Forfatterarkiv: salmebloggeren

O Lam jeg ser deg full av sår

Publisert av
Svar

O Lam, jeg ser deg full av sår.

Dette er en salme skrevet av Berthe Canutte Aarflot i 1836. Berthe Canutte Aarflot var en norsk bondekone og salmedikter fra Ørsta på Sunnmøre. Hun var datter av læreren, lensmannen og forfatteren Sivert Aarflot og ble kjent over hele Norge for sine salmer og oppbyggelseskrifter. Berthe Aarflot var en av sin tids mest leste forfattere av oppbyggelsesskrifter. Salmen ble trykket i Troens Frugt som første gang kom ut i 1836. I Sangboken (SaB) finner vi O Lam, jeg ser deg full av sår som nummer 217.

Vi siterer strofes en (SaB):

O Lam, jeg ser deg full av sår!
Tålmodig du min straff utstår,
Hver dråpe blod forkynner meg:
Se her hvor høyt jeg elsker deg!

Berte Kanutte Aarflot er den fremste av de haugianske forfatterane og en av de mest sungne av alle de norske salmedikterne på 1800-talet før Landstad. Hun går også under navnet Berte Kanutte Sivertsdatter Aarflot. På folkemunne er hun blitt kalt for «gladjenta frå Ørsta». Men det er ikke noen motsetning mellom glad kristendom og haugiansk alvor i hennes salmer. Frelsen og tilgivelsen utløste nye krefter i hennes liv til velsignelse for generasjoner etter henne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Meg arme barn å få til brud
Derfor korsfestes himlenes Gud.
Å kjærlighet som overgår
Endog hva englene forstår!

I alle fall to av salmene hennes er oversatt til nynorsk. Det er salmen Til reisen jeg mig nu i Jesu navn bereder og Hvor salig du i hjertets grunn. Begge dissse salmene ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den første er begravelsessalmen I Jesu namn eg no til siste reis meg reider. Salmen er gjengitt i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 565. Den andre salmen er Kor sæl du vert i hjartegrunn som vi finner i NyS som nummer 285 under «1. søndag etter påske».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du gikk for meg en blodig sti,
Og jeg som skyldig var, slapp fri,
Guds vredes skål du tømte ut,
Så dyrekjøpt er jeg, din brud!

Så enkelt og frimodig kan evangeliet forkynnes. Men det er ikke noen lettvint vei. Berthe Aarflot tok livet som kristen alvorlig og omsatte den i praksis i tjeneste for sine medmennekser. Vi siterer et lite avsnitt om henne fra H. S. Dehlin sin bok: «Hun var og ble bondekone, godt kjent med slit og tretthet. Og som den nestekjærlige hjelper hun var, gjorde hun seg også til ett med bygdefolkets synder, skrøpligheter, sykdom, fattigdom og sorg. Ved siden av omsorgen for sjelenes frelse tok hun også del i folks timelige ve og vel. Hun sto alltid rede til å hjelpe der hun så det trengtes».

Vi siterer stofe fire (SaB):

Ha takk, min kjære Frelsermann!
Jeg aldri nok deg takke kan.
Hvert møysomt trinn som du har gjort
Er meg et trinn til nådens port!

Kilder:

Sangboken (1962)
Nynorsk Salmebok (1972)

H. Blom Svendsen (1935), s. 278
Tobias Salmelid (1997), s. 453
P. E. Rynning (1967), s. 334
P. E. Rynning (1954), bd II, s. 22-24

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Berthe Canutte Aarflot på Den frie norske salmesiden
Berthe Canutte Aarflot på Wikipedia

Herligste navn som er uttalt på jord

Publisert av
Svar

Herligste navn som er uttalt på jord.

Sangen er skrevet av frelsesarmeoffiser Hjalmar Hansen i 1920 natten etter at hans 16 år gamle sønn døde. Faren hadde våket ved hans sykeleie i åtte netter og de to siste timene før gutten døde, hvisket faren navnet Jesus inn i ørene på sønnen. Gutten svarte med et svakt smil og en lyd som fortalte faren at sønnen oppfattet beskjeden. Vi finner sangen i Sangboken (1983) som nummer 79 med fire strofer. På grunn av copyright har Salmebloggeren (LeH) oversatt noen strofer til nynorsk. Oversettelsene er bare ment som en illustrasjon.

Vi siterer strofe en (LeH):

Herlege namn her på jorda eg bur
Jesus, Jesus.
I det er frelse for kvar den som trur.
Jesus, Jesus.
Det har meg styrka i prøvingars dal,
det har meg gleda i festsmykka sal,
det inn i dauden mi trøyst vera skal,
Jesus, Jesus.

På bakgrunn av sangens smertelige og gripende tilblivelse er det kanskje for mange utrolig og uforståelig at sangen står plassert under temaet ”Lovsang, takk og tilbedelse”. Men slik at det altså i Guds rike. Også det vonde og smertefulle kan Gud vende til det gode for dem som tror på ham. Jeg er sikker på at sangen bærer preg av Guds nærvær og inspirasjon. Uttallige mennesker har trolig møtt Gud nettopp gjennom denne sangen. Og Hjalmar Hansen er kjent for å ha skrevet flere sanger. I Sangboken (1962/1983) finner vi tre sanger av ham. I tillegg til denne, finner vi Se mengden til Golgata iler (223/285) og Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn (256/323). Til den siste sangen har han også komponert melodien. Hjalmar Hansen regnes som «Golgatas sanger» fremfor noen. Han var bare 19 år gammel da han skrev Se, mengden til Golgata iler, beretter Nils-Petter Enstad. Han forteller videre hvordan Hjalmar Hansen så og si opplevde at han ble vekket om natten og nærmest skrev etter diktat de tre strofene om påskedramaet.

Vi siterer strofe en på nynorsk (LeH):

Sjå, mengda mot Golgata vrimler,
og Jesus imellom dei går
Forakteleg, hånleg dei smiler,
hans panne ber blodige sår.
Friviljug han lir for den smerta,
han vel seg ein tornefull veg.
Han tilgjev av heile sitt hjerta
å tenk, det var all ting for meg.

Hjamar Hansen ble født i Bergen i 1873. Etter at han ble konfirmert, reiste han til sjøs. Første gang han kom i kontakt med Frelesearmeen var i Leith i Skottland. Senere da han kom tilbake til Norge, oppsøkte han Skottegaten i Bergen og her i Frelsesarmeens lokaler overga han seg til Gud. Det var sangen eller koret Nåde som betaler all min gjeld som hadde talt så sterkt til ham at han fikk ta imot frelsen i Jesus Kristus. Nåden og Golgataverket var det temaet han stadig vendte tilbake til i sine sanger. Hjalmar Hansen fikk en lang tjenste i Frelesearmeen. Han tok Frelesearmeens krigsskole i Oslo og etter at han hadde tjenestegjort flere steder i Sør-Norge, ble han flyttet til Nord-Norge. Her fant han sin kone, Ellen Nilsen, som ofte ble omtalt som «Lofotens apostel». Paret ble sendt til Danmark hvor de virket i 14 år. Deretter gikk veien til Island før de vende hjem til Norge hvor de fikk sitt arbeid ved Hovedkvarteret i Oslo og ved flere sosialinstitusjoner. I 1938 ble Hjalmar Hansen pensjonist, men han fortastte som leder for Frelsesarmeens ettersøkelsesavdeling. De siste årene bodde han på Kolbotn. Hjalmar Hansen har skrevet boken Slik ble sangen til, samt publisert sangbøkene Getsemane og Golgata-sanger og Vekkelses-Bønnesanger. Hjalmar Hansen døde i 1952, 79 år gammel.

Vi siterer en strofe fra Nåde som betaler all min gjeld på nynorsk (LeH):

Frelsar, høyr meg når eg for din fot
Audmjukt ber om reinsing i ditt blod,
Full av synder eg meg skammar
For ditt reine augas flammar.
Vil du enno nåden til meg gi,
Gjera meg frå syndelenkjer fri,
Lat meg ved din store nåde bli
Ditt born igjen?

Kor:

Nåde som betalar all mi gjeld,
Blod som reinse kan min heile sjel,
Krafta til å vara hjarta vel –
For meg, for meg!

Óli Nicodemussen har publisert sangen Herligste navn som er uttalt på jord elektronisk på færøysk. Han har en hjemmeside med kristne sanger og salmer. Her finner vi blant annet denne gripende og sterke sangen. Sangene er lagt ut på http://sang.fo/ og en kan her søke på tekster. Det er også mulig å søke på musikk eller melodier til sangene. Óli Nicodemussen har registrert over 3000 sanger på sidene sine og de oppdateres fortløpende.

Vi siterer strofe fire på færøysk:

Teska við meg, tá eg sovni á nátt,
Jesus, Jesus!
Teska títt navn, og tá verður alt gott,
Jesus, Jesus!
Navn títt burt reka alt ilt frá mær skal,
tað skal mær fylgja um deyðskuggans dal,
í tínum navni trygt hvíla eg skal,
Jesus, Jesus!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Haaakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 168-170
Tobias Salmelid (1997), s. 148 og 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 836-838 og 903

Nils-Petter Enstad om Hjalmar Hansen m. fl.

Sions vekter hever røsten

Publisert av
Svar

Sions vekter hver røsten

Salmen er skrevet av Philipp Nicolai i 1599. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 253 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 646. Hos Landstad står salmen under «25. søndag etter trefoldighet». Norsk Salmebok har plassert salmen under «Siste søndag i kirkeåret». Salmen har tre strofer i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sions vekter hever røsten:
Våkn opp! Det blinker lyn i østen,
våkn opp, Guds stad, Jerusalem!
Midnatts mulm deg ruger over,
men Herrens time slår – hvem sover?
Kom, kloke jomfruer, kom frem!
Se, Herren kommer ned,
stå opp, ta lampen med,
la den brenne!
På Jesu bud
stå opp, o brud!
Han fører deg hjem til din Gud.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix. Vi finner den som nummer 139 i fjerde utgaven av Nokre Salmar fra 1891. Anders Aschim mener at denne utgaven er bedre enn Landstads oversettelse av salmen fra 1824. Den skal være mer trofast mot den tyske originalteksten. Det er likevel Landstads versjon som er blitt stående for ettertiden. Den er også videreført i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 506 med tre strofer. I Nynorsk Salmebok (NyS) finner vi salmen som nummer 514 med tre strofer oppført under «25. søndag etter trieining». Denne utgaven bygger på Blix sin oversettelse.

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Vakna upp! so ljodar luren
Frå Sions Vaktmann høgt på muren:
Statt upp, Guds Stad, Jerusalem!
Midnatts myrker dimmer jordi;
Då ljoda ned som ljon dei ordi:
Upp, kloke møyar, Herren kjem!
Han kjem med velde ned.
Statt upp, ta lampor med!
Lat deim lysa!
På Jesu ord
Stig upp frå jord,
Upp til det store brudarbord!

Det berettes at Magnus Brostrup Landstad en dag i studietiden kom forbi et hus der det var auksjon på bøker. Han forteller selv: ”Dørene stod åpne og jeg gikk der inn uten å ha til hensikt å kjøpe bøker. Just som jeg kom inn, ble en pakke gamle bøker løftet i været og oppropt for fire skilling uten at det ble sagt hva det var for bøker. Jeg bød disse fire skilling, fikk straks tilslaget og gikk hjem med min bokpakke under armen.” Det viste seg at bokpakken inneholdt to bøker. Den ene var Freuden-Spiegel des ewigen Leben av dikterpresten Philipp Nicolai. Den andre var Hexaemeron av biskop Anders Arrebo. ”Jeg tror dette gav meg det første støt i retning av salmedikting, og åpnet mitt syn for de gamle salmers liv”, skriver Landstad. I Freuden-Spiegel fant han mestersalmen Wachet auff, rufft uns die Stimme. Salmen gjorde et så mektig inntrykk på Landstad at han bestemte seg for å prøve å gjennskape salmen på norsk. Resultatet ble så vellykket at den i over 150 år har hatt en selvfølgelig plass i norske og danske salmebøker. Salmen Sions vekter hever røsten er Landstads debut som salmedikter, skriver Egil Einan i et menighetsblad.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sion vekterropet hører,
en himmelsk glede hjertet rører,
hun våkner og står freidig opp.
Herren kommer, stor og prektig,
av nåde sterk, av sannhet mektig,
nå rinner hennes time opp!
Å kom, du krone skjønn,
min Jesus, du Guds Sønn!
Hosianna!
Å salighet
som er beredt
for oss hos deg i evighet!

Salmen er skrevet mens Philipp Nicolai var prest i Unna i Westfalen. Det brøt ut en forferdelig pest i menigheten hans. Sykdommen raste i over syv måneder og bare i juli 1597 døde det 300 mennesker, skriver Aanestad. Hver eneste dag så Nicolai døde og dødende mennesker. Også den andre presten i byen døde. Nå stod Philip Nicolai helt alene. I perioder bodde han nærmest på kirkegården. Han hadde mer enn nok med å begrave de døde etter pesten. Det er lett å forstå at han ut fra dette tenkte mye på himmelen. Salmen bygger blant annet på lignelsen om de 5 kloke og de fem dårlige brudepikene i Matt 25, 1-13. Melodien er skrevet av Philip Nicolai selv. Den er ofte blitt omtalt som «koralenes konge».

Vi siterer strofe to på nynorsk (NyS):

Sion høyrer vaktmann kveda;
Ho vaknar og stend upp med gleda,
Av heilag hugnad hjarta brenn.
Herren kjem so høg og herleg,
Av sanning sterk, av nåde kjærleg:
No hennar morgonstjerna renn!
So kom, du hjartans von,
Vår Jesus, du Guds Son!
Hosianna!
Me stig i sky
Til himmelby
Og halda der din nattverd ny!

Philipp Nicolai ble født 10. august 1556 i Mengeringhousen i Waldeck i Hessen i Tyskland. Philipp var sønn av en luthersk prest ved navn Dieterich Nicolai. Han studerte teologi ved universitetene i Erfurt og Wittenberg fra 1575-1579 og ble selv prest. Det var under religionskrigene i Europa og flere ganger måtte han flykte eller gå i skjul med sin menighet. Han holdt hemmelige oppbyggelser i hjemmene. I 1588 ble han prest i Altwildungen, i 1596 i Unna i Westfalen og i 1601 prest i Hamburg. Philipp Nicolai var også en religiøs forfatter som forsvarte den lutherske læren mot kalvinistene og katolikkene. I dag er han imidlertid mest kjent for å ha skrevet to salmer. Det var mens Philipp Nicolai var prest Unna at en fryktelig pest tok livet av 1.300 mennesker i hans sogn. På denne tiden skrev oppbyggelsesboken Det evige livets gledespegl for å oppmunte sine sognebarn i denne vanskelige tiden. Salmene Sions vekter hever røsten (Wachet auf, ruft uns die Stimme) og Av høiheten opprunnen er (LR 119, Sthen) / Ei morgonstjerne klår og fin (NoS 89, Blix) var publisert i slutten av denne boken. På tysk heter denne siste salmen Wie schön leuchtet der Morgenstern.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ære være deg, du høye!
Å, Gud, hva ser, hva ser mitt øye!
Rundt om din trone englerad!
Lyset er så klart der inne,
hver Jesu venn vi der skal finne
så engleren og engleglad!
Hva intet øye så,
hva tanken ei kan nå,
der vi skuer.
Du jord, farvel!
Stig høyt, min sjel!
Følg Jesus inn til gledens vell!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Morsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1997), s. 307 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 288-289 og s. 357
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 492-495 og sp. 911-912
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 27

Philipp Nicolai på CyberHymnal
Philipp Nicolai på Wikipedia
Philipp Nicolai på Danske Salmebog Online

Jeg løfter mine øyne opp

Publisert av
Svar

Jeg løfter mine øyne opp.

Salmen er skrevet av Hans Thomissøn i 1565. Vi finner den i Dansk Salmebok (DaS) som nummer 47 med seks strofer. Her står den plassert under temaet «Troen på Gud Fader – Guds omsorg». I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 215 med åtte strofer. Tittelen på salmen er her Jeg løfter høyt til Herrens borg. Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix og den står i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 151 med åtte strofer. På nynorsk heter salmen Til Gud eg lyfter auga mitt og den står plassert under «3. søndag etter Kristi åpenbaring.» Salmebloggere (LeH) har oversatt salmen til norsk i 2009 etter den danske salmeboken (DaS) og vi siterer salmen etter denne oversettelsen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg løfter mine øyne opp
mot evighetens bergetopp,
når all min trøst forsvunnet er,
til Gud om hjelp er mitt begjær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare meg.

Vi finner Hans Thomissøn representert med to salmer i Norsk Salmebok (NoS). I Landstads reviderte salmebok (LR) hadde han tre bearbeidede og tre oversatte salmer. Flere av dem var omarbeidede Mariaviser fra middelalderen. Dansk Salmebog har imidlertid flere originale salmer av Hans Thomissøn. Vi finner her to originale og syv oversatte salmer av ham.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Jeg løfter mine øjne op
mod evighedens bjergetop,
når al min trøst forsvunden er,
til Gud om hjælp er mit begær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare mig.

Salmen bygger på Davids Salme 121 i Bibelen. Vi siterer fra Sal 121, 1b: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.»

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Til Gud eg lyfter auga mitt,
Når eg i sorg og trengsla sit.
Når all min hugge burte er,
Til Gud mi bøn om hjelp eg ber.
Eg trur på honom trøysteleg,
Han kan og vil nok verja meg.

Hans Thomissøn ble født i Hygum ved Ribe 1. mars 1532. Hans far var sogneprest Thomas Knudsen. Hans Thomissøn gikk på skole i Ribe og studerte teologi i København. I 1553 reiste han til Wittenberg og her tok han sin magistergrad som sin far. Han ble i 1557 rektor for latinskolen i Ribe. Pinsaften 1561 ble Thomissøn utnevnt til sogneprest ved Vor Frue Kirke i København og kort etter ble han tilsatt som prost for Smørum og Sokkelund. Flere ville ha ham både som biskop og som teologisk professor, men Hans Thomissøn ble i sin stilling som prost frem til sin død 22. september 1573.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LK):

Jeg løfter høit til Herrens Borg
Mit Syn, naar jeg er stedt i Sorg,
Naar al min Trøst forsvunden er,
Til Gud om Hjælp er min Begjær;
Jeg tror paa hannem visselig,
Han vil og kan forsvare mig.

Hans Thomissøns navn er særlig knyttet til Danmarks første offisielle salmebok som han redigerte og utga i 1569. Med stor flid har Thomissøn oppført hvilke salmer han har oversatt og bearbeidet og hvilke han selv har diktet. Aanestad oppgir at Hans Thomissøn har diktet 8 originale og oversatt eller bearbeidet 37 salmer. Salmeboken hans inneholdt totalt 269 salmer. Hans Thomissøns salmebok var den offisielle salmeboken i Danmark-Norge fra 1569 til 1699. Hans salmebok ble da avløst av Kingos salmebok.

Vi siterer strofe to (LeH):

På megen styrke, ros og makt,
på rikdom, venner, kløkt og prakt
vil verdens barn forlate seg;
jeg på min Gud fortrøster meg,
han skapte himmel, hav og jord,
han er min hjelp, det er hans ord.

Thomissøns salmebok innebar et nytt trinn i den lutherske salmesang i Danmark. Salmene ble grundig bearbeidet og rettet ut fra den evangelisk-lutherske kristendom og salmene ble også systematisert i overensstemmelse med kirkeåret, Bibelen og katekismen. I tillegg skrev, komponerte og bearbeidet Hans Thomissøn ganske mange melodier som passet til salmene hans.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Frykt Gud, og fast din fot skal stå,
allting ved ham du skal formå;
i sorgen ei du synde skal,
ei fare vill i trengslers dal;
Gud holder deg på sannhets sti,
der skal du vandre frisk og fri.

Thomissøns salmebok ble den eneste tillatte salmeboken i Danmark-Norge. Den fikk kongelig autorisasjon og alle kirker fikk påbud om å kjøpe den inn. Heretter skulle alle ha den liggende fremme på alteret. Hans Thomissøn var landets ledende salmeekspert, og han hadde oversatt en god del salmer fra tysk til dansk. Allerede fra tiden i Ribe hadde han fått i oppgave å lede korsangen i kirken. Til det trengte han både salmer og melodier. Og da han kom til København, begynte arbeidet med salmeboken som varte i åtte år. Salmeboken ble reformasjonstidens viktigste salmebok.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Din Gud, som deg forvarer vel,
han, som bevarer Israel,
han blunder ikke noen tid,
han sover ei; men med stor flid
hans øyne alltid åpne står,
ser til, at du ei skade får.

Thomissøn nøt stor anseelse i København. Rektoren ved byens latinskole var full av lovord over Thomissøn. En annen karakteriserer ham som filosofisk interessert og meget innsiktsfull i de teologiske skrifter. Thomissøn blir rost både for sin karakter og veltalenhet. Som dikter og musiker stod han heller ikke tilbake for noen i sin samtid.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Skal du enn lide sorg og nød,
og det enn varer til din død,
det dog en salig ende får,
i døden Gud selv hos deg står.
Din sjel han vil bevare der,
at du kan leve trøstig her.

Salmen er skrevet ikke så lenge etter at Hans Thomissøn kom til København. Utpå høsten, samme året som han overtok embetet som sogneprest i Vor Frue Kirke, holdt Thomissøn bryllup i kirken hvor han giftet seg med Margrete Michelsen fra København. Men allerede neste høst dør Margrete i barselseng sammen med barnet. Begge ble begravet i kirken. To sørgedikt ble skrevet av vennen Knud Bramsen i den anledning. Det kan nok tenkes at Thomissøn fikk ekstra bruk for ordene hans salme tok utgangspunkt i nettopp i denne tiden: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.» (Salme 121, 1-2).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Når du går inn, når du går ut
og følger Herrens ord og bud,
til hver en tid, på hvert et sted
sitt følge Gud deg giver med:
At han er din beskytter blid
og hjelper deg til evig tid.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landtads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32
Harald Stene (1933), s. 29-30
Tobias Salmelid (1997), s. 397-398
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1051-1052
P. E. Rynning (1967), s. 148 og s. 359

Hans Thomissøn på Wikipedia
Hans Thomissøn på Danske Salmebog Online

Å underfulle salighet

Publisert av
Svar

Å underfulle salighet.

Denne sangen er skrevet av den svenske forfatteren og forkynneren Sven Lidman i 1918. På svensk heter sangen Salighetens gåta. Opprinnelig har sangen Salighetens gåta fem strofer. Sangen er oversatt av Trygve Bjerkrheim i 1981. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 293 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å underfulle salighet!
Å Kristi tornekrone,
Som mer en verdens visdom vet
Og hver en synd kan sone!

Det finnes en rekke skriftsteder i Bibelen som passer sammen med disse verselinjene. Tekstene er ganske like på svensk og på norsk, men vi skal ta med begge oversettelsene. Vi siterer fra Rom 11, 33:

Norsk oversettelse 1978:

Å, dyp av rikdom
og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
og hvor ufattelige hans veier!

Svensk oversettelse 1972:

Vilket djup av rikedom,
vishet och kunskap hos Gud!
Aldrig kan någon utforska hans beslut
eller spåra hans vägar.

Vi gjør oppmerksom at i den nyeste norske oversettelsen er det brukt «kunnskap» i stedet for «innsikt» i andre linjen av sitatet fra Bibelen. Verset i Bibelen er da slik: Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier!

Men hva ligger det da bak disse ordene i Lidmans salme. Hvor hentet han inspirasjonen?

Vi kan kanskje begynne med 1917. På våren dette året møtte han Guds kall. Det er lite som tyder på at han var på noen kristen samling. Kildene går mer i retning av at det var et resultat av egne tanker og studier. Det forelå en ny svensk Bibel-oversettelse dette året og det er ikke så urimelig at en mann som Sven Lidman satte seg ned for å studere den. Han var et menneske som nok søkte livets gåter og mysterier. Men ikke før utpå vårparten i 1918 fikk han møte «Kristi tornekrone» og kunne tro seg frelst av Guds nåde. Salmen ble skrevet ut fra hans frelsesopplevelse.

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1. Kor 13, 12).

Guds frelse er et mysterium. Vi kan ikke fatte hele dybden av det. Gud sendte Jesus for å sone verdens synder. Jesus var sann Gud og sant menneske. Hvordan er det mulig at Jesus kan dø under Guds dom? Jesus var uten synd. Han døde synderens død under Guds forbannelse. Mange rister på hodet av denne læren. De kristnes Gud er en merkelig Gud. Hvordan kan Gud dø? Og hvordan kan Jesus bli levende igjen? Han lå jo tre dager i graven.

Mange vismenn i denne verden har vist forakt for den kristne lære. Det er eventyr og fabler. Kristendom er opium for folket. Hva skal vi med Gud? Vi klarer oss selv. Men tenk at det også er kloke hjerner som tror på Jesus. Det er vitenskapsmenn som vitner om sin kristne tro. De blir ikke hovmodige, men ydmyke og ærbødige. For det finnes en helligdom og en Gud som skapte og holder alt ved like med sin mektige hånd. Universet er uendelig. Hvorfor er det da så vanskelig å tro på Gud? Trenger mennesket bare trøst i døden? Nei, jeg har valgt å følge Jesus gjennom livet mitt på jorden.

Sven Lidman levde fra 1882-1960. Han kom fra en typisk overklassefamilie og hadde trolig nok av alt. Forfedrene hadde gjort militær karriere. Lidman ble viseløytnant i 1903 og var i reserve-styrkene. Under den første verdenskrigen ville han at Sverige skulle kjempe på Tysklands side. Lidman var sterkt grepet av de nasjonale tankene og han så på krigen som en mulighet for Sverige til å bli en stormakt igjen. Men det ble med det. Lidman begynte å studere jus ved Universitetet i Uppsala. Men han avla ikke noen endelig eksamen.

Lidman ble forfatter og debuterte i 1904 med diktsamlingen Pasiphaë. I 1905 kom Primavera, fulgt opp med Källorna i 1906 og Elden och altaret i 1907. Lidmans tidligste dikt går under betegnelsen symbolisme.

Symbolismen kom fra Frankrike. Litteraturen skulle befries fra moral og nyttetenkning. De brydde seg ikke om samfunnsutviklingen. Symbolistene levde ut sine lyster og brydde seg ikke noen om hva folk mente om deres moral. Sven Lidman var også tilhenger av den tyske filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche.

Men Lidmans omvendelse må ha vært meget dramatisk. Det fortelles at hans liv var i ferd med å bli fullstendig ødelagt av alkohol, opium og utsvevende liv med det annet kjønn. Men samme år som den første verdenskrigen var over, ble også Sven Lidmans liv snudd opp ned. Han vitner om dette i sangen O salighet, o gåtfullhet. Den ble skrevet ut fra hans erfaringer med Jesus fra årene 1917-1918: «Jeg treder nå til korset fram, fra syndens land meg vender».

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg treder nå til korset fram,
Fra syndens land meg vender,
Og gir min sjel liksom et lam
I Jesu frelserhender.

Vi finner klare paralleller til den fortapte sønn. Faren hadde to sønner. Den yngste sønnen hadde tatt ut farsarven sin. Og ikke mange dager senere solgte han alt sitt og dro til et land langt borte, leser vi i Luk 15. Der levde han et vilt liv og brukte opp alt han eide. Til slutt finner vi ham igjen som en svinegjeter. Han sultet og led og drømte om kjøttgrytene hjemme hos sin far. Gutten vender om. Og så kommer forvandlingen: Fra syndens land meg vender. Hjemme står faren og venter på ham. Han har ikke glemt sin fortapte sønn. På samme måten legger også Lidman om kursen og begir seg hjem til farshuset i himmelen: Og gir min sjel liksom et lam / I Jesu frelserhender.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg sverger troskap, ydmykhet
Og lydighet til døden.
Fra må og i all evighet
Du frir min sjel fra nøden.

I 1921 blir Sven Lidman med i pinsebevegelsen i Sverige og blir en av de mest markante protestantiske forkynnere som Sverige har hatt på 1900-tallet. Han blir bevegelsens leder nummer to sammen med Lewi Pethrus. De er beskrevet som et tvillingpar, men er vel nærmest rake motsetninger. Og det fører også til brudd. Svend Lidman forlater bevegelsen i 1948, men han fortsetter med å skrive religiøse bøker. I 1950 kom Stjärnan som tändes på nytt og deretter Lidmans selvbiografi i fire bind: Gossen i grottan (1952), Lindansaren och lågan (1952), Mandoms möda (1954) og Vällust och vedergällning (1957).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Nå all min synd du tilgitt har.
Av fryd vil hjertet gråte.
Jeg er ditt barn, du er min Far.
Å salighetens gåte!

Sangen O salighet, o gåtfullhet finnes gjengitt i diktsamlingen Oroligt var mitt hjärta. Endelig har Lidman funnet fred med Gud. Han er kommet hjem til farshuset og der vil han være for evig:

«Jeg er ditt barn,
du er min Far
Å salighetens gåte.»

Kilder:

Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 250 og s. 449

Svenske Wikipedia: Sven Lidman

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Jeg er rede til å bede

Publisert av
Svar

Jeg er rede til å bede.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 380 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok med seks strofer som nummer 261. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1739, mens melodien er Darmstadt fra 1698.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er rede
til å bede,
hjertens kjære Jesus, hør!
Jeg vil ligge
her og tigge
ved din store nådes dør.
La deg finne,
la deg finne,
som du meg har lovet før.

I Landstads reviderte salmebok står salmen plassert under ”2. søndag i faste”. Norsk Salmebok har derimot plassert salmen under temaet ”Bønn og forbønn”. Joachim Neander er for øvrig bare representert med en salme i den nyeste utgaven av Norsk Salmebok fra 2013.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vend ditt øye
til min møye
at jeg deg kan komme nær!
Du alene
kan meg tjene,
deg jeg ene søker her.
La deg finne,
la deg finne,
ta meg hen og ha meg kjær!

Joachim Neander benytter mange motiver i sin salmediktning. Det som ligger nærmest i denne salmen er vel kanskje pilgrimsmotivet. Vi finner det spesielt i siste strofen. Verdens gull og glede volder ham bare smerte. Himlen er hans rette hjem. Pilegrimsmotivet er ofte et gjennomgangsmotiv i mange salmer. Vi er på vandring mot det evige hjem. Denne jorden er ikke vårt endelige mål. Pilegrims-motivet forteller oss at vi er på gjennomreise. En skulle tro at det fører til verdensflukt eller at synet på dette jordlivet er trist og mørkt. Men det er ikke tilfelle.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg ei mere
vil begjære
enn en liten nådens drikk,
Som du giver
den som bliver
ved til siste øyeblikk!
La deg finne,
la deg finne,
den deg får, han allting fikk.

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter som banet veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken. På mange måter er han forut forut for sin tid ved å vektlegge det personlige kristenlivet i Gud også i salmediktningen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, du milde
nådens kilde,
se jeg iler deg imot!
Hjertet haster,
ber og kaster
seg i støvet for din fot.
La deg finne,
la deg finne,
sterke helt av Davids rot!

Joachim Neander skrev omkring seksti salmer og har selv satt melodi til mange av dem. Han er av flere ansett å være den første viktige tyske salmedikteren etter reformasjonen og regnes som en av den tyske reformerte kirke mest fremragende salmediktere.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se hvor såre
lengsels tåre
Faller på mitt bleke kinn,
Hvor jeg trenges,
hvor jeg lenges
Etter deg i sjel og sinn!
La deg finne,
la deg finne,
La meg slippe til deg inn!

Kort tid etter at Neander hadde skrevet sine mest berømte salmer, ble han alvorlig syk. Trolig hadde han fått tuberkulose. Kildene forteller at han gjennomgikk store prøvelser. Han tvilte på at han var et Guds barn: “Det er ikke lett å være viss på sitt samfunn med Gud i Kristus når en ligger på sin dødsseng. Men jeg vil heller håpe meg til døde, enn å gå fortapt i vantro”, skal han ha sagt. Joachim Neander døde i Bremen i 1680. Han ble bare 30 år gammel.

Vi siterer strofe seks (Nos str 5):

Æresete,
gull og glede
Og hva verden lystes ved,
er kun smerte
for mitt hjerte,
himlen er mitt rette sted.
La deg finne,
la deg finne,
Gud, min sjel for deg bered!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd III, s.13-15
Ivar Holsvik (1950), s. 34-36
Oscar Lövgren (1964), sp. 443-444
Tobias Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Lars Aanestad (1965), sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Om salighet og glede

Publisert av
Svar

Om salighet og glede.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Anders Christensen Arrebo i 1627. Vi finner den som nummer 356 i Landstads reviderte salmebok (LR). Her står salmen plassert under ”2. påskedag” med tre strofer. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 199.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om salighet og glede
det nå skal synges fritt
i frelstes kor her nede
og i Guds himler vidt.
For ved Guds høyre hånd
er Kristus høyt opphøyet,
han har sin fiende bøyet,
han sprengte dødens bånd.

Anders Arrebo ble født i Ærøskøbing, på øyen Æro syd for Fyn, 2. januar 1587. Hans far var prest i Ærøskøbing. Arrebo ble slottsprest i København i 1608 og tok magistergraden i 1610. Han ble slottsprest i Fredriksborg i 1613. Anders Christensen Arrebo ble så utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København i 1616. Fra 1616-1622 var Arrebo biskop i Nidaros. Han ble avsatt fra embetet som biskop i 1622 etter en rettssak.

Vi siterer strofe to (NoS):

Guds kirkesten, den faste,
er Herren Jesus Krist.
La verden ham forkaste,
han er og blir for visst
vår hovedhjørnesten,
på ham er kirken bygget,
i ham er kirken trygget.
Så pris ham, hver og en!

“Han var grepet av renessansens krav om regelrette rim”, skriver Blom Svendsen. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Men han mener Arrebo ble uskyldig dømt i rettssaken mot ham. Etter avsettelsen flyttet Arrebo til Malmø hvor hans kones familie kom fra. Her bodde Arrebo fra 1623-1626 og arbeidet mye med diktning. Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Deg, Jesus, være ære,
som kom i Herrens navn!
Guds folk velsignet være
fra Herrens hus og stavn!
Syng takk, Guds menighet:
Hans sterke hånd skal råde,
hans miskunn og hans nåde
står fast i evighet.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Blom Svendsen (1935), s. 85-90
Hans Blom Svendsen (1959), s. 40-41, 165
P. E. Rynning (1854), bd I, s. 82-84
P. E. Rynning (1967), s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 19-20
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 128-130
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 46-47

Anders Arrebo på Wikipedia
Anders Christensen Arrebo på Danske Salmebog Online
Anders Arrebo på Den frie norske salmesiden

Guds Sønn er kommet til oss ned

Publisert av
Svar

Guds Sønn er kommet til oss ned.

Salmen er skrevet av Paul Speratus i 1523. Den ble oversatt til norsk av Arve Brunvoll i 1977 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 321 med seks strofer. Salmen står også i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 512 med fire strofer. Her er salmen plassert under «6. søndag etter trefoldighet». Det er Landstad som første gang oversatte salmen til norsk etter Claus Mortenssønn. Vi finner ellers salmen i gamle Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 190 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Guds Sønn er kommet til oss ned
Fra høye himmerike,
Fordi vi ingen råd oss vet
Der opp til ham å stige.
Vår gjerning ei rettferdiggjør;
Men Kristus kommer, lider, dør,
Han har oss himlen vunnet.

Paul Speratus ble født i Schwaben i Rötlen i Tyskland 13. desember 1484. Han studerte i Tyskland, Frankrike og Italia og tok doktorgrad i teologi, jus og filosofi. Paul Speratus var katolsk prest i Salzburg fra 1514 til 1520 før han i 1520 kom han til Würtzburg som stiftspredikant. Her sluttet han seg til reformasjonen og måtte flykte fra byen etter at han hadde giftet seg.

Vi siterer strofe to (LK str 2):

Hva Gud i loven budet har,
Vi kunne ei oppfylle,
Vi derfor under vreden var,
Og monne straff forskylde.
Det het: Vær god av hjertens grund!
Men vi er onde allen stund,
For Gud den intet duger.

Under en preken i Wien i 1522 gikk han til angrep på sølibatet og han blir etter dette stemplet som kjetter av kirken. Vi finner ham igjen som prest i Ofen i Ungarn, men hans evangeliske sympatier førte til at han ble lyst i bann og måtte rømme. Han reiste videre til Iglau i Mähren, men da det ble kjent at han var bannlyst, ble han fengslet og dømt til døden for sin evangeliske virksomhet. Gode venner går imidlertid i forbønn for ham og Paul Speratus unngår å bli brent på bålet, men han blir utvist fra landet. I 1523 kom han til Wittenberg og ble en nær medarbeider av Martin Luther. Paul Speratus ble kalt til hoffpredikant i Königsberg i 1524 og i 1529 ble han utnevnt som den første evangeliske biskop av Pommern. Han er ofte blitt omtalt som Preussens reformator. Paul Speratus døde i Marienwerder 12. august 1551, nær 65 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR str 2):

Rettferdiggjort ved troen min
Jeg Gud, min Frelser, priser;
Den lyser med så klart et skinn,
I gjerning god seg viser.
Men håp til himlen ser min sjel,
Av kjærlighet gjør alle vel,
Har fred i Gud og glede.

Det var mens Paul Speratus satt fengslet i Iglau, at han skrev salmen Guds Sønn er kommet til oss ned. Han fikk høre om en stor brann i byen. Mange mennesker hadde mistet sine hjem. Også alt Paul Speratus eide strøk med i denne brannen. Det var her at salmen, som på tysk heter Es ist das Heil uns kommen hier, ble til. Den ble sendt til menigheten i Iglau som en hilsen i den vanskelige tiden den opplevde.

Vi siterer strofe fire (LR str 3):

Ved loven bliver synden kjent,
Den dømmer til den døder;
Men nåden kommer himmelsendt
Og leger sår som bløder.
O synder, kom til Jesus Krist!
I lovens gjerning sant og visst
Ei frelse for deg finnes.

Speratus var en stor salmedikter. Allerede i Luthers første salmesamling fra 1524 finner vi tre salmer av Speratus. I Norsk Salmebok finner vi bare en salme av ham. Det er salmen Guds Sønn er kommet til oss ned. Denne salmen finner vi for øvrig også Nynorsk Salmebok som nummer 827 og i Dansk Salmebog som nummer 488. Ved siden av Luthers egne salmer, blir Guds Sønn er kommet til oss ned regnet som en av de viktigste salmer under reformasjonen. Det er ofte sagt om salmen at den sang katolisismen ut og reformasjonen inn i de tyske byene i Øst-Preussen.

Vi siterer strofe fem (LR str 4):

Nu Gud, vår Fader, og Guds Sønn
Vi hjertetakken sender,
Og deg, Guds Ånd, som tro og bønn
Ved nåden hos oss tender.
Du ville til Guds velbehag
Fullende inntil Kristi dag
Hva du begynte! Amen.

Kilder:

Ivar Holsvik (1950), s. 12
P. E. Rynning (1967), s. 94 og 357
Tobis Salmelid (1997), s. 141 og 371
John Stene (1933), s. 25
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 957-958
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 21-22

Paul Speratus på Wikipedia
Paul Speratus på Danske Salmebog Online

O hellig Ånd med nådens hånd

Publisert av
Svar

O hellig Ånd med nådens hånd.

Salmen er skrevet av Bertel Christian Ægidius i 1717. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 531 med fem strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 508 med elleve strofer. Salmen står plassert under ”10. søndag etter trefoldighet” i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (LR):

O hellig Ånd
Med nådens hånd
Mitt kolde hjerte røre!
Utgyde deg
Nu over meg
Til andakt meg å føre!

Bertel Christian Ægidius utgav den første sydjyske salmeboken på dansk. Den fikk navnet En Nye Psalmebog og kom ut i 1717. Siden den ble utgitt i det tyskspråklige hertugdømmet Slesvig, kalles den også ofte for Flensburger-salmeboken. Av de norske salmebøkene tok Johnsen med 66 av hans salmer i sin salmebok. Wexels publiserte 17 salmer, mens Landstads Kirkesalmebog hadde totalt 9 salmer av Bertel Christian Ægidius. Landstads reviderte salmebok har 5 salmer av Bertel Christian Ægidius. Av dem er det 2 originale salmer. Landstads Kirkesalmebog hadde 3 originale salmer av Bertel Christian Ægidius, mens Norsk Salmebok bare har 2 oversatte salmer av ham.

Vi siterer strofe to (LR):

For uten deg
Kan aldri jeg
En Herre Jesus kalle;
Hvor du ei bor
Med livets ord,
Der må all trøst bortfalle.

Presten og salmedikteren Bertel Christian Ægidius ble født 1673 i Bylderup i Tønder i Danmark i 1673. Han studerte teologi ved universitetet i Kiel i Tyskland og ble i 1701 utnevnt til sogneprest i Varnæs. Hans virke står i overgangen mellom ortodoksien og pietismen og vi kan spore påvirkning fra begge retningene i hans salmer. Bertel Christian Ægidius døde 3. april 1733, 60 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Ved nådens makt
Du dåpens pakt
Fornye i mitt hjerte!
Gi rettvis bot,
Ved Kristi blod
Løs meg av syndens smerte!

Hans vesentligste innsats er utgivelsen av en danskspråklig salmebok for sognene under Gottorp, hvor menigheden ikke talte, og heller ikke ønsket å synge tysk. Salmeboken kom ut i 1717 og inneholdt 415 salmer. Ægidius hadde oversatt en rekke tyske salmer strofe for strofe slik at menigheten kunne følge med både i den tyske og i den danske salmeboken. Men salmeboken var i første rekke et lokalt prosjekt. Men likevel holdt menighetene i Ullerup og Varnæs fast ved salmeboken helt frem til 1871 og 1882. Salmeboken kom i stadig nye opplag.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gi bønnes flid,
Gi god tillit,
Gi kjærlighet og nåde!
Gi sjelero,
La hos meg bo
Tålmodighet i våde!

En av prekentekstene for ”10. søndag etter trefoldighet” finner vi i Johannes 6. Mange av de som fulgte etter Jesus hadde forlatt ham. De var ikke lenger i Jesu følge. Nå får også Jesu disipler spørsmålet: Vil dere også gå bort? Det er da Peter svarer ham: Hvem skal vi gå til, Herre? Du har jo det evige livs ord. Vi siterer fra Joh 6, 66-71: ”Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» Da sa Jesus til dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.» Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, og han var en av de tolv.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Ved ordets skinn
Styr mine trinn,
Og alt til godt meg drage!
Bevar ditt barn
Fra syndens garn,
Og la meg deg behage!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 362
Tobias Salmelid (1997), s. 439
John Stene (1933), s. 61
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 224 og 362
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 62

Bertel Christian Ægidius på Danske Salmebog Online

Det går en mann fra nådens port

Publisert av
Svar

Der går en mann fra nådens port.

Salmen er skrevet av forfatteren, læreren og salmedikteren Sophie Augusta Bonnevie. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 632 med fire strofer. Her er den plassert under ”22. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Der går en mann fra nådens port,
Av glede lyser øyet;
Som dugg for sol er svunnet bort
Den kval som har ham bøyet!
Han har sin Herres hjerte rørt,
Hans angers bønn er kjærlig hørt,
Hans syndegjeld er slettet.

Salmen handler om å ha et tilgivende sinn. Den som er meget tilgitt, vil også elske mye. Mannen i salmen får sine synder tilgitt. Men på sin vei møter han en annen skyldner. Han griper tak i ham og viser at han ikke har forstått nåden: «Hvor går det til at denne mann / Da han sin skyldner møter / I hat og syndig vredes brann / Den arme fra seg støter?» Mannen faller derfor selv for Guds vredes dom. Han har forspilt nåden og fornektet Guds utstrakte og tilgivende hånd.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor går det til at denne mann,
Da han sin skyldner møter,
I hat og syndig vredes brann
Den arme fra seg støter?
Nu har han mørket hånden rakt,
Forbrutt, forspilt er nådens pakt,
For Herrens dom han faller.

To av prekentekstene for denne søndagen handler om å tilgi. Peter gikk til Jesus og spurte ham om hvor mange ganger han skulle tilgi en bror som hadde syndet mot ham. Og Peter trodde nok han tok godt i da han spurte om syv ganger var nok. Han fikk et overraskende svar da Jesus sa: ”Ikke sju ganger, med sytti ganger sju!”. Tilgivelsen skal ikke være en tung plikt for en kristen. Den er en natulig frukt av troen og nådens stand.

Vi siterer strofe tre (LR):

Opp kristenhjerte, våk og bed,
Din vei er full av fare,
Det hårde sinn deg drager ned
I mørkets onde snare.
Har selv du funnet frelsens Gud,
Så tilgi, tilgi, er hans bud,
Syv ganger sytti ganger!

Jesus forteller Peter og disiplene en lignelse. Den handler om den ubarmhjertige tjeneren: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.” (Matt 18, 23-35).

Vi siterer strofe fire (LR):

Betenk hva Gud for deg har gjort!
Hvor kan du nåden svike?
Da må han selv deg støte bort
Fra kjærlighetens rike.
O Herre, smelt vårt hårde sinn,
At vi vår skyldner med oss inn
I nådens favn må drage!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 9-25
Harald Stene Dehlin (1960), s. 147-153
P. E. Rynning (1967), s. 337
Tobias Salmelid (1997), s, 39-40
Lars Aanestad (1962), sp. 277
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 117-118

Sophie Bonnevie på Den frie norske salmesiden