Jeg tror men ikke lenger

Jeg tror, men ikke lenger.

Salmen Eg trur, men ikke lenger er skrevet av Elias Blix i 1897 og publisert i blant annet Stille Stunder samme år og i Salmar og songar i 1900. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 154 med syv strofer. Her er salmen plassert under ”3. søndag etter Kristi åpenbaring”. Salmen har opprinnelig ni strofer. Som overskrift på salmen satte Elias Blix Kvi eg trur. Strofe 1-2, 5-6 og 8-9 i originalen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg tror, men ikke lenger,
fordi det så er sagt.
Ei vitner mer jeg trenger,
om Jesu frelsermakt.

Salmen er en av de mest personlige salmene som Blix har skrevet. Trolig er dette en salme som også har betydd noe spesielt for ham. Det er ingen lettvint vei til tro. Salmen vitner om både tvil og kamp. Men det er en tro som bygger på egen erfaring: ”Eg trur, men ikkje lenger / Av di det so er sagt / Eg inkje vitne trenger / Um Jesu frelsarmagt.”

Vi siterer strofe to (LeH):

For nå med eget øre,
i Ordet fra hans munn.
Jeg kan min Frelser høre,
her har min tro sin grunn.

Utgangspunktet for salmeteksten er Joh 4, 42. Salmen bygger på beretningen om den samaritanske kvinnen som møtte Jesus og løp tilbake til byen og fortalte om ham: ”Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»” (Joh 4, 39-42).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg ser det, når han sender,
meg mildt et nådesmil.
Som Tomas så hans hender,
og trodde uten tvil.

Tomas var i tvil om Jesus var den han sa han var. Etter oppstandelsen møtte Jesus disiplene sine, men Thomas var ikke til stede. Han hadde vanskelig for å forstå at Jesus som var død, kunne være levende: ”Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»” (Joh 20, 24-25). Men Jesus viste seg for disiplene en gang til og Tomas fikk et helt spesielt møte med Jesus: ”Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»” (Joh 20, 26-29).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Og om et Ord han sier,
som tanken vrient fant.
Jeg bare tror og tier,
jeg vet at det er sant.

Også vi møter utfordringer i vår tro. Et gammelt og klokt råd er å la vanskelige ord i Bibelen bli tolket i lys av de som er mer lette å forstå. Ikke alt kan fattes av tanken. Men vi kan få hvile i troen selv om vi ikke skjønner alt. Det slo også professor Elias Blix seg til ro med: ”Og um eit ord han segjer / Som er mitt vit for vandt / Eg berre trur og tegjer / Eg veit han segjer sant.” En gang skal vi forstå alt fullt ut. Her skjønner vi stykkevis og delt.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Han bor i himmelsaler,
men elsker så de små.
I jorderikes daler,
at han de frelse må.

Elias Blix siterte salmen under en julegudstjeneste i 1898. Vi lar ham selv fortelle: ”No kann du vel ikkje lenger sjaa og finna honom likamleg her paa jordi; men du finn honom i hans ord, finn honom so livande som han gjekk og stod i ord og gjerning, som um han enno kom ljoslivande til deg og helsad deg. Gakk daa til honom der, tala med honom og sjaa honom rett djupt inn i hans milde augo, ja heilt inn i hans frelsarhjarta, til du fær sjaa, kor det brenn av kjærleik til deg, stundar etter aa faa frelsa deg. Naar du soleids hev lært honom aa kjenna aasyn til aasyn, so vil du tru honom paa ordet, naar han segjer, han er din frelsar; for du kann lesa sanningi av det ordet i hans aasyn.”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Han bor i himmelsaler,
jeg mellom graver bor.
Men da om ham jeg taler,
for jeg på ham her tror.

Kilder:

Bibelen (2011)
Nynorsk Salmebok (1972)

Salmen i original
Salmen på BlixBlog

Det er godt å tro på Jesus

Det er godt å tro på Jesus.

Sangen Tis So Sweet to Trust in Jesus er skrevet av Louisa M. R. Stead i 1882. Melodien er ved William James Kirkpatrick fra 1882. Teksten ble første gang publisert i Stead’s Songs of Triumph. Sangen er oversatt til svensk som O hur ljuft att tro på Jesus i 1903. Koret begynner med ordene Jesus, vid din nåd. Vi finner sangen som nummer 407 i en gammel sangbok som heter Nya Psalmisten, Sanger foer Allmaen och Enskild Uppbyggelse. Strofe en og koret er fritt oversatt og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er godt å tro på Jesus,
og å ta ham på hans ord.
Og å hvile i hans løfter,
intet bedre er på jord.

Louisa M. R. Stead ble født i Dover i England i 1850. Som ung følte hun kall om å arbeide som misjonær. Hun kom til Amerika i 1871 og levde en tid i Cincinnati i Ohio. I 1875 giftet hun seg med Mr. Stead og de fikk datteren Lily sammen. En dag da barnet var fire år gammelt, bestemte familien å dra til strendene ved Long Island Sound i New York. Da de satt og spiste sin medbrakte lunsj, hørte de plutselig skrik fra en gutt som holdt på å drukne. Mr. Stead kastet seg ut i vannet for å redde ham. Men gutten som kjempet for sitt liv dro også sin livredder under vann og begge druknet rett foran øynene foran en skrekkslagen datter og hustru.

Vi siterer koret (LeH):

For en nåde ham tilhøre,
å hvor godt å tro på ham.
Jesus, Jesus kjære Jesus,
vi kan stole på Guds Lam.

Men på tross av disse forferdelige hendelsene tapte ikke Louisa M. R. Stead motet. Hun la sitt liv i Herrens hender og skal ha uttalt følgende ord i tiden etter ulykken: ”Tis so sweet to trust in Jesus, just to take Him at His word; Just to rest upon His promise; just to know, Thus saith the Lord.”

Vi siterer strofe en:

‘Tis so sweet to trust in Jesus,
Just to take Him at His word;
Just to rest upon His promise,
Just to know, «Thus saith the Lord.»

Ikke så lenge etter, reiste Louisa Stead ut til Sør-Afrika som misjonær hvor hun arbeidet i Cape Colony de neste 15 årene. Hun giftet seg med sørafrikaneren Robert Wodehouse, men i 1985 måtte familien dra tilbake til Amerika på grunn av problemer med helsen. Men i 1900 var helsen hennes så bra at hun dro ut igjen til som misjonær i Sør-Rhodesia. Etter 10 nye år på misjonsmarken måtte hun imidlertid trekke seg tilbake. Hun døde i sitt hjem i Penkrigde i Sør-Rhodesia 18. januar 1917.

Vi siterer koret:

Jesus, Jesus, how I trust Him!
How I’ve proved Him o’er and o’er!
Jesus, Jesus, precious Jesus!
O for grace to trust Him more!

Sangen lar seg vanskelig oversette til norsk. Salmebloggeren har derfor litt problemer med strofe to til fire. Men ved ny gjennomgang av salmen, har vi funnet en svensk oversettelse av den fra 1903. Men da det ikke er publisert noe navn på oversetter, har vi likevel valgt å sitere de tre siste strofene på engelsk og la bakgrunnshistorien for denne gripende salmen tale for seg.

Vi siterer strofe to:

O how sweet to trust in Jesus,
Just to trust His cleansing blood;
Just in simple faith to plunge me
‘Neath the healing cleansing flood!

Senere undersøkelser kan kanskje vise at sangen også foreligger på andre språk. Men det ser foreløpig ut til at den kun foreligger på svensk som O hur ljuft att tro på Jesus og på spansk som Que alegria é crer em Cristo.

Vi siterer strofe tre:

Yes, ’tis sweet to trust in Jesus,
Just from sin and self to cease;
Just from Jesus simply taking
Life and rest, and joy and peace.

Salmen kan ellers knyttes til en rekke skriftsteder i Bibelen. Det som oftest er oppgitt, er Jes 12, 2: ”Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse.”.

Vi siterer strofe fire:

I’m so glad I learned to trust Him,
Precious Jesus, Savior, Friend;
And I know that He is with me,
Will be with me to the end.

Kilder:

Louisa Stead på Wikipedia
Louisa Stead på Hymnary.org

Salmen på svensk
Louisa Stead på 101 Hymn Stories

Min Gud og Far jeg streifet om

Min Gud og Far jeg streifet om.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Charlotte Elliott i 1834. Den ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012. Originaltittelen er My God and Father! while I stray. Sangen er opprinnelig på seks strofer (CyberHymnal) og den norske versjonen består av strofe 1-3 og 6. Noen steder er sangen sitert med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Min Gud og Far jeg streifet om,
langt fra mitt hjem, den vei så tom.
Men jeg av hjertet til deg kom;
Din vilje skje!

Charlotte Elliott ble invalid i 30 årsalderen og slet med sykdom hele sitt liv. Men mange skriver at de har funnet trøst og oppmuntring nettopp i denne sangen. Det har også noe med hengivelsen til Gud å gjøre. Noen forteller om at teksten, og den vakre melodien til sangen, har fylt opp tomme reservoarer av fred i deres hjerter dag etter dag. Den flytter fokuset tilbake på Jesus Kristus selv. Det er en bønn til Gud om at hans vilje må skje: ”Renew my will from day to day / Blend it with thine and take away / All that now makes it hard to say / Thy will be done”.

Vi siterer strofe to (LeH):

Selv trist min lodd og mørk min vei,
jeg stille er og knurrer ei.
Den guddomsbønn er lært fra deg;
Din vilje skje!

Salmen avslutter hver strofe med en bønn: Din vilje skje. Dette er den samme bønnen som Jesus ba til Faderen i Getsemanehagen før han ble korsfestet: ”Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»”. (Luk 22, 41-42).

Vi siterer strofe tre (LeH):

I verden glimrer skatter titt,
men det jeg priser, er ei mitt.
Jeg gir til deg det som er ditt;
Din vilje skje!

Guds vilje er god. Den viser oss at han har omsorg for oss i alle ting. Vi finner det også uttrykt i den tredje bønnen i Fader Vår som i den gamle oversettelsen het:

”Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden”. Vi finner ordene igjen i Mateusevangeliet i Bibelen: ”La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. (Matt.6,10). Skje din vilje! Jesus bad ofte, både alene og sammen med andre.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Snart puster jeg for siste gang,
min bønn med tårer dagen lang.
I gledens land den nye sang;
Din vilje skje!

Kilder:

Bibelen (2011)

Tobias Salmelid (1997), s. 99
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 537-538

Charlotte Elliott på Wikipedia
Charlotte Elliott på NetHymnal

Frels meg gjennom bølgers tvang

Frels meg gjennom bølgers tvang.

Sangen er skrevet av Allan Törnberg og vi finner den i Mitt hjärtas melodi fra 1967 som nummer 1 med tittelen Liv och övernog. Første strofe begynner med ordene Frigjord, salig är min själ. Sangen er også kjent som Jesus lossat bojors tvång og vi finner sangen med fem strofer og to forskjellige kor. Salmebloggeren (LeH) har oversatt første og siste strofen, samt korene til norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Frigjort, salig er min sjel,
aldri mer jeg nå er syndens trell.
Syndens mørke er ei mer,
dagens lys jeg ser.

Det er sikkert ikke tilfeldig at flere av Jesu disipler var fiskere. De hadde en praktisk tilnærming til livet og de var vel vant til farer og skuffelser i sitt yrke som fiskere. Mye av Jesu opplæring var også anskuelesundervisning. Selv var han sønn av en tømmermann. Også salmedikterne vender tilbake til tema knyttet til sjø og fiske. I salmen til Törberg er det bølgene som er problemet. Det er liten tvil om at sjøunderet på Genesaretsjøen er reelt. Disiplene ble overrasket av storm. Like fullt grep Jesus konkret inn i deres tilværelse og truet storm og bølger slik at det plutselig ble blikk stille.

Vi siterer kor en (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll min sjel med fred og jubelsang.
Jesus mer enn nok meg gi,
salig jeg får bli.

Men bølgene er også av de troende opp gjennom tidene blitt tolket som farer og fristelser vi møter her i denne verden. Allan Törnberg bruker «bølgers tvang» om synden og om alt det vonde og farefulle vi må gjennom her i denne verden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Og den fred som nå er min,
den kan også snart min venn bli din.
Gå til Jesus, ham tilbe,
tro og du skal se.

Men på samme måten som disiplene, kan vi gå til Jesus og si: «Frels vi går under». Det kan noen ganger synes som vi er overlatt til oss selv. Jesus ligger bak i båten og sover. Men han er dog i båten ombord. I hans time vil han gripe inn og true storm og bølger. Da får vi igjen oppleve Guds forunderlige fred som overgår all forstand og som fyller oss med Guds fred. Da blir de jubel og lovsang i vårt hjerte.

Vi siterer kor to (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll du meg med fred og jubelsang.
Liv og mer enn nok jeg får,
fred i Jesu sår.

Kilder:

Jesus lossat bojors tvång
Studier i den svenske salmen

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Crossnet.se
Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Led meg gode Gud og Fader

Led meg gode Gud og Fader.

Salmen er skrevet av den walisiske presten og salmedikteren William Williams i 1745. Første strofen ble oversatt til engelsk av Peter Williams i 1771. Resten av salmen ble enten oversatt av William Williams selv eller av hans sønn. Vi finner ellers salmen i Sangboken fra 1962 som nummer 877 og i Frikirkens Salmebok, Ære være Gud, som nummer 701 med tre strofer. Salmebloggeren gjengir salmen på bokmål (LeH) delvis etter den svenske og nynorske oversettelsen av salmen. Den engelske versjonen er ellers på fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Led meg gode Gud og Fader,
hjem til himlens Kanaan,
styrk den svake vandringsmannen,
pilgrim i et øde land.
Brød fra himlen, brød fra himlen,
bare du meg mette kan.

Originaltittelen er Arglwydd, arwain trwy’r anialwch. På engelsk ble salmen hetende Guide, me o Thou great Jehovah eller også Guide me, O thou great redeemer. Salmen ble oversatt til svensk av Georg Holm i 1896 og til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1952. Den norske tittelen er Lei meg, store Gud og Fader, mens salmen på svensk heter Led mig, Herre Gud allsmäktig.

Vi siterer strofe to (LeH):

Åpne du den klare kilde,
livsens friske, frie vell,
vær min fører du som fordum,
viste veg med ild om kveld.
Sterke Frelser, sterke Frelser,
vær min styrke og mitt skjold.

William Williams ble født i Pantycelyn i Wales 11. februar 1717. Han var sønn av en velstående bonde og hadde tenkt å studere medisin. Men på et vekkelsesmøte i 1738 ble han omvendt til Gud og byttet ut medisinen med teologi. William Williams arbeidet så tre år som prest i Breconshire før han brøt med den engelske kirken og i nærmere 50 år reiste på kryss og tvers i landet som predikant og forkynner av Guds Ord. William Williams har skrevet mer enn 800 salmer på walisisk og 100 salmer på engelsk. ”Hva Paul Gerhardt har vært for Tyskland, hva Isaac Watts har vært for England, det og mer enn dette har Williams vært for Wales”, skriver Elvet Louis om ham. William Williams døde i Pantycelyn i Wales 11. januar 1791.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når meg dødens natt omhyller,
byd at frykten legger seg,
bær meg gjennom flodens bølger,
Og i Kanaan landsett meg.
Lov og ære, lov og ære,
jeg for evig gir til deg.

Kilder:

Sangboken (1962)
Deg være ære (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 248 og s. 435
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 237 og sp. 1150-1151

William Williams på Wikipedia
William Williams på CyberHymnal

Salmen på YouTube

La andre prise hva de vil

La andre prise hva de vil.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen i begynnelsen av 1880-årene og vi finner den i Hjemlandstoner som nummer 311 med seks strofer. Den er her plassert under temaet “Synd og nåde”. Salmen er dels oversatt og dels gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

La andre prise hva de vil,
hva hver å prise vet,
jeg prise vil mens jeg er til:
min Guds barmhjertighet.

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt. Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Meg vannet inntil sjelen steg,
forferdet var min hu,
og dag og natt mitt hjerte skrek:
Min Gud forbarm deg nu!

Bildet med personen som er i ferd med å drukne idet vannet stiger over ham, er også benyttet andre steder av Johannes Levinsen. Vi finner det igjen i en prediken over Allehelgenssøndag: “Et Menneske, der falder i Vandet og er ved at drukne, har virkelig ikke Tid til lange Taler og kunstfærdige Ord, medens Døden snapper efter ham, og hans Mund fyldes med Vand. Det eneste, han evner, er et Skrig: Hjælp! Hjælp! Og kommer et Menneske ret for Alvor i den aandelige Havsnød, saa bliver hans eneste Bøn et saadant Skrig om Hjælp.” (Nedergaard).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Pris være ham som hørte da
en ussel synders bønn
og lot meg se på Golgata
sin elskelige Sønn.

I neste strofe ser vi kanskje enda klarere hvordan Johannes Levinsen lar seg påvirke av Brosons salmer og tankeverden. Uttrykk som “søde Jesus” finner vi ofte igjen i salmene hans: “Lad mig, søde Jesu / møde I din Pines Natte-Vagt / Dig at skue, Livets Drue / I Guds Vredes Perse lagt”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

O Herre Jesus, broder kjær,
du morgenstjerne klar,
din bitre død for meg så nær
mitt liv i deg jeg har!

I salmen Op! all den ting, som GUd har giort priser Brorson Gud for hans veldige skapermakt: ”Op! all den ting, som GUd har giort / Hans herlighed at prise / Det mindste hand har skabt, er stort / Og kand hans magt bevise”. Lenger ute i salmen finner vi også stjernene omtalt: ”Hvad skal jeg sige, naar jeg seer / Hvor stierne-flokken blinker / Hvor mildt enhver imod mig leer, / Og op til himlen vinker?” Vi legger merke til spørreformen i salmen hos Brorson. Den har muligens også inspirert Johannes Levinsen i hans salmediktning.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Og om den flokk som håner deg,
meg også håne vil,
dog, Herre, vil jeg prise deg,
og takke deg dertil.

Men selv om vi ikke direkte har funnet morgenstjernen i noen Brorson-salme, synes likevel Levinsens salmer å være påvirket av ham både i form og innhold. Brorson skriver både om ”stjernefakler” og om ”salighetenes morgen”. Vi finner ellers morgenstjernen i Philipp Nicolai-salmen Av høyheten opprunnet er (Wie schön leuchtet der Morgenstern). Salmen ble oversatt av Elis Blix som Ei morgonstjerne klår og fin. Morgenstjernen brukes som et bilde på Jesus. (Åp 22, 16).

Vi siterer strofe seks (LeH):

O Herre, før meg, som du vil,
i trengsel og i savn,
når kun det alt meg fører til
å prise mer ditt navn.

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Uforsagt hvordan min lykke

Uforsagt, hvordan min lykke.

Salmen er skrevet av Ambrosius Stub omkring 1755. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) nummer 48 med seks strofer. Originalen er på syv strofer og melodien er ved August Winding fra 1893. Salmen er delvis fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Uforsagt, hvordan min lykke
enn i verden blive må,
det er just det mesterstykke,
som jeg daglig tenker på.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

Ambrosius Stub ble født i Gummerup ved Glamsbjerg på Fyn omkring 17. mai 1705. Faren var skredder, men han lot sønnen gå på latinskole i Odense. Og fra 1725 begynte Stub å lese teologi ved Universitetet i København. Etter å ha studerte i 10 år, forlot han imidlertid universitetet uten å ha tatt noen eksamen. Han livnærte seg blant annet som poet og som skriver for velstående familier.

Vi siterer strofe to (LeH):

Uforsagt, når andre plager
med bekymring deres sinn,
når jeg kun min Gud behager,
går jeg rolig ut og inn.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

Stub forlot universtitetet i 1734 og reiste hjem. Her møtte han imidlertid prestedatteren Mette Cathrine Schousboe og paret giftet seg i 1735. De bosatte seg på en gård som hans hustru hadde arvet og alt lå til rette for et lykkelig familieliv. Men slik gikk det ikke. Gården forfalt og parets liv ble vanskeligere og vanskeligere. Av deres fire barn overlevde bare to av dem barndommen og i 1747 døde også Mette, bare 31 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Uforsagt, når andre sukker
under deres trange kår,
jeg på Herrens nåde pukker,
resten sørger jeg ei for.
Når jeg kun i nåden står,
uforsagt, hvordan det går.

Etter dette levde Ambrosius Stub et omflakkende liv og hans helse ble gradvis nedbrutt. Han kom til Ribe i 1752 og da hadde han fått urinsyregikt. Her fikk han imidertid kontakt med biskop Hans Adolph Brorson og det ser ut til at livet til Stub dreies i en mer åndelig retning. Han skriver salmer og åndelige arier og vi ser en klar påvirkning fra pietismen. De siste årene av sitt liv jobbet Stub som lærer. Ambrosius Stub døde i Ribe 15. juli 1758, 53 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Uforsagt, når andre skrekkes,
frykter for den onde dag,
med Guds nåde trygt jeg dekkes,
ham befaler jeg min sak.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvor enn det går.

Som forfatter spenner Ambrosius Stub over et vidt felt. Han kunne skrive om alt fra filosofi til religion og han er kjent som en fin naturlyriker. Som ung skrev Ambrosius Stub en rekke kjærlighetsdikt, skjemteviser og leilighetsdikt, men lite av dette ble utgitt i hans levealder. Stub slet med å bli annerkjent i sin samtid. Fra Ribetiden har vi imidlertid en rekke salmer og åndelige viser hvor særlig døden og det moralske forfall er tema.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Uforsagt, når andre gruer
for å dø, jeg gruer ei,
jeg min krone hisset skuer,
skulle jeg da grue? – Nei!
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

I Norge var det Magnus Broustrup Landstad som tok Ambrosius Stub inn i salmeboken. Vi finner salmene Tiden svinner, tiden rinder og Å, min sjel, du går og vanker som begge ble videreført både til Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok fra 1985. Den reviderte salmeboken har i tillegg tatt inn den vakre og inderlige salmen Hva vinnes på verdens det vilsomme hav. Hans senere diktning er preget av ”en religiøs lengsel fra en som hadde leflet med livet og var i ferd med å tape sin sjel.” (Salmelid). Ambrosius Stub ble ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Kjære Gud, la meg din nåde
alltid have her! – Du må
gjerne for min lykke råde,
når det hist meg vel må gå.
Når jeg kun i nåden står,
uforsagt, hvordan det går!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Dansk Salmebog (2003)

Tobias Salmelid (1997), s. 377
John Stene (1933), s. 64
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 989-990
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 64

Ambrosius Stub på Wikipedia
Ambrosius Stub på Den Store Danske
Ambrosius Stub på Store Norske Leksikon

Kom alle folk

Kom, alle folk som med sorgen må slite.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 811 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den står under temaet ”Guds rike og det evige liv”. I Katekismesangene (KS) finner vi ellers salmen som den siste salmen. Strofe en er ellers fritt oversatt og bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hør du som sitter med sorgen tilbake,
malurtens beger de fleste får smake.
Kom, jeg vil underberetninger give,
hvor det med dere heretter skal blive.
Det er et liv etter dette i vente,
det er et annet som bedre gir rente.

Vår bearbeidelse av strofen avviker fra originalen i de to første verselinjene. Ellers så er den stort sett en oversettelse av den opprinnelige teksten. Sammenligner vi strofe en med originalen, ser vi at Lars Roar Langslet sin bearbeidelse av strofen også avviker fra originalen i siste delen av strofen. Den opprinnelige teksten går slik: ”Kommer I Folk, I som sørgelig sidde / I som i Verden saa meget maa lide / Kommer, jeg vil Underretninger give / Hvor det med eder herefter skal blive / Her er et Liv efter dette at vente / Her er et andet, der bedre kand rente.”

Vi siterer strofe to (KS):

Tykkes du korset er tungt til å bære,
tykkes du tidene vanskelig ere,
tykkes du kalken er besk til å drikke,
tykkes du sorgen forandrer seg ikke.
Tenker, den Gud, som på verden gjør ende,
han og all menneskelig jammer kan vende.

Vi finner salmen i original som Den Tolvte Sang i Petter Dass sine Catekismus-Sange (KS) som omhandler de siste ting. Temaet i sangen er: “Om det ævige Liv”. Petter Dass oppgir at salmen synges til egen melodi. Den katolske salmeboken har valgt en melodi av Wolfgang A. Plagge fra 1995.

Vi siterer strofe tre (KS):

Skal du enn gråte et helt liv her nede,
det er dog intet mod evighets glede.
Varte det hundrede tusene dage,
de dog omsider en ende kan tage.
Men den velsignet Guds evigheds støtte
kan aldri noen forandring bortfløtte.

Salmen er opprinnelig på atten strofer. I Langslets versjon finner vi strofe 1, 2, 3, 10 og 17. Vi har sitert de samme strofene, men de fire siste strofene bare i normalisert form etter originalen. Det er kun strofe en som er gjendiktet da vi ellers ikke kan sitere fra salmeboken Lov Herren på grunn av copyright.

Vi siterer strofe fire (KS):

Her er vi ofte fra Herren langt borte,
der er vi hos ham forinnen hans porte.
Her kan oss dagen av natten berøves,
hisset ei sol eller måne behøves.
Her er vi innen all dunkelhets huse,
hisset skal Herren selv staden oppljuse.

Vi vet ikke hvor mye av Petter Dass sitt liv som er innbakt i denne salmen. En annen norsk barokk dikter som Dorothe Engelbretsdatter beskrev mye av sitt vanskelige liv i salmene. Hun kalte også en av diktsamlingene sine for Taare-Offer (1685). Når det gjelder Petter Dass, har han diktet inn sine vanskelige sykdomsår i verket Peder Dasses Klage-Sang. Også diktet Peter Dass til sine Sognefolk er sterkt selvbiografisk. Det var nok av sorg i Petter Dass sitt liv. Faren og en av hans to sønner døde begge tidlig. Og de siste årene av Petter Dass sitt liv var veldig tunge. Han led av en meget smertefull nyresten og han hadde problemer med å gå etter et komplisert benbrudd. I tillegg opplevde han at synet tok til å svikte. Petter Dass ble bare 50 år gammel. Han hadde en sterk hjemlengsel til Gud i sine siste år.

Vi siterer strofe fem (KS):

Gleder seg folket ved blomster og blader,
hva vil da skje på de himmelske gater.
Hvor vil vi frydes når folket innkommer
inn i den stad hvor det evig er sommer.
Da vil vi slutte med Peter så rolig:
Herre! her ville vi bygge vår bolig!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 79
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 545-546

Salmen i Lov Herren
Salmen i original

Petter Dass på Den frie norske salmesiden

Søk din Herre

Søk din Herre mens han finnes.

Sangen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Niels Peder Madsen. Vi finner den i sangboken Hjemlandstoner fra 1989 som nummer 352 med fire strofer. Tittelen på dansk er Søg din herre, mens han findes. Sangen er dels oversatt og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Søk din Herre mens han finnes
kall på ham mens han er nær!
Aldri kan hans frelse vinnes,
om den ikke vinnes her.

Niels Peder Madsen ble født i nærheten av Roskilde i Danmark 28. mars 1860. Han begynte å studere til lege, men da han ble omvendt, ville han bli prest i stedet. Etter to år som prest på den lille øya Kristiansø, ble han sogneprest i Kollerud. Også i sitt virke som prest forkynte han klart et kall til omvendelse og at mennesker måtte søke Gud til frelse.

Vi siterer strofe to (LeH):

Har du hørt ham kalle på deg,
til din sjel ble sønderbrutt.
La ham da i tide få deg,
husk du er av Gud innbudt!

Bibelen taler også om å søke Gud og kalle på ham for å få nåde. Slik taler David etter at profeten Natan kom til ham og fortalte ham at David hadde falt i synd: ”Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.” (Salme 51, 3-6). Lenger ute i salmen finner vi også noen ord om det sønderknuste hjerte: ”Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.” (Salme 51, 19).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Søk i Jesu sår din frelse
mens du fred ennu kan få,
grip om korset, deg til helse,
mens du korset enn kan nå!

I 1897 ble Madsen tvunget til å avslutte sin prestetjeneste på grunn av sykdom. Senere var det hovedsakelig med pennen han utøvde sin gjerning. N. P. Madsen skrev en rekke oppbyggelsesbøker og romaner. Han har også diktet flere sanger. Den mest kjente av disse er Du kommer Jesus til meg inn. Niels Peder Madsen døde 25. juli 1916, 56 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Snart kan livets klokke klemte
sine siste bedeslag.
Tenk da, synder, om du glemte,
at i dag er nådens dag!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 83 og s. 267
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 500-501
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 323-324

http://www.nykraftandagt.dk/13746/

Ved Jesus hjerte har jeg fred

Ved Jesu hjerte har jeg fred.

Sangen Ved Jesu hjerte har jeg fred ble skrevet av Lina Sandell i 1867. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) som Ved Jesu hjerte stille er. Her står sangen som nummer 470 med fire strofer. Den er plassert under «Vitnesbyrd og lovprisning». Det er ikke oppgitt noen oversetter til sangen. Sangen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2010 med fem strofer som orignalen.

Vi siterer strofe en (LeH):

Ved Jesu hjerte har jeg fred
Om det enn ofte stormer.
Tross alt som her meg trykker ned,
Min Frelser aldri dormer.
Visst bruser det i dypet her,
Men han i nøden er meg nær.
Ved Jesu hjerte har jeg fred
Om det enn ofte stormer.

På svensk heter sangen Vid Jesu hjärta, där är lugnt. Sangen ble første gang publisert i Ahnfelts samlinger fra 1877. Vi finner den blant annet i Sionstoner (1935) som nummer 384 under temaet «Nådens ordning: Trosliv och helgelse», i Guds lov (1935) som nr 290 under overskriften «En kristens saliga frid och trygghet», i Frälsningsarméns sangbok (1968) som nr 429 under rubrikken «Erfarenhet och vittnesbörd» og i Lova Herren (1988) som nr 532 under inndelingen «Guds barns tröst i kamp och prövning».

Vi siterer strofe to (LeH):

Her nede kjemper ånd og kjød
Så ofte harde strider,
Om kjødet seirer til min nød
Det skal dog dø omsider.
Men for en lidelse er det:
En langsom død på korsets tre!
Her nede kjemper ånd og kjød
Så ofte harde kamper.

Det er ikke kjent om sangen Ved Jesu hjerte stille er finnes i andre steder enn i Frelsesarmeens sangbok. Men det er de to første og de to siste strofene er som er oversatt til norsk her. Jeg har derfor laget min egen versjon og også oversatt strofe tre. Strofe en er oversatt litt friere enn utgaven i Frelsesarmeens sangbok (FA).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Her vil det synes mang en gang,
Som skulle alt gå under,
Her blandes sukk inn i min sang,
Å Herre, mange stunder;
Men ved ditt hjerte innen kort
Dør alle tidens mislyd bort,
Skjønt det ser ut så mang en gang
Som skulle alt gå under.

Mange av sangene til Lina Sandell er oversatt til norsk. Salmelid lister opp 35 sanger, mens Aanestad nevner ikke mindre enn 61 sanger på norsk som er skrevet av Lina Sandell. To av disse er også oversatt til nynorsk og flere er kommet til siden. Tar vi også med nyoversatte sanger, er antallet sanger på norsk av henne trolig betydelig høyere.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du, Herre, skal allikevel
Til slutt beholde seier,
Og blott i deg min arme sjel
Sin trøst og styrke eier.
Fullbyrdes skal som du har sagt;
Jeg trøster meg i nådens makt,
Du, Herre, skal allikevel
Til sist beholde seier.

Lina Sandell bruker mye natursymbolikk i sine sanger. Vi finner bilder fra naturen som omgir oss, men hun benytter også flere steder fugler i sine sanger. Kanskje klarest finner vi dette i Ingen er så trygg i fare: «Tryggare kan ingen vara / Än Guds lilla barnaskara / Stjärnan ej på himlafästet / Fågeln ej i kända nästet.» I Bred dina vida vingar, brukes også dette om Guds omsorg. I en tidlig versjon brukte hun til og med kylling i en av strofene. «Bred dina vida vingar / o Jesus, över mig / och låt din lilla kyckling / få gömma sig i dig!» I siste strofen av Ved Jesu hjerte stille er bruker Lina Sandell duen som bilde på den trette vandrer som lenger hjem til Gud: «Din trötta duva trivs ej här / I vida ødemarken / Så kom då, Herre Jesu kär / För henne hem till arken / Hon längtar från en stormig strand / Till glädjen på din högra hand / Så hämta, Herre Jesu kär, Din duva hem till arken!»

Vi siterer strofe fem (LeH):

Din trette due trivs ei her
I vide ødemarken;
Så kom da, Herre Jesus kjær,
Og før den hjem til arken!
Den lengter fra en stormfull strand
Til gleden ved din høyre hand.
Så hent da, Herre Jesus kjær,
Din due hjem til arken!

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1948)

Tobias Salmelid (1997), s. 342-343
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 835-840

Det är fullbordat