Hele veien går han med meg

Hele veien går han med meg.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875 og melodien er ved den amerikanske komponisten Robert Lowry fra samme år. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 324 med tre strofer. På svensk finner sangen i 1986 psalmbok som nummer 252 med tittelen Hela vägen går han med mig. Den svenske misjonæren og forfatteren Erik Nyström oversatte sangen fra engelsk til svensk i 1878 og den norske utgaven bygger delvis på denne. Originaltittelen er All The Way My Savoiur Leads Me.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hele veien går han med meg,
å, hva kan jeg ønske mer?
Kan jeg tvile på hans godhet
når hans ledelse jeg ser?
Himmelsk fred og salig trygghet
i min Jesus har min sjel,
for jeg vet, hva enn meg møter,
Jesus gjør dog allting vel.
For jeg vet, hva enn meg møter,
Jesus gjør dog allting vel.

Wang Ming Dao satt over 20 år i kinesisk fangenskap på grunn av sin kristne tro. Han forteller i boken ”Den svåra vägen» en gripende beretning om sin tid bak murene. Tiden i fengsel førte til at han var en fysisk nedbrutt mann. Wang ble nesten døv og han var halvt blind. Og de fleste av hans tenner var falt ut. I tillegg led han av et gnagende magesår. Men de som besøkte ham i fengselet, kunne fortelle en merkelig historie. Åndelig sett var Wang sterk. På spørsmål om hvordan han hadde det i fengselet, unnvek han å fortelle om de lidelser han hadde gått igjennom. Han som sammen med Watchman Nee, regnes som en av Kinas fremste forkynnere, hadde levd helt isolert fra sin familie. Wang fikk ikke lov å lese noe brev utenfra og han hadde heller ikke lov å ha noen Bibel i cellen. Men han klaget ikke.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hele veien går han med meg,
er min hjelp i all min nød.
Gir meg nåde når jeg prøves,
Styrker meg med livets brød.
Skulle enn mitt hjerte tørste,
veien blir meg tung og lang,
Gledeskilder skal fra klippen
springe frem så mangen gang.
Gledeskilder skal fra klippen
springe frem så mangen gang.

Tvert imot uttalte Wang Ming Dao følgende: ”Når Gud har tilgitt meg så mye, hvorfor skulle jeg da ikke tilgi dem som har gjort meg vondt?” Og han oppsummerte sine år bak lås og slå med ordene: «De mange fengselsårene har vært som et universitet for meg. Gjennom lidelse og prøvelser har jeg modnet. De 23 årene har vært som en eneste lang bryllupsreise med Jesus.» Flere som besøkte ham i fengselet kunne videre fortelle at han brukte å synge nesten hver eneste dag sangen All The Way My Savoiur Leads Me. Tenk hvilen tro og hvilket vitnesbyrd denne Guds mann fikk vist gjennom sitt liv? Sangen All The Way My Savoiur Leads Me ble skrevet som et resultat av bønn. Fanny Crosby levde sitt liv i total avhengighet av Gud. Hennes liv og virke var bygget på tro. Det betydde ikke at hun gikk sorgfri gjennom livet. Men hun visste hvor hun skulle gå med sin bekymring.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hele veien går han med meg.
Kjærlighet så stor og rik!
Og til sist en evig hvile
gir han meg i himmerik.
Når jeg der skal fri, forklaret
kaste meg for tronen ned,
Skal det fryde meg å minnes:
Hele veien gikk han med.
Skal det fryde meg å minnes:
Hele veien gikk han med.

Det fortelles at Fanny Crosby slet økonomisk og var helt pengelens. Men som så mange ganger før, gikk hun til Herren med sine problemer. Hun begynte å be. Noen få minutter senere tilbød en mann henne fem dollar. Det var akkurat det beløpet hun trengte. Senere når hun tenkte tilbake på denne hendelsen skal hun ha uttalt følgende: “I have no way of accounting for this except to believe that God put it into the heart of this good man to bring the money.” Fanny Crosby ville ikke gjøre seg rik på sitt forfatterskap. Hun fikk vanligvis 2 dollar for en sang. Hva hun ellers hadde behov for til livets opphold, var basert på frivillige gaver. Men noen ganger måtte hun minne Herren spesielt. Da hadde hun en bønnstund hvor hun la frem sitt ønske ved nådens trone.

Vi siterer strofen på svensk:

Hela vägen går han med mig.
Vilken kärlek hög och rik!
Och till sist en evig vila
ger han mig i himmelrik.
När jag där får fri, förklarad,
inför honom falla ned,
Skall med glädje jag det minnas:
Hela vägen gick han med.
Skall med glädje jag det minnas:
Hela vägen gick han med.

I bønnen kunne Fanny Crosby også finne Guds ledelse i livet. Sammen med Guds Ord var dette ledesnoren hennes. Hun kunne store deler av Bibelen utenat. Og hun hadde en fantastisk hukommelse. Det var sjelden behov for å skrive sangene ned. Sangene ble utformet i hodet og hun dikterte dem direkte for avskrift. Fanny Crosby skrev en sang til minne om mannen som ga henne 5 dollar. Hun så på det som Herrens omsorg og ledelse. Diktet som hun skrev etterpå, ble altså sangen: All The Way My Savior Leads Me. Sangen regnes som en av hennes mesterstykker. Fanny Crosbys liv og forfatterskap vitner om en stor tro til etterfølgelse for alle Herrens disipler. Hun levde som hun preket.

Vi siterer strofen på engelsk:

All the way my Savior leads me
O the fullness of His love!
Perfect rest to me is promised
In my Father’s house above.
When my spirit, clothed immortal,
Wings its flight to realms of day
This my song through endless ages –
Jesus led me all the way;
This my song through endless ages –
Jesus led me all the way.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 157
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 389-394

All the way my Savior leads me
Fanny Crosby på NetHymnal

Gå til Jesus hvem du er

Gå til Jesus, hvem du er.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1871 og oversatt til bokmål av Elevine Heede og til nynorsk av Anders Hovden i 1927 med tittelen Gå til Jesus kvar og ein. Vi finner den på nynorsk i Sangboken som nummer 166 med fire strofer og på bokmål i Metodistenes Sangbok (MeS) som nummer 141 med tre strofer. Melodien er ved Robert Lowry fra 1873. Originalen heter Mourner, wheresover thou art.

Vi siterer strofe en (MeS):

Gå til Jesus, hvem du er,
Ved hans kors er rom.
Si ham hva du trenger her,
Ved hans kors er rom!
Redde sjel, jag bort all tvil,
Han fra nød deg hjelpe vil,
Når du ham vil høre til,
Ved hans kors er rom.

Fanny Crosby hørte historien om en ung jente som gikk forbi et Frelsesarmelokale der de sang og talte. Og der fikk hun høre ordene: ”Ved hans kors er det rom”. Hun hadde ikke tenkt på å bli noen kristen, men akkurat der og da sa hun ja til Jesus. Senere ble hun offiser i Frelsesarmeen, skriver Nils Dybdal-Holthe.

Vi siterer strofe to (MeS):

Trette vandrer, nøl nå ei,
Ved hans kors er rom.
Der er farer på din vei,
Ved hans kors er rom.
Er du sår og syk og trett?
Jesus gjør din byrde lett,
Hvile er for deg beredt,
Ved hans kors er rom.

Da Elevine Heede for første gang publiserte sangboken Zions Harpe i 1875, ble en helt ny type sanger introdusert for de store massene av det norske kristenfolk. Men kan trygt si at den bidrog til å revolusjonere kristen sang i Norge da den noe tyngre tysk-danske salmetradisjonen med Zions Harpe ble supplert med åndelige viser fra den angloamerikanske verden.

Vi siterer en strofe i original:

Thoughtless sinner, come today;
At the cross there’s room!
Hark! the Bride and Spirit say,
At the cross there’s room!
Now a living fountain see,
Opened there for you and me,
Rich and poor, for bond and free,
At the cross there’s room!

Flere av Fanny Crosbys sanger ble publisert første gang på norsk nettopp i «Zions Harpe». Det gjelder i alle fall sangene «Sikker i Jesu Arme», «Søg de forvildede» og «Gaa meg ei forbi, o Jesus» som kom med allerede i førsteutgaven, men også «Gaa til Jesus, hvo du er» som vi i alle fall finner i 1912-utgaven av «Sions Harpe», som den het da. Allerede i utgivelsesåret kom boken i tre opplag. 11 år etter, i 1896, var boken kommet i 18 opplag med et totalt salg av 127.500 eksemplarer. Selv om det var metodistene som utga sangboken, ble den solgt til medlemmer av en rekke trossamfunn og kristne organisasjoner. Det er grunn til å minne om at det totale antallet metodister på den tiden ikke var mer enn ca. 4.500.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Salig budskap for enhver:
Ved hans kors er rom!
Kom nå hit fra fjernt og nær,
Ved hans kors er rom!
Jesu soningsverk er gjort,
Han har åpnet himlens port,
Å hva kjærlighet, hvor stort:
Ved hans kors er rom!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Sangbok (1987)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 389-394
Tobias Salmelid (1997), s. 57-58 og s. 143

Salmen på Hymnary.org
Teolgisk Forum nummer 2, 1998

Vel brister sølvsnoren en gang

Vel brister sølvsnoren en gang.

Sangen er skrevet av den amerikanske salmedikteren Fanny Crosby i 1891. Den ble oversatt til dansk av presten Olfert Herman Ricard, som levde fra 1872-1929, men det er ikke oppgitt noe årstall. Vi finner ellers sangen i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 600 med fire strofer og refreng. Sangen er delvis oversatt og fritt gjendiktet til norsk av Salembloggeren (LeH) i 2013. Den danske versjonen heter «Sølvsnoren brister dog engang». Originaltittelen er ellers «Some day the silver cord will break». På engelsk kalles også salmen for «Saved by grace» etter koret.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vel brister sølvsnoren en gang,
det stille blir i denne dal.
En morgen ny blir full av sang,
jeg våkner opp i himlens sal.

Denne sangen var egentlig ikke skrevet med tanke på publikasjon. Fanny Crosby kalte den for My Soul’s Poem. Sangen ble offentliggjort ved et lite uhell. Evangelisten Dwight Moody ba henne under et møte om hun kunne komme med et personlig vitnesbyrd til forsamlingen. Litt motvillig reiste hun seg til slutt opp. Hun ønsket ikke noen oppmerksomhet rundt hennes person, og det var på nære nippet til at hun trakk seg. Men til slutt kom hun frem med sitt ærend. Hun hadde en sang som hun brukte å repeterer for seg selv når hun hadde det vanskelig. Den ga trøst til hennes hjerte.

Vi siterer koret (LeH):

Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.
Da skal jeg frelst fra synd og ve,
min kjære Jesu ansikt se.

«Some day the silver cord will break» er en av de aller første sangene jeg skrev om på bloggen min. Den ble lagt ut i januar 2007. Lite visste jeg da om jeg jeg kom til å arbeide med dette hver dag i over 10 år. Vi tar med litt av kommentaren til strofe en: ”Mange av oss sliter nok med livets siste fiende. Det er kanskje ikke døden som skremmer mest, men smerten. Likevel gir Bibelen oss rett i at døden er en fiende. Men Jesus har også overvunnet døden. Det kan gi oss trøst når livets siste time kommer. Når sølvsnoren brister, opphører vår jordiske sang. Men hvilken glede når jeg våkner opp i den himmeske Konges palass. Da skal jeg se ham ansikt til ansikt og si til ham – frelst av nåde.”

Vi siterer strofe to (LeH):

En gang forsvinner dette telt,
om snart det skjer, det vet jeg ei.
Men sikkert er: Mitt hjertes helt,
i himlen har en plass til meg.

Fanny Crosby har egentlig hentet uttrykket The Silver Cord fra Bibelen. Vi siterer fra Pred 12, 6 – 7: ”Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til Gud, som gav den.” Og i 1930 utgaven av Bibelen finner vi også sølvsnoren og gullskålen: ”…før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen, og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.” (Pred 12, 6-7).

Vi siterer strofe tre (LeH):

En gang når dagen går mot hell,
og solen rød den går til ro.
Min kjære Herre sier: Vel,
gå inn og hvil, du var meg tro!

Det kommer altså en dag da mennesket vender tilbake til jorden. Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Men den som har funnet fred med Gud før dette jordelivet tar slutt, har ikke noe å frykte. Hvilken dag det skal bli når vi endelig når den himmelske strand. Da går vi inn til den evige hvile hos Gud. Eller som det heter i sangkoret: ”Da skal jeg frelst fra synd og ve / ansigt til ansigt Jesus se.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

En gang – og ei jeg hviler før,
men våker tro ved lampens skinn.
Vil selv han åpne lysets dør,
da skal jeg løpe til ham inn.

Kilder:

Bibelen (flere utgaver)
Hjemlandstoner (1989)

Salmen på CyberHymnal

Om din synd er som skarlagen

Om din synd er som skarlagen.

Dette er en sang skrevet av Fanny Crosby i 1887. Melodien ble komponert av W. Howard Doane. Den engelske tittelen er Though your Sins Be as Scarlet. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FaS) som nummer 110 med fire strofer. Her er tittelen Om din synd er som skarlagen. Den norske versjonen er en fri gjendiktning av den engelske originalen som har ti verslinjer i hver strofe i stedet for bare fire som på norsk.

Vi siterer strofe en (FaS):

Om din synd er som skarlagen,
Skal den bli hvit som sne;
Om den er rød som purpur,
Skal den bli som ull.

Gud vil at alle fortapte syndere skal få motta frelsen i Jesus. Slik leser vi også i Bibelen: ”Kom, sier han, og la oss gå i rette med hverandre. Om dine synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.” (Jes 1, 18).

Vi siterer strofe to (FaS):

Hør den røst som nå deg kaller:
O, vend om, vend om til Gud!
For han er full av nåde
Og barmhjertighet.

Det er ikke så ofte vi finner en sang som er full av teologi og kristen lære. Men dette er unntaket. Her følger Fanny Crosby tradisjonen fra Moody. Men som så ofte før, så er bibelordet fra Jes 1, 18 knyttet sammen med oppfordringen til å vende om til Gud. Omvendelsen og etterfølgelsen er for øvrig et hovedtema i diktningen till Fanny Crosby.

Vi siterer strofe tre (FaS):

Han forlater din misgjerning,
Kommer den ei mer i hug.
Se hen til meg, all jorden!
Lyder Herrens kall.

Det er også en annen sang på norsk som er bygd over samme tema. Vi finner den i Metodistenes sangbok som nummer 165. Her er tittelen Gud jeg ber ei om rikdom. Den er skrevet av Mary A. Kidder i 1870. Strofe tre lyder slik: ”Også meg gjelder løftet / Nå jeg klart det kan se / Er din synd som skarlagen / Den skal bli hvit som sne.”

Vi siterer strofe fire (FaS):

Han som oss så høyt har elsket
At vår synd han tok på seg,
Ham være lov og ære
I all evighet!

Kilder:

Bibelen (2005)
Frelsesarmeens sangbok (1948)

Though your Sins Be as Scarlet på Wikipedia
Though your Sins Be as Scarlet på CyberHymnal
Thursday Hymn Reflection: “Though Your Sins be as Scarlet”

Det aldri var noen som Jesus

Det aldri var noen som Jesus på jord.

Sangen er trolig skrevet av Fanny Crosby og oversatt til norsk av ukjent forfatter. Vi finner den i Sangboken fra 1962 og 1968 som nummer 240 med tre strofer og refreng. Sangen står oppført under temaet “Tro og tillit”. I Sangboken (SaB) fra 1983 finner vi sangen som nummer 241. Her er den plassert under overskriften “Forsoning og rettferdiggjørelse”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det aldri var noen som Jesus på jord,
Så medynksfull, kjærlig og mild!
Det finnes ei noen som Jesus så stor,
Især for de får som fór vill.

De eldste sangbøkene oppgir at sangen ble oversatt til norsk i 1908, mens den siste norske sangboken mener det er i 1907. Det samme skriver Salmelid i en kommentar til sangen. Han skriver at forfatteren er ukjent, med at tonen er ved William James Kirkpatrick. Sangen er ikke kommentert hos Aanestad, men han oppgir Fanny Crosby som forfatter av originalteksten. Det er ikke kjent hva sangen heter på engelsk.

Vi siterer koret (SaB):

Han ofret sitt liv og betalte med blod
Det skyldbrev som tynget meg ned,
Mot djevelen kjempet og seirende stod.
For meg skapte Frelseren fred –
Da korsdøden villig han led.

Sangen står sitert i en rekke nyere og eldre norske og danske sangbøker. I Misjonsforbundets sangbok fra 1984 finner vi sangen som nummer 104 med tre strofer under temaet ”Jesu liv og gjerning.” Frelsesarmeens sangbok fra 1948 har den som nummer 304 under overskriften ”Vitnesbyrd og lovprisning, mens den i Frelsesarmeens sangbok fra 1977 står som nummer 387 under temaet ”Lovprisning”.

Vi siterer strofe to (SaB):

En underfull Frelser er Jesus for meg,
Han kjente den nød jeg var i.
Min straff og min pine tok Jesus på seg,
Og jeg som var skyldig, gikk fri.

På dansk heter sangen Der aldrig var nogen som Jesus på jord. Vi finner den i Indre Missions Sangbok fra 1918 som nummer 104 og i Hjemlandstoner fra 1989 som nummer 133 med fire strofer. I den siste sangboken står det oppført ukjent norsk oversetter av strofe 1-2 og A. T. Nyborg som oversetter av strofe 3-4. Den siste sangboken har plassert sangen under overskriften “Jesus Kristus” og angir Fanny Crosby som forfatter av originalteksten.

Vi siterer strofe tre (SaB):

En evighetsklippe jeg hviler nå på,
Et verk som han selv har fullbrakt.
Ved troen på Jesus jeg salig kan gå,
Han verner meg selv ved sin makt.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Hjemlandstoner (1989)
Indre Missions Sangbok (1918)
Frelsearmeens sangbok (1948)
Felsearmeens sangbok (1977)

Tobias Salmelid (1997), s. 70
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 540-541

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på CyberHymnal

Salige visshet

Salige visshet, Jesus er min.

Dette er en kjent salme skrevet av Fanny Crosby i 1873. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 492 med tre strofer. Salmen står plassert under temaet ”Trygghet og glede”. Den ble oversatt til norsk i 1909 av ukjent forfatter. Den engelske tittelen er Blessed assurance, Jesus is mine.

Vi siterer strofe en (NoS):

Salige visshet: Jesus er min!
Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet! Allting er vel!
Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!

Denne salmen er kanskje den mest berømte av Fanny Crosbys sanger. Hun var blind, men hun hadde sett Herren, ikke fysisk, men for det indre øyet. Vi vet ikke så mye om salmens opprinnelse. Men hun fikk en dag besøk av Mrs. Joseph Fairchild Knapp. Hun hadde laget en melodi som hun introduserte for Fanny Crosby. Og så spør hun henne: Hva sier dette deg? Eller for å sitere ordrett: «What does it say to you, Fanny?» Fanny svarer henne: «Blessed assurance, Jesus is mine.» Og etter noen få minutter kommer Fanny Crosby tilbake til Mrs. Knapp med en helt nyskrevet sang. Både melodi og tekst brukes fremdeles i dag i store deler av verden. Salmen er oversatt til en rekke språk inklusiv tysk, fransk, spansk, portugisisk, kinesisk, koreansk og japansk. På svensk heter salmen Sälla forvissning, Jesu är min.

Vi siterer strofe to (NoS):

Allting jeg gav ham, allting jeg vant,
evighetsdagen herlig opprant,
himlen er åpen, engler fra Gud
bringer til jorden kjærlighets bud.

Vi har gjerne har hørt folk si: Hvordan kan du da være så sikker på at du er kristen da? Er ikke det litt hovmodig å gå rundt å kalle seg kristen? Er du så mye bedre enn oss andre du da? Spørsmålene henger litt i luften. Er det ikke egentlig litt rett? Det er mange ikke-kristne som lever et veldig fint moralsk liv. Og så går vi der og kjenner på synden og alt som liksom ikke vil slippe taket. Men Fanny Crosby hadde funnet frelsesvissheten. Hun hadde selv blitt omvendt under vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet på 1800-tallet. Fanny hadde fått fred med Gud og hun hadde funnet hvilen i visshet om at Herren regnet henne som sitt barn.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
veien er banet inn til Guds stad,
hjertet er renset, skylden betalt,
selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Hvordan går det da egentlig til. Nikodemus kom også til Jesus og spurte om dette. Han var en av fariseerne og Israels lærde, men han kom til kort i dette spørsmålet. Jesus sier til ham, du må fødes på ny. Men Nikodemus sier hvordan kan jeg på ny komme inn i min mors liv. Da sier Jesus til ham: For mennesker er det umulig. Men ikke for Gud.

Vi siterer fra Joh 3, 4-5:

”Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.”

Nikodemus fikk hjelp av Herren til å se evangeliet. Han kom inn i flokken av frelste syndere. Mange har senere også funnet trøst og hvile i de samme ordene. Vi siterer fra den lille Bibel i Joh 3, 16:

”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Frelsesvissheten ligger ikke i mitt eget hjerte. Den får jeg når jeg tror jeg er frelst for Jesu skyld. Det fortelles om en mann som en dag fikk besøk. Vedkommende spurte ham om hvordan han hadde det i dag. Et øyeblikk, svarte han. Etter å ha slått opp i sin Bibel kom han tilbake til mannen og svarte: Jo takk, bare bra. Det er frelsesvisshet. Den er bygger ikke på følelsene våre, men på Skriften.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Blessed assurance, Jesus is mine!
O what a foretaste of glory divine!
Heir of salvation, purchase of God,
Born of His Spirit, washed in His blood.

Men hvorfor kunne ikke Herren gi Fanny Crosby synet tilbake på samme måten som Bartimeus fikk det for over 2000 år siden? Er ikke Jesus den samme i dag? Og kunne ikke Fanny Crosby vært til enda mer velsignelse hvis hun kunne se? Det er nok lettere å stille spørsmålene enn å gi svarene. Men Fanny har selv sagt det på sin måte:

Vi siterer refrenget på engelsk:

This is my story, this is my song,
Praising my Savior, all the day long;
This is my story, this is my song,
Praising my Savior, all the day long.

”Det første ansikt som vil møte meg i himmelen er Han som døde for meg. Jeg tror at Gud ville at jeg skulle leve livet mitt i fysisk mørke så jeg kunne være bedre i stand til å synge Hans pris og lede andre fra åndelig mørke til evig lys. Hadde jeg vært seende, ville jeg ha blitt for mye distrahert til å kunne skrive tusenvis av hymner.”

Vi siterer strofe tre på norsk etter en eldre oversettelse:

Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
Sjelen kan nyte himmelens mat,
Hjertet er renset, skylden betalt,
Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Fanny Crosby ble 95 år gammel. Hun døde i Bridge­port i Con­nec­ti­cut 12. februar 1915. På gravstøtten hennes står disse ordene “Aunt Fanny» and “Blessed assurance, Jesus is mine. Oh, what a foretaste of glory divine.”

Vi siterer koret (NoS):

Han er min glede,
han er min sang,
ham vil jeg prise
livsdagen lang.
Ham skal jeg evig
love hos Gud,
han er min brudgom,
jeg er hans brud.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.389-394

Frances (Fanny) Jane Crosby på CyberHymnal

Jesus hold meg ved ditt kors

Jesus hold meg ved ditt kors.

Sangen Jesus hold meg ved ditt kors er skrevet av Fanny Crosby i 1887. Den engelske tittelen er Jesus keep me near the cross. Den ble oversatt til norsk i 1876 av ukjent forfatter. Vi finner den i Sangboken som nummer 280 med fire strofer. Melodien er ved William Howard Doane.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus, hold meg ved ditt kors,
Der er livets kilde!
Fri og åpen for enhver
Er dens strømmer milde.

Amerikaneren Jay Droz har også sunget sangen inn og lagt den ut på sin hjemmeside med både tekst og melodi. Han forteller en gripende historie om hvordan han ved Guds nåde lærte å spille piano i en alder av 70+. På siden hans har han lagt ut egne arrangementer av kristne sanger og de kan lastes ned gratis i bl. a MP3-filer, alt for å prise Herrens navn.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Jesus, keep me near the cross,
There a precious fountain
Free to all, a healing stream
Flows from Calvary’s mountain.

Jay Droz forteller han ble kristen for omtrent 25 år siden og Gud har vært trofast mot ham i alle dissse årene. Nå bruker han tiden sin i å utbre det glade budskap i sangen. På siden finnes en blanding av bl. a. tradisjonelle hymner og patriotiske sanger, men han har også med noen sanger komponert med god hjelp “fra oven,” som han sier. Vi tar med et lite utdrag av hva han forteller: “Men på grunn av Hans nåde mot meg, ser jeg frem til en fantastisk evig fremtid. Jeg gleder meg til et liv i overflod som Jesus har lovet meg allerede her. Ved Guds nåde lever Han i meg. Jesus gjorde alt jeg trenger da han døde på korset og således ga meg rett til forbindelse med den Hellige Treenighet.”

Vi siterer koret på engelsk:

In the cross, in the cross,
Be my glory ever;
Till my raptured soul shall find
Rest beyond the river.

Ordet om korset står sentalt i den krisnte tro. Vi møter det ikke bare i Kristi lidelseshistorie, men også mange andre steder som f. eks i Paulus brever til menighetene. Slik leser vi i 1. Kor 1, 18: ”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.”

Vi siterer strofe to (SaB):

Der ved korsets fot jeg fant
Balsam for min smerte.
Morgenstjernen klar opprant
For mitt arme hjerte.

Det er kraft i Jesu forsoning. For verden er det ingenting. Men for den som har tatt imot Jesus Kristus som sin frelser, er det en Guds kraft. Det synger også Fanny Crosby om.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ved ditt kors, o du Guds Lam.
La meg alltid være,
Og i lyset fra ditt kors,
Lær meg mitt å bære.

Sangen minner oss om at alle de velsignelser vi som kristne kan få, egentlig er forankret i korset. Uten frelsen er troen intet. Sangen ble trykt i Bright Jewels i 1869 og slik ble den kjent. William Howard Doane satte tone til sangen det samme året. Sangen var en av favorittsangene til evangelisten Dwight L. Moody og vekkelsens sanger Ira Sankey. Den er mettet med bibelske bilder og uttrykk: ”Precious fountain, healing stream, Calvary’s mountain, beyond the river, morning star og golden strand. Calvary’s mountain brukes om Golgata.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ved ditt kors jeg være vil,
Våke, tro og lide,
Til på himlens strand jeg får
Vandre ved din side.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)

Jesus Keep Me Near The Cross
Jay Droz hjemmeside på soundclick.com

Søk de forvillede

Søk de forvillede.

Dette er en av de aller mest kjente sangene til Fanny Crosby. Den ble skrevet i 1869 og oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner sangen i Sangboken (SaB) som nummer 762 med fire strofer og refreng. Melodien er ved William Howard Doane fra 1870. Den engelske orginaltittelen er Rescue the perishing. Doane hadde selv bedt Fanny Crosby om å skrive en sang om å hjelpe mennesker som går til grunne, skriver Salmelid.

Vi siterer strofe en (SaB):

Søk de forvillede, arme, forførte,
Dra dem tilbake fra avgrunnens rand!
Trøst de bedrøvede, reis opp de falne,
Bring dem til Jesus som frelse dem kan!

Jesus søkte de fortapte. Han var lite opptatt av sitt eget rykte. Jesus gikk dit mennesker hadde behov for evangeliet. Sakkeus fikk også en dag møte Jesus. Han hadde løpt i forveien og klatret opp i et tre. Der hadde han god utsikt til å se Jesus. Men Jesus stanset opp under treet, henvendte seg til Sakkeus og kalte på ham.

Vi siterer koret (SaB):

Søk de forvillede,
før dem tilbake!
Jesus er kjærlighet,
bring dem til ham!

I fortellingen om tolleren Sakkeus, inviterer Jesus seg selv hjem til tollerens hus. Dette er eneste gang i Bibelen at Jesus inviterte seg selv hjem til noen: ”Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede.” (Luk 19, 5-7).

Vi siterer strofe to (SaB):

Skjønt de forakter ham, venter han ennå,
Vil for dem åpne sin kjærlige favn.
Be dem så inderlig, nød dem å komme
Hen til sin Frelser i tro på hans navn!

Sakkeus hadde dårlig rykte på seg. Tollerne tok seg godt betalt og var rike. De var hatet av folket. Det var et sjokk at Jesus ville ha noe med Sakkeus å gjøre: ”Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» ” ( Mat 19, 7-10).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Dypt på hver hjertebunn finnes det strenger,
Slappet av synden, dog stemmes de kan.
Rør dem med vennlighet, snart vil du finne
Kjærlighets hånd kan slå tonene an!

Også i dag er det noen som spesielt søker de fortapte blant oss. Det finnes mennesker som gjør et fantastisk arbeid blant narkomane og rusmiddelmisbrukere. I en slik situasjon, er det sjelenes frelse det gjelder. Jesus kan løse et menneske fra syndens bånd. Da teller ikke vårt rykte så mye. Det viktigste er at mennesker blir helbredet og frelst.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Søk de forvillede – Jesus det venter,
Kraft vil han skjenke til alt hva han bød!
Vis dem til Frelseren, veien er åpen,
Si dem: For deg og for meg er han død!

Fanny Crosby forteller hun var på et kristelig møte en tid etter at denne sangen var blitt kjent. En kveld fortalte en ung mann hvordan denne sangen hadde ført ham selv til Gud: «Fattig og sulten, gikk jeg gatelangs i mangel av noe bedre å gjøre. Så hørte jeg sang fra et forsamlingslokale og jeg gikk inn. Før møtet var ferdig, brast mitt hjerte i anger. Jeg var helt klar til å gå til grunne, fortalte mannen. Men denne salmen, den reddet meg, ved Guds nåde.»

Vi siterer strofe en (engelsk):

Rescue the perishing, care for the dying,
Snatch them in pity from sin and the grave;
Weep o’er the erring one, lift up the fallen,
Tell them of Jesus, the mighty to save.

Sangen ble ham til frelse. Gud fikk talte til hans hjerte og han overga seg til Gud der og da. Vi vet ikke mer hva som skjedde med ham. Men for Fanny Crosby var det gripende å høre at sangen hadde blitt til frelse og velsignelse.

Vi siterer koret (engelsk):

Rescue the perishing,
care for the dying,
Jesus is merciful,
Jesus will save.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 1020
Tobias Salmelid (1997), s. 384

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby: Rescue the Perishing

Skal aldri si farvel

Skal aldri si farvel.

Denne hymnen som på engelsk heter, Never Say Goodbye, ble skrevet av Fanny Crosby i 1894. Dette er en av de siste sangene Fanny Crosby skrev. Hun var da 74 år gammel. Salmen ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2007. Presentasjonen følger min egen norske gjendikting. Det finnes også en video med salmen på YouTube. Salmen er på fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Fanny Crosby mistet synet da hun var et spebarn. En uerfaren lege behandlet en liten øyeinfeksjon med sennepsplaster og Fanny fikk aldri synet sitt tilbake. Og enda en ulykke rammet henne. Faren døde fra henne. Men senere i livet skulle poeten, taleren og musikeren Fanny Crosby selv utstråle en kraft og styrke som fikk andre til å se.

Vi siterer refrenget (LeH):

Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Da folk oppdaget at Fanny var blind, ville ingen ha henne. De ga rett og slett opp. Venner som trodde de gjorde henne en tjeneste, fortalte moren at hun måtte lære Fanny hvordan hun skulle lage mat. Det var bedre for barnet at Fanny ble lært opp i dette og i å gjøre rent og passe barn fordi hun ville aldri bli i stand til å arbeide utenfor hjemmet. Men der tok de altså grundig feil. Gud tok den lille jenten, som alle hadde gitt opp, og brukte henne i sin tjeneste gjennom sangene som ble skapt.

Vi siterer strofe to (LeH):

Forbi den dal av slit og sorg,
vi aldri si farvel.
På jord i tårer skilles vi,
vi alltid si farvel.

Under oppveksten var Fanny mye sammen med sin kloke og tålmodige mormor. Hun fortalte den lille, blinde jenten om sollys, farger og alt det vakre i naturen – og hun lærte henne bibelhistorie. Bestemoren leste lange stykker i Bibelen for Fanny hver eneste dag. Og som voksen skulle det vise seg at hun både ble en god sanger og musiker. Fanny Crosby spilte både harpe og piano. Sammen med sangskriving, elsket hun å lære tekstene fra Guds Ord utenat. Fanny kunne ordrett de fem Mosebøkene, de fire Evangeliene, Ordspråkene, Salomos Høysang og det meste av Salmenes Bok.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Fanny Cosby var i sin tid en av Amerikas mest kjente kvinner. Kristne over hele verden har i mer enn hundre år sunget sangene hennes. I alt skrev hun over 8.000 sanger, og noen av dem vi kjenner best i Norge er: ”Salige visshet. Jesus er min”, ”La meg få høre om Jesus” og ”Gå meg ei forbi, o Jesus”. Verdens lykkeligste menneske, sa hun selv at hun var. Hun ble en av sin tids største kjendiser i Amerika.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når trygg blant skaren frelst vi er,
vi aldri si farvel.
Hvor livet er en evig sang,
vi aldri si farvel.

Fanny kunne ikke være sint på noen, heller ikke dem som hadde gjort henne vondt eller gitt henne feil behandling. På dødsleiet sitt tenkte hun tilbake på livet og uttrykte takknemlighet til doktoren som forlot henne blind. Hun skulle leve til hun ble nesten 95 år gammel og noen sier faktisk at så mange som 9.000 hymner er skrevet av henne. Mange av sangene hennes blir fremdeles sunget i kirker rundt omkring i verden den dag i dag.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Men Fanny Crosby er ikke bare kjent for sine sanger. Hun virket også som lærer ved Blindeskolen i New York og ble senere kjent for sitt sterke sosiale engasjement. Da hun døde, ville hun ikke at hennes gravsted skulle bli noe monument. Hvis det kom inn penger, ville hun at de skulle brukes i arbeidet for de hjemløse. Men hennes liv knyttes også til oppstarten av søndagsskolen. Fanny Crosby var en sterk pådriver til dette arbeidet og mange av sangene hennes var nettopp søndagsskolesanger.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Velsignet sted vi møter dem,
skal aldri si farvel.
Hvor sjelefrender har sitt hjem,
og aldri si farvel.

Hennes mål for livet var at hun skulle få lede en million sjeler til Herren. Det er mye som taler for at hun fikk det. Fanny Crosby ble med i den store vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet med predikanten Dwight L. Moody i spissen. Han reiste mye sammen med den berømte sangevangelisten Ira Spankey, og sammen med disse to, ble Fanny Crosby den engelsktalende verdens store vekkelsesdikter. Daglig kunne avisene rapportere om vekkelsene. På to år i slutten av 1850-årene, ble det registrert ikke mindre enn 50.000 omvendelser hver uke. Hvor mange av disse som fikk et varig forhold til Gud, vet vi ikke. Men en ting er i alle fall sikkert. Fanny Crosby fikk stor betydning for mange menneskers tro.

Kor: Vi aldri si farvel,
vi aldri si farvel.
Å skjønne land der over sky,
vi aldri si farvel.

Hun var sterkt grepet av vekkelsens vind, og hun engasjerte seg blant annet i hjelpearbeid for de som hadde det vanskelig. Fanny Crosby grunnla det første mødrehjem i New York på 1860 tallet og hun var også involvert i oppstarten av en YMCA i New York. Dette siste arbeidet var et tilbud til kristne jernbanearbeidere som skulle forhindre dem i å falle for alle fristelsene som byen kunne tilby.

Vi siterer strofe en på engelsk:

O blessèd home where those who meet
Shall never say goodbye;
Where kindred souls each other greet,
And never say goodbye.

Mange av hennes sanger er like aktuelle i dag som for 150 år siden. De handler om forsoningen i Kristus, det kristne livet med Herren og sist men ikke minst, fremtidshåpet. Mange av sangene har himmelen som tema. Og da Fanny Crosby ble spurt om hun ikke kunne ønske seg å få synet sitt tilbake, svarte hun nei. Hun ville ikke bli distrahert av alt det som øynene kunne se. Og ikke minst, når hun en gang skulle få se på den siden av døden, ville hun se Jesus først av alt.

Vi tar også med refrenget til slutt:

We’ll never say goodbye,
We’ll never say goodbye;
In that fair land beyond the sky,
We’ll never say goodbye.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.” (Åp. 21, 4 – 7).

Kilder:

Bibelen (2005)

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på NetHymnal

Fanny Crosby: Never Say Goodbye
Darlene Neptune: Fanny Crosby Stille Lives (omtale)