det fineste gullet er fattig og armt
mot skattene han til deg sanker!

Kilder:

Sangboken (1983)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Origininalen på blogspot.com

Jesus la din redde due

Publisert av
3

Jesus la din redde due.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Hun er blitt kalt både for «Sveriges Fanny Crosby» og «den svenske vekkelsesebevegelsens viktigste sangskriver». Sangen Jesus la din redde due finner vi blant annet i Sangboken (1962) som nummer 845 og i Sangboken (1983) som nummer 880 med seks strofer. Tittelen er Jesus, lat di redde duva. Begge utgavene har plassert sangen under ”Det kristne håp”. Sangen ble oversatt til norsk av Anders Hovden i 1927. Den er videre oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2017 på bakgrunn av den svenske, danske og norske utgaven.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jesus la din redde due
Snart få hvile ut hos deg!
Denne jord har ingen tue
Der den trygt kan hvile seg.
Og den lengter, og den lengter
Hjem fra ville ørkenvei.

Originaltittelen på svensk er Jesus låt din rädda duva. Vi finner sangen i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 312 og i Sionstoner fra 1912 som nummer 312. I Svenska Missionsförbundets sångbok fra 1920 står sangen for øvrig som nummer 380 med seks strofer.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ferden er så full av farer,
Veien er så trang og smal!
Og på Satans mange snarer
Er det aldri noe tall.
Siste striden, siste striden
Snart i dødens skyggedal.

Sangen er oversatt til dansk som Jesus, lad din bange due. Det er ellers liten forskjell mellom den danske og norske utgaven så det er mulig at den danske oversettelsen bygger på Hovdens versjon fra 1927. Men vi er ikke sikker da det ikke er oppgitt noe årstall for oversettelsen. Sangen står blant annet i Hjemlandstoner (1947) som nummer 200 og i Hjemlandstoner (1989) som nummer 406 med seks strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du i nåde styrker motet
Slik som bare du det kan!
Lær meg alltid se på blodet
Som for mine synder rant!
Soningsblodet, soningsblodet,
Der jeg liv og frelse fant.

Det er ikke eneste gangen at Lina Sandell benytter due-motivet i sine sanger. Men vi skal først se nærmere på denne sangen. Strofe en går slik på dansk: ”Jesus, lad din bange due / finde hvile snart hos dig / Denne jord har ingen tue / hvor den trygt kan hvile sig / og den længes og den længes / bort fra ørknen inderlig.” Allerede her møter vi tre sentrale tema i Lina Sandells sanger: Naturen, frelsen og himmelen. I andre av hennes sanger finner vi også misjonsperspektivet.

Vi siterer strofe fire (LeH):

La din Ånd meg trofast føre
Mine trinn på livsets vei,
Selv jeg kan det ikke gjøre,
Lett jeg kommer bort fra deg!
Dyre Frelser, dyre Frelser,
Bare du kan frelse meg!

Det er overraskende at Lina Sandell bruker duen som et bilde på den troende. Vi møter den ellers tidlig i Bibelen. Duen ble sendt ut fra Noahs Ark etter syndfloden. Den skulle undersøke om det var noe tørt land etter at vannet hadde trukket seg tilbake. Duen vendte tilbake til arken med en oljekvist i nebbet. Her brukes den som et bilde på at vi er på vandring gjennom denne verden. Denne jorden er ikke noe blivende sted. Arken er også i Bibelen et bilde på Kristus. Likesom de som var i arken ble reddet fra syndfloden, blir også den som er i Kristus reddet fra synden: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.” (Rom 8, 1-2). Fugle- og kyllingmotivet benyttes ellers både i salmene Bred dina vida vingar og i Tryggare kan ingen vara.

Vi siterer strofe fem (LeH):

La ei synden her på ferden
Dåre og forføre meg,
Nei, for hele vide verden
Vil jeg ikke miste deg.
Du alene, du alene,
Fører meg den rette vei!

Lina Sandell vendte tilbake til det due-motivet også i en senere sang. Vi siterer siste strofen fra Ved Jesus hjerte har jeg fred: ”Din trette due trivs ei her / I vide ødemarken / Så kom da, Herre Jesus kjær / Og før den hjem til arken / Den lengter fra en stormfull strand / Til gleden ved din høyre hand / Så hent da, Herre Jesus kjær / Din due hjem til arken!” Her benyttes arken som et bilde på himmelen. Vi avslutter derfor Salmebloggen med det som var begynnelsen for 15 år siden: «Der hvor roser aldri dør.» Gud har en plan med vårt liv. Det finnes en virkelighet bak død og grav: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»” (Åp 21, 1-4).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Gjør meg stille, gjør meg stille,
Gjem meg dypt i dine sår!
Da det aldri går meg ille,
Hvor det enn i verden går.
Ved din nåde, ved din nåde
Hjem til himlen duen når.

Kilder:

Bibelen

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Hjemlandstoner (1947)
Hjemlandstoner (1989)

Lina Sandells sanger på Wikipedia

Hans navn skal kalles Jesus

Publisert av
Svar

Hans navn skal kalles Jesus.

Dette er en kjent nyttårssalmen skrevet av frelsesoffiseren, hymnologen og salmedikteren Bernhard Fjærestrand i 1913. Vi finner den både i Sangboken (SaB) og i Norsk Salmebok med fire strofer og refreng. Melodien er en koral etter Franz Schubert.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hans navn skal kalles Jesus,
sitt folk han frelse skal,
og slektens trone reise
i fra dens dype fall.

Salmen bygger på et sitat fra Luk 1, 31: «Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» Det var budskapet Maria fikk av engelen. Og det er et ganske spesielt navn. Jesus er et navn til frelse: «Hans navn skal kalles Jesus / sitt folk han frelse skal / og slektens trone reise / i fra dens dype fall.»

Vi siterer koret (SaB):

Hans navn skal kalles Jesus,
det er et frelsernavn,
ham selv til evig ære
og oss til evig gavn.
Og oss til evig gavn.

Jesus betyr «Gud er frelse». Gud har praktisk talt fått et navn. Han er ikke bare den strenge og dømmende Gud. Nei Gud kommer ogsåmed frelse til den som tror på ham. Frelsen i Jesus blir således også gjentatt i refrenget: «Hans navn skal kalles Jesus / det er et frelsernavn / ham selv til evig ære / og oss til evig gavn.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Hans navn skal kalles Jesus!
For verden er i nød,
Og ingen annen frelser
Den ut av dom og død.

Gud har mange navn i Bibelen. Han kalles blant annet både for evig far, veldig Gud, konge og fredsfyrste. Allerede Jesaja ser at Jesus skal komme: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» (Jes 9,6). Gud sendte Jesus til jorden for å frelse oss. Evangeliet om Jesus er en Guds kraft til frelse for alle som tror, skriver Paulus om han i Romerbrevet. (Rom. 1,16). Siste strofen av Fjærestrands salme knytter også Kongen og Frelseren sammen: Hans navn skal kalles Jesus / Han være skal vår drott / For liv og håp og frelse / Vi gjennom ham har fått.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hans navn skal kalles Jesus,
For han av Gud er sendt
Å knuse syndens velde,
Få sorg til glede vendt.

Bernhard Fjærestrand ble født i Porsgrunn i 1879. Han kom med i Frelsesarmeen fra han var ung og det var også her han fikk sin arbeidsdag. Fjærestrand var redaktør for bladet Krigsropet fra 1937 til han ble pensjonist i 1944. I tillegg skrev han en rekke sanger. Vi finner 21 sanger av Bernhard Fjærestrand i Frelsesarmeens sangbok fra 1977. I Norsk Salmebok fra 2013 er han representert med en salme. Bernhard Brynhildsen Fjærestrand døde i Oslo i 1951. Hans tekster er dermed frigitt for sitat fra 2022.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Hans navn skal kalles Jesus,
Han være skal vår drott,
For liv og håp og frelse
Vi gjennom ham har fått.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1984)
Norsk Salmebok (2013)

Bernhard Fjærestrand på Wikipedia

Gud hold oss oppe ved ditt ord

Publisert av
Svar

Gud hold oss oppe ved ditt ord.

Salmen et skrevet av den tyske teologen, salmedikteren og reformatoren Martin Luther i 1542. VI finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 566 med tre strofer. Salmen ble først oversatt til bokmål av Magnus Brustrup Landstad i 1855 og senere også til nynorsk av Elias Blix.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, hold oss oppe ved ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist, din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

Originalen på tysk er «Erhalt uns, Herr, bei deinem wort». Salmen var opprinnelig bare på tre strofer, men det er senere både gjort forandringer i teksten og lagt til flere strofer. Landstads versjon er imidlertid gjort mer generell enn originalen som nevner både paven og sultanen i teksten. Men utgaven i salmeboken vår har også fjernet senere tillegg fra salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet
ditt navn til pris i evighet!

Salmen er opprinnelig en tysk kampsalme til forsvar av troen. Da salmen ble skrevet, hadde den tyrkiske sultanen erobret halve av Ungarn og kurfyrsten av Sachsen oppfordret prestene til bønn mot fienden. Samtidig gikk det rykter om at paven hadde alliert seg med den franske kongen og den tyrkiske sultan. Luther så svært mørkt på situasjonen, som han mente var Guds dom over gudløsheten i kirken. Nå kunne ikke våpen redde de kristne lengere, mente han. På katolsk side ble dette naturlig nok tatt ille opp, spesielt den andre strofen i første verset. Det ble da også lagt ned forbud mot å synge salmen i flere katolske områder. I 1548 ble det forbudt å synge salmen i Strassburg, under trussel om dødsstraff. Tilsvarende forbud ble innført i fyrstedømmet Oels i 1662 og i Schlesien i 1713.

I dag kan vi ikke lese noe av dette ut av salmen hvis vi ikke kjenner til den historiske bakgrunnen. Det er Landstads fortjeneste at dette er blitt en salme om troen. Første strofe handler om Gud og Ordet, mens andre og tredje strofen tar utgangspunkt i henholdsvis 2. og 3. trosartikkel. Det er en bønn til Gud om at Den Hellige Ånd må gi oss trøst og enighet i alle land og at vi også en dag må få dø salige i vår tro.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud Helligånd, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Salmen på Wikipedia
Salmen på foross.no

På Golgata mitt hvilested jeg har

Publisert av
Svar

På Golgata mitt hvilested jeg har.

Sangen et skrevet av Jens Marius Giverholt og vi finner den i Salmebok for den evangelisk lutherske frikirke (SeL) som nummer 258 med fem strofer. Sangen På Golgata mitt hvilested jeg har står plassert under fanen «Frelsen i Kristus». Melodien er tonen til salmen «O, Lammets blod.»

Vi siterer strofe en (SeL):

På Golgata mitt hvilested jeg har,
Der Jesu kjærlighet er åpenbar,
Jeg ser den klart i korsets dype sår,
Og derav sjelen daglig kraften får.

Vi har tidligere hevdet at det er to sentrale tema i Jens Marius Giverholts sanger. Det er forsoningen og himmelen. Trolig må vi tilføye enda et viktig tema. Det er «Vekkelsen» eller også «Innbydelse til Kristus».

Vi siterer strofe to (SeL):

Ved korsets tre, det rette livets tre,
Der er min trette sjel så trygt i le,
Jeg ser meg selv som synder hver en stund,
Og derfor være må på blodets grunn.

Jens Marius Giverholt er ellers representert med hele åtte sanger i Sangboken fra 1933. Vi finner imidlertid kun en oversatt salme av ham i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Det er Wesley-salmen «Dyp av nåde er hos deg» som Giverholt har oversatt fra engelsk i 1876.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Jeg der til Gud en daglig adgang har,
For Jesus der min syndebyrde bar,
Jeg der mitt abbarop kan stamme på,
Så glad i håp om herligheten stå.

Sangboken (1983) har seks sanger etter Jems Marius Giverholt, mens han i Ære være Gud bare har tre. Tar vi derimot også med bearbeidelsene og oversettelsene hans, er de tilsvarende tallene elleve og seks så Giverholt er en sentral bidragsyter til sangskatten vår.

Vi siterer strofe fire (SeL):

Men om jeg viker aller minste fjed
Fra dette sjelens trygge hvilested,
Da har jeg mistet all min fred og trøst
Og hører lovens dom og strenge røst.

Teksten er justert noe i nyere utgaver av sangen. Vi finner derimot ikke sangen i Frikirkens salmebok Ære være Gud fra 1984. Men den gamle salmeboken derimot, som ble utgitt i 1936 og som senere kom i en rekke opplag, har tatt inn sangen. Vi finner ellers et betydelig høyere antall sanger av Giverholt i 1955 utgaven vår enn i andre sangbøker vi har undersøkt. I en nyere versjon av sangen går strofe en slik: «På Golgata mitt hvilested jeg har / Der min forløsning er blitt åpenbar / Jeg ser den der i Jesu blod og sår / Og evig liv min sjel ved synet får.»

Vi siterer strofe fem (SeL):

Å måtte sjelen alltid hvile fast
På denne grunn hvor Jesu hjerte brast,
Og eie liv i Lammets dype sår,
Så vet jeg visst det blir et sabbatsår!

Kilder:

Salmebok for den evangelisk lutherske frikirke.
Revidert utgave. 10. opplag (1955)

Tobias Salmelid (1997), s. 125-126
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

Guds menighet er jordens største under

Publisert av
Svar

Guds menighet er jordens største under.

Salmen er skrevet av Ronald Fangen i 1942. Vi finner den i Sangboken (1962) fra 1962 som nummer 485 med tre strofer. Salmen står plassert under «De helliges samfunn». Den synges til flere melodier. Mest kjent er kanskje en tone av Anfinn Øien fra 1967. Salmen er ellers oversatt både til dansk, svensk og engelsk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Guds menighet er jordens største under!
Mens verdens skikkelse i hast forgår,
Er Kristus i all evighet den samme,
Og fast hans rike på sin klippe står.
Mens verdensriker stiger og de synker,
Går kirken mot fullkommenhetens vår.

Salmen ble opprinnelig skrevet som en kantate til Det norske misjonsselskaps 100 årsjubileum i august 1942. Vi ser bl. a. misjonsperspektivet i uttrykk som «Guds menighet», «frelsens stridsmenn» og «med jubel skal de høste». Det er to strofer som mangler fra originalen. Salmen var opprinnelig på fem strofer.

Vi siterer strofe to (SaB):

Så kommer dagen da alt hat skal smelte
Som snø og is for sol og sommervær.
Da faller Satans makt, Da skal hans velde
Gi tapt for frelsens stridsmenn, for Guds hær.
Med jubel skal de høste hva de sådde
Og salige få se ham som han  er.

Det er også et annet perspektiv i denne salmen. Salmen er skrevet under den annen verdenskrig og Ronald Fangen satt selv fengslet på Grini fra 1940-1941 for sin kritikk av nazismen og for sin litterære og kristelige virksomhet. Han var ellers aktivt med i Oxfordbevegelsen og deltok også i arbeidet med å få utgitt den kristelige avisen Vårt Land. Krigens gru og redsler kan vi blant annet skimte i uttrykk som «Så kommer dagen da alt hat skal smelte», «Mens verdensriker stiger og de synker» og «Er natten lang, er kampen full av kvaler». Ronald Fangen døde i en flyulykke i 1946. Men hans salme lyser som en morgenstjerne og vil alltid leve etter ham.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å hellig håp! Å sanne, sikre løfte
Fra ham som aldri skifter sinn og art!
Er natten lang, er kampen full av kvaler –
Som morgenstjernen lyser løftet klart.
Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel,
Men kjemp frimodig, – se, jeg kommer snart!

Kilder:

Sangboken (1962)

Ronald Fangen på Store norske leksikon

O Lammets blod

Publisert av
Svar

O Lammets blod det dyrebare blod.

Sangen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1874. Vi finner den i Sangboken (1962) som nummer 218 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 279 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

O Lammets blod, det dyrebare blod,
Som gav meg liv da jeg ved korset stod,
Det er min trøst i all min sorg og nød,
Min trygge ankergrunn i liv og død.

Sangen står plassert under fanen «Forsoning og rettferdiggjørelse». Det er også sangens tema. «O Lammets blod det dyrebare blod» er en sang om Jesu forsoning. Det er han som en Lammet i sangen: «Se der Guds Lam som bærer verdens synd.» (Joh 1, 12).

Vi siterer strofe to (SaB):

Da jeg fikk se at jeg en synder var,
En fattig sjel som intet i seg har,
Da fikk jeg se det blod på korset rant,
Og legedom for sjelesmerten fant.

Det er gjort litt forandringer i teksten fra den ene til den andre utgaven av Sangboken vi har benyttet som kilde. Sangboken fra 1962 har «Da en ugudelig jeg blevet var» i første verselinje i strofe to. Det forteller vel kanskje at sangeren hadde levd i barnetroen, men senere var falt ut av nåden. Tilsvarene er forsoningen streket enda sterkere under i strofe tre i den eldste versjonen. De to siste verselinjene har her: «Om Lammet som er slaktet og til Gud / Har kjøpt meg med sitt blod fra døden ut.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Da i min munn ble lagt den nye sang
Som nå meg følger under all min gang,
En sang om Lammet som har kjøpt meg ut
Og åpnet veien for meg hjem til Gud.

Giverholt kjenner også til kampen. Han vet at det er ikke bare å komme til Jesus, så skal alt bli bra. Vi har en daglig kamp mot synden. Det er her nådestolen kommer inn. Uttrykket er hentet fra Det Gamle Testamentet. Nådestolen var lokket på paktens ark. Det var stedet hvor det ble gjort soning for folkets synder i den gamke pakt. Nådestolen står som et bilde på frelsen i Kristus og på Jesu stedfortredende død på korset for våre synder.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Og blir så synden mektig i meg enn,
Da flyr jeg straks til nådestolen hen.
For har jeg daglig synd, ja, lønnlig brøst,
Så gjelder blodet enn, – det er min trøst.

Vi finner fire sanger av Jens Marius Giverholt i Sangboken. De to første handler om forsoningen, mens de to siste har «Det kristne håp» som sitt tema. På mange måter kan vi vel også si at dette angir grunntonen i Giverholts forkynnelse: «Kom til Kristus og motta frelsen. Bli i ham så skal du en gang få møte Herren hjemme i himmelen».

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og går det smått, ja, stundom rent på tvers,
Jeg nynner bare på mitt kjære vers
Om Lammet som meg renser med sitt blod,
Ja, med den sang jeg møter dødens flod.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1967), s. 308