Forfatterarkiv: salmebloggeren

Til deg alene Herre Krist

Publisert av
Svar

Til deg alene, Herre Krist.

Salmen er skrevet av Konrad Hubert rundt 1540. Vi finner den i Den Danske Salmebok (DaS) som nummer 505 med fire strofer. Melodien som benyttes er Wittenberg fra 1541. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Thomissøn i 1569 og videre bearbeidet i 1798. Dagens danske utgave bygger på en versjon av salmen ved Fr. Hammerich fra 1850. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 686. Den tyske originalen heter Allein zu dir, Herr Jesu Christ og er på seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Til deg alene, Herre Krist,
Står alt mitt håp på jorden,
Jeg vet du er min trøster visst,
Du er min Frelser vorden.
Fra verdens første tid ei kom
Et menneske på jord så from
At han fra synd kan frelse meg;
Jeg ser til deg,
Til deg mitt hjerte trøster seg.

På norsk finner vi salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 391 med tre strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Kr. J. Ørjavik i 1975 med tittelen Til deg åleine, Herre Krist og ved Hoven for Nynorsk Salmebok i 1925 med samme tittel. På bokmål finner vi salmen i i en fornorsket utgave i Landstads reviderte salmebok med tre strofer. Salmen her bygger trolig på Hans Thomissøns versjon fra 1569.

Vi siterer strofe to (LR):

Min synd er stor og såre svar,
Derav er sorger mine;
O Herre, gjør meg fra dem klar
Alt for din død og pine!
Og si det til din Fader god
At du meg frelste ved ditt blod,
Så bliver jeg av synden løst;
Vær du min trøst,
Gi det du lovte med din røst!

Den tyske dikteren og presten Konrad Hubert ble født i Bergzabern i Pfalz i 1507. Han fikk sin første skolegang i Heidelberg og studerte senere teologi ved Universitetet i Basel. Her fikk han gratis kost og losji som gjenytelse for å være assistent hos den sveitsiske reformatoren Økolampad. Det var hos denne at Hubert ble vunnet for den evangeliske lære. Da han var ferdig med studiene, ble Hubert tilsatt som hjelpeprest og personlig sekretær hos reformatoren Martin Butzer ved Thomaskirken i Strassburg.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Giv mig af din barmhjertighed
en kristen tro til ende,
at jeg dit samfunds søde fred
ret inderlig må kende
og over alting elske dig,
min næste ligervis som mig!
Stat du mig bi, når jeg far’ hen,
din hjælp mig send,
og Djævlens list så fra mig vend!

I Strassburg fikk Butzer ”gjennomført kirkeordningen etter evangeliske prinsipper og Hubert var hans høyre hånd i dette arbeidet”, skriver Aanestad. Det var Butzers teologi og kirkesyn som kom til å prege Hubert gjennom de 18 årene han oppholdt seg i Strassburg. Men da Butzer i 1549 måtte rømme til England, ble situasjonen for Hubert stadig vanskeligere. I 1563 ble Konrad Hubert avsatt fra sin stilling som tredjeprest ved St. Thomaskirken i Strassburg. Han er ellers kjent som utgiver av Strassburg salmeboken fra 1572. Konrad Hubert døde i Strassburg 13. april 1577, 70 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Av din barmhjertighet med unn
En kristen tro til ende,
At jeg din godhet hver en stund
Må i mit hjerte kjenne
Og over all ting elske deg,
Min neste likedan som meg,
Vær gos meg når jeg skukner hen,
Din hjelp meg send
Og djevlens list bort fra meg vend!

I Strassburg samlet Hubert inn materiale til en latinsk salmesamling for skoleungdom. Han var også medarbeider i den salmeboken som Butzer utga i 1541. Salmeboken ble utgitt på nytt i 1560. Hvor høyt Butzer satte sin venn og sekretær, forstår vi blant annet ved at han utnevnte Hubert til formynder for sine barn. Men vi har ikke mer enn 6 salmer etter ham på tysk. Vi finner to av dem i våre norske salmebøker. Det er salmene Til deg alene, Herre Krist og O Gud, på nåde rik og stor. Av disse har den første av dem ”vært til stor trøst og hjelp for mennesker i liv og død”, skriver Aanestad. ”Både for Philipp Jakob Spener og Georg Friedrich Händel var dette salmen i deres siste stund”, skriver han videre.

Vi siterer strofe fire (DaS):

Gud Fader evig lovet vær,
som os alt godt mon give,
og Jesus Krist, vor broder kær,
for han hos os vil blive,
og ligeså den Helligånd,
som er vor trøst og hjælper sand,
så Gud vi tjene her med fred,
til dag går ned,
og hisset i al evighed.

Kilder:

Den Danske Salmebog (2003)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P.E. Rynning (1967), s. 346
Tobias Salmelid (1997), s. 178-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 961-962
Anne Karin Aasmundtveit (1995), s. 25

Konrad Hubert på tyske Wikipedia
Konrad Hubert på Danske Salmebog Online

Min vandring frem til Kanaan

Publisert av
Svar

Min vandring frem til Kanaan.

Salmen er skrevet av læreren og redaktøren Olai Skullerud i 1856. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 820 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 886 med fem strofer. I den eldre sangboken er tittelen Akk, mon min vei til Kanaan. Salmen står plassert under «Det kristne håp». Salmen Min vandring frem til Kanaan er med i forslaget til ny norsk salmebok.

Vi siterer strofe en (SaB):

Min vandring frem til Kanaan,
mon den er meget lang?
Kan jeg vel nå det skjønne land
som snubler gang på gang?

Olai Skullerud ble født på gården Nordre Skullerud i Høland i Akershus i 1829. Han tok lærerskoleeksamen ved Asker Stiftsseminarium i 1847 og bodde en tid hjemme før han i 1849 ble tilsatt som lærer ved Hans Cappelens Minde i Skien. Her arbeidet han i seks år og kom blant annet i kontakt med presten, stortingsrepresentanten og vekkelsespredikanten Gustav Adolph Lammers.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mitt bange sinn er redd i strid,
Jeg er så tidt forsakt.
Og tenker: Nytter vel min flid?
Vil bort fra bønnens vakt.

I en litt eldre utgaven av salmen finner vi strofen slik: «Min fot er trett av løpet her / jeg står så tidt forsagt / Men Kanaan jeg dog har kjær / men her må brukes magt». Trolig har salmen levd lenge på folkemunne. Den er den eneste av Skulleruds sanger det er laget folkemelodi til. Blant annet synges salmen til en folketone fra Nordmøre. Og det er også gjort en rekke innspillinger av salmen med bl. a. Skruk, Sondre Brattland og Kari Bremnes.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Her er ei hvile noen gang,
For striden den er hard.
Hvor var det godt om den med sang
Snart endt hos Herren var!

Olai Skullerud var uvanlig rikt utrustet og fikk være mange til åndelig hjelp den tiden han arbeidet som lærer i skolen i Skien. I tillegg holdt han en rekke andakter ved det gamle fylkesjukehuset i byen. Men i 1855 ble Skullerud bedt om å reise til Christiania for å bli en del av redaksjonen i bladet For Fattig og Rik. Det var sogneprest Honoratius Halling som hadde startet opp med bladet i 1848 og han var redaktør av For Fattig og Rik i mange år. I Skien holdt Lammers en avskjedsfest for Skullerud hvor han i slutten av møtet la hendene på ham og velsignet ham. Lammers ønsket så Skullerud til lykke med sin nye gjerning i hovedstaden.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å Kanaan, du fagre land,
Å, kunne jeg deg nå!
Mitt hjerte står i lengsels brann,
Å, kunne jeg deg få!

Men arbeidsdagen til Olai Skullerud ble nok dessverre ikke så lang. Våren 1858 fikk han tyfus og døde på Rigshospitalet 12. april samme år. Han ble bare 29 år gammel, men vi har en rekke sanger og artikler i For Fattig og Rik etter ham. Det er imidlertid bare salmen Min vandring frem til Kanaan som er allment kjent i dag.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Se frem, min sjel, bli ikke trett,
Du Kanaan kan nå!
Ja, se kun frem, klenodiet
Du foran deg ser stå!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 363
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 936

Hitinntil Herren har hjulpet så vel

Publisert av
Svar

Hitinntil Herren har hjulpet så vel

Salmen er skrevet av læreren og kirkesangeren Anders Olsen i 1870. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 491 med fire strofer og i Sangboken (1983) som nummer 329, også her med fire strofer. Melodien er ved Haakon Fotland fra omkring 1920. Sangboken har plassert sangen under ”Guds omsorg, tro og tillit”, mens Norsk Salmebok har salmen under temaet ”Trygghet og glede”.

Vi siterer strofe en (NoS).

Hitinntil Herren har hjulpet så vel,
inntil i dag, til i dag,
sørget så trofast for legem og sjel
inntil i dag, til dag.
Skjønt jeg har syndet i stort og i smått,
jeg dog fra Herren har mottatt alt godt,
ufortjent kjærlighet, det har jeg fått
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen ble født på Gran på Hadeland i 1848. Anders Olsen kom tidlig med i kristelig arbeid, men på lærerseminaret på Hamar måtte han tåle mye spott og kritikk fra sine kamerater for sin virksomhet. Han ble senere lærer på Toten og klokker i gamle Hov hovedkirke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Selv har jeg intet, men Kristus har alt
inntil i dag, til i dag.
Han på min regning har skrevet betalt
inntil i dag, til i dag.
Kristus korsfestet, ei annet jeg vet,
han brakte soning da døden han led,
Han er min frelse, min glede, min fred
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen skrev en del sanger. Noen av dem ble utgitt uten at han visste om det. De fleste av Anders Olsen sine sanger er skrevet i forholdsvis ung alder, mens han var mellom 20 og 30 år gammel. Også den kjente sangen Hitinntil Herren har hjulpet så vel er blitt til da han var i 20-årene. Den er skrevet til hans fars 50-årsdag og er også tatt inn i Norsk Salmebok. Men det var heller ikke meningen at denne sangen skulle publiseres.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å hvor usigelig god Herren er
inntil i dag, til i dag!
God imot alle, mot meg dog især,
inntil i dag, til i dag.
Aldri han ennå av meg er blitt trett,
bare jeg nu kunne takke ham rett!
Herren er nåderik, det har jeg sett
inntil i dag, til i dag.

Vi lar Aanestad berette hva Anders Olsen selv skrev om sine sanger i et brev datert 3. januar 1899: ”Jeg har alt i mange år vært bekjent med at enkelte av dem, tross deres skrøpelighet med hensyn til form og innhold, har vært til noen velsignelse. Nu i mange år har jeg ikke latt noe komme for lyset av hva jeg en enkelt gang under de mange tunge timer i de senere år har gjennomgått, – har nedskrevet, og det lille som måtte finnes her og der, vil rimeligvis komme til å følge meg i graven.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Snart fra all trengsel til hvile jeg går,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart for Guds trone med kronen jeg står,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart ingen sorg mer skal trykke mitt sinn,
snart ingen tårer skal væte mitt kinn,
snart jeg for evig ser Frelseren min,
tenk hvilken dag, hvilken dag!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 312
Johnm Stene (1933), s. 217
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 590-592
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Anders Olsen på Wikipedia

Jesus kom dog selv til meg

Publisert av
Svar

Jesus kom dog selv til meg.

Salmen er skrevet av Johann Scheffler i 1657. Han er også kjent under navnet Angelus Silesius. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 117 med syv strofer og vi har foretatt en forsiktig fornorskning av salmen. Den ble oversatt fra tysk av Erik Erikssøn Pontippidan og salmen er opprinnelig på ni strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906 og vi finner salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 74 med fem strofer. På nynorsk heter salmen Jesus kom då sjølv til meg.

Vi siterer strofe en (LK):

Jesus kom dog selv til meg,
Og forbli usvikelig!
Kom min sjelevenn så kjær,
Jeg alene deg begjær!

Johann Scheffler var en tysk lege, født i Breslau, 25, desmber 1624. Han var sønn av en protestantisk, polsk adelsmann som for sin tros skyld var flyktet fra Polen til Breslau i Schlesien. Moren var av tysk hærkomst. Etter at Johann Scheffler hadde avlagt eksamen ved gymnaset i Breslau, ble han innskrevet som medisinerstudent ved Universitetet i Strassburg i 1643. Han fortsatte sine studier i Leyden og Padova og tok sin medisinske embetseksamen i 1649.

Vi siterer strofe to (LK):

Verdens lyst og liflighet
Giver sjelen ingen fred,
Vil kun Jesus hos meg bo,
Fattes meg ei trøst og ro.

Under sitt opphold i Leyden, begynte Johann Scheffler å studere Jakob Böhmes skrifter og kom etter hvert til å fjerne seg fra den lutherske læren. Og da han studerte videre i Padova, kom han i nærmere kontakt med den katolske kirken. I 1649 ble Johann Scheffler tilsatt som huslege hos en fyrste i Oels. Han kom inn i en «krets av høyt utdannede menn som følte seg frastøtt av den lutherske ortodoksi», skriver Aanestad. Og i 1653 gikk Johann Scheffler over til katolisismen og tok navnet Angelus Silesius.

Vi siterer strofe tre (LK):

Verdens rikdom, makt og prakt
Holder jeg kun i forakt,
Jesus, din fornedring er
All den ære jeg begjær!

Wilhelm Nelle omtaler Johann Scheffler som en av de «merkverdigste foreteelsene i salmehistorien». Mens altstå den evangeliske kirken allerede hadde en stor salmedikter som Paul Gerhardt, «så trådte det fram en mann i den katolske kirke, hvis eindommelige og ensidige diktning kom til å utøve et dypere og varigere inntrykk enn alle våre sangere».

Vi siterer strofe fire (LK):

Tages all ting fra meg bort,
Jeg det ikke skjøtter stort,
Du, o Jesus, er den del,
Jeg utvelger for min sjel.

Johann Scheffler reiste tilbake til Breslau hvor han blant annet gjeninnførte prosesjonene i byen. Scheffler ble hoffmedikus hos keiser Ferdinand II i 1654 og videre presteviet i 1661. Men etter at biskopen i Breslau døde i 1671, trakk Scheffler seg tilbake. Lövgren skriver at han slo seg ned i et kloster hvor han utelukkende kom til å sysle med andakatsøvelser, studier og poetiske arbeider.

Vi siterer strofe fem (LK):

Ingen annen lukkes inn
I mitt hjerte, hu og sinn.
Akk, så kom da sjelevenn,
Driv all sorgen fra meg hen!

Johann Scheffler er også kjent som en betydelig salmedikter. Han kom ikke bare til å beherske pietismens diktning. Johann Scheffler fikk også stor innflytelse i kirken gjennom salmene sine i flere århundrer fremover i tiden.

Vi siterer strofe seks (LK):

Tusen sanger ønskes du,
Som er ene i min hu,
Tusen ganger ber jeg deg,
Jesus kom og bli hos meg!

I dag er det ikke så mye igjen av Johann Scheffler i våre salmebøker. Men i Landstads reviderte salmebok finner vi to salmer av ham. Det er salmene Bort verden av mitt sinn og øye og Vil du have ro min sjel. På svensk har vi salmene Jag vill dig prisa, Gud, min styrka og Upp, kristen, upp til kamp och strid. Men Rynning nevner 15 originale og 1 oversatt salme av ham. Johann Scheffler døde i Breslau 9. juli 1677.

Vi siterer strofe syv (LK):

Nu jeg tålig vente vil,
Legger dette sukk dertil:
Herre Jesus, trøst meg når
Jeg av denne verden går!

Kilder:

Landstad Kirkesalmebog (1910)

Oscar Lövgren (1964), sp. 621-622
P. E. Rynning (1967), s. 157 og s. 356
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 851-854

Angelus Silesius på Wikipedia
Johann Scheffler på Cyberhymnal

Faller på deg motgangs hete

Publisert av
Svar

Faller på deg motgangs hete.

Salmen er skrevet av Johannes Olearius eller også Johann Olearius i 1671. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 462 med tre strofer. Her er tittelen på salmen Aldri blir den sjel til skamme. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 426 med fire strofer og heter Faller på deg motgangs hete. Strofe to til fire i LR er strofe en til tre i NoS. Salmen er opprinnelig på seks strofer og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 427 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Faller på deg motgangs hete,
Nød og jammer, spe og spott,
Å, da må du flittig bede,
Bønnen er for all ting godt.
Midt igjennom korsets ve
Kan du da i ordet se
Hvordan Jesu milde hjerte
Ser og føler all din smerte.

Her er det mye visdom og sann kristen erfaring. En troende møter ikke bare gode dager. Det kommer også motgang og vonde dager. Den som tror på Jesus, svever ikke bare på en sky av lykke. Noen dager er tyngre enn andre. Men det finnes hjelp: “Bønnen er for all ting godt / Midt igjennom korsets ve / Kan du da i ordet se / Hvordan Jesu milde hjerte / Ser og føler all din smerte.“ Jeg kan gå til Jesus med min svakhet. Han møter med i bønnen og i Ordet (Bibelen). Og slik står det i den nyeste utgaven av salmen: “Aldri blir den sjel til skamme / som fortrøster seg til Gud.”

Vi siterer strofe en (NoS):

Aldri blir den sjel til skamme
som fortrøster seg til Gud.
La så hva som helst deg ramme,
be og tro og hold kun ut!
Synes du han ser deg ei?
Å, han kjenner all din vei!
Gå til ham med dine klager,
alt ditt mismot han forjager!

Også Støylen har grepet dette i en annen oversettelse av en tysk salme til nynorsk: “Di tyngre kross, di betre bøner / frå nedbøygt hjarta stiga kan / og Herrens nåde rikleg løner / den sjel som gjev seg i hans hand.” Vi kan klage og protestere og si at dette er ikke kristendom. Men livet sier noe annet: “Alle har sitt, stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt.” Selv om min helse svikter, så svikter ikke Gud. Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Guds nåde er ny hver dag.

Vi siterer strofe to (LR):

Aldri bliver den til skamme
Som forlater seg på Gud;
La så hva der vil, deg ramme,
Be og tro, og lyd hans bud!
Synes det han ser deg ei,
Å, han kjenner all din vei!
All din brøst du ham skal klage
Og i ingen nød forsage.

Johann Olearius ble født i Halle i Tyskland 17. september 1611. Hans far var prest og senere superintendent (biskop) i Halle, men foreldrene døde da Johann var 11 år gammel. Olearius studerte teologi ved Universitetet i Wittenberg fra 1629 og tok magistergraden i filosofi i 1632. Han ble adjunkt ved det filosofiske fakultetet i 1634 og ble utnevnt til superintendent i Querfurt i 1637. Fra 1643 var Olearius hoffpredikant hos hertug August av Sachsen-Weißenfels. Fra 1664 var Johann Olearius generalsuperintendent Halle i Weißenfels. Denne stillingen beholdt Olearius frem til sin død 24. april 1684.

Vi siterer strofe tre (LR):

Lær vår Herres vise veie
Som han fører sine på:
De skal bedre nåden eie
Ved et kors de bære må.
Lever ei vår Gud ennu?
Tier han, så tal kun du!
Treng med makt til himlens volle,
Gud kan intet deg forholde.

I tillegg til en rekke vitenskapelige arbeider, skrev Olearius også bibelkommentarer og diverse andaktsbøker. I sin samtid var han ellers en betydelig teolog. Olearius fikk sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Wittenberg i 1643. Men for ettertiden huskes han mest for sin salmediktning. Aadland oppgir at Olearius skrev rundt 240 salmer. Cyberhymnal oppgir imidlertid at tallet er 302. Men vi har bare en salme av ham i våre nyere norske salmebøker. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1739. Den tyske originaltittelen er Wenn dich Unglück hat betreten. På svensk har vi fire salmer av ham. Johann Olearius regnes som den tyske kirkes første hymnolog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skje lov for all sin nåde,
Som meg giver sådan makt
At jeg skal i ingen våde
Gud bedrøvet og forsakt!
Derfor vil jeg daglig på
Herren lovsangs harpe slå
Og i både sorg og glede
Trøstig halleluja kvede!

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Oscar Lövgren (1964), sp. 502-503
P. E. Rynning (1967), s. 69 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 12 og 311
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 588-589
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 41

Johann Olearius på Dansk Salmebog Online
Johannes Olearius på Wikipedia
Johann Gottfried Olearius på CyberHymnal 

Jeg vil synge en sang om det salige land

Publisert av
Svar

Jeg vil synge en sang om det salige land.

Sangen er skrevet av Ellen Maria Huntington Gates i 1865 og oversatt til svensk av Lina Sandell i 1876. På Cyberhymnal er den publisert som Home of the Soul med fire strofer, mens den på svensk har seks. Vi finner den blant annet i Sionstoner og i Svenska Missionsförbundets sångbok. Her er tittelen er Jag vill sjunga en sång om det saliga land. Sangen er oversatt til norsk i 2010 av Salmebloggeren (LeH) etter den svenske teksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vil synge en sang om det salige land,
Om det hjem, der jeg evig skal bo,
Ingen bølge mer slår mot den fredfulle strand,
For hver stormvind har lagt seg til ro,
Og se, Herren er nær dem der inne!

Den amerikanske sangforfatteren Ellen Maria Gates ble født i Torringston i staten Connecticut 12. august 1835. Hun ble utdannet ved de private seminarene i Galway og Hamilton i New York og giftet seg i Oneonta i New York med presten Isac Edwin Gates 6. august 1861. Paret bosatte seg i New Jersey, men etter at Isac døde, bodde Ellen i New York. Ellen Maria Huntington Gates døde i New York City 22. oktober 1920, 85 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Dette hjem er så skjønt jeg i troen det ser,
Og min Jesus det selv til meg vant,
Ingen natt, ingen død skal få møte meg mer,
Siden livet i ham her jeg fant,
For han selv er det evige livet.

Ellen Maria Gates er kjent for å ha skrevet en rekke sanger. En god del av dem er oversatt til norsk. Det gjelder Kom hjem, kom hjem (Come Home, Come Home), Jeg er nå et Guds barn (I Am Now a Child of God), Jeg vil synge en sang (I Will Sing You a Song) og Si meg, brenner din lampe, min bror (Say, Is Your Lamp Burning, My Brother). Salmene hennes er høyt beundret og elsket både for deres vakre og geniune religiøse følelse og for deres høye poetiske og litterære kvaliteter.

Vi siterer strofe tre (LeH):

For en sang der vil bli og med harpenes vell,
På de gater av klareste gull,
I de saliges hjem på det solrike fjell,
Der min Jesus meg møter så huld,
Og meg kroner med seier og ære!

Sangen er skrevet etter oppfordring fra sangeren Ph. Phillips, skriver Aanestad. Han ville at Ellen Maria Gates skulle dikte en sang til boken En pilgrims vandring av John Bunyan. Vi følger Kristen og Håpefull når de går gjennom perleporten og inn til den himmelske herlighet.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ved den herlige flod se så klar som krystall,
Står et tre som bestandig er grønt,
Jeg får spise dets frukt og så leve jeg skal,
Til Guds ære for evig så skjønt!
Må i troen jeg hver dag det minnes!

Oscar Lövgren beretter i sitt Sang- og salmeleksikon hele bakgrunnen for salmen I will sing you a song of that beautiful land. Fritt oversatt til norsk går det omtrent slik: ”Nå så jeg i min drøm at de to mennene (Kristen og Håpefull) gikk inn gjennom porten. Og i det samme de var kommet inn, ble de forvandlet og man tok på dem klær som glinset som gull. Man kom til og med til dem med harper og kroner som de fikk. Med harpene skulle de lovsynge Gud og kronene skulle være deres ærestegn. Deretter hørte jeg i min drøm at det ble ringt med alle byens klokker av glede og at det ble sagt til dem: Gå inn til deres Herres glede!”

Vi siterer strofe fem (LeH):

For en fryd det vil bli der å møtes en gang,
Mine kjære som alt er gått hjem,
Og med harpe i hånd stemme opp med den sang,
Som i himmelen aldri dør hen,
Til hans ære, som sitter på tronen!

Og Lövgren skriver videre: ”Akkurat i det portene ble åpnet for å slippe inn mennene, så jeg etter dem, og se: Byen skinte som solen og gatene var belagt med gull. På dem vandret det en mengde med mennesker med kroner på sine hoder og med palmer i sine hender. De spilte på gylne harper og sang til Guds lov… Siden ble portene lukket, men da jeg hadde sett alt dette, ønsket jeg at jeg var blant dem.”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Dette salige hjem er for deg og for meg,
Å min broder, si er du ei glad,
At vår Herre og Gud der oss venter hos seg,
I den strålende solgylte stad,
For hver time som flyr vi oss nærmer.

Kilder:

Oscar Lövgren (1964), sp. 223-225
Lars Aadland (1962), bd 1, sp. 707

Jag vill sjunga en sång på Wikipedia
Jag vill sjunga en sång på Wikisource
Home of the Soul på CyberHymnal/NetHymnal
Ellen Maria Huntington Gates på CyberHymnal

Jesus store seiervinner

Publisert av
Svar

Jesus, store seiervinner.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann i 1825. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 135 med to strofer. Salmen er opprinnelig på fire strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1871.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, store seiervinner,
i Guds stad du rider inn.
Når din seiersdag opprinner,
gledes vemodsfullt mitt sinn.
Knele vil jeg på din vei,
hosianna synger jeg;
å, men gjennom seiersglansen
ser mitt øye tornekransen!

På svensk finner vi salmen som Jesus, du som segern vinner. Den danske originalen heter Jesus, store Sejervinder. Vi finner ellers salmen som nummer 500 i Metodistenes Salmebok (MeS) med fire strofer.

Vi siterer strofe to (MeS):

Skaren, Herre, som du viser
til ditt himmerike vei,
skaren som i dag deg priser,
vil i morgen spotte deg.
Palmen på din seiersvei
grønnes til i morgen ei.
Snart, hvor Hosianna klinger,
skriket deg til korset bringer.

Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 286 med to strofer. Den står plassert under ”Palmesøndag”. Salmen ble også ført videre i ny Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 146 med to strofer. Strofe to og tre er ellers sitert etter MeS med normalisert tegnsetting.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Høye, stille seiervinner,
klart det for ditt øye står.
Jordens ære ei forblinder
øyet, som Guds trone når.
Gledens rop på palmers vei
dølger dødens kval deg ei.
Kjærlig stråler dog ditt øye,
salig ser du mot det høye.

Jesus, store seiervinner er salme som skildrer palmesøndagens hendelser for oss. Palmesøndag hylles Jesus av folkemengden med palmegrener og hosiannarop. Langfredag roper folket korsfest, korsfest. Salmeteksten bygger bl.a. på Matt 21, 1-11: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»”

Vi siterer strofe fire (NoS, str 2):

Himlens konge, jorden kneler
på din store seiersvei;
du som verdens avmakt deler,
døden stanser ikke deg.
Fred du bringer, himmelgjest,
verden rope vil: Korsfest!
Å, men himlens engletunger
evig hosianna sjunger.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på NetHymnal
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Metodistens Salmebok

Hjem jeg lenges

Publisert av
Svar

Hjem jeg lenges.

Salmen er skrevet på tysk av Johan Baptist von Albertini i 1821 og oversatt til svensk av Oscar Ahnfeldt i 1855. Det er trolig den svenske teksten som ligger til grunn for Magnus Brostrup Landstads norske oversettelse av salmen. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 479 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 497. Begge stedene er salmen sitert med fire strofer. I LR er salmen plassert under “4. søndag etter trefoldighet”. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden og fikk tittelen Heim eg lengtar. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 384 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Hjem jeg lenges! Akk i verden
Er så koldt, så mørkt, så ødt;
Måtte snart min arme ferden
Være endt og sorgen bøtt!

Johan Baptist von Albertini ble født i byen Neuwied i Tyskland 17. februar 1769. Han var en tysk botaniker og prest i Brødremenigheten. Albertini studerte teologi i Niesky og på seminaret i Barby. I denne perioden ble han venner med Friedrich Schleiermacher (1768-1834), som senere skulle bli en kjent teolog. I 1796 ble Albertini foreleser ved seminaret i Niesky, og i 1804 prest i Niesky. Albertini ble i 1814 valgt til biskop for Brødremenigheten. Han var en begavet taler og en meget innflytelsesrik minister. En samling med 30 av hans prekener ble utgitt i 1805. Johan Baptist von Albertini døde i Berthelsdorf nær Herrnhut 6. desember 1831.

Vi siterer strofe to (LR):

Hjem jeg lenges! Ei jeg trives
Her i jordens jammerdal;
Til Guds Salem hjertet drives,
Opp til lammets bryllupssal.

Johan Baptist von Albertini tilhørte rasjonalismens tidsalder. Det var dårlig med åndelig liv. Alberti hadde mest vært interessert i botanikk og orientalske språk. Men etter grundige studier av Bibelen, kom han nå frem til åndelig liv i Gud. Det førte til et voldsomt engasjement. Albertini oppga sin lærergjerning for å vie seg helt til forkynnelsen av Guds Ord. Han ble en av sin tids fremste predikanter. Og fra 1821 ble han en av lederne for Brødremenigheten i Tyskland. Det var under en tilsynsreise i 1831 at han ble alvorlig syk. Albertini døde samme år.

Vi siterer strofe tre (LR):

Hjem jeg lenges! Nåderike
Fader, la meg hjem få gå,
Bort fra synd og sorger vike!
Snart mitt hjemland skal jeg nå.

Det er stort sett bare temaet som minner om originalen. Landstads tekst har derimot klare paralleller til Oscar Ahnfeldts bearbeidelse av den tyske salmen: ”Hem jag längtar. Kärleksrike / Fader, låt mig hem få gå / Brister, synder undanvike / Snart mitt hemland skall jag nå”. Men strofe fire finnes ikke i den svenske utgaven av salmen. Også på tysk har salmen opprinnelig bare tre strofer. Det er et av de siste ordene vi finner i Bibelen som danner utgangspunket for strofe fire: “Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!” (Åp 22, 20).

Vi siterer strofe fire (LR):

Hjem jeg lenges! Der er sommer,
Sol og sang så viden om.
Ja, du sier: Se, jeg kommer!
Amen, Herre Jesus, kom!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 114 og 334
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 45 og 919

Hem jag längtar. Ack, härute är så tomt, så mörkt så kallt
Johan Baptist von Albertini på Wikipedia

Jesus er mitt liv i live

Publisert av
Svar

Jesus er mitt liv i live.

Salmen er skrevet av Ernst Christoph Homburg i 1659. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 154 med tittelen Jesus, du mitt liv vil vera og i Landstads reviderte salmebok (LR) nummer 322 med tittelen Jesus er mitt liv i live.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt liv i live,
Jesus dødet har min død;
Du for meg deg ville give
I den største sjelenød,
I den hårde dødsens våde,
At du kunne meg benåde;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Det er Bernt Støylens oversettelse av salmen til nynorsk i 1917 som ligger til grunn for den utgaven vi finner av salmen i NoS. Her finner vi salmen på nynorsk med seks strofer. Salmen står plassert under ”Langfredag og påskeaften” I LR finner vi salmen på bokmål etter en fornorsket og delvis gjendiktet utgave fra dansk. Salmen er her på fem strofer og den står plassert under ”Langfredag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, du mitt liv vil vera,
og min død, den døydde du
då for meg du ville bera
sjeleangest, naud og gru,
gå i dødsens djupe våde,
for å vinna meg Guds nåde.
Difor deg, min Frelsar kjær,
evig takk og ære ver!

Ernst Christoph Homburg ble født i Eisenach i Tyskland 1. mars 1605. Han kom fra en evangelisk prestefamilie i Mihla ved Eisenach og etter endt eksamen i Creuzburg, kom han i 1632 til Wittenberg for å studere rettsvitenskap. Det var her han først begynte å dikte. Ernst Christoph Homburgs tidlige arbeider var for en stor del verdslige kjærlighets- og drikkesanger. Fra 1635-1638 bodde han i Hamburg avbrutt av en reise til Nederland. Han fullførte sine studier og bosatte seg i 1642 i Naumburg i Sachsen hvor han virket som jurist.

Vi siterer strofe en på dansk:

Jesus er mit liv i live,
Jesus dødet har min død;
du for mig dig ville give
udi dybest sjælenød,
ja, i korsets død med kvide,
at jeg døden ej skal lide.
Tak og ære tusindfold
ske dig derfor, Jesus bold!

Men hvordan kunne hans forfatterskap totalt forandre karakter slik som vi ser det i strofe en av salmen Jesus er mitt liv i live? Kildene forteller av Homburg var plaget av en smertefull hudlidelse. Også hans kone var syk og led av galle- eller nyresten. Hans liv var heller ikke uten motgang og farefulle øyeblikk, skriver Danske Salmebog Online. Det var sykdom og trengsler som fikk ham til å slå inn på salmediktning.

Vi siterer strofe to (LR):

Man har grusomt deg forhånet,
Drevet med deg narrespill,
Purpurkledd og tornekronet –
Hvi gav du dem lov dertil?
At du rett meg kunne fryde
Og med ærenes krone pryde!
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Salmen er kjent på tysk som Jesu, meines Lebens Leben. Den ble oversatt til engelsk av Catherine Winkworth i 1863 med tittelen Christ, the Life of all the living. Men det finnes en rekke alternative titler på salmen som Jesu! Life! The Life of Heaven, Of My Life the Life og O Jesus og Thou Eternal Life Bestowest. Vi ser at Life og Jesus går igjen i oversettelsene. Også den svenske utgaven av salmen avspeiler dette i tittelen Jesus, du mitt liv, min hälsa. Den danske tittelen er Jesus er mit liv i live og er vel den teksten som kommer nærmest originalen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du blev urettferdig slaget
Og har støtet fra meg vendt;
Du uskyldig blev anklaget,
Derved fri jeg bliver kjent.
Trøstesløs du vilde henge,
At jeg ei til trøst skal trenge;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Flere av Ernst Christoph Homburgs sanger ble tonsatt av Johann Sebastian Bach. Og under en lengre sjukdomsperiode diktet og oversatte han tekster av Angelus Silesius. Homburg er regnet som en av de mest talentfulle tyske lyrikere på 1600-tallet. Men av de 148 salmene etter ham, er det bare en salme som er kjent på norsk i dag. Ernst Christoph Homburgs salmer er kjennetegnet ved sin enkelhet og sin faste gudstro, men med et visst dystert grunntrekk. Han døde i Naumburg i Sachsen 2. juni 1681.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du med ydmykhet har villet
Bøte for mitt stolte mod,
Og din død har min formildet,
Så den nu er blid og god.
Alt du led, og alt du gjorde,
Skal til sjelebot meg vorde;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Rettskriveneren og rettskonsulenten Ernst Christoph Homburg fikk sitt liv snudd opp ned da han ble syk. Han var tidligere medlem av fruktbærerordenen (Die Fruchtbringende Gesellschaft) og kjent for sine verdslige viser. Men lang tids sykdom og et smertefullt sykeleie fikk ham inn på andre tanker. Dette fikk ham til å søke Herren og sette all sin lit til Gud. Aanestad lar ham selv fortelle: ”Om noen er forundret over min åndelige salmediktning … han skal vite at det som har brakt meg til dette, er (som enhver vet), mitt pinefulle og tunge huskors, som den gode og trofaste Gud etter sin faderlige vilje har lagt på meg en god tid. Og i denne tid har Guds ord vært min trøst og styrke. For korset lærer oss gudsfrykt, og anfektelsene å akte på ordet. En kristen uten kors og motgang er ikke annet enn en elev uten bok, eller en brud uten krans.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Nu jeg takker av mitt hjerte,
Jesus, for din angst og nød,
For hvert sår, hver spott og smerte,
for din jammerfulle død;
For de mange sukk og klager,
For de tusendfolde plager,
For din skjelv og for din sved
Takk skje deg i evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 173-174
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 942
Anne Kristin Aasmundtviet (1995), s. 40

Ernst Christoph Homburg på Wikipedia
Ernst Christoph Homburg på Cyberhymnal
Ernst Christoph Homburg på Danske Salmebog Online

Søk de forvillede

Publisert av
Svar

Søk de forvillede.

Dette er en av de aller mest kjente sangene til Fanny Crosby. Den ble skrevet i 1869 og oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 762 med fire strofer og refreng. Melodien er ved William Howard Doane fra 1870. Den engelske orginaltittelen er Rescue the perishing. Doane hadde selv bedt Fanny Crosby om å skrive en sang om å hjelpe mennesker som går til grunne, skriver Salmelid.

Vi siterer strofe en (SaB):

Søk de forvillede, arme, forførte,
Dra dem tilbake fra avgrunnens rand!
Trøst de bedrøvede, reis opp de falne,
Bring dem til Jesus som frelse dem kan!

Jesus søkte de fortapte. Han var lite opptatt av sitt eget rykte. Jesus gikk dit mennesker hadde behov for evangeliet. Sakkeus fikk også en dag møte Jesus. Han hadde løpt i forveien og klatret opp i et tre. Der hadde han god utsikt til å se Jesus. Men Jesus stanset opp under treet, henvendte seg til Sakkeus og kalte på ham.

Vi siterer koret (SaB):

Søk de forvillede,
før dem tilbake!
Jesus er kjærlighet,
bring dem til ham!

I fortellingen om tolleren Sakkeus, inviterer Jesus seg selv hjem til tollerens hus. Dette er eneste gang i Bibelen at Jesus inviterte seg selv hjem til noen: ”Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede.” (Luk 19, 5-7).

Vi siterer strofe to (SaB):

Skjønt de forakter ham, venter han ennå,
Vil for dem åpne sin kjærlige favn.
Be dem så inderlig, nød dem å komme
Hen til sin Frelser i tro på hans navn!

Sakkeus hadde dårlig rykte på seg. Tollerne tok seg godt betalt og var rike. De var hatet av folket. Det var et sjokk at Jesus ville ha noe med Sakkeus å gjøre: ”Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» ” ( Mat 19, 7-10).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Dypt på hver hjertebunn finnes det strenger,
Slappet av synden, dog stemmes de kan.
Rør dem med vennlighet, snart vil du finne
Kjærlighets hånd kan slå tonene an!

Også i dag er det noen som spesielt søker de fortapte blant oss. Det finnes mennesker som gjør et fantastisk arbeid blant narkomane og rusmiddelmisbrukere. I en slik situasjon, er det sjelenes frelse det gjelder. Jesus kan løse et menneske fra syndens bånd. Da teller ikke vårt rykte så mye. Det viktigste er at mennesker blir helbredet og frelst.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Søk de forvillede – Jesus det venter,
Kraft vil han skjenke til alt hva han bød!
Vis dem til Frelseren, veien er åpen,
Si dem: For deg og for meg er han død!

Fanny Crosby forteller hun var på et kristelig møte en tid etter at denne sangen var blitt kjent. En kveld fortalte en ung mann hvordan denne sangen hadde ført ham selv til Gud: «Fattig og sulten, gikk jeg gatelangs i mangel av noe bedre å gjøre. Så hørte jeg sang fra et forsamlingslokale og jeg gikk inn. Før møtet var ferdig, brast mitt hjerte i anger. Jeg var helt klar til å gå til grunne, fortalte mannen. Men denne salmen, den reddet meg, ved Guds nåde.»

Vi siterer strofe en (engelsk):

Rescue the perishing, care for the dying,
Snatch them in pity from sin and the grave;
Weep o’er the erring one, lift up the fallen,
Tell them of Jesus, the mighty to save.

Sangen ble ham til frelse. Gud fikk talte til hans hjerte og han overga seg til Gud der og da. Vi vet ikke mer hva som skjedde med ham. Men for Fanny Crosby var det gripende å høre at sangen hadde blitt til frelse og velsignelse.

Vi siterer koret (engelsk):

Rescue the perishing,
care for the dying,
Jesus is merciful,
Jesus will save.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 1020
Tobias Salmelid (1997), s. 384

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby: Rescue the Perishing