Forfatterarkiv: salmebloggeren

Ljos over grav

Publisert av
Svar

Ljos over grav.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og publisert første gang i Nokre Salmar fra 1891. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 188 med seks strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 270. Her er tittelen på salmen Ljos yver grav. Salmen står oppført under ”Påskedag”. Dette er den eneste påskesalmen etter Elias Blix som kom med i Norsk Salmebok. Han har også skrevet påskesalmene Renn opp over grav, Statt upp or svevne, Upp hjarta rør din beste streng og I Edens sæle sumar.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ljos over grav som oss livsvoni gav,
rann med Guds Son ifrå daude.
Solrenning klår som den vena ste vår
steig over gravstader aude.
Ljoset og livet for alle mann
strålande opp med vår Frelsar rann.

Elias Blix er vårens sanger i den norske kirke. (Bolling). Og solen og vårsymbolet går igjen nesten i alle strofene i Ljos over grav. I seg selv er det ikke så originalt. Både Kingo og Petter Dass benyttet de samme virkemidlene. “Men hos Blix er de brukt med større konsekvens.“ (Elseth). Jesu oppstandelse blir sammenlignet med solstråler som kommer med lys og varme en vakker vårmorgen. Derfor er det håp i en verden preget av sorg og død. Kontrastene til døden og graven er livet og oppstandelsen: “Ljos over grav som oss livsvoni gav / rann med Guds Son ifrå daude.” For den som tror på Jesus, er det lys over graven.

Vi siterer strofe to (NoS):

Engelen kvad over daudstille stad:
Krist er med siger oppstaden!
Sigrande vel over ormen frå hel
bøtte han brotet og skaden.
Syndi er sona og såret grødt,
livet av daude er atter født.

Julen kom med englehilsen fra Gud og forkynte fred på jorden. Men også påskesalmene har englebudskap. Det var en engel som påskemorgen forkynte at Jesus var stått opp av graven. Matteus forteller at Jesus ikke lenger er i graven. Vi siterer fra Matt 28, 5 – 6: «Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!» Engelen som forkynte fred julenatt, forkynte seier over døden påskemorgen. Det er dette Blix synger om i påskesalmen Ljos over grav. Mørkret fra langfredag må vike for lyset fra påskemorgen: «Engelen kvad over daudstille stad / Krist er med siger oppstanden!»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kristus stod opp som det livstre i knopp
som i all æve skal bløma.
Skapande liv han alt drepande driv,
dauden for honom må røma.
Så ved det livstre til Herrens pris
ein gong me livnar i paradis.

Elias Blix henter også mange av sine bilder og motiv fra Bibelen. Sentralt i denne salmen er stoff hentet fra 1. Mosebok. I strofe tre møter vi livstreet: ”Kristus stod opp som det livstre i knopp / som i all æve skal bløma / Skapande liv han alt drepande driv / dauden for honom må røma / Så ved det livstre til Herrens pris / ein gong me livnar i paradis.” Det bibelske materialet finner vi igjen både i 1. Mos 2, 9 og i 3. Mos 3, 22-24 og Åp 22, 2. Blix viser dermed på en genial måte at frelsen er et sentralt tema som går igjen hele veien fra Bibelens første til siste kapittel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Menneskeson, du til levande von
ved di oppreising oss fødde!
Liv gjennom grav ved din daude du gav,
då for oss alle du blødde.
Alle som levande på deg tru,
døyande skal i ditt ljos få bu.

Det er ikke slutt med døden: ”Menneskeson, du til levande von / ved di oppreising oss fødde / Liv gjennom grav ved din daude du gav / då for oss alle du blødde.”. Selv i døden er det håp. De som dør i troen på Jesus, skal få leve selv om de dør: “Alle som levande på deg tru / døyande skal i ditt ljos få bu.” Lyset står her som et bilde på det evige livet i Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Trøyst i vår trong som ein sumar med song
ut frå din gravstad lat lysa!
Ævelivs von gjennom trengsle og tjon
lat dine truande hysa!
Så me alt her uti daudens land
smakar den sæla du til oss vann.

Elias Blix må regnes som en av våre største og mest sentrale salmeforfattere. I Nynorsk Salmebok er han representert med 110 originale og 75 oversatte salmer. Her er han bare forbigått av Hovden og Støylen med henholdsvis 209 og 201 salmer. Men i Landstads reviderte salmebok fremstår han som en ener. Her har han 100 originale og 11 oversatte salmer. Det samme er tilfellet med Norsk Salmebok. “Blix er faktisk den opphavsmannen som har flest tekstar i Norsk Salmebok, der står han som forfattar eller gjendiktar av meir enn 70 salmar. Julesalmen «No koma Guds englar» og påskesalmen «Ljos over grav» står høgt, men det finaste han har laga, er kanskje morgon- og kveldssalmane, som «Dagsens auge sloknar ut».” (Anders Aschim).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Ljos over grav, fall som solskin på hav,
når me frå verdi skal fara!
Lys oss i land til den livsæle strand,
fram til det liv som skal vara,
så me ved ljoset frå påskedag
sæle kan leva i englelag!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Reidar Bolling (1953), s. 128-131
Egil Elseth (1989), s. 144-146
John Stene (1933), s. 159-174

Ljos over grav på Wikipedia
Intervju med Anders Aschim

Sku mot himlen

Publisert av
Svar

Sku mot himlen, løft ditt øye.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt i 1879. Vi finner den i Sangboken Syng for Herren (SaB) som nummer 890 med tre strofer. Melodien er ved Hampus Wetterling fra ca 1860.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sku mot himlen, løft ditt øye
Over jordens dunkle stier!
Glem ei kronen du har fått,
Se, hos Gud blir all ting godt!
Må enn sjelen her seg bøye
Under sorgen mens du bier,
Aller deiligst hjemmet er
Når du gjennom tårer ser.

Sangforfatteren og sangbokutgiveren Jens Marius Giverholt ble født i Bergen i 1848. Familien flyttet til Stavanger i 1860-årene og Marius kom til å gå på latinskolen der. Her kom han blant annet til å gå i samme klasse som dikteren Alexander Kielland. Jens Marius Giverholt ble student i 1864 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania i 1873. Men i stedet for å gå inn i en prestegjerning, ble Giverholt samme år kalt som forkynner i Kristiansands Indremisjonsforening. Han meldte seg imidlertid ut av Statskirken i 1877 og stiftet en frimenighet i Kristiansand. Jens Marius Giverholt var den første forstanderen for Den Evangeliske Lutherske Frikirken i Kristiansand og han virket i byen i 4 år før han flyttet til Trondheim. Her fikk han en rik virksomhet som forkynner og var blant annet aktivt med i arbeidet da misjonshuset Betania ble bygd i byen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sku mot himlen, for hva eier
Du vel her i støvets hytter?
All ting visner jo så fort,
Deiligst drøm vi svinne bort.
Men når striden blir til seier,
Og du kors med krone bytter,
Da skal du i evig fred
Mettes av hans kjærlighet.

I 1876 utga Giverholt sangboken Lammets Pris. Sange for Søndagsskolen etc. Sangboken inneholdt vel 200 sanger og mange av disse var forfattet av ham selv. Flere av sangene herfra kom også med i Frikirkens første sangbok. Giverholt er ellers representert med en oversatt salme i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Det er Wesley-salmen Dyp av nåde er hos deg som Giverholt har oversatt fra engelsk i 1876. Jens Marius Giverholt regnes ellers som en av pionerene for søndagsskolebevegelsen i Norge. Han startet arbeidet i Kristiansand og forstatte med virksomheten i Trondheim.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Sku mot himlen, se, han kommer!
Alt det våres nå der oppe!
Var enn vinternatten lang,
Deilig blir din himmelsang.
Da slår ut i lyse sommer
Alle hjertets visne knopper.
Hva du lengtet, hva du led,
Glemmes i hans salighet.

Kilder:

Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 58 og 342
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Der oppe ingen død skal være

Publisert av
Svar

Der oppe ingen død skal være.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863. Vi finner den i Herde-Rösten (1892) som nummer 53 under temaet «Barnsånger» og i Svensk söndagsskolsångbok för hem, skolor ock barngudstjänester (1929) som nummer 217 med 10 strofer under rubrikken ”Hemlandssånger». I Sions Sånger (1981) står den som 267 under overskriften «Barn». Sangen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007.

Vi siterer strofe en (LeH):

Der oppe ingen død skal være
Og ingen tårer, ingen natt
Slik sang den lille Sara kjære
Et fattig negerbarn så glatt.

Sangen Der oppe ingen død skal være bygger delvis på Lina Sandells vise om lille sorte Sara. Den svenske tittelen på sangen er Deruppe ingen död skall vara. Sangen er også kjent som Lilla svarta Sara. Sangen handler om et lite negerbarn som en gang hørte en hvit lærer forkynne evangeliet. Sara kom til tro på Jesus og utholdt alle prøvelser og vanskeligheter i troen på sin Frelser. Himmelen og dens gleder er sterkt fremhevet i denne sangen. Det gir oss et glimt av Lina Sandells syn på andre nasjoner og folk som er annerledes enn henne.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der oppe ingen verk skal være
Og ingen smertens rop som her
Der får jeg se Guds ansikt nære
Og evig blive der han er.

En har vært litt usikker på om historien om Svarte Sara har rot i virkeligheten. Men på begynnelsen av 1860-tallet reiste det en ekspedisjon fra Kalmar i Sverige for å etablere en svensk koloni i Kapprovinsen i Sørafrika, skriver Wikipedia. Her ble det tilsatt lokale tjenestefolk. Men etter få år fikk en av de europeiske kvinnene så sterk hjemlengsel at hun og hennes mann, Alarik Forsmann, reiste tilbake til Sverige. En 17 år gammel jente med navnet Sara Magdalena Makatemele og ytterligere den 15 år gamle afrikanske jenten Dina Maria, fulgte med. Sara var da gravid og fødte senere datteren Emmelie i Sverige.

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang, ja kun en stakket liten stund
Den hvite sa det om igjen
At Jesu blod deg renser kun
Din Frelser, han er barnets venn.

Wikipedia skriver videre at Alarik Forsmann reiste tilbake til Sørafrika i 1862. Hans hollandske hustru ble imidlertid igjen i Sverige. Det gjorde også Sara. Hun forlot siden familien Forsmann og fikk seg arbeid som husholder hos Cecilia Fryxell. Datteren Emmelie vokste opp i hjemmet her og fikk også gå på skole. Hun ble senere musikklærer og forsøget seg ved å gi pianotimer og ved å ta arbeid med søm. Sara døde i 1903 og er begravet på Södra Kyrkogården i Kalmar under en liten stein med teksten «Kafferkvinnan Sara. Död 1903». Datteren døde før sin mor i år 1900 og ligger begravet på den samme kirkegården.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hun hørte om den nye staden
Dens murer heter salighet
Der vil og hun stå med i raden
Og love Gud i evighet.

Sara Makatemele ble født i daværende Transvaal i 1846. Det ble senere en del av Sørafrika. Hun tilhørte zulufolket og ble som ung kvinne tatt til fange og solgt som slave. Senere kom hun altså til svensken Alarik Forssman i Transvaal for å bli tjener i hans hus i fire år. Hun ble med Forssman tilbake til Kalmar i 1862 og forble i sitt nye hjemland for godt til hun døde i 1903, 57 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

På smertens leie nå hun ligger
En ussel seng av høy og strå
Men akk, det kjære blikket tigger
At hun i hjertet fred må få.

Lina Sandell har uten tvil hørt historien om Svarte Sara. I Kalmar kom Sara nemlig i tjeneste hos familier som var misjonsvenner. Hun fikk delta i kristendomsundervisning, men hennes dåp ble utsatt fordi Sara fødte en datter i januar 1863. Først ble datteren innskrevet i kirkeboken som ”uekte barn”, men da Sara opplyste at hun var gift etter sitt hjemlands skikk, ble hun døpt. Etter at Sara ble døpt og konfirmert, flyttet hun så til Cecilia Fryxell. Hun ble uatskillelig fra sin åndlige mor så lenge Fryxell levde.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Selv uten noen venn ved siden
Selv sengen er så hard og kald
Hun vet at snart så kommer tiden
Sin Frelser her hun møte skal.

Dåpen fikk stor oppmerksomhet i Sverige og utpå høsten samme år skrev Lina Sandell sangen Där uppe ingen död skall vara, eller mere kjent som Lilla Svarta Sara, Sangen er trolig inspirert nettopp av denne dåpen. Datteren Emelie Boy, ofte kalt Millan, fikk utdannelse på Rostad til musikklærer. Etter at Cecilia Fryxell døde i 1883, ble Sara tatt hånd om av gode venner, bl.a. tobakksfabrikkanten Per Engström. Datteren døde av nyrebetennelse tre år før sin mor.

Vi siterer strofe syv (LeH):

Hun tenker på de dyrebare ord
Hun en gang hørte av læreren
Hun tenker på den nye jord
Og på den nye himmelen.

Sangen om Svarta Sara handler altså om en afrikansk jente som ligger på sin dødsseng. Hun hadde en gang hørt en misjonær, eller ”den hvite læreren”, fortelle om Jesus og himlen. Troen på dette gir henne trøst og hjelp inn i døden. Slike sanger var ganske vanlige i Sverige utover 1860-tallet. De ble kalt for ”berättelsesånger” og var den tids åndelige skillingsviser. Fortellingene var ofte sørgmodige og litt sentimentale, men sangene inneholdt en viktig porsjon moral. Sanger som Drinkarflickans död, I en sal på lasarettet og Svarta Sara har satt sina spor og det var mange som kunne tekstene og nynnet til melodiene. 1865 utkom første heftet av Lina Sandells Missionssånger. Det kunne kjøpes for 15 øre. Blant de tolv sangene var det Svarta Sara som skulle bli den som ble sunget mest.

Vi siterer strofe åtte (LeH):

Der oppe ingen død er mere
Hun synger, men nå så matt
Og ingen rop og ingen fare
Og ingen gråt og ingen natt.

Hymnologen Oskar Lövgren har skrevet om bakgrunnen til flere av Lina Sandells sanger og påvist at det er virkelige opplevelser og hendelser som ofte inspirerte henne til å skrive. I et brev forteller hun selv om sitt forfatterskap og skriver at ”nästan varje sång har en egen historia”. Og Herman Schlyter som har skrevet og forsket mye om misjonen, har spesielt interessert seg for sangen Svarta Sara. Han mener at det er den virkelige personen, Sara Makatemele, som har vært forbildet for Lina Sandell. Sara kom i tjeneste hos nære venner av Lina Sandell i Kalmar. Etter at Sara hadde avsluttet sin kristendomsundervisning, ble hun døpt i Kalmar Domkyrka 1. juli 1864. I Kalmar fikk hun tilnavnet «Svarta Sara». Lina Sandell var i tillegg sterkt engasjert i datidens misjonsbevegelser. Et viktig motiv for sangen om Svarta Sara var trolig også å oppfordre til evangelisering av fremmede folkeslag.

Vi siterer strofe ni (LeH)::

Og svakere enn nå blir røsten
En gyllen stad. En gyllen stad
Og ingen død. Og med den trøsten
Til slutt hun sovner inn så glad.

Men selv om sangens lille svarte Sara døde som et lite barn ”på smertens leie” og Sara Makatemele levde til hun ble nærmere seksti år, trenger det ikke å være noe misforhold mellom historiene. Lina Sandell har tatt fortellingen og gjort den til sin egen. Og det finnes flere lignende historier både i engelske og svenske søndagsskoleblad. Kanskje kombinerte Lina Sandell en slik fortelling med biter fra Sara Makatemeles merkelige livsskjebne, skrev svenske Dagen i et artikkel i 2002. Men teksten krever en del forståelse for datidens fromhet. Siste strofen, som på svensk lyder slik: ”Ty se, den lilla svarta Sara är vit och skär i Lammets blod” handler naturlig nok ikke om hudfarge. Den henviser til Bibelens ord om frelse, forlatelse og renselse (vit) av hjertet.

Vi siterer strofe ti (LeH):

De klare toner snart vil spille
Fra harpen der ved livsens flod
Og se at svarte Sara lille
Var hvit og skjær i Lammets blod.

Kilder:

Där uppe ingen död skall vara på Wikisource
Om Där uppe ingen död skall vara på Wikipedia
Finns Svarta Sara i verkligheten?

Synes det i kors og pine

Publisert av
Svar

Synes det i kors og pine.

Dette er en salme av Christopher Tietze fra 1663. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebok (LK) som nummer 278 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Synes det i Kors og Pine. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 259 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Synes det i kors og pine
Som om Gud forglemte sine,
Dog er jeg forsikret på
Hjelpen visst en gang å få.

Den tyske presten og salmedikteren Christopher Tietze ble født i Wilkau ved Ramslau 10. januar 1641. Han gikk på gymnaset i Breslau og Nürnberg og studerte fra 1662 teologi i Altdorf og senere i Jena. Christopher Tietze ble presteviet og virket fra 1666 først i Laubenzeddel og fra 1671 i Hanfenfeld ved Nürnberg. Fra 1685 var han diakon og siden fra 1701 sogneprest i Hersbruck. Christopher Tietze døde 7. september 1703, 62 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Som en fader straks ei giver
Hver en ting som bedet bliver,
Så har Gud sin tid dertil
Når han sine hjelpe vil.

Christopher Tietze var i størte delen av sitt liv prest og salmeforfatter i og rundt byen Nürnberg i Tyskland. Han utga sine første salmer allerede som 23-årig. I den første samlingen finner vi 14 salmer av ham. Det er også her at den kjente salmen, som på tysk heter Sollt es gleich bisweilen scheinen, ble publisert. En ny samling salmer kom ut i 1670 med over 30 titler. En kjenner til alt i alt 59 salmer av Christopher Tietze.

Vi siterer strofe tre (LK):

Gud kan all min trang formilde,
Om det aldri så gikk ille,
Bær til meg den tyngste dag,
Mer enn Faders hjertelag.

Det ligger ikke så lite livsvisdom i disse tre første strofene av salmen Synes det i kors og pine. Gud er vår gode far som har omsorg for oss. Han har ikke glemt sine barn. Selv om det ser ut til at han drøyer med å svare på våre bønner så vil han likevel svare oss i rette tid. Det ser vi enda klarere i den danske utgaven hvor strofe en går slik: “Synes det i kors og pine / som Gud tit forglemte sine / dog er jeg forsikret på / hjælp i rette tid at få.”

Vi siterer strofe fire (LR str 3):

Tross all helveds list og plage,
Tross all verdens ve og klage!
Bort all redsel av min hu,
Gud han lever dog ennu!

Salmen er opprinnelig diktet til en verdslig vise. Melodien er ikke kjent i dag. I Norge synges den til Aldri er jeg uten våde, mens danskene blant annet benytter melodien til Johann Horn fra 1544. Christopher Tietze begynte å skrive salmer allerede da han gikk på gymnasiet og flere av salmene fra denne tiden regnes som hans aller beste. Salmen Synes det i kors og pine er skrevet da Tietze var 22 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR, 4):

Levnes intet meg her nede,
Himlen har dog evig glede;
Eier her jeg ei et strå,
Himlen er meg nok å få.

Strofen finnes ikke i dagens danske utgave av salmen. På norsk finner vi den som strofe fire i Landstads reviderte salmebok. LK hadde den imidlertid som strofe fem. Her er teksten om mulig enda mer inderlig. Den går da slik i lett fornorsket form: ”Levnes intet meg tilbage / Himlen skal meg ingen tage / Eier ikke jeg et strå / Himlen er meg nok at få.”

Vi siterer strofe seks (LR, 5):

Verden, jeg deg glad unnværer,
Om alt ditt jeg ei meg kjærer,
Ta det alt til siste rest,
Gud, min Gud, er rikdom best.

Salmen er publisert i de fleste norske og danske salmebøker som Thomissøn, Kingo, Pontoppidan, Lammers, Hauge og Landstads salmebøker. Og flere av Christopher Tietzes salmer ble gjenngitt i nesten hver eneste tyske salme- og sangbok i første halvdel av det 18. århundre. Landstad har salmen både i sitt utkast, i sin kirkesalmebok og i den reviderte salmeboken, men Christopher Tietze er ikke representert med noen salme i den nyeste norske salmeboken.

Vi siterer strofe syv (LR, 6):

Fader, vil du min kun være,
Søker jeg ei annen ære;
Skal og graven gjemme meg,
Gjerne, når jeg har kun deg!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 21 og 359
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1016 og 1057

Christopher Tietze på tyske Wikisource
Christopher Tietze på Danske Salmebog Online

Hvor er det godt ved Herrens hjerte

Publisert av
Svar

Hvor er det godt ved Herrens hjerte.

Salmen er skrevet av den tyske kammerherren og salmedikteren Ulrich Bogislaus von Bonin i 1724. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 562 med seks strofer og i Dansk Salmebog (DS) som nummer 43 med fem strofer. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734 og til nynorsk av Elias Blix. Salmen står i LR plassert under ”15. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor er det godt ved Herrens hjerte
Å hvile trygg i barnlig tro
Og glemme der sin nød og smerte
Og kjenne der Guds søte ro!
Hvi vil du deg med frykt besvære?
Alene Gud din sorg kan bære,
Hans trofasthet omskiftes ei;
I morgen som i dag den samme
Han aldri gjør din tro til skamme,
Men fører deg den rette vei.

Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 437 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Kor godt det er i Jesu armar. Vi finner også her salmen plassert under ”15. søndag etter treeining.” Salmen er skrevet over evangelieteksten fra bergprekenen slik vi finner den i Matt 6, 24-34. Teksten er en gjendikting etter den tyske salmen med Brorson som mellommann, forteller BlixBlog: ”Men det er inga overrasking, dette kunne godt vore ein brorsonsk originaltekst. Mellom den sundagsskolesentimentale opninga og slutten får vi ei preike over naturens evangelium, som kan minne om Upp alle ting, som Gud hev gjort, men som ikkje når dei same høgdene.”

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Kor godt det er i Jesu armar
Som barn på fang å sovna inn
Og fri frå alt som hjarta harmar,
Ved nåden verma hug og sinn!
Kvi vil du so deg otte gjera?
Gud kan di sorg åleine bera:
Han er i morgon som i dag.
Han som so tru deg heve vore
Og ved sitt blod deg kjærleik svore,
Eig enn det same hjartelag.

Det er litt forskjell på de to salmeversjonene. Vi ser det klarest om vi også tar med den danske utgaven av strofen. Første halvdel av strofe en på nynorsk ligger nærmest opp til dansk, mens andre halvdelen har mer felles med salmen på bokmål.

Vi siterer strofe en på dansk (DS):

Hvor er det godt i Jesu arme
som skødebarn at sove ind
og ved hans nådes bryst sig varme
med et fra sorg befriet sind!
Hvad vil du dig med frygt besvære?
Gud kan din sorg alene bære,
hans trofasthed omskiftes ej,
han er dig altid tro forblevet
og har sig med sit blod forskrevet
at føre dig den rette vej.

Det er mindre avvik i strofe to enn i strofe en i forhold til den danske versjonen av salmen. Her er første delen av strofen så å si identisk. Det er bare rent språklige forskjeller. Men også i sak kan vi klart se av andre delen at det er samme salmen vi har for oss. Vi finner ikke så store forskjeller på den norske og danske utgaven av salmen.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor dårlig som, en hedning fare
I alle jammers torner inn!
Du kunne deg den møye spare
Og favne Jesus i ditt sinn!
Da skulle sorgen selv seg glemme,
Og du en liflig ro fornemme,
Ved synet av den kjærlighet
Som han til deg har evig båret,
Som inntil nu er ubeskåret
Og varer ved i evighet.

Det er menneskelig å ha bekymringer. Vi gruer oss for mange ting. Men Jesus vet om oss. Han kjenner våre behov og vet om våre skrøpeligheter. Jesus gir oss håp og oppmuntring for han vet at vi er støv. Likevel kommer ordet til oss både med trøst og formaning: ”Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?” (Matt 6, 24-25)

Vi siterer strofe tre (LR):

Hvi vil du gremme deg for livet
Og hva der hører livet til?
Gud, som deg har det første givet,
Deg og det annet give vil.
Han som deg himmelbrødet rekker
Og deg med Jesu purpur dekker
Til salighet i hjertets tro,
Han som på legemet vil tenke,
Så du deg derfor ei skal krenke,
Men lade det på Gud bero.

Mens strofe 1-3 nærmest taler om Guds omsorg i generelle former, finner vi i strofe 4-5 til dels gjengivelse av den bibelske teksten. Se på fuglene under himmelen (str 4) og liljene på marken (str 5). Gud har omsorg for sitt skaperverk: ”Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 26-34)

Vi siterer strofe fire (LR):

Derom hver skapning til oss taler,
Den være liten eller stor;
De i Guds allmakts rike maler
For oss hans forsyns klare spor.
Den lille fugl vår Herre nærer,
Seg aldri over trang besværer,
Men kvitrer lystig om sitt bo,
Gjør mark og skog til paradiser
Og mer enn vi vår Herre priser,
Å skam for oss vår svake tro!

Ulrich Bogislaus von Bonin ble født i Kartzin nær Köslin i Østpommern i Preussen 28. september 1682. Han var sønn av en kaptein og kammerråd. Da han var 10 år gammel, mistet Bonin sin mor, Magdalene Freiin von Putkammer. Åtte år seinere, i 1700, døde hans far. Slektningene til Bonin planla mot hans vilje en militær karriere for ham. Han tjenestegjorde først i Dönhoff regiment og i 1704 ble han flagget-bærer. Han deltok i fire kampanjer og lærte i løpet av denne tiden til å be. Han ble en hengiven kristen. Troen ble styrket ved at han leste bøker som en from student ga til ham. Spesielt fikk August Hermann Francke verker og John Bunyan’s Pilegrimsrieise mye å si for ham.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se markens lilje i dens smykke,
Hvor deilig den er kledd av Gud,
Så Salomon i all sin lykke
Og kongeprakt var ei så prud!
Kan Gud et gress så høyt begave,
Hva skal da du, min sjel, vel have
For prydelse og herlighet,
Som har den beste skjønnhet arvet
Og er av blodet purpurfarvet
Som rant av Jesu vunder ned?

Til tross for innvendinger fra hans slektninger forlot Ulrich Bogislaus von Bonin hæren i 1710 og reiste til Halle hvor han viet seg til studier av gresk og hebraisk. Han ønsket å studere teologi. Men kom ikke til å fullføre sine studier. Bonin ble kjent med grev Reuss zu Köstritz og han rådet ham til ikke å fortsette sine teologiske studier. Høsten 1711 ble Bonin hofflærer i huset til Russ i Ebersdorf. Han underviste den unge grev Henrik av Ebersdorf og hans søstre Benigna Maria og Erdmuth Dorothea. I 1715 sluttet han seg til ham ved Universitetet i Halle og deltok i 1719 på en vitenskapelig reise til Nederland og Frankrike. Erdmuth Dorothea ble i 1722 gift med grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. Salmen er skrevet i forbindelse med dennes kirkegang 17. september 1724. Etter at greven overtok regjeringen, ble Bonin ansatt som rådgiver ved hans hoff. Ulrich Bogislaus Bonin døde i Ebersdorf i Tyskland 9. januar 1752, 70 år gammel. Vi har to salmer etter ham på norsk.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så hvil, min sjel, foruten plage
Kun stille i din Jesu skød!
Den glede intet fra deg tage,
Men gled deg dermed til din død,
At Gud i Kristus barn deg kalte
Og alle dine tårer talte,
Har avmålt all din gang og vei.
Og la deg det dog engang sige:
Din Gud han kan deg aldri svike,
Nei, Gud alene sviker ei!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 276 og 963

Bonin på Danske Salmebog Online
Ulrich Bogislaus von Bonin på Wikipedia

Vær trøstig mitt hjerte og sørg ikke mer

Publisert av
Svar

Vær trøstig mitt hjerte og sørg ikke mer.

Salmen er skrevet av ukjent tysk forfatter i 1711 og oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 473 med seks strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 465 med fem strofer. Originalen har seks strofer, men vi finner den på Danske Salmebog Online som Vær trøstig, mit hjerte, bedrøv dig ej mer med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vær trøstig, mitt hjerte, og sørg ikke mer,
men vit at ditt beste i alle ting skjer!
Vil Gud det forordne,
la lyne og tordne,
så kommer dog solen omsider igien;
vær derfor frimodig, kast sorgene hen!

I Landstads reviderte salmebok stod salmen som nummer 483 med seks strofer. Tittelen her var Vær trøstig, mitt hjerte, og bedrøv dig ei mer. Salmen var plassert under ”3. søndag etter trefoldighet” akkurat som i Landstads Kirkesalmebog. I Norsk Salmebok derimot finner vi salmen under temaet ”Trengsel og trøst.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi vinner jo intet med sukk og med sorg,
å gi seg tilfreds er den tryggeste borg;
og så la seg nøye
som Gud vil det føye,
det virker på jorden som himmelen selv.
Hva Herren vil gjøre, han gjør til vårt vel.

Når det gjelder den tyske teksten har det vært gjettet på to forskjellige salmer. Den ene er Mein Hertz’, sei zufrieden, betrübe dich nicht. En har anført at Christoph Gensch von Breitenau kanskje kunne være forfatteren av denne salmen, men Skaar hevder at dette er umulig. Bakgrunnen er at Gensch har skrevet en salme med nesten samme ordlyd, Mein Hertze, sey zufrieden. Denne siste har bare det til felles med vår salme at den ”oppmuntrer til tålmodighet”, skriver han videre. Arkiv for dansk litteratur oppgir imidlertid Christoph Gensch som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår kristne frimodighet deri består:
Å være tilfreds selv når motgangen rår.
I medgang og glede
er mange nok rede
og taler om ”alltid frimodig i Gud!”
Vær også frimodig når gleden går ut!

Christoph Gensch von Breitenau ble født i Naumberg i Tyskland i 12. august 1638. Han er kjent både som statsmann, politisk forfatter og som salmedikter. I 1674 utga Christoph Gensch en salmebok som fikk tittelen Plöner Gesangbuch. Den inneholdt 442 salmer hvorav 26 var ved Christoph Gensch selv. Den er kjent som den første plönske salmeboken. Han kom i 1678 i tjeneste hos Frederik IV. Christoph Gensch var statsminister og senere geheimeråd. Han ble adlet i 1689. Gensch døde i Lübeck 11. januar 1732, 93 år gammel. Han har skrevet salmen Vater, laß mich Gnade finden. Gensch er ellers representert i Evangelisches Gesangbuch med pasjonssalmen Herr Jesu, deine Angst und Pein.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud, hjelp oss å finne frimodighets borg,
så kaster vi glade på Herren vår sorg!
Med klynk og med klager
vi ikke behager
vår Gud, men vi skader vår sunnhet, vår sjel.
Sett lit til din Herre, og fred blir din del!

Den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson skulle være godt kjent av de fleste. Han ble født i Randerup i 1694. Fra 1741 og frem til sin død i 1764 var han biskop i Ribe. Broson er spesielt kjent for å ha skrevet julesangene I denne søte juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Her kommer dine arme små og Den yndigste rose er funnet. Vår salme ble publisert i Nogle Psalmer om Troens Frugt i 1734. Slik er teksten til den opprinnelige siste strofen på dansk: ”Vel! jeg er i JEsu fornøyet og froe / I trængsel og glæde hand bliver min roe / Hvad ham kun behager / Jeg gierne avtager / Hand veed hvad mig tiener, og søger min fred / Thi er jeg frimodig, og bliver derved.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Til Jesus alene jeg setter min tro,
i trengsel og glede vil han gi meg ro;
hva Herren behager,
jeg tar uten klager,
han vet hva meg tjener, han søker mitt gavn!
Så er jeg frimodig i Frelserens navn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 421
Lars Aanestad (1965), bd2, sp. 1164-1165

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Nå har jeg funnet

Publisert av
Svar

Nå har jeg funnet det jeg grunner på.

Salmen er skrevet av Johann Andreas Rothe i 1722. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 455 med åtte strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 483 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på ti strofer. NoS har salmen plassert under rubrikken ”Trygghet og glede” mens LR har plassert den under ”Trefoldighets søndag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå har jeg funnet det jeg grunner
mitt salighetens anker på;
den grunn er Jesu død og vunder,
hvor den før verdens grunnvoll lå.
Det er en grunn som evig står,
når jord og himmel selv forgår.

Johann Andreas Rothe ble født i Lizza ved Görlitz i Tyskland 12. mai 1688. Hans far var sogneprest Aegidius Rothe og Johann Andreas fikk seg en meget god utdannelse. Etter at han hadde tatt studenteksamen i Breslau i 1708, begynte Rothe å studere teologi ved Universitetet i Leipzig. Han avla eksamen allerede i 1711 og ble først medhjelper ved Trefoldighedskirken i Görlitz og fra 1718 huslærer hos familen Herr von Schweinitz i Leuba, noen få mil sør for Görlitz.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det er Guds nådes ly og varme,
som overstiger all forstand;
det er hans nådes åpne armer,
som alle hjelpe vil og kan;
hans lengsel etter alle står,
skjønt mange aldri til ham går.

Etter et par år som huslærerer ble Johann Andreas Rothe kjent med grev Zinzendorf. Det gikk imidlertid en god stund før Rothe ble ordinert og fikk seg embete i Berthelsdorf. Men Rothe ble snart kjent som en dyktig predikant og i 1724 måtte kirken utvides til dobbelt størrelse for å romme Rothes tilhørere. Det utviklet seg til et varmt vennskap mellom Rothe og Zinzendorf. De samarbeidet i 15 år. Men forskjell i kirkesyn og konfesjonelle spørsmål, førte til at Rothe i 1737 brøt med ham, og nedla sitt embete. Han ble sogneprest i Hermsdorf ved Görlitz i 1737 og fra 1742 i Thommendorf i Oberlausitz. Det var også her han døde 6. juli 1758, 70 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å avgrunns dyp, som alle synder
har slukt ved Jesu Kristi død,
som oss til daglig bot tilskynder,
og byr oss nåde i vår nød!
Her roper Jesu blod og sved:
Barmhjertighet, barmhjertighet!

Lenge var det noe usikkert hvem som egentlig hadde skrevet salmen Nå har jeg funnet det jeg grunner på. Noen mente at forfatteren var grev Zinzendorf i Herrnhut. Men da ikke alle gikk god for hans kristensyn, gikk det en stund før salmen kom med i de tyske salmebøkene. Ikke før Rothe selv satte sitt navn under salmen, ble den etter hvert godkjent. Vi finner ellers salmen hos oss både i Pontoppidan, Guldberg, Harpen, Lammers, Hauge, Wexels og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe fire (NoS):

I dette dyp jeg vil meg senke
og drukne all min nød og ve;
når mine synder vil meg krenke,
da vil jeg til Guds hjerte se.
Der ser jeg i en avgrunn ned
av grenseløs barmhjertighet.

Salmen er blitt kalt for ”høysangen om den guddommelige barmhjertighet”. Strofe tre skildrer avgrunnens dyp. Dette ble av oldkirken fortolket allegorisk som at ”den menneskelige synds avgrunn roper på den guddommelige barmhjertighets avgrunn.” (Aanestad) Vi finner avsnittet i Salme 42,8: ”Havdyp roper på havdyp”. Her hadde den gamle latinske Bibelen at ”avgrunn roper på avgrunn”. Det er i dette barmhjertighets dyp Rothe vil senke seg ned: ”Der ser jeg i en avgrunn ned / av grenseløs barmhjertighet”.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Skal jeg på allting skade lide
som liv og sjel fornøye kan,
og ingen ting av gleder vite
i korstes byrdefulle stand,
om jeg av ingen redning vet,
dog har jeg Guds barmhjertighet.

Tittelen på engelsk er Now I have found the ground wherein, mens den tyske origianlteklsten er Ich habe nun den Grund gefunden. Salmen ble oversatt til engelsk av John Wesley i 1740. Den svenske teksten er Jag nu den säkra grunden vunnet, mens den på dansk heter Nu har jeg fundet det, jeg grunder. Salmen ble oversatt dansk av Hans Adolph Brorson i 1735 og til svensk av Carl David af Wirsén i 1889. På nynorsk heter salmen som No har eg funne ankergrunnen. Den ble oversatt av Anders Hovden i 1918. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 350 med ti strofer.

Vi siterer strofe seks på nynorsk (NyS, str 10):

På denne grunn eg fast vil byggja
Den tid eg er på jordi her,
Det vera skal mi tru, mi tryggja
So lenge hjarta i meg slær.
Snart syng eg glad i englekor:
Guds miskunn, å, kor du er stor!

Johann Andreas Rothe er kjent for å ha utgitt den såkalte Eberdorf-utgaven av Bibelen sammen med grev Zinzendorf og for å ha vært medforfatter av den første Zinzendorf-salmeboken. Vi har ellers 40 salmer av ham. Men salmen som uten tvil har levd lengst etter Rothe er Nå har jeg funnet det, jeg grunner. På seilene til skipet «Schnau» finner vi inskripsjonen «Ich habe nun den Grund gefunden, der meinen Anker ewig hält». De to første verselinjene fra strofe en gjenfinnes også på en ny gravsten som ble reist til minne over Johann Andreas Rothe : ”Nå har jeg funnet det jeg grunner / mitt salighetens anker på”.

Vi siterer strofe seks på bokmål (NoS):

På denne grunn jeg fast vil være
så lenge jeg på jorden går,
det vil jeg tenke, tale, lære
så lenge hjertet i meg slår;
snart synger jeg i englekor:
Barmhjertighet, hvor du er stor!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 206 og 355
Tobias Salmelid (1997), s. 299 og 335-336
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 533-534 og sp. 767-769
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 60

Johann Andreas Rothe på Danske Salmebog Online
Johann Andreas Rothe på Wikipedia
Johann Andreas Rothe på CyberHymnal/NetHymnal

Jesus kalles syndres venn

Publisert av
Svar

Jesus kalles syndres venn.

Salmen er skrevet av Erdmann Neumeister i 1719. Vi finner Jesus kalles syndres venn i Sangboken (SaB) som nummer 121 med fem strofer. Salmen ble oversatt til norsk i 1889 og den opprinnelige tyske teksten er Jesus nimmt die Sünder an. Originalen har åtte strofer med seks verselinjer i hver, uten refreng. Den norske teksten bygger på den engelske oversettelsen til prestedatteren Emma Frances Bevan fra 1858. Tittelen på salmen hennes var Sinners Jesus will receive. Salmen ble videre bearbeidet av den amerikanske sangforfatteren D. W. Whittle og det er han som har lagt til koret.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus kalles syndres venn,
Derfor kom nå til ham hen!
Ta imot hans nådebud,
Han vil ingen støte ut!

Salmedikteren og presten Erdmann Neumeister ble født i Uechteritz nær Weissenfels i Tyskland 12. mai 1671. Han begynte som prest i 1696 og ble snart kjent som en veltalende predikant og forsvarer av konservativ lutherdom. Neumeister har ellers gjort seg bemerket som opphavsmannen til kirkekantaten. Erdmann Neumeister skrev salmen Jesus nimmt die Sünder an som en avslutning til en preken over lignelsen om det tapte får i Luk 15. Han døde i Hamburg 18. august 1756, 85 år gammel.

Vi siterer refrenget (SaB):

Syng det om, ja om igjen:
Jesus elsker synderen!
Bring det budskap til dem hen:
Jesus han er syndres venn!

Vi finner bare to salmer av Neumeister på norsk i dag. Det er Alltid vil jeg glad bekjenne og Jesus kalles syndres venn. I tillegg hadde Harpen (1829) O Christe, Guds eenbaarne Søn og Wexels Psalmebog (1849) Nu træt af Jordens Møie av ham. Men han var ikke representert med noen salme hos Landstad. Neumeister var derimot en stor salmedikter i sin samtid og hans salmer er trolig undervurdert i dag.

Vi siterer strofe to (SaB):

Kom til ham, du hvile får,
Fred han gir som ei forgår!
I sitt ord han kaller deg,
Sier: Kom nå hit til meg!

Erdmann Neumeisters betydning for musikkhistorien ligger i hans kirkekantatetekster. Men han var også en teoretiker og holdt blant annet foredrag om poesi ved Universitetet i Leipzig i 1695. Neumeister var prest, først i kortere perioder i mindre stillinger i Sachsen og Schlesien, og til slutt i 40 år, fra 1715, ved Jacobikirche i Hamburg.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Kjære sjel, frimodig vær,
Kom til Jesus som du er!
Han deg renser i sitt blod
Som for deg han flyte lot.

Erdmann Neumeister var sønn av en lærer. Han fikk et stipend fra 1686 til 1691 og tok statens fagskole i Pforta. Deretter studerte han teologi, litteratur og poesi i Leipzig og ble uteksaminert med doktorgrad i 1695. Neumeister underviste så i kunst og poesi før han i 1696 ble prest i Bad Bibra og fra 1697 i Eckartsberga i Thüringen. Neumeister virket som predikant ved hoffet i Weißenfels fra 1704 og fra 1706 som superintendent i Sorau. I 1715 ble han utnevnt til seniorpastor i St. Jacob-kirken i Hamburg. Denne stillingen beholdt han til sin død i 1756.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Korsets ord min sjel gav fred,
Sendte lys i hjertet ned,
Jesus tok min skyld på seg,
All min synd han tilgav meg.

Neumeister ble kjent som en av de ledende predikanter i sin tid. Han var nidkjær for den ortodokse lutherske lære og fra prekestolen og gjennom pressen gikk han kraftig imot tidens rådende religiøse syn og forskjellige faser av religiøs praksis. Allerede som skoleelev begynte han å skrive salmer og Neumeister rangeres høyt som salmedikter. Alt i alt skrev han over 650 salmer. Mange av hans beste produksjoner bevitner hans rike kristne erfaringer og oppriktige studier av Skriften. Neumeisters salmer er preget av enkle og slående uttrykk og av ivrig poetisk følelse.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Frelst jeg er, ja pris skje Gud!
Jeg er Jesu Kristi brud!
Nå jeg synger: Jeg meg vet
Jesus kun til salighet.

Kilder:

Sangboken (1962)

Oscar Lövgren (1964), sp. 446
P. E. Rynning (1967), s. 352
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1097
Anne Karin Aasmundtveit (1995), s. 56

Erdmann Neumeister på Wikipedia
Erdmann Neumeister på CyberHymnal

Just som jeg er

Publisert av
Svar

Just som jeg er ei med et strå.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Charlotte Elliott i 1835. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 208 med fem strofer. Sangen er en av våre mest kjente oppbyggelsessanger og den står plassert under temaet ”Forsoning og rettferdiggjørelse”. Opprinnelig var sangen på seks strofer. Den ble første gang oversatt til norsk i 1876.

Vi siterer strofe en (SaB):

Just som jeg er – ei med et strå
Av egen grunn å bygge på,
Jeg uforskyldt må nåde få
Og kommer, o Guds Lam, til deg.

Charlotte Elliott ble født Clapham i England 18. mars 1789. De første 32 årene av sitt liv bodde hun her. Etter at Charlotte ble syk i 1821, flyttet familien to år senere til Brighton. Charlotte Elliott ble invalid rundt 30-årsalderen og måtte etter dette slite med dårlig helse livet ut. Men på tross av sitt handikap, levde Charlotte Elliott et gudhengivent liv. Hun er kjent for å ha skrevet rundt 150 hymner eller åndelige sanger. Charlotte Elliott døde i Brighton i England 22. september 1871, 82 år gammel.

Vi siterer strof en (engelsk):

Just as I am, without one plea,
But that Thy blood was shed for me,
And that Thou bid’st me come to Thee,
O Lamb of God, I come! I come!

I sin tidlige ungdom hadde Charlotte Elliott skrevet humoristiske dikt. Hun hadde også en vakker stemme og hadde sunget i kor. Men etter at hun ble syk, ble det slutt på dette. I Londom møtte hun imidlertid i 1822 den sveitsiske pastoren Cesar Malan. Han håpte at han kunne være henne til hjelp.

Vi siterer strofe to (SaB):

Just som jeg er – så syk og trett,
I synd og skam, i vånde stedt,
La blodet rense bort hver plett!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

Ved kveldsbordet spurte han Charlotte om hun var en kristen. Hun ble fornærmet og sa til ham at hun helst ikke ville uttale seg om det spørsmålet. Men da hun traff Malan igjen hos sine venner tre uker senere, overga hun seg til Gud. I førti år skrev de sammen og utvekslet erfaringer i livet med Gud. Hele hjerteinnstillingen ble forvandlet den dagen hun traff Cesar Malan. Hennes kjæreste vers finner vi i Joh 6, 37: ”Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Just som jeg er – så svak og arm,
Med sorg i sinn og tvil i barm,
Å, frels meg ved din sterke arm!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

Broren Henry som var prest, skulle samle inn penger til en skole for fattige barn i menigheten. Men Charlotte led av en alvorlig sykdom og var blitt ufør. Hun bodde i huset til Henry Elliott, men var lenket til sykesengen. Hennes bror og andre medlemmer av familien var invitert til en basar for å skaffe penger til å bygge et college i Brighton for døtrene til fattige prester. Men på grunn av sin dårlige helse kunne Charlotte ikke gå. I stedet måtte hun holde sengen. Charlotte var preget av av tvil og mismot. Hun var ulykkelig fordi hun var hjelpeløs og ikke kunne gjøre noe. Charlotte fikk ikke sove og ba inntregende til Gud. Så fikk hun ordene til sangen som er blitt kjent over hele den kristne verden: Just som jeg er – ei med et strå. Kopier av salmen ble senere solgt i tusentall. Inntektene ble gitt til veldedighet. Charlotte trodde hun ikke kunne hjelpe. Men hennes dikt ble trykt og spredt over hele England. Det ble solgt til inntekt for St. Margareth’s Hall i Brighton. Bibelordet Den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort sto trykt øverst, og så fulgte Charlottes dikt, som senere er blitt en av de mest berømte kristne innbydelsessangene i historien. Evangelisten Billy Graham brukte sangen i slutten av møtene som en invitasjon til å overgi seg til Gud. Denne kjente gospelsalmen er blitt brukt av Gud i evangeliske kampanjer over hele verden, ikke bare på engelsk, men også på mange andre språk.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Just som jeg er – så fattig, blind,
Så hjelpeløs, så tung i sinn,
Å, ta meg til ditt hjerte inn!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.

På norsk finner vi to sanger av Charlotte Elliott. Det er Just som jeg er – ei med et strå og O Fader, på min pilgrimsveg. ”Hennes sykerom var hennes arbeidsrom. Alt det hun skrev ble til i stor legemlig skrøpelighet”, skriver Aanestad. Men Charlotte Elliotts vers er preget av varm ømhet og klagende enkelhet. Hun skriver med en dyp hengivenhet til sin Frelser og sangene er ellers kjennetegnet ved en perfekt rytme. For dem som lider av sorg og sykdom, har få andre sunget seg så dypt inn i hjerte og sinn som Charlotte Elliott.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Just som jeg er, – dog nå jeg tror
Hva du har lovet i ditt Ord.
Jeg tror, jeg tror ditt løftesord
Og kommer, o Guds Lam, til deg.

Etter hennes død ble det funnet over 1.000 brev fra forskjellige mennesker som Charlotte Elliott hadde hjulpet gjennom sin sang. Blant dem er også eneste datter av den berømte engelske dikteren William Wordsworth. Mannen til Dora leste sangen for henne hver dag i de to månedene hun lå syk og strevde med døden. Just som jeg er – ei med et strå var hennes åndelige hjelp og daglige bønn ved avslutningen av hennes liv. Sangen er ellers videre bearbeidet på norsk i 1929 av Bernhard Fjærestrand og vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) som nummer 98 med seks strofer.

Vi siterer strofe seks (engelsk):

Just as I am, Thy love unknown
Has broken every barrier down;
Now, to be Thine, yea, Thine alone,
O Lamb of God, I come, I come!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 128-129
Tobias Salmelid (1997), s. 99 og s. 216-217
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 537-538, 1126-1127

Charlotte Elliott på Wikipedia
Charlotte Elliott på NetHymnal

Min Herre har kalt meg

Status

Svar

Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå.

Salmen er skrevet av Sigvald Skavlan i 1893. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 682 med seks strofer. Salmen står plassert under temaet ”Vigsling til kirkelig tjeneste”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå.
Jeg takker for tjenesten han lot meg få.
Han førte meg bort fra min selvvalgte vei.
Jeg priser deg, Jesus, som bandt meg til deg!

Presten og salmedikteren Sigvald Skavlan ble født på Stranda på Sunnmøre 27. desember 1839. Han ble student ved Bergen Katedralskole i 1858 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania (Oslo) i 1864. Sigvald Skavlan var så sjømannsprest i Antwerpen fra 1864-1869. Og i 1869 ble han tilsatt som lærer ved døveinstituttet i Trondheim. Han var forstander ved samme sted fra 1872.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din nåde er stor, du var god mot meg Gud.
Den synd jeg bekjente, den slettet du ut.
Så la meg få vitne om alt du meg gav,
din kjærlighets fylde fra vugge til grav.

Fra 1877 var Skavlan sogneprest på Askøy. I 1888 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue Kirke i Trondheim og i 1894 til sogneprest i samme kirke. Sigvald Skavlan var også engasjert i kristent ungdomsarbeid og han stiftet i 1874 Trondhjems ynglingeforening.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, gi meg det stille og ofrende sinn:
Å bortviske tåren av sørgende kinn,
å tale ditt trøstende ord til en trett,
å virke og be for de fattiges rett!

En finner ofte Sigvald Skavlan omtalt som ”de døves mann” og han regnes som en av banebryterne innen moderne døvearbeid i Norge. I tillegg til omfattende studier, skrev Skavlan også mye om døvesaken.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fra lathet og hovmod meg, Herre, befri,
fra usaltet tale, fra tomt hykleri,
fra urenhets stier, fra mismot og frykt,
å Herre, gå med meg, da vander jeg trygt!

Sigvald Skavlan har gitt ut flere salmesamlinger. I 1885 kom samlingen Korsets Sange, mens Stav og harpe ble utgitt posthumt i 1913. Han har også skrevet en rekke leilighetsdikt og kantater. I året 1911 tok Sigvald Skavlan avskjed fra sitt embete som sogneprest i Trondheim. Han døde året etter, i Kristiania, 4. november 1912.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Så vil jeg deg tjene så langt jeg formår,
til skjelvende hender, til grånende hår,
Er synden meg besk, faller veien meg tung,
da styrk meg, så sjelen lik ørnen blir ung!

”Selv om Sigvald Skavlan i sin tid markerte seg sterkt både som prest og som skoleforstander, er han i ettertid mest kjent for sine salmer og kantater, hvorav flere er å regne som klassikere”, skriver Store Norske Leksikon om ham. Vi finner tre av hans salmer i Norsk Salmebok, mens Landstads reviderte salmebok har med fem salmer av ham. Det er Min lodd falt mig liflig, han aktet mig tro, langfredagssalmen Jeg kysser din hender, misjonssalmen O gyd din Ånd over alt det kjød, den kjente salmen Å, fikk jeg kun være den minste kvist, samt Der lyser kors i Nordens flagg. I Norsk Salmeleksikon finner vi titlene på seks salmer av Sigvald Skavlan. En av disse er en oversettelse fra bokmål til nynorsk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Du Herre som kalte meg, gjør du meg sterk
og brennende til din barmhjertighets verk!
Mitt liv er i himlen, mitt kors det er her,
barmhjertige Frelser, din tjener jeg er.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 82
Tobias Salmelid (1999), s. 359-360
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 920-921

Den frie norske salmesiden
Store Norske Leksikon på nett