Syng evangeliet om Jesus

Syng evangeliet om Jesus.

Sangen er skrevet av Philip Phillips omkring 1870 og oversatt til norsk av Andrea Mortensen i 1886. Vi finner blant annet sangen i Rop det ut som nummer 324 og i Sangboken (SaB) som 631 med fire strofer og refreng. Også melodien er ved Philip Phillips, trolig fra 1877.

Vi siterer strofe en (SaB):

Syng evangeliet om Jesus
Så enkelt og varmt du formår,
Syng om den rensende kilde
Som åpen for alle står!

Philip Phillips ble født i på en gård i Jamestown i staten New York 13. august 1834. Allerede som barn viste han stor interesse for sang og musikk og han opparbeidet seg så store kunnskaper gjennom oppveksten at han som 19-åring ble musikklærer. Han skulle bli kjent både som sanger, komponist, sangbokutgiver, sangevangelist og som sangforfatter.

Vi siterer koret (SaB):

Syng, ja, syng evangeliet
For hver eneste sjel på vår jord!
Syng for enhver som vil høre
Det salige livsens ord!

Philip Phillips utga en rekke sangbøker til bruk spesielt blant barn og ungdom, men også en god del sanger som ble bnyttet på vekkelsesmøter. Sangen Syng evangeliet om Jesus hører vel egentlig med blant disse siste sangene og vi finner den i Sangboken under overskriften «Arbeid i Guds rike».

Vi siterer strofe to (SaB):

Syng evangeliet om Jesus!
Det fjerner bekymring og nød.
Syng om det blod som har runnet
Og frelser fra synd og død!

I 1860 dannet Philip Phillips et musikkforlag i Cincinnati i Ohio sammen med William Sumner & Company under firmanavnet Phillip Phillips & Company. Selskapet skulle selge pianoer og orgler, samt sangbøker til bruk blant søndagskolebarna. Kjente utgivelser er blant annet Early Blossoms fra 1860, Musicals Leaves fra 1862, The Singing Pilgrim fra 1866 og The Voice of Songs fra 1870. Hans fantastiske stemme trakk store folkemengder. Philip Phillips er ofte blitt kalt for «den syngende pilegrim».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Syng evangeliet om Jesus,
For sjeler kan vinnes ved sang!
Syng om den frelsende nåde
Som frigjør fra syndens tvang!

Som sangevangelist turnerte Philip Phillips både i USA, Europa og Australia. I 1865 sang han på en stort møte i Washington der også president Abraham Lincoln var til stede. Presidenten ble spesielt grepet av en sang av Ellen H. Gates. Det var sangen If you can not on the ocean. Phillips ble bedt om å synge den en gang til og det gjorde han. Noen uker senere ble president Lincoln skutt. En annen av Ellen H. Gates tekster er sangen I will sing you a song of that beautiful land. Phillips lille sønn satt på fanget til faren da Philip Phillips komponerte melodien. Sangen ble senere sunget i sønnens begravelse. Den ble også sunget ved Philip Phillips egen båre etter at han døde i Delaware i Ohio 25. juni 1895, 60 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Syng evangeliet om Jesus,
Forkynn dette herlige navn!
Syng om den evige glede
Som venter i fredens havn!

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 321, 382
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 670-671, 1016

Phillip Phillips på HymnTime

 

Herre samle nå oss alle

Herre, samle nå oss alle.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1872. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 589 med tre strofer. Her står den plassert under ”Til åpning”. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 20 med en strofe. Her finner vi bare strofe en sitert. Den norske Sangboken har salmen som nummer 19. Den ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1876.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, samle nå oss alle
om ditt dyrebare ord!
Som et vårregn la det falle
på vårt hjertes tørre jord!
Nådig du din Ånd oss sende
og din ild i blant oss tenne!
/: La oss i vår armod kjenne
kraften fra ditt rike bord! :/

Tittelen på denne svenske bønnesalmen er Herre, samla oss nu alla. Salmen benyttes ofte som innledning til møter og gudstjenester eller som en salme rett før prekenen. Melodien er ved Willam Bradbury eller Wolfgang Wessnitzer skriver svenske Wikipedia. I Koralbok för nye psalmer fra 1921 finnes det også en melodi ved Michael Haydn, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lær oss trofast å ta vare
på det ord som vi har fått!
Led oss i ditt lys, det klare,
på den vei du selv har gått!
Gjør for deg vårt hjerte stille,
la ei vantro oss forville,
/: Herre, la oss ei forspille
nådestunden vi har fått. :/

Salmen kan gjerne synges som en salme i forbindelse med Såmannssøndagen. En av tekstene finner vi i Luk 8, 4-15: ”Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Vi siterer strofe tre (NoS):

La oss akte vel på tiden,
mens du søker oss, O Gud!
Snart går nådens tid, og siden
får vi ikke flere bud.
Herre, hjelp oss nå å høre
Ordet som kan salig gjøre,
/: lukk du opp vårt hjertes øre,
hør oss, du vår frelses Gud! :/

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Sangboken (1983)

Om salmen på Wikipedia
Teksten til den svenske salmen

I dag skal all ting sjunge

I dag skal all ting sjunge.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 201 med tittelen I dag skal all ting sjunge og i Landstads Kirkesalmebok som nummer 412 med tittelen I Dag skal alting sjunge. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 405 med fire strofer. Her finner vi salmen plassert under “Kristi himmelfarts dag. På dansk står salmen som nummer 253 også med fire strofer. Plassering i kirkeåret er identisk med LR. Melodien er Genève fra 1542 eller også N. Schiørring fra 1783.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dag skal all ting sjunge
som hjerte har og tunge,
basun og harpe frem!
Se! Se hvor Jesus farer
iblant serafers skarer
igjennom skyen hjem!

Svane-Sang kjennetegnes ved en brennende lengsel etter døden som befrielse og vei til Jesus, skriver Den Store Danske om Hans Adolph Brorson og hans salmer. Men det var egentlig ikke meningen at Svane-Sang skulle utgis. Den ble skrevet ”til hans egen og nærmeste Paarørendes indbyrdes Gudelige Opmuntring, under hans ofte store Sinds og Legems Lidelser”, skriver Danske Forfattterskaber om ham. Boken vakte heller ikke noen stor oppmerksomhet i hans samtid, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, se den englevrimlen
omkring Guds stol i himlen
ved lyden av hans trinn!
Se, han som er på tronen
står frem og rekker kronen
imot sin Benjamin.

Vi tror kanskje at Brorson, som en av de fire store danske salmeforfattere, alltid har vært populær i Danmark. Men det er ikke tilfellet. I tiden etter Brorsons død ble representasjonen av Brorsonsalmene kraftig redusert i de vanligste danske salmebøkene. I Guldbergs Salmebog fra 1778 var antallet Brorson-salmer halveret i forhold til Pontoppidan og i Evangelisk christelig Psalmebog fra 1798 var det bare 21 salmer tilbake. Brorson var faktisk i ferd med å gå helt i glemmeboken. Men i Norge fikk Brorson en liten renessanse med Hans Nielsen Hauge. Han tok med 52 Brorson-salmer i salmeboken Den sande Christnes udvalgte Psalmebog fra 1799. Og utover på 1800-tallet tok interessen for Brorson seg gradvis opp igjen. Både Grundtvigs interesse for Brorson og de store vekkelsenene på slutten av 1800-tallet førte til at Brorson ble mer aktuell og kjær for lekmann og for geistlig både i Danmark og i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sitt ved min høyre side!
Sitt, sier han, du blide,
all verdens liv og sol!
Guds hær med lovsangs toner
og alle eldstes kroner
falt ned for Lammets stol.

Vi finner ingen pinsesalme av Hans Adolph Brorson i vår nyeste salmebok. Her er det N. F. S. Grundtvig som dominerer. Men vi har en særdeles vakker salme for Kristi himmelfarts dag etter ham. Salmen bygger delvis på avsnittet i Åp 4, 4: ”Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet.” Vi finner også klare paralleller til Åp 4, 9-11: ”Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva gjør du mer her nede?
Til himmelsyn vær rede,
som duen fly, min ånd!
Se livets førstegrøde,
se ham som for deg døde,
med allmakts spir i hånd!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 133
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329

Salmen på Danske Salmbog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Anden over vatnet sveiv

Anden over vatnet sveiv.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1883. Vi finner den som nummer 138 i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891 og i Nokre Salmar, 2. utgave fra 1883 som nummer 40 med seks strofer. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 616 med fem strofer. Melodien som er oppgitt er Melchior Vulipius (1609).

Vi siterer strofe en (NoS):

Anden over vatnet sveiv,
liv i løynd han laga,
og det store mørker dreiv
fyrste gong det daga.
Så vart livet født på jord
gjennom vatn ved Anden.
Fram det urde på Guds ord
utan tal som sanden.

Denne salmen er ”mellom mine absolutte favorittar”, skriver Anders Aschim. Og han synes dåpssalmen Anden over vatnet sveiv er en av de aller fineste Blix-salmene, forteller han videre. Men vi mener det er litt synd at den flotte strofe fem delvis er blitt borte i Norsk Salmebok. Her finner vi vakre rim og bilder som himmeldropenhimmel open og barnetruhimmelbru. Halve strofe tre og strofe fire er slått sammen. Slik er originalen: ”Vatnet vigt ved Kristi Ord / Er den Himmeldropen / Som giv daude Liv paa Jord / Gjer Guds Himmel open / Fyr den sæle Barnetru / Yver Vatnet logar / Lysande ei Himmelbru / Vænt som Vederbogar”. Og over det hele er det hvelvet en nydelig regnbue (vederboge).

Vi siterer strofe to (NoS):

Anden over Jordans å
ned som duva dalar.
Himlen kan dei open sjå,
høyrer Herren talar.
Anden over vatnet sig
som ved skapargjerdi,
og med Krist or vatnet stig
opp den nye verdi.

Salmen handler om dåpen. Den står da også plassert under “Dåp” i Norsk Salmebok. Men som så ofte før, så tar Elias Blix utgangspunket i Det gamle testamentet. Han begynner med Skapelsen i 1. Mosebok og kaller sin salme rett og slett Anden over vatnet sveiv (1891-utgaven): “I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. Jorda var aud og tom, og mørker låg over havdjupet. Men Guds Ande sveiv over vatnet. Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så vart det ljos. Og Gud såg at ljoset var godt, og han skilde ljoset frå mørkret. Gud kalla ljoset dag, og mørkret kalla han natt. Og det vart kveld, og det vart morgon, fyrste dagen.” (1. Mos 1, 1-5).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Anden gjennom vatnet enn
liv i verdi føder,
enno livsens kjelde renn,
Andens gneiste gløder.
Vatnet vigt ved Kristi ord
er den himmeldropen
som gjev døde liv på jord,
gjer Guds himmel open.

Elias Blix binder sammen stoff fra Skapelsen og beretningen om Nohas ark i Det Gamle Testamentet med Jesu dåp i Jordan og den kristne dåpen i Det Nye Testamentet. På denne måten trekker han opp store linjer i frelseshistorien. Det er en sammenheng i Guds plan. Dette materialet knytter han så til kjente Blix-motiv som livsens kjelde og Edens hage og livsens lande. I tillegg finner vi igjen de kjente kontrastene som lys-mørke, liv-død og livna-sovna.

Vi siterer strofe fire (NoS):

I det atterfødings-bad
Gud vil syndi døyda,
skapa ljos i mørke stad,
Eden midt i øyda.
Då skal syndi drukna visst
og i gravi siga,
nyskapt liv i Jesus Krist
opp or vatnet stiga.

I de to siste strofene kommer Elias Blix inn på graven. Den lurer alltid i bakgrunnen i mange av salmene hans. Men i strofe fire er det den graven som drukner synden han tenker på. Vi legger av synden og et nytt menneske stiger opp av dåpens bad. I strofe fem er det graven det døde legemet legges i, som står i fokus. Også den avdøde skal en dag stå opp igjen for så aldri mer å dø igjen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, som ditt liv oss gav
ved din Heilag Ande,
lat det grønka gjennom grav,
gro i livsens lande!
Lat oss leva i di pakt,
tru din sæle lovnad,
livna opp ved Andens makt
når me her er sovna!

Kilder:

Bibelen (nynorsk)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

BlixBlog (Anders Aschim)
Hele salmen i originalversjonen

Jesus er det beste navn

Jesus er det beste navn.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den som strofe 7-10, samt strofe 39, av salmen Vi bekiender, veed og troer. Salmen ble tatt inn i Hauges Salmebog (HS) med 5 strofer. Den var opprinnelig på førti strofer. Vi har fornorsket salmen ut fra originalen.

Vi siterer strofe en (HS):

Jesus er det beste navn,
som er på vår tunge.
Alle mann med eftersavn
vet der om å sjunge.
Jesus er den sanne Krist,
Jesus er vår Frelser visst.
Jesus er den beste
i vårt hus kan gjeste.

Vi finner Petter Dass sin salme som Den Anden Sang i hans Katechismus-Sange under den andre trosartikkelen: ”Jeg troer paa Jesum Christum, hands eeniste Søn vor Herre.” Melodien som oppgis har Petter Dass angitt slik: ”Siungis som: Vær tilfreds min kiære Siæl, etc”.

Vi siterer strofe to (HS):

Er min sjel i hungers tvang,
Jesus er min føde.
Er jeg tørst og lider trang,
Jesu blod det røde
all min tørst forleske kan,
Jesus er den ene mann
jeg i død og live
ed og plikt vil give.

Strofen står som strofe åtte i originalen. Det er liten forskjell på tekstene: ”Er min Siæl i Hungers Tvang / JEsus er min Føde / Er jeg tørst og lider Trang / JEsu Blod det røde / Ald min Tørst forleske kand / JEsus er den eene Mand / Jeg i Død og Live / Eed og Pligt vil give”.

Vi siterer strofe tre (HS):

Jesus, jeg har givet meg
deg i vold alene.
Ingen annen, du enn deg
lover jeg å tjene.
I ditt navn da ble jeg døpt,
med ditt blod har du meg kjøpt.
Med din død og pine
hjalp du meg og mine.

Det finnes mange salmer og sanger som handler om Jesu navn. Mest kjent hos oss er kanskje Navnet Jesus blekner aldri. Salmen ble kåret til århundrets salme av NRK’s radiolyttere. Denne salmen er skrevet av Frelsesarméoffiseren David Welander i 1923. Navnet Jesus blekner aldri bygger på blant annet bibelordet i Salme 72, 17: “La hans navn bestå til evig tid; la det skyte friske skudd så lenge solen skinner. Alle folk skal velsigne seg med det og prise ham lykkelig.” Salmen er nummer 86 i Norsk Salmebok. Kjent er vel kanskje også sangen ”Hvor herlig klinger Jesu navn / For sjelen syk og sår / Det lindrer nød, det mildner savn / Når det til hjertet når”.

Vi siterer strofe fire (HS):

Derfor jeg ei annet kan,
enn jeg jo må dyrke
deg, o Jesus, Gud og mann,
all min lit og styrke.
All min sak jeg deg betror,
alt mitt håp på deg beror.
Derpå vil jeg leve,
derpå vil jeg streve.

I Bibelen finner vi også Jesu navn omtalt mange steder. Josef fikk beskjed fra engelen om at Maria skulle få en sønn. Hun skulle kalle ham Jesus: ”Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt 1, 20-21). Det samme leser vi hos Lukas. ”Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.” (Luk 1, 31). Peter hadde helbredet en lam mann og vitner om dette slik: ”Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se.” (Apgj. 3, 16). På det navnet kan vi leve. I Jesu navn kan vi også få lov til å dø. Det er nok til liv og salighet.

Vi siterer strofe fem (HS):

Jesus, du oss selv bered,
at vi tjene kunde
uti brennend’ kjærlighed,
og ei søvnig blunde.
Men årvåken stride så
Herrens strid, at vi må få
seier, ærens krone,
fryd og gledens tone.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Hauges Salmebog
P. E. Rynning (1967), s. 159

Salmen i original

O Jesus for din alterfot

O Jesus, for din alterfot.

Nattverdssalmen O Jesus for din alterfot er skrevet av Petter Dass og utgitt i 1715, posthumt etter hans død. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 698 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 639 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS);

O Jesus, for din alterfot
vi kommer her og kneler
og søker liv og helsebot
for våre syke sjeler.
Vi kommer på ditt guddoms ord
som gjester til ditt bryllupsbord
og mettes av din manna;
gi oss en salig smak derpå,
at til din pris vi synge må
et frydfullt Hosianna.

Petter Dass-salmen O Jesus for din alterfot er skrevet som en forklaring til Martin Luthers Lille Catechismus. Originalsalmen har i alt 34 strofer. Den kom inn i de norske salmebøkene gjennom Magnus Brostrup Landstads bearbeidelse av salmen. Til grunn for hans salme O Jesu! for din Alter-Fod ligger strofe 1, 26, 21 og 32-34. (Rynning). Salmen ble tatt med i Landstads Kirkesalmebog som nummer 58. Nynorskversjonen av salmen tar utgangspunkt i strofe 1, 26, 33 og 34 og denne utgaven finner vi i Nynorsk Salmebok som nummer 549. Norsk Salmebok har salmen på bokmål og siterer for øvrig de samme strofene som hos Landstad. Salmeboken har plassert salmen under ”Nattverd”.

Vi siterer strofe to (NoS):

En større skatt ei ønskes kan
av alt vi her kan have,
enn at vår Frelser, Gud og mann,
oss gives til en gave.
Han sier så, vår himmelvenn:
«Det er mitt legem, ta det hen,
mitt blod som her deg skjenkes!»
Vi får ham selv, slik som han er,
vi får ham helt, vi får ham her.
Hva større kan vel tenkes?

Det var Bernt Støylen som oversatte salmen til nynorsk i 1920 med tittelen Å Jesus, for din alterfot. Utgaven hans har fire strofer. Vi finner originalsalmen til Petter Dass i Katechismus- Sange fra 1695 som forklaring til nattverden: ”Alterens Sacramente – Den første sang: Om Brødet og dets Indstiftelses Oord, saa liudende: I den Nat, da vor HERRE JESUS Christus blev forraad, toog hand Brødet, etc”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men om jeg ikke kan forstå
Guds vei og skjulte måte,
hans ord jeg trygt vi lite på
og la vår Herre råde.
En fattig gjest har og et rom
i Herrens hus og helligdom,
min Jesus der meg møter;
om ikke straks jeg ser hans vei,
han dog meg arme synder ei
fra nådebordet støter.

Salmen er også sitert i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 781 med syv strofer. Her er den bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1993. Vi finner strofen som strofe fem: ”Men om jeg ikke kan forstå / Guds vei og skjulte måte, / hans ord vil dog jeg stole på / og la Vår Herre råde. / En fattig gjest har og et rom / i Herrens hus og helligdom, / min Jesus der meg møter. / Om ikke straks jeg ser hans vei / han dog meg arme synder ei / bort fra sitt bord utstøter”. Denne versjonen er faktisk enda mer trofast i forhold til den opprinnelige utgaven av salmen. Originalen går slik: ”Men om jeg ikke kand forstaa Guds Vey og skiulte Maade, / Jeg tviler dog der intet paa, / Men lader HERren raade. / En simpel Giest har og et Rom / I HErrens Huus og Helligdom, / Min JEsus mig der møder, / Om jeg ey lige veed Hans Vey? / Hand dog mig arme Synder ey / Bort fra sit Bord udstøder”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Pris være deg for hver en gang
du ville brødet dele!
Pris være deg som hjalp av trang
når synd oss ville kvele!
Gud Fader selv til evig tid
velsigner deg for korsets strid;
du bar vår syndebyrde,
du lydig helt til døden går
og løser det fortapte får
fra den oss ville myrde.

Petter Dass er representert med tre salmer i den danske salmeboken. Det er salmene Herre Gud! Dit dyre navn og ære , Om alle mine lemmer og Dit minde skal, o Jesus, stå. På svensk er det kjent fem salmer av ham: Herre GUD! dit dyre Navn og Ære , Kristus kom med vann og blod, Om alla mina lemmar, Solen på himmelen slöt sina ögon og Välsignad är du, Jesus Krist. Men det ser ut til at det bare er Herre Gud ditt dyre navn og ære som har slått igjennom i salmebøkene her. John Stene skriver for øvrig om salmen O Jesus for din alterfot at ”om den tør det sikkert sies at det er en av de dypeste og innerligste salmer vi har”.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ditt minne skal, o Jesus, stå
uglemt i sinn og tanker,
mens brød av åker er å få
og druer gror på ranker.
Og hvor det brytes hellig brød,
der skal forkynnes Herrens død
blant unge folk og gamle,
inntil du synlig kommer frem
i skyen, oss å hente hjem
og i ditt rike samle.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P.E. Rynning (1967), s. 234
Tobias Salmelid (1997), s. 307
John Stene (1933), s. 42

Salmen Å Jesus, for din altarfot på Wikipedia

No livnar det i lundar

No livnar det i lundar.

Her er vi ved selve grunnfjellet i den norske nasjonale salmesangen. Samtidig representerer denne Blix-salmen høydepunket i Elias Blix sin salmediktning. Den ble utgitt første gang i 1875 og republisert i 1883 og 1891. Salmen har hatt tre titler: Vårsong, Gudleg vårsong og No livnar det i lundar. I 1891-utgaven ble salmen plassert under fjerde søndag etter påske. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 765 med tolv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.

Salmen finnes representert i de aller fleste sang- og salmebøker. Og det er lett å skjønne. Sammenligner vi presentasjonen av Blix-salmene hos de nettbaserte Wikipedia og Cyberhymnal, vil vi finne denne salmen som en av de mest kjente Blix-salmene. Det samme gjelder Aschim sin Blix-blogg. Alle disse tre kildene plasserer salmen No livnar det i lundar blant de tre beste.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.

Livet våkner opp etter dvalen. Det er kanskje ikke så lett å skjønne denne voldsomme eksplosjonen av livets krefter for en søring. Men nordnorsk natur er mektig. Våren lyser mot oss i en sprakende fargeprakt mot blått hav og hvitdekte fjell. Det er som om to årstider smelter sammen i en kraftig protest. Snøen kan ligge helt inn til bjerkestammen som likevel kler seg i sin vakre løvprakt. Den trenger bare en liten bar flekk som en sirkel rundt selve stammen. Det kan ikke forklares, men må oppleves. Derfor kan Blix i andre strofen skrive om gleden ved livets krefter som bryter frem med våren.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solarglad

Det er våren som oftest går igjen hos Blix. Han er blitt kalt for vårens dikter fremfor noen annen. Det går to hovedstrømninger gjennom hans forfatterskap, hevder presten og salmedikteren Reidar Bolling. Det er natur-motivene og nasjonaltanken. I salmen No livnar det i lundar samles de i én strøm. Her finner vi en «syntesen av bibel, natur, kirke, språk og nasjon,» skriver Anders Aschim.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.

Våren og underet går i ett hos Blix. Derfor peker også vårmotivet fremover på et enda større under. Det nasjonale glir over i det kristelige. Blix forener natur og kristendom på en måte som ingen andre har klart det etter ham. Derfor er også salmen udødelig. Ingen ville våge å oversette den til bokmål. På samme måten som Blix forener norskdom med kristendom, forener han her naturen med den åndelige verden. Allerede fra første strofen synger den med lengsel. Den når sitt høydepunkt i strofe elleve: «Du vår med ljose dagar / med lengting, liv og song / Du spår at Gud oss lagar / ein betre vår ein gong». Når våren er så fantastisk, hvor mye mer vil da ikke Guds rike være når det spretter ut i full blomst.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Men stundom kom det kulde
på Herrens kyrkjemark.
Det var som Gud seg dulde,
og borte var Guds ark.

Men salmen har også allusjoner til Bibelen. Når Blix i den første strofen synger om Den heile skapning stundar, så finner vi igjen Skriftens ord fra Rom 8, 22: «For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu.» (1930-utg) Og i en annen utgave står det om fødselsriene. Naturen venter på å bli forløst: «Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag.» (1987-utg).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Det var dei mørke dagar,
Guds ord var fåhøyrd segn.
Og hjarta frys og klagar,
det saknar sol og regn.

Solmotivet går ofte igjen i Blix sine salmer. I mange salmer symboliserer den Jesus. Men i denne strofen brukes solen om Guds Ord: «Guds ord vel alltid lyser / den sol gjeng aldri ned». Her har Elias Blix brukt Johannesevangeliet som bakgrunn for salmestrofen: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1, 1 – 4). Verselinjen med «den sol gjeng aldri ned» peker også på Jes 60, 19 -20: «Da trenger du ikke mer solens lys om dagen, eller månens lys om natten. For Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet. Din sol skal ikke mer gå ned, din måne skal aldri avta. For Herren skal være ditt lys for evig. Dine sørgedager er til ende«.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så sende Gud sin Ande
som dogg på turre jord.
Då vakna liv i lande,
då grøddest vent Guds ord.

I første omgang ser det ut til at No livnar det i lundar er en ren natursalme. Men gransker vi salmen nøye, vil vi finne paralleller til bibelsk uttryksmåte. Og dette er vel egentlig typisk for Blix. Han henter mange av motivene sine fra naturen og fra Bibelen. Likevel er det lett å se at naturen i salmen peker utover seg selv. For den troende viser den Guds fottrinn her i denne verden. Det er Gud som har skapt verden og holder den oppe ved sin hånd. Også naturkreftene er underlagt Guds skaperhånd.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Då er det sæle tider
for Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lier,
då livnar det i lund.

Elias Blix er ikke alene om å skrive om våren. Men det er ikke lett å peke på noe konkret påvirkning fra diktere før ham. Inntrykk fra barndomshjemmet er vel kanskje det som har hatt mest å si for ham. Av diktere er det vel kanskje Petter Dass som kommer nærmest med skildring av nordlansk natur. Vi siterer fra Blix-boken til Reidar Bolling: «På fleire måtar var Blix nybrotsmann i norsk salmedikting, først og fremst med å nytte nynorsken i salmane sine. Der har all seinare nynorsk salmedikting gått i skole hos han. Dinest med den måten han nyttar heimlege bilete frå natur og folkeliv til å bere fram kristne sanningar. Han har på ein meisterleg måte knytt heimen og arbeidslivet saman med kyrkja og lyft dei opp i Guds ljos.»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Då ljosnar det i landet
frå fjell og ned til fjord.
Då losnar tungebandet,
då kved Guds folk i kor.

Salmene til Elias Blix «representerer en vanlig folkelig kristendomstype med røttter tilbake til Pontoppidan og pietismen,» skriver Tove Bull i en artikkel om Elias Blix. Men det enkle blir aldri platt. Grunnen er vel at Blix føler trygg i sin kristendomsforståelse. Det han skriver blir ekte og han makter å løfte hverdagen opp fra det grå og trivielle.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Då skin det over strender
som sol ein sumarkveld.
Då gløder kring i grender
ein heilag altareld.

Derfor vil også våren «med lengting, liv og song», bære bud om «ein betre vår ein gong». Da er vi nådd frem til det evige Guds rike, hvor livssolen aldri går ned.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong,

Salmen synges ofte til høytidlige anledninger. Selv om den ikke er noen nasjonalsang, kan vi i aller høyeste grad kalle den for nasjonal. Vi synger den både til konfirmasjoner om våren og ved feiringen av vår nasjonaldag 17. mai. Nytt er det kanskje også at salmen kan benyttes i begravelser. Salmen ble sunget i Wenche Foss sin bisettelse i Oslo Domkirke 4. april 2011. Og våren peker da også i denne salmen fremover mot en annen virkelighet. Blix synger om «ein betre vår ein gong» hvor vi «med vigsla tunge» for evig «skal lova Herren vår».

Vi siterer strofe tolv (NoS):

då me med vigsla tunge,
med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge
skal lova Herren vår!

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)

Eivind Berggrav: Elias Blix. Kristentypen og personligheten (1936)
Reidar Bolling: Elias Blix (1953)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)
Kurt-Johnny Olsen: Elias Blix – mannen og verket (1986)

Dagens Blix: No livnar det i lundar
Elias Blix: No livnar det i lundar
Anders Aschim’s presentasjon av No livnar det i lundar
Tove Bull: Elias Blix og framveksten av det nynorske kyrkjespråket

Dagsens auga sloknar ut

Dagsens auga sloknar ut.

Denne kjente kveldssalmen av Elias Blix ble tatt med som siste salmen i Nokre Salmar fra 1891. Året etter ble salmeboken godkjent til kirkebruk. Et nytt kapittel i norsk salmehistorie var skrevet. Alle salmene var forfattet av Elias Blix, i original eller som oversettelse. Salmen Dagsens auga sloknar ut er nummer 150. Elias Blix avsluttet sin salmebok som Salmenes bok i Bibelen. Landstads reviderte salmebok (LR) har for øvrig salmen som nummer 835 med fire strofer. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 820, også her med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dagsens auga sloknar ut,
kveldsol ned i vester glader.
Skuggen stig frå dal til nut,
mørkret sigrar alle stader.
Jesus, hjartans sol og skatt,
Jesus, ver mitt ljos i natt!

Blix-salmene av ånder av fred. Det merkelige er at når Elias Blix i sine seneste salmer skriver om døden, så gjør han det med positive symboler som dagsens auga, kveldsol ned, hjartans sol, ljos i natt. Vel er det skygge, mørke og natt der, men disse kreftene får ikke lov å dominere. Det dufter derfor fred av Blix sine kveldsalmer. Eksempler er Dagsens auga sloknar ut, Renn opp over grav og No soli bakom blåe fjell.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kvar ei kveldstund når eg fer
etter dagsens strid til kvila,
ver meg med din nåde nær,
lat di åsyn til meg smila!
Lat du mildt mitt auga att!
Jesus, ver mitt ljos i natt!

Blix er sikkert ikke alene om å koble kveldssolen til livskvelden, og sikkert heller ikke soloppgangen til livet. Men skal tro om mange andre salmediktere har brukt solen om Jesus på samme måte som Elias Blix. Det er solen som gjør livet mulig på denne jorden. Men Blix bygger solmotivet videre ut. I strofe tre er Jesus ikke bare solen, han er også livssolen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lys du over meg din fred,
Jesus, ver mi sol og stjerna!
Livs-sol, som går aldri ned,
meg mot mørkers hugskot verna!
Stjerna, over huset statt!
Jesus, ver mitt ljos i natt!

Jeg synes det er friskt og nyskapende å beskrive Jesus med ordene: ”Livssol som aldri gjeng ned”. Blix benytter bildet igjen i siste strofen av salmen. Der står livssolen som symbol på livet hans. Solen går ned i havet. Solnedgangen minner oss om døden. Men det er også en livssol som aldri går ned. Det er Jesus. Den livssolen lyser i dødens natt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Når mi livs-sol sig i hav,
og eg under mold skal sova,
lys meg då igjennom grav!
Så eg skal i ljos deg lova.
Du som mørkers makter batt,
Jesus, lys i daudens natt!

Elias Blix hadde bestemt at salmen Dagsens auga sloknar ut skulle synges i hans begravelse. Den var den siste salmen i salmeboken hans. Ringen var sluttet. Dagsens auga var slokna ut. Men Blix bestemte også melodien. Salmen skulle synges på originalmelodien. Blix diktet nesten alltid sine salmer til kjente salmemelodier. Og melodien til Dagsens auga sloknar ut var «Jesus er mitt håp, min trøst.»

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt håp, min trøst,
Han min Frelser er i live;
Derfor jeg med fryd og lyst
Alltid meg tilfreds vil give,
Hva endog meg dødens stund
Gir for tanker mangelund.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)

Elias Blix: Dagsens auga sloknar ut
Dagens Blix for 10.03.2006

O Herre la ditt rike

O, Herre! la ditt rike.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1714 Vi finnet salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 527 med fire strofer. Salmen er ellers publisert første gang i Katechismus-Sange (KS) med nitten strofer.

Vi siterer strofe en (KS, str 1):

O Herre! la ditt rike
på jorden her nedstige
med kraft og nådens Ånd
og løse syndens bånd.
På det man kan fornemme
at Gud hos folket bor,
og at du Gud har hjemme
hos dem som på deg tror.

Vi finner salmen til Petter Dass som Den tredie Sang med overskriften ”Tilkomme dit Rige”. Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som Den Siæl er værd at prise”. Vi har fulgt utvalget av strofene i LH, men siterer salmen etter originalen i normaliserert språk.

Vi siterer strofe to (KS, str 7):

Hvor Herrens duk utbredes,
hvor kalk og disk tilredes,
hvor ånd og vand og blod
står prent i hjerterot.
Hvor håp og tro tillike
har bluss oglamper tent,
der er Guds nådes rike
på jorden til oss sendt.

Salmen inneholder mange fortrøstingsfulle partier til oppbyggelse for den som tror at Gud ikke bare er fjern og sitter på sin trone og styrer alt: ”Spør du, hva er Guds rige / Det er rett kort å sige / Innvortes fryd og fred / Med god samvittighed / Når Ånden i oss råber / Et Abba Fader ud / Og man alene håber / På den allmektig Gud.” (strofe 2). Troens rettferdighet og forsoningen i Kristus rekkes den såre og bekymrede samvittighet i originalens strofe seks: ”Når oss forsikres nåde / Når Guds miskunn må råde / Når synden slettes ud / Ved Jesu blodig’ hud / Når Gud vil oss tilregne / Sin Sønns rettferdighed / Der kommer allevegne / Guds rike til oss ned.”

Vi siterer strofe tre (KS, str 16):

La dine får seg glede!
og prestene beklede
med Arons hellighet!
Forfrem og Ordets sæd
så det til verdens ende
må vekst og fremgang få,
så hver sin Gud kan kjenne,
de store med de små!

Det er ellers meget bemerkelsesverdig at Petter Dass er representert nettopp med denne salmen i den katolske salmeboken. Salmen har et lite flatterende syn på paven som kommer frem i det nest siste verset. Strofe 18 går slik i originalen: ”Lad Pavens Skam opdagis / Lad Tørkens Magt nedslagis / Og lad hands Morder-Sverd / Ham giøre selv forferd / Lad Satans Regimente / I Grunden brydis ned / Og da maa vi forvente / Vor HErres JEsu Fred.” Ikke en gang den mest rettroende paveskeptiker ville trolig stille seg bak slike utsagn i dag. Men i ortodoksiens tidsalder var nok dette mer normalt. Derimot vil vi kunne dele synet på den himmelske salighet. Jesus var invitert i bryllup i Kanaan. Men verten slapp opp for vin. Jesus griper inn og redder festen fra fadesen. Han gjør vann til vin. Men gjestene får den dårligste vinen først. Slik er også vår vandring i denne verden. Når våre jordiske hytter faller, har vi ærens himmelrik i vente. For Guds folk står alltid det beste i vente.

Vi siterer strofe fire (KS, str 19):

Men liksom du bevarte
til dine gjester sparte
den beste vin til sist
o søte Jesus Krist!
Så tror vi og du flytter
oss en gang inn til deg,
hvor vi for jordens hytter
får ærens himmelrik.

Kilder

Katekismesange (1714)

Salmen i Lov Herren
Petter Dass på Den frie norske salmesiden

De folk som på jorderik bygge

De folk som på jorderik bygge.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen De folk som på jorderik bygge i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 810 med ti strofer. Melodi er ved Wolfgang A. Plagge fra 1995 og salmen ble forkortet og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992.

Vi siterer strofe en (LH):

De folk som på jorderik bygge,
hvordan kan de leve så trygge?
De setter sin rikdom på rente,
som dommen var aldri å vente.

I Katechismus-Sange finner vi salmen som den Den Syvende Sang. Salmen står under tittelen: ”Deden skal hand igienkomme, etc.” Melodien som er oppgitt her er HErre GUd voris Vaaning og Bolig. Salmen er opprinnelig på hele førtitre strofer.

Vi siterer strofe to (KS, str 2):

Se til at du ei blir bedragen,
Betenk deg det lakker med dagen,
og tiden at Jesus vår dommer
i skyene visselig kommer.

Salmen som er gjengitt i Lov Herren er sitert med strofe 1 (1), 2 (8), 3 (9), 4 (10), 5 (11), 6 (12), 7 (26), 8 (39), 9 (41) og 10 (43). Vi har valgt ut tolv strofer fra originalen. Det er strofe 1-8, 38-39 og 42-43.

Vi siterer strofe tre (KS, str 3):

Bespottere pleier å spørge:
Hva skal man for dommedag sørge?
Hvor er hans tilkommelses løfter?
Enn står både klipper og kløfter.

Salmen er ikke mindre aktuell i dag enn for vel 300 år siden. Jordskjelvet og tsunamien i Japan i mars 2011 ble en vekker for mange mennesker. Det er ikke lenger så sikkert at alt i naturen er uforanderlig. Professor Reidar Trønnes i opplyste i et nettmøte at Japan etter skjelvet har flyttet seg 2,4 meter. Og flere målestasjoner har påvist at jordaksen har forskjøvet seg 10 cm. Vi har voldsomme krefter i sving. De menneskelige lidelsene og materielle ødeleggelsene er enomorme. Nei, klipper og kløfter har flyttet seg og naturen er i uorden. I tillegg kommer trusselen om en kjernefysisk katastrofe som følge av naturens herjinger.

Vi siterer strofe fire (KS, str 4):

Ennå står naturen sitt rike,
forandring den aldri kan like.
Og alle ting er i den orden,
som den er fra skapelsen vorden.

Petter Dass skriver om at naturen er uforanderlig. Dens lover står fast og kan ikke brytes. Likevel kjenner han Guds ord. Han låner spotternes tunge. Hvor er Gud oppi alt dette? Skal himmel og jord forsvinne: ”Bespottere pleier å spørge / Hva skal man for dommedag sørge / Hvor er hans tilkomelses løfter / Enn står både klipper og kløfter.”

Vi siterer strofe fem (KS, str 5):

I tusen av år har man funnet
at solen er likedan runnet.
Og månen står opp og går neden,
i år som i fjor og forleden.

I dag er ikke dette dommedagsprofier. Vi ser det skjer foran våre øyne. Men strofene vi har valgt ut, er trolig ikke de mest representative for salmen. De er kanskje ikke de mest inderlige heller. Men hensikten med denne salmebloggen er da vel heller ikke å skrive kirkesalmer. Like fullt taler Guds Ord om voldsomme forandringer i måne og sol i forbindelse med Jesu gjenkomst: ”Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.” (Mark 13, 24-27).

Vi siterer strofe seks (KS, str 6):

Enn løper og stjerner ved polen,
her skjer intet nytt under solen.
Hva skal da det dommedags rykte?
Hva har man for sådant å frykte?

«Intet er nytt under solen» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1966 og ble fremført på norsk av Åse Kleveland. I salmen derimot har uttrykket nok en mye eldre opprinnelse. Vi finner ordtaket «Intet er nytt under solen» mange steder. En netttside sier det slik: ”Når du står overfor problemstillinger som er nye for deg, bør du først av alt løfte blikket og orientere deg i det enorme tilbudet av informasjon og kompetanse, innsikt og erfaring som finnes åpent tilgjengelig.” Det er egentlig et gammel ordtak som har sin opprinnelse i Bibelen. Men for å finne ordtaket, må vi helt tilbake til 1930-oversettelsen: ”Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.” (Fork 1, 9).

Vi siterer strofe syv (KS, str 7):

Men hør ei på skammen den frekke,
den kan ikke løftene svekke.
Hva Gud alt har sagt, det må blive,
han kan ei sitt ord her oppgive.

Guds Ord står fast. Gud kan ikke lyve. Hos ham er det ingen skygge eller skiftende forandring. Det slår også originalen fast: ”Men hører I skendige Giække / I kand ey GUds Løfter forsvække / Hvad hand haver sagt, det maa blive / For GUD er u-umuligt at lyve.”

Vi siterer strofe åtte (KS, str 8):

Gud selv dannet verden å blive,
Gud kan og den samme nedrive.
Så lett som han huset kan bygge,
det faller og lett som en skygge.

Det er overraskende å finne så klart uttrykte tanker om de siste ting hos Petter Dass. Men det er ikke tatt ut av løse luften. Strofe åtte henspeiler trollig på templet i Jerusalem. Jesus ble hånet av folket da han hang på korset: ”Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!” (Matt 27, 40).

Vi siterer strofe ni (KS, str 38):

Den dag du det minst kan formode,
den time man det ikke trodde,
skal dommeren stå der for døren,
med anskrik for menneskens øren.

Også strofe ni har en klar bibelsk referanse: ”Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.” (Mark 13, 28-32). Ingen vet når Jesus kommer igjen.

Vi siterer strofe ti (KS, str 39):

Som lynet går ut når det blinker,
fra øst og til vest det omvinker.
Som tyven innbryter og kommer,
når folk på det tryggeste slommer.

Petter Dass dikter videre på Bibelens ord om lynet: ”For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.” (Mark 24, 27). Også Luk 17, 24 beretter om det samme: ”For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag.

Vi siterer strofe elleve (KS, str 42):

Fem jomfruer kloke, de hadde,
nok olje til lampene ladde.
Så faklene deres var tente,
når brudgommen var å forvente.

Fortellingen om de ti jomfruene som gikk for å møte brudgommen, er kanskje den beretningen som virker sterkest på oss. Det var fem kloke og fem uforstandige. Ikke alle hadde nok olje på lampene sine: ”Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.» «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.» Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.” (Matt 25, 1.13). De som ikke hadde nok olje, kom for sent til bryllupsfesten og ble ikke lukket inn.

Vi siterer strofe tolv (KS, str 43):

O Jesus! la oss dine svenner,
i verden få bli dine venner.
At vi til den evige glede,
må verdes med deg å inntrede!

Kilder:

Bibelen (flere utg)

Salmen i original
Salmen i Lov Herren