Salige visshet

Salige visshet, Jesus er min.

Dette er en kjent salme skrevet av Fanny Crosby i 1873. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 492 med tre strofer. Salmen står plassert under temaet ”Trygghet og glede”. Den ble oversatt til norsk i 1909 av ukjent forfatter. Den engelske tittelen er Blessed assurance, Jesus is mine.

Vi siterer strofe en (NoS):

Salige visshet: Jesus er min!
Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet! Allting er vel!
Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!

Denne salmen er kanskje den mest berømte av Fanny Crosbys sanger. Hun var blind, men hun hadde sett Herren, ikke fysisk, men for det indre øyet. Vi vet ikke så mye om salmens opprinnelse. Men hun fikk en dag besøk av Mrs. Joseph Fairchild Knapp. Hun hadde laget en melodi som hun introduserte for Fanny Crosby. Og så spør hun henne: Hva sier dette deg? Eller for å sitere ordrett: «What does it say to you, Fanny?» Fanny svarer henne: «Blessed assurance, Jesus is mine.» Og etter noen få minutter kommer Fanny Crosby tilbake til Mrs. Knapp med en helt nyskrevet sang. Både melodi og tekst brukes fremdeles i dag i store deler av verden. Salmen er oversatt til en rekke språk inklusiv tysk, fransk, spansk, portugisisk, kinesisk, koreansk og japansk. På svensk heter salmen Sälla forvissning, Jesu är min.

Vi siterer strofe to (NoS):

Allting jeg gav ham, allting jeg vant,
evighetsdagen herlig opprant,
himlen er åpen, engler fra Gud
bringer til jorden kjærlighets bud.

Vi har gjerne har hørt folk si: Hvordan kan du da være så sikker på at du er kristen da? Er ikke det litt hovmodig å gå rundt å kalle seg kristen? Er du så mye bedre enn oss andre du da? Spørsmålene henger litt i luften. Er det ikke egentlig litt rett? Det er mange ikke-kristne som lever et veldig fint moralsk liv. Og så går vi der og kjenner på synden og alt som liksom ikke vil slippe taket. Men Fanny Crosby hadde funnet frelsesvissheten. Hun hadde selv blitt omvendt under vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet på 1800-tallet. Fanny hadde fått fred med Gud og hun hadde funnet hvilen i visshet om at Herren regnet henne som sitt barn.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
veien er banet inn til Guds stad,
hjertet er renset, skylden betalt,
selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Hvordan går det da egentlig til. Nikodemus kom også til Jesus og spurte om dette. Han var en av fariseerne og Israels lærde, men han kom til kort i dette spørsmålet. Jesus sier til ham, du må fødes på ny. Men Nikodemus sier hvordan kan jeg på ny komme inn i min mors liv. Da sier Jesus til ham: For mennesker er det umulig. Men ikke for Gud.

Vi siterer fra Joh 3, 4-5:

”Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.”

Nikodemus fikk hjelp av Herren til å se evangeliet. Han kom inn i flokken av frelste syndere. Mange har senere også funnet trøst og hvile i de samme ordene. Vi siterer fra den lille Bibel i Joh 3, 16:

”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Frelsesvissheten ligger ikke i mitt eget hjerte. Den får jeg når jeg tror jeg er frelst for Jesu skyld. Det fortelles om en mann som en dag fikk besøk. Vedkommende spurte ham om hvordan han hadde det i dag. Et øyeblikk, svarte han. Etter å ha slått opp i sin Bibel kom han tilbake til mannen og svarte: Jo takk, bare bra. Det er frelsesvisshet. Den er bygger ikke på følelsene våre, men på Skriften.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Blessed assurance, Jesus is mine!
O what a foretaste of glory divine!
Heir of salvation, purchase of God,
Born of His Spirit, washed in His blood.

Men hvorfor kunne ikke Herren gi Fanny Crosby synet tilbake på samme måten som Bartimeus fikk det for over 2000 år siden? Er ikke Jesus den samme i dag? Og kunne ikke Fanny Crosby vært til enda mer velsignelse hvis hun kunne se? Det er nok lettere å stille spørsmålene enn å gi svarene. Men Fanny har selv sagt det på sin måte:

Vi siterer refrenget på engelsk:

This is my story, this is my song,
Praising my Savior, all the day long;
This is my story, this is my song,
Praising my Savior, all the day long.

”Det første ansikt som vil møte meg i himmelen er Han som døde for meg. Jeg tror at Gud ville at jeg skulle leve livet mitt i fysisk mørke så jeg kunne være bedre i stand til å synge Hans pris og lede andre fra åndelig mørke til evig lys. Hadde jeg vært seende, ville jeg ha blitt for mye distrahert til å kunne skrive tusenvis av hymner.”

Vi siterer strofe tre på norsk etter en eldre oversettelse:

Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
Sjelen kan nyte himmelens mat,
Hjertet er renset, skylden betalt,
Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Fanny Crosby ble 95 år gammel. Hun døde i Bridge­port i Con­nec­ti­cut 12. februar 1915. På gravstøtten hennes står disse ordene “Aunt Fanny» and “Blessed assurance, Jesus is mine. Oh, what a foretaste of glory divine.”

Vi siterer koret (NoS):

Han er min glede,
han er min sang,
ham vil jeg prise
livsdagen lang.
Ham skal jeg evig
love hos Gud,
han er min brudgom,
jeg er hans brud.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.389-394

Frances (Fanny) Jane Crosby på CyberHymnal

2 tanker om “Salige visshet

  1. Hei. Savner det såkalte «pinseverset». Et fantastisk vers som absolutt burde være med!
    «Salvet med Ånden, kjærlighet stor,
    Døpt i fra himlen etter hans ord,
    Ild på min tunge ild i min barm,
    Han har meg fylt med kjærlighet varm.»

    • Hei Kristoffer

      Takk for din kommentar til Crosby – salmen Salige visshet. Salmen er sitert etter Norsk Salmebok fra 1985. Jeg har også sjekket med Norsk Salmebok (2013). Også der står den sitert med tre strofer pluss refreng. Jeg ser også ut fra forskjellige nettsider at teksten har avvik også i de andre strofene. Oversettelsen jeg siterer fra er fra 1908. Det er ikke oppført noe navn. Norsk Salmebok har heller ikke oppgitt noen copyright. Når det gjelder eventuelle vers som er lagt til senere, følger jeg norsk lov for sitering av åndsverk. Det vil si at forfatteren må selv ha opphevet sitatforbudet, eller det har gått minst 70 etter hans død. Det gjelder utgangen av hans dødsår. I ditt tilfelle finner jeg ingen oversetter. Det står heller ikke oppført noe årstall. Ellers vil de ikke være noe problem også å sitere pinseverset selv om dette er en luthersk salmeblogg. Jeg har ellers sjekket salmesiden hymntine.com. Originalen til Fanny Crosby har bare tre strofer. Pinseverset må derfor være lagt til senere.

      Mvh Salmebloggeren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *