Hvordan takker vi vår Herre

Hvordan takker vi vår Herre.

Dette er en klassisk salme om synd, nåde og etterfølgelse. Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 410 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 137 med syv strofer og plasserer den under ”2. juledag”. Og i Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 151. Her er tittelen Hvordan takke vi vor Herre som i originalen. Salmen er opprinnelig på åtte strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvordan takker vi vår Herre,
han som gav sin Sønn til jord?
Mange skjønner ei dessverre
på en kjærlighet så stor.
Fritt de følger syndens røst,
dekker seg med nådens trøst,
vil av Jesus intet lære,
og dog sanne kristne være.

Dette er egentlig en litt mer alvorlig og ransakende salme. Det blir også understreket i Norsk Salmebok som har plassert salmen under temaet «Lydighet og etterfølgelse». Ikke alle er Jesu sanne disipler: «Mange skjønner ei dessverre / på en kjærlighet så stor / Fritt de følger syndens røst / dekker seg med nådens trøst / vil av Jesus intet lære / og dog sanne kristne være». Salmen blir dermed også en formaning om å legge av synden og å følge i Jesu fotspor.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ingen sjel av Gud fordømmes
som på Jesus Kristus tror.
Nådens kilde aldri tømmes,
nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom:
Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike,
eller aldri se Guds rike!

Men når Brorson først har sagt noen ord om å synde på nåden, skynder han seg til å si at det ikke er noen fordømmelse for den som tror på Jesus Kristus: «Ingen sjel av Gud fordømmes / som på Jesus Kristus tror / Nådens kilde aldri tømmes / nåden den er alltid stor».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lyset ser du mot deg skinne –
vet du også om du tror?
Har du merket noensinne
at din Jesus i deg bor?
Har hans nådestrålers kraft
i din sjel sin virkning hatt?
Kan du i ditt hjerte finne
at et lys er tent der inne?

Sammenligner vi den norske utgaven med den danske salmen, er det ikke så mye selve teksten som er forskjellig. Den danske utgaven tar med to strofer som vi ikke finner på norsk og her utdypes temaet i det forannevnte ytterliggere. Dansk salmebog gjengir for øvrig salmen med seks strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud som lot sitt lys fremstråle
i sin nådes blide vår,
for sin trone ei vil tåle
den som dette lys forsmår.
Vil du vende ryggen til,
Gud deg fra seg støte vil.
Den som ei vil lyset kjenne,
han skal seg på lyset brenne.

Hvilket svar gir så Brorson på spørsmålet som han stiller innledningsvis: «Hvordan takker vi vår Herre, han som gav sin Sønn til jord?» Det er det kanskje ikke så lett å svare på. Men trolig ligger svaret skjult i den siste strofen: «Gå du foran, så jeg ei / havner på den brede vei / La ditt fotspor vei meg vise / til jeg kan deg evig prise!»

Vi siterer strofe fem (NoS):

La din nådes glans opprinne,
Herre Jesus, at jeg må
alltid himmelveien finne
som jeg trygt kan vandre på!
Gå du foran, så jeg ei
havner på den brede vei!
La ditt fotspor vei meg vise
til jeg kan deg evig prise!

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329

Brorson på Den Danske Salmebog Online

O Gud som tiden vender

O Gud som tiden vender.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som 178 med tittelen O Gud, som Tiden vender, i Landstads reviderte salmebok som nummer 161 med tittelen O Gud, som tiden vender og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 758 med tittelen O Gud, som tiden vender. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 715 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, som tiden vender
og styrer i din hånd,
vi folder våre hender
og sukker ved din Ånd:
I Jesus Kristi navn
la dette år oss være
velsignet, deg til ære
og våre sjelers gavn!

I Danmark benyttes salmen såvel under bryllup og konfirmasjon som under begravelse. Men den er opprinnelig skrevet som en nyttårssalme. Gud er den som styrer tiden og verdens gang. Derfor kan vi folde våre hender og be til Gud at det nye året også må få bli oss til velsignelse: ”I Jesus Kristi navn / la dette år oss være / Velsignet, deg til ære / og våre sjelers gavn!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt ord og sakramenter
vi har til denne stund,
men akk, hvordan forrenter
vi disse store pund?
For Jesu dyre sår
la dog ditt lys tiltage
og syndesøvn forjage
i dette nye år!

Originalen har 15 strofer. Men i Norsk Salmebok finner vi salmen med fem strofer. Dansk Salmebog siterer den imidertid kun med 3 strofer. Det er trolig en klok beslutning. Både på norsk og på dansk finner er vi gjengitt strofe 1, 2 og 15 av originalen. Mens de skiftende tider er temaet i strofe en, er det ordet og sakramentene som står i fokus i strofe to. Vi ber om at vi også i dagliglivet viser oss som kristne mennesker som forvalter vårt pund på en god måte. Og i siste strofen vender Brorson tilbake til betraktningen om at Gud har tiden i sin hånd. Vi ber om at vi for Jesu skyld også må være beredt til å møte ham når vi dør.

Vi siterer strofe tre (NoS str 5):

Vi vet det ei, vi alle
som for ditt ansikt står,
hvem døden bort vil kalle
i dette nye år.
For Jesu skyld bered
vårt sinn før tiden svinner,
så vi med Jesus finner
i døden salighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Kristelig Dagblad: Læs om 10 nyttårssalmer
Hans Adolph Brorson og salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for dansk litteratur

Skal kjærlighet sin prøve stå

Skal kjærlighet sin prøve stå.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734 og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 516 med tretten strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 545 med elleve strofer. Tittelen i gamle Landstad var Skal Kjærlighed sin Prøve staa, mens den reviderte utgaven har Skal kjærlighet sin prøve stå. Vi finner også salmen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 470 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Skal kjærlighet sin prøve stå,
Da må den til din fiende nå.
At du er mild når han er vred,
Det er en kristen kjærlighet.

På en av mine blogger var det en som spurte nettopp etter denne salmen: ”Jeg holder på å søke på nettet etter en salme som en eldre kvinne leter etter. Hun synger stadig på et vers hun husker fra sin barndom. Hun husker den fra krigens dager. Når hun gikk forbi hovedkvarteret til tyskerne på hennes hjemsted, begynte hun ofte å synge; «Kjære Jesus hjelp du meg av hjertet rett og elske deg. Komme deg i troen nær, så får jeg nok min fiend kjær.» Hun tror hun lærte denne på søndagskolen, men hun har ikke funnet hele teksten noe sted. Derfor skriver jeg her for å høre om det er andre som husker denne sangen, og evt. hvor vi kan finne hele teksten?”

Vi siterer strofe to (SaB):

Den lærdom er så besk og sur
Som døden selv for vår natur,
Det synes altfor tungt og svart
For Adams flinteharde art.

Originaltittelen er Skal kierlighed sin prøve staae og vi finner salmen med 17 strofer. Den ble første gang publisert i Troens Rare Klenodie under del 4, Om Troens Frugt. Det er en salme om å vise kjærlighet til våre fiender. Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen bygger på Matt 5, 43-47.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om noen sier da: Jeg kan
Ei elske rett min avindsmann,
Han vitner at han ei forstår
Hva Kristi kjærlighet formår.

I Landstad reviderte salmebok står salmen plassert under ”13. søndag efter trefoldighet”, mens Landstads Kirkesalmebog har den under ”13. Søndag efter Trefoldigheds Fest”. En av den gamle evangelietekstene for denne søndagen handler om den barmhjertige samaritanen: ”Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.» Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»” (Luk 10, 23-37).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men sier du: Jeg gjerne vil,
Hvor skal jeg finne kraft dertil,
Da il til Jesu vunder hen,
Så tennes kjærlighet igjen!

En annen av tekstene for denne søndagen, som også handler om å elske sine fiender, er hentet fra Bergprekenen i Bibelen: ”Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.” (Matt 5, 43-48).

Vi siterer strofe fem (SaB):

La hjertet komme inn i bot
Og smelte hen i Jesu blod,
Da bliver Kristi milde sinn
I sjelen deilig prentet inn!

Det er sterke ord, med Guds kjærlighet er den største kraft her i denne verden. Gud kan forvandle våre hjerter slik at vi blir fylt med hans ånd. Guds kjærlighet kan smelte is. Da kan vi også be for våre fiender. Jesus døde for alle. Det er lett å elske tilbake dem som også elsker oss. Men selv røveren på korset fikk høre de livsalige ord på korset: ”Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis”. Derfor vil jeg også vi be med Brorson om at mitt hjerte må bli fylt med Guds kjærlighet.

Vi siterer strofe seks (SaB):

O Herre Jesus, hjelp du meg
Av hjertet rett å elske deg,
Og komme deg i troen nær,
Så får jeg nok min fiende kjær!

Kilder:

Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1869)

Teksten fra Landstads reviderte salmebok
Salmen Skal kærlighed sin prøve stå på dansk
Salmen på Danske Salmebog Online

Nu da til lykke

Nu da til lykke med kampen kristen sjel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 605 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 552 med seks strofer. I den siste salmeboken er tittelen Nu da til Lykke med Kampen, kristen Sjæl! Originalen er Nu da til lykke, Mandhaftig christen-siel!

Vi siterer strofe en (LR):

Nu da til lykke
Med kampen, kristen sjel!
Dig intet trykke,
Her er Immanuel!
Gå fri i sinde,
Ti Jesus med dig går;
Fatt mot å vinne,
Det alt på troen står;
La Satan finne
Hvad Kristi kraft formår!

Vi finner salmen første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr i 1735. Salmen kom også med i Troens rare Klenodie og vi finner salmen både i Lammers, Hauges og Landstads salmebøker i tillegg til Nynorsk Salmebok. De fleste siterer strofe 1 og 6-10, men salmen er opprinnelig på 11 strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Se til du spenner
Guds sannhets belte fast
Om dine lender
Mot fiendens hårde kast!
Sank dine sanser
I Kristi kjærlighet,
Ta til ditt panser
Guds Sønns rettferdighet,
Og Satans skanser
Skal falle før du vet.

Både Rynning og Dansk Salmebog Online oppgir Ef 6,10-17 som bakgrunn for salmen: ”Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din stormehue
Skal være Skriftens trøst,
Ditt sverd og bue
Guds ord og Åndens røst!
Mot fiender alle
Du Jesus-navet sett,
Ham du påkalle,
Bli ei i bønnen trett!
Skal sår der falle,
Så er det krigens rett.

Dansk Salmebog har salmen som nummer 631 med tre strofer. Her er salmen plassert under temaet “Kristenlivet – Forsagelse og kamp”. Kristenlivet beskrives som en kamp der vi må ta på oss Guds fulle rustning for å stå imot djevelens listige angrep. Dette kan være lett å glemme i dagens teknologiske samfunn. Som troende mennesker må vi føre en åndskamp. ”For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Ef 6, 12).

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, op at tage
Guds fulle rustning på!
Bort ynk og klage,
Guds Sønn vil med oss gå!
Lær kun å føre
Det sterke troens skjold,
Det er å gjøre
Sin Gud til vern og voll;
Hvem vil dig røre?
Du er i godt behold.

Både Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under “21. søndag etter trefoldighet“. En av søndagens episteltekster er hentet nettopp fra Efeserbrevet 6 om Guds fulle rustning. Prekentekstene for denne søndagen finner vi imidlertid i Joh 4, Matt 16 og Luk 18. Vi siterer fra det siste avsnittet: “Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»” (Luk 18, 1-8).

Vi siterer strofe fem (LR):

Gud, la oss prøve
Og gjøre alvor av
Den strid å øve
Frimodig til vår grav!
Den lunkne vane
Kan ikke tåle støt,
Guds kjempers bane
Før oss med blodet fløt.
Frem Kristi fane,
Som Satans velde brøt!

Salmen taler blant annet om bønnen. Originalen har ”Dit sverd og bue / Er bønnens stærke røst / I det du beder / Og ikke bliver træt” hvor den norske utgaven siterer ”Ditt sverd og bue / Guds Ord og Åndens røst / Mot fiender alle / Du Jesus-navet sett.” Vi blir også oppfordret til å være utholdende i kampen. Den som vil nå frem til himlens salige hjem, må kjempe for å komme dit. Både bønnen, Guds Ord og de helliges samfunn hjelper oss i denne kampen. Det er lett å bli etterlatt på veien. Det er mye som vil dra oss vekk fra Gud. Slik taler også Guds Ord: ”På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe seks (LR):

Her skal du være
I daglig kamp og strid,
Hist skal du bære
Din krans til evig tid.
Den sak er viktig,
Og skal det have klem,
Får man forsiktig
Og mandig holde frem,
Så går man riktig
Til Gud i himlen hjem.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

O Jesus, åpne du mitt øye

O Jesus, åpne du mitt øye.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 335 og i Sangboken (1983) som nummer 49, begge steder med seks strofer. Mens NoS har salmen plassert under ”Kristus vår Frelser”, finner vi den i Sangboken under overskriften ”Åpning”.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, åpne du mitt øye,
så jeg kan se hvor rik jeg er!
Jeg har en Fader i det høye
/: som faderomhu for meg bær. :/

Salmen ble oversatt til norsk i 1877 av ukjent forfatter. Melodien er ved Heinrich Pfeil fra 1800-tallet til en vise som på svensk heter Lugn vilar sjön. Det er ikke kjent om denne visen finnes på norsk, men den er kjent på tysk som Still ruht der See og på engelsk som Still lies the lake. Salmen Hail, holy Light! benytter den samme melodien og vi finner denne salmen publisert på Cyberhymnal.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide
/: som himlens hvelving strekker seg. :/

”Lina Sandell hadde et sterkt syn for den rikdommen vi har som Guds barn, men alltid får hun fram at det er Gud som har gitt oss dette i Kristus: O Jesus, öppna du mitt öga, att jag må se hur rik jag är”, skriver Salmelid om denne salmen. Han forteller videre at dette var en av tekstene Lina Sandell skrev i sorg og dyp fortvilelse etter farens plutselige død. Aadland har ikke med denne opplysningen i sin kommentar til salmen, men det kan godt være at dette er riktig. Sangen ble nemlig skrevet tre år etter farens drukningsdød i Vätterrn i 1858.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg har en talsmann tro i nøden,
en trøster og en hjelper god.
Jeg har et evig liv i døden,
/: en evig fred i Jesu blod. :/

Mange av sangene til Lina Sandell bærer preg av at hun var et barn av den rosenianske vekkelsen. C.O. Rosenius var en svensk lekpredikant som levde fra 1816-1868. Hans far var prest og hans mor var datter av en prest. Carl Olof, eller Calle som han ble kalt av sine venner, ble ikke selv prest, men han skulle bli en av de mest markante skikkelser i vekkelseshistorien. Han regnes også som forfatter av en rekke kristne bøker og andaktsbøker selv om han aldri selv satte seg ned for å skrive noen bok. Han var imidlertid ansvarlig for bladet Pietisten og det som ble skrevet her, er senere trykket opp og utgitt i bokform. Det er utgitt ca 90 ulike titler av Rosenius på svensk og han er oversatt til over 31 språk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg har et evighetens rike,
et nåderike, det er sant.
Jeg har en krone uten like,
/: en arv som Jesus til meg vant. :/

Noen oppgir at Lina Sandell skrev over 1.700 dikt, men den kjente svenske hymnologen Oscar Lövgren mener at det riktige tallet ligger på ca 2.000 sanger. En av grunnene til at det er vanskelig å fastslå det eksakte tallet, er at mange ble skrevet anonymt. Men mange av Lina Sandells sanger ble satt tone til av Oscar Ahnfeldt og således sunget inn i folks hjerter.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ei burde jeg da gå og sørge,
jeg er en mektig konges brud,
skjønt tvil og vantro vil meg spørre:
/: Hvor er din høyhet og ditt skrud? :/

Lina Sandell skrev også vekkelsessanger. En av mange er Deruppe ingen död skall vara. Den er kanskje enda mer kjent som Lilla Svarta Sara. Lina Sandell fikk mot slutten av sitt liv en demens som tok språket fra henne. De siste årene av sitt liv kunne hun ikke tale. Hennes mann døde samme år som henne av sukkersyke.

Vi siterer strofe seks (NoS):

O Jesus Krist, forøk meg troen,
så jeg kan se min herlighet,
og aldri, aldri glemme kronen
/: du har beredt fra evighet! :/

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 307-308
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 571

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på CyberHymnal

Høyt fra det himmelske høye

Høyt fra det himmelske høye.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Friedrich Wilhelm Krummacher i 1827. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 486 med fire strofer. Her heter teksten Høgt frå den himmelske klåre og den ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1925. I Sangboken finner vi salmen som nummer 339 under tittelen Høyt fra det himmelske høye, mens Landstads reviderte salmebok (LR) har den som nummer 859 med fire strofer. En femte strofe er senere lagt til salmen på norsk, men den er ikke original. Salmen er meget svakt fornorsket og modernisert med tegnsetting av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Høyt fra det himmelske høye,
Vennlig et blikk på deg ser.
Ser du det smilende øye?
Stille, hva ønsker du mer?

Friedrich Wilhelm Krummacher ble født i Tecklenburg i Westfalen i 1796. Han var sønn av presten og salmedikteren Friedrich Adolf Krummacher. Landstads reviderte salmebok oppgir Gottfried Daniel Krummacher som forfatter av salmen, men dette er i Norsk Salmebok rettet til Friedrich Wilhelm Krummacher. På tysk heter salmen Hoch aus dem himmlischen Höhen.

Vi siterer strofe to (LR):

Om enn et stormvær seg nærmer,
Om deg enn truer en hær,
Frykt ei, din Fader deg skjermer,
Stille, hva ønsker du mer?

Friedrich Wilhelm Krummacher kom som hjelpeprest til den reformerte menigheten i Frankfurt am Main. Og det var her han fikk sitt åndelig gjennombrudd, skriver Aadland. Krummacher virket ellers som prest i Treenighetskirken i Berlin fra 1847 og som hoffpredikant i Potsdam fra 1853. Han døde i Potsdam 10. desmber 1868, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gråter du, han teller tårer,
Klager du, han er deg nær.
Han leger alt hva deg sårer,
Stille, hva ønsker du mer?

Krummacher var en sterk motstander av den teologiske rasjonalismen og skulle bli vide kjent for sin kamp for den evangeliske tro. Lars Aadland skriver ellers om ham at han var en typisk lederskikkelse som fikk mye å si for den kristelige fornyelsen i Tyskland. Friedrich Wilhelm Krummacher har utgitt en rekke prekensamlinger i bokform og disse ble også oversatt til norsk. Høyt fra det himmelske høye står til slutt i kapitlet om Sunamitinnen i boken om Elisa som kom ut på tysk i 1842. Salmen ble ellers første gang publisert i Zionsharfe, einer Liedersammlung i 1827.

Vi siterer strofe fire (LR):

Bliver i mødige stunder
Ofte deg lengselen svær,
Søtt du i døden henblunder,
Stille, hva ønsker du mer?

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 186 og s. 236
Lars Aadland (1962), bd. 1, sp. 1004 og sp. 1006-1007
Lars Aadland (1965), bd. 2, sp. 168-169
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 100

Friedrich Wilhelm Krummacher på Wikipedia

Å se i nåde til meg ned

Å, se i nåde til meg ned.

Salmen er skrevet av den norske dikterpresten Claus Frimann i 1794. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 625 med tre strofer. Norsk Salmebok oppgir en melodi ved Michael Praetorius fra 1610.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, se i nåde til meg ned
du Gud, alle godhets Fader,
og kom i hu din miskunnhet,
du som vår synd forlater.
Jeg har forbrutt meg mot ditt bud,
la dog min skyld bli slettet ut!
Gud, vær meg synder nådig!

Claus Frimann ble født på Selje i Nordfjord 15. mai 1746. Som 19 åring ble han huslærer hos presten Meldahl i Fana og kom 15 år senere til å gifte seg med hans datter, Anna. Frimann avla teologisk embetseksamen i 1768 og ble i 1771 kapellan i Volda på Sunnmøre. Fra 1780-1822 var han sogneprest i Davik i Nordfjord. Frimann var prost i Nordfjord fra 1800-1817. Han døde i Davik 11. oktober 1829.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, jeg har vendt meg bort fra deg,
fra deg, du evig høye!
Hva jeg har gjort, forferder meg
og står meg klart for øye.
Samvittighetens røst er sår,
med angers bønn for deg jeg står.
Gud, vær meg synder nådig!

Frimann hadde et stort navn som dikterprest i sin samtid. Han hentet ofte sine motiver fra norsk natur og folkeliv. Frimann er ofte kalt for almuens sanger. ”Og hans mål var å få folket selv til å synge”, skriver Aanestad om ham. ”Det er få diktere i Norge som har flere folketoner til sangene sine enn Claus Frimann”, forteller han videre. Hans salmer er kjennetegnet av det enkle og barnlige. Det er tatt inn 4 salmer av ham i Samisk Salmebok og 3 salmer i Norsk Salmebok. Frimann ble utnevnt til kommandør av Danebrog orden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

For Jesu skyld, i nåde se
til meg, så jeg begynner
på nytt og lar din vilje skje,
frels meg fra mine synder.
For Jesu skyld, din kjære Sønn,
vend øret til mitt hjertes bønn:
Gud, vær meg synder nådig!

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 118
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 681-682

Claus Frimann på Den frie norske salmesiden

NB. Bildet på Den frie norske salmesiden er feil.

Mektigste Herre, menighetens Herre

Mektigste Kriste, menighetens Herre.

Salmen er skrevet av den tyske statsråden og salmedikteren Matteus Apelles von Löwenstern i 1644. Den ble oversatt til dansk i 1740. Tonen er ved Johann Crüger fra 1640. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 528 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mektigste Kriste, menighetens Herre,
den du har tegnet med ditt kors til ære,
skynd deg å fri oss ut av fiendens snare,
ditt folk bevare!

Den tyske originalteksten er Christe, du Beistand deiner Kreuzgemeine. Salmen er oversatt til engelsk som Lord of our life, and God of our salvation. Flere av salmene til Matteus Apelles von Löwenstern er ellers oversatt til blant annet norsk, svensk, dansk og engelsk. Mektigste Kriste, menighetens Herre er også oversatt til nynorsk av biskop Bernt Støylen i 1920 og til samisk av biskop Johannes Nilsson Skaar i 1897. Salmen ble skrevet under 30-årskrigens gru og redsler og kan leses som ”et nødskrik til Kristus om hjelp i all ulykke som krigen har ført over land og folk og kirke”, skriver Aanestad. Löwenstern skrev omlag 30 salmer i sin levetid.

Vi siterer strofe to (NoS):

Før du selv striden for de barn så svake,
demp du vår fiende, driv hans makt tilbake!
Hva seg mot dine lemmer vil opphøye,
du selv nedbøye!

Matteus Apelles von Löwenstern var først lærer og kantor og ble deretter utnevnt til hoffkapellmester og kammerdirektør i Bernstadt i Schlesien. I 1639 ble von Löwenstern adlet og utnevnt til keiserlig råd i Breslau. Han er ellers kjent både som dikter og komponist. Men mens Matteus Apelles von Löwensterns poesi er påvirket av den antikke stil, finner vi at hans musikk bærer preg av italiensk innflytelse.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fred vi i kirken vil av deg begjære!
Fred i vårt land, o Herre Gud, la være!
Fred i vårt hjerte du for all ting give
hos oss å blive!

Matteus Apelles von Löwenstern ble født 20. april 1594 som sønn av en sadelmaker i Neustadt i Tyskland. Han gikk på gymnaset i Brieg (polsk Brzeg) fra 1610-1613 og arbeidet med undervisning før han i 1625 ble han utnevnt til musikalsk direktør og kasserer i Bernstadt. Året etter ble han rektor og i 1631 ble han tatt inn i regjeringen til hertugen. Han satt så i regjeringene både for keiserne Ferdinand II og III og ble også adlet. Löwenstern hadde en stor venneskare og mange kjente personer gikk inn og ut av hans hjem. Men i de senere år fikk han gikt og døde i Breslau i Tyskland 11. april 1648 under store smerter.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gjennom all tiden skal din godhet prises,
deg skal til evig tid all ære vises.
Himmel og jord din miskunn skal bekjenne
til de får ende!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 266 og 272
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 317-319 og 361

Matteus Apelles von Löwenstern på Wikipedia
Matteus Apelles von Löwenstern på HymnTime

Igjennom tidens plager

Igjennom tidens plager.

Salmen er skrevet av den tyske advokaten og salmedikteren Godtfried Sacer og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 153 med seks strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften nyttårsaften. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 169 med syv strofer. I Kirke-Salmebog. Et Udkast fra 1861 er den nummer 179.

Vi siterer strofe en (LR):

Igjennom tidens plager
Og trange dager her,
Igjennom kamp og klager
Og mangt som tungsomt er,
Jeg har med Gud meg vovet,
Det prøveår er endt,
Gud være evig lovet
For hjelpen han har sendt!

Gottfried Wilhelm Sacer ble født i Naumburg i Tyskland 11. juli 1635 og er kjent både som jurist, poet og evangelisk salmedikter. Han døde i Wolfenbüttel 8. september 1699, 64 år gammel. Gottfried Sacer fikk en fin attest for uegennyttig adferd og god kristelig vandel, skriver Aanestad om ham. Som jurist ydet han bistand til de ubemidlede uten tanke på økonomiske ytelser. Vi har 65 salmer etter ham.

Vi siterer strofe to (LR):

I deg, o Gud, jeg røres,
Jeg lever og jeg er,
Og av din hånd jeg føres
Som barnet du har kjær.
Din uforskyldte nåde
Den er min store trøst,
Deg vil jeg lade råde,
Du har min sjel forløst.

Gottfried Wilhelm Sacer stammer fra en gammel Thüringerslekt og ble født som sønn av en borgermester i Naumburg. Han fikk først privatundervisning før han søkte seg inn i den offentlige skolen i sin fødeby. I en alder av 14 år ble han i 1649 immatrikulert ved landskolen i Pforta. Og i 1654 ble han overført til universitetet i Jena hvor han ble undervist i jus og litteratur.

Vi siterer strofe tre (LR):

Deg vil jeg, kjære Fader,
På ny meg binde til,
Jeg gjerne gjør og lader
Og lider hva du vil.
Deg være viljen givet,
Den er ei mere min,
Med all min del i livet
Jeg er og bliver din.

I 1657 fikk Sacer en lærerpost i Berlin før han i 1669 fikk stilling som advokat i Wolfenbütteler Hofgericht. Han tok nå også opp igjen sine studier og fullførte sin juridiske doktorgrad i Kiel i 1671. Sacer kom til å bo i Wolfenbüttel for resten av livet sitt selv om han i en kort periode også arbeidet som fyrstelig kammerkonsulent. Gottfried Wilhelm Sacer er gravlagt i Vår Frues kirke i Wolfenbüttel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Blir jeg forlatt av alle,
Jeg tier og er still,
Om jeg i angst skal falle –
Min Frelser, som du vil!
Skal sott og sykdom komme,
Jeg vil meg lydig te,
Og er min livstid omme,
Guds gode vilje skje!

Gottfrid Wilhelm Sacer er representert både i danske, norske og svenske salmebøker. Vi finner to salmer av ham i Landstads Kirkesalmebog og en salme av ham i Landstads reviderte salmebok. På svensk har vi salmen Gud vare tack och ära i 1937 års psalmbok som nummer 143, mens vi på dansk finner salmene Troens smykke, Jesus sød (DaS nummer 65) og Kom, store Gud, o Helligånd (DaS nummer 314).

Vi siterer strofe fem (LR):

En liten stund så siger
Du nådig: 000Det er nok!
Og vånden salig viger
Bort fra din barneflokk.
Da vil du hvile give;
Til hver tro tjener din
Ditt trøsteord skal blive:
Gå til min glede inn!

Salmen Igjennom tidens plager finnes på tysk som Durch Trauern und durch Plagen. Den er ellers oversatt til engelsk som Through Many Changeful Morrows av Dr. F. W. Gotch i 1857. Den norske utgaven er ved Magnus Brustrup Landstad fra 1861 med begynnelsesordene Igjennem Tidens Plager og Verdens sure Nød. Kanskje vi med Sacer skulle be den siste strofen mer enn en gang, og ikke bare ved hver nyttårsaften.

Vi siterer strofe seks (LR):

I dag et år er svunnet,
Et annet skrider inn,
Din nåde ny opprunnet
La være, Herre min!
O Jesus, la til grunne
De gamle synder gå,
At jeg ved deg så kunne
Et salig nyår få!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 785-786

Gottfried Wilhelm Sacer på Wikipedia
Gottfried Wilhelm Sacer på HymnTime
Gottfried Wilhelm Sacer på Danske Salmebog Online

Jeg barnlig vil meg lede

Jeg barnlig vil meg lede.

Salmen er skrevet av den tyske misjonæren og salmedikteren Christian David. Vi finner den i flere tyske sang- og salmebøker sitert både med fire og fem strofer. Orignalitittelen er Ich will es kindlich wagen. Strofe en, tre og fem er noe fritt oversatt til norsk fra tysk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg barnlig vil meg lede,
og tro hans ord her nede,
og gå hvor han meg kalte.
På Frelseren jeg biet,
mitt liv til ham jeg viet,
takk min Gud du meg utvalgte.

Christian David ble født i Senftleben i Moravia 17. februar 1692. Han var en tysk salmedikter og misjonær for Brødremenigheten og er også kjent som vekkelsespredikant. Christian David grunnla en Herrnhut-koloni i Sachsen og skrev deler av en salme som er med i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Guds lam gi meg din nåde,
velsign meg i min våde,
du gjennom alle land,
din pilgrim her vil gjete,
og under kampens hete,
mitt brød du skjenke fra din hand.

Christian David arbeidet opprinnelig som tømmermann. Han ble født inn i en katolsk familie, men kom tidlig under evangelisk påvirkning og ble noen og tyve år gammel opptatt i den evangeliske kirken i Berlin. Etter en religiøst beveget ungdom kom David i forbindelse med Zinzendorf og grunnla den første kolonien av böhmiske flyktninger i Sachsen. Christian David virket så som predikant i flere land før han fra 1733-1735 ble leder for de herrnhutiske misjonærene på Grønland. Han opprettet etter hvert sin egen misjon ved Ny Herrnhut. Christian David døde i Herrnhut 3. februar i 1751. Fødsels- og dødsdato er noe usikker.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Må jeg igjennom verden
din nærhet ei på ferden
meg ei står trøstig bi,
for deg jeg vil bekjenne,
og navnet ei beskjemme,
det kjære navn som trøst kan gi.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 63
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 60

Christian David på Wikipedia
Christian David på store norske leksikon
Christian David på den store danske