Du blir ei glad før du hos Jesus hviler

Publisert av
2

Du blir ei glad før du hos Jesus hviler.

Dette er en gammel vekkelsessang skrevet av Jens Marius Giverholt i 1878. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 693 med fire strofer. Sangboken fra 1962 har plassert sangen under «Ungdoms-sanger». Sangboken (1983) har imidlertid sangen under «Vekkelse og omvendelse». Det et også dette som er sangens tema.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du blir ei glad før du hos Jesus hviler,
Hos ham alene finner sjelen fred,
Våkn opp og se at du mot døden iler!
Men hvorfor dø når Jesus for deg led?

Sangen bygger både på hyrdemotivet og fortellingen fra Bibelen om det tapte får. Jesus er den gode hyrde. Han har onsorg for oss og vil oss vel. Også beretning om den ene sauen som forsvant, forteller oss at Gud er glad i oss alle. Bonden gikk for å lete etter det tapte fåret. Da sauebonden fant det tapte fåret, ble han så lykkelig at han la det på sine skuldre og bar det hjem til de andre nitti ni som allerede var funnet og berget. Slik er også Gud.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvor lenge vil du mot din Herre stride
Og flykte fra den gode hyrdes hånd?
Å, se din nød og stans din flukt i tide,
Og kjemp ei lenger mot Guds Hellig Ånd!

Men det er også en sang som lett kan misforståes. Sangen må tolkes i den rette sammenhengen. Det er mange gleder i livet også utenom Gud. Men når Gud først har begynt å kalle på oss, føler vi en uro helt til vi overgir oss til Gud. Ikke alle opplever kallet og uroen like sterkt. Vi tar det kanskje for gitt at alle er store syndere som må vekkes om og omvendes fra sitt gamle liv. Men slik er det ikke.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Enn Herren venter deg med åpne armer,
Han ser din nød og deg i møte går.
Og gjerne over deg han seg forbarmer
Og bærer hjem til Gud sitt tapte får!

Noen har levd i sin barnetro og aldri vært borte fra Gud. Bibelen forteller om en mann som hadde to sønner. Den ene reiste bort og levde et syndefult liv i sus og dus. Den andre sønnen var imidlertid igjen hjemme hos sin far og tjente ham. Vi må ikke bli så ivrige etter å forkynne omvendelsen at vi glemmer de som allerede er Guds barn. Men den som er kommet skeivt ut her i livet, og vender om til Gud, skal ikke angre på at han tar imot Jesus: «Du vinner alt om du hans kall vil lyde / Hans kjærlighet gjør sjelen glad og rik!» Gud gir oss både nye venner og nye gleder.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du vinner alt om du hans kall vil lyde,
Hans kjærlighet gjør sjelen glad og rik!
Først her på jord du deg i Gud får fryde
Og så i himlen bli din Frelser lik.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 80

Å Jesus lat meg ljoset sjå

Publisert av
Svar

Å Jesus, lat meg ljoset sjå.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1900. Vi finner den i Norsk Salmebok (1985) som nummer 101 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 96 med tre strofer. Melodien er en svensk folketone fra 1693.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å Jesus, lat meg ljoset sjå
som frå ditt andlet lyser,
så det mitt mørker sprengja må
når hjarta mismod hyser!

Bakgrunnen for salmen er Jesu forklarelse på Tabor. Elias Blix tok utgangspunkt i fortellingen i Bibelen hvor disiplene fikk se Jesu herlighet. Salmen var da også plassert under «Kristi forklarelsesdag» i den gamle salmeboken fra 1985. Norsk Salmebok (2013) har salmen under «Åpenbaringstiden». Teksten er identisk i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe to (NoS):

I trui på det høge ord:
Det er Guds Son, den kjære,
eg ser deg stråla over jord
høgt i ditt himmelvære.

Overskriften i bibelavsnittet er «Disiplene får se Jesu herlighet». «Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» (Matt 17, 1-9).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Så lat meg her i hjartans tru
for deg ein bustad gjera,
og sidan i din ljosheim bu –
der er det godt å vera!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

I paradis er fagre ord

Publisert av
Svar

I paradis er fagre ord.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 234 med tittelen I paradis er fagre ord og i Landstad Kirkesalmebog som nummer 257 med tittelen I Paradis er fagre Ord. Salmen er på seks strofer. Den ble første gang publisert i Landstads utkast til ny norsk salmebok. Senere ble den tatt inn i Landstads reviderte salmebok, Landstads Kirkesalmebog og i Nynorsk Salmebok, men her stanser også den videre vandring i salmebøkene våre.

Vi siterer strofe en (LR):

I paradis er fagre ord,
Hvor alle de Guds helgner bor
Og skal hos Jesus blive.
Apostlen hen i ånden rykt,
Hva har han tenkt, hva har han tykt,
At Gud ham ville give
Det syn her alt i live!

Det et ikke så enkelt å plassere salmen i kirkeåret. Både Blix og Landstad skrev salmer som passet til søndagens prekentekst i kirken. Ut fra strofe en kunne salmen gjerne passe til allehelgensssøndag. Landstad skriver om de hensovede i Herren: «I paradis er fagre ord / Hvor alle de Guds helgner bor / Og skal hos Jesus blive.»

Vi siterer strofe to (LR):

I paradis er fagre ord
Som ingen sie kan på jord,
Den vise her er dåre.
Men salighet det var i dem;
For Paulus bar et minne hjem,
Det trøster ham så såre
Når han gråt modig tåre.

På den annen side ser vi av siste del av strofe en at apostelen blir rykket bort i ånden. Det må være Paulus han tenker på her. Landstad vender tilbake til synet i strofe to og her er Paulus nevnt ved navn. Det minner oss om synene han hadde i Johannes åpenbaring. Ordene og minnene fra disse åpenbaringene trøster ham når han er nedtrykt. Det fører også tankene våre videre til Kristi åpenbaringssøndag. Disiplene ble vitne til et syn på fjellet der Jesus ble åpenbaret for dem og de fikk se hans herlighet.

Vi siterer strofe tre (LR):

Det er et salig øyeblikk;
Men atter sky for solen gikk,
Og natten sank derover.
For paradisets fagre ord
Han atter høre må på jord
De vrede vannes vover
Som buser sjelen over.

Men P. E. Rynning oppgir 2. Kor 12, 2-9 som skriftbakgrunn for salmen. Hos Landstad står imidlertid salmen plassert under ”Søndag seksagesima”. Fra gammelt av er dette 60. dag før påske. Dagen var betegnelsen på kirkesøndagen som falt på ”8. søndag før påske”. Den heter nå såmannssøndagen. Dagens evangelium var derfor Jesu lignelse om såmannen i Luk 8. Vi går derfor ut fra at Landstad har skrevet salmen til en av episteltekstene og ikke til evangelietekstene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Ja her er mørke, natt og nød;
Med pinefulle torn i kjød
Han under korset bøyes;
Gud hjelpe oss vi kunne gå
Tålmodig frem med korset på
Og med Guds nåde nøyes;
Vi skal vel og opphøyes.

I gamle Landstad står ikke salmen under ”Til Høimesse”, men under ”Til Aftensang”. Vi finner et episteltekst om Paulus torn i kjødet under ”De eldre Tekster” for denne søndagen. Her er temaet at Guds kraft fullendes i skrøpelighet. Vi vil derfor hevde at I paradis er fagre ord er en salme ”om livet under korset” her i denne verden.

Vi siterer strofe fem (LR):

For ordet av Guds Ånd og munn
Så saktelig til hjertets grunn
Med søte toner trenger;
Langt borte fra vi lytter til
Og gledes Gud borttage vil
Den sky som over henger
Og for Guds fylde stenger.

Vi siterer fra 2. Kor 12, 2-9; ”Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. Dette mennesket kan jeg være stolt av. Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter. Og selv om jeg skulle ønske å være stolt, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de får når de ser og hører meg. For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.” ”Min nåde er nok for deg!”, fikk Paulus høre. Derfor skal vi ikke rose oss av noe annet enn Kristus og ham alene. Så går vi til paradis med englesang. Der er det verken død, sorg eller pine.

Vi sitere strofe seks (LR):

O Herre Gud, rykk syn og sinn
Engang til deg i himlen inn
Å høre ord som hine!
Og løft oss opp fra dødens tvang
Til paradis med englesang!
Da glemmes tidens pine,
Da slukkes sorger mine.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1880)

P. E. Rynning (1967), s. 140

Den frie norske salmesiden

Takk o Gud for dette møte

Publisert av
Svar

Takk, o Gud, for dette møte.

Dette er en avslutningssalme skrevet av presten Wilhelm Frimann Koren i 1890. Vi finner den i nyere utgaver av Sangboken (SaB) som nummer 923 og i litt eldre utgaver som nummer 797. Salmen er sitert bare med en strofe. Den ble ofte før i tiden sunget som avslutningsvers på kristelige møter. Vi har ikke funnet sangen i noen andre sangbøker eller salmebøker. Tonen er «Som den gylne sol» eller også JohannSchop fra 1642.

Strofen går slik (SaB):

Takk, o Gud, for dette møte,
Takk for nådens dyre kall,
Takk for frelsens morgenrøde
Over dødens skyggedal!
Takk for hvert et folk du fant,
Takk for hver en sjel du vant!
La òg meg når jeg skal fare,
Samles med den frelste skare!

Wilhelm Frimann Koren ble født 21. februar 1842 i Selje i Sogn og Fjordane. Han ble cand. theol. i 1867 og ble i 1868 personlig kapellan i Selje hos sin far samme år som han giftet seg med Marie Louise Margrethe Schmidt fra Måløy. I 1874 ble han sogneprest i Lenvik og samme år utnevnt til prost i Senja prosti. Wilhelm Frimann Koren ble enkemann det siste året han var i Lenvik. Kona, Louise Margrethe Schmidt, døde den 20. mai 1880 i barselseng, bare noen timer etter at hun hadde født sitt 8. barn. I kallsboken skrev sognepresten slik:

«Min trofaste og elskede hustru hensov i troen på Frelseren den 20. mai noen timer etter forløsningen. Herren vår Gud være min trøst og styrke og la det frø hun har nedlagt hos mine små bære frukt til et evig liv! Amen! Hun begraves i Bergen, og vi forlater Lenvik 18. juni, om Gud vil.»

Livet var nok ikke bare enkelt for Wilhelm Frimann Koren. Hustruen dør fra ham, bare 33 år gammel. Han sitter tilbake med sorgen og 8 små barn. De hadde vært gift i 13 år. Men det ser ikke ut til at Koren ble bitter. Salmen bærer preg av at han søkte trøst og hjelp der den er å finne:

Takk, o Gud, for dette møte,
Takk for nådens dyre kall,
Takk for frelsens morgenrøde
Over dødens skyggedal!

Wilhelm Frimann Koren var sogneprest i Fjell ved Bergen og i Hjelmeland i Ryfylke før han i 1901 ble sogneprest i Ringebu i Gudbrandsdalen. Fra 1904 var han prost Søndre Gudbrandsdal prosti. Wilhelm Frimann Koren døde 20. februar 1913 i Ringebu, 70 år gammel. Da fikk han selv sanne sine egne ord. Teksten er for øvrig uforandret i alle utgavene av Sangboken vi har sammenlignet:

Takk for hvert et folk du fant,
Takk for hver en sjel du vant!
La òg meg når jeg skal fare,
Samles med den frelste skare!

Kilder:

Sangboken (1928)
Sangboken (1933)
Sangboken (1948)
Sangboken (1962)
Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 231
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 145

Guds kirke står så stø og fast

Publisert av
Svar

Guds kirke står så stø og fast.

Dette er en kjent misjonssalme som ble skrevet av presten Christopher Knudsen i 1876. Vi finner den som nummer 778 i Landstads reviderte salmebok (LR). Salmen er på fire strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Guds kirke står så stø og fast
Som ord av Herrens munn;
Om jorden skalv og himlen brast,
Ei rokkes Sions grunn.
Ti Herren elsker høyt dets port,
Hans egen hånd dets spir har gjort,
Der inne bor hans barneflokk,
Og han den kjenner nok.

Presten og politikeren Christopher Knudsen ble født i Drammen 4. oktober 1843. Han ble student 1861 og cand. theol. i 1867. Siden virket han bl. a. som sogneprest i Nedre Eiker og i Tønsberg. Men Christopher Knudsen var også aktiv i politikken. Han var den første ordføreren i Nedre Eiker og var valgt inn som stortingsrepresentant for Drammen i to perioder og for Tønsberg i en periode. Fra 1905-1906 var han kirkestatsråd i Christian Michelsens regjering.

Vi siterer trofe to (LR):

I Herren hus er rommet stort,
Der blir ei lett for trangt;
Om snever enn er livets port,
Så er dog toget langt.
Fra alle jordens ender skal
De samles inn i himlens hall
Som medens verdens tider gikk,
Sitt navn der skrevet fikk.

Christopher Knudsen hadde fått et våkent øye for misjonen allerede fra barns ben av. Og som voksen var han mange år en selvskreven leder på alle større misjonsmøter. Christopher Knudsen var generalsekretær i Det norske Misjonselskap fra 1876, lærer ved Misjonsskolen i Stavanger og redaktør for Norsk Missionstidende fra 1876-1880. Han har skrevet den kjente misjonssalmen Guds kirke står så stø og fast som ble diktet til Det norske Misjonsselskaps generalformsamling i 1876. Salmen ble tatt med i Landstads reviderte salmebok og ble første gang publisert i Norsk Missions Tidende, nr 3. 1877.

Vi siterer strofe tre (LR):

Se hedninger i flokk med lyst
Begjærer rom hos Gud,
Fra Rahabs land, Fønikias kyst
Og Babel kommer bud.
Fra gassers ø, fra Kinas jord,
Fra alle folk i syd og nord
En talløs skare vandrer frem
Mot Guds Jerusalem.

Mange følte et sterkt behov for flere misjonssalmer i gamle Landstads Kirkesalmebog. Det fantes egentlig bare tre slike salmer i den. To av dem var skrevet av Landstad selv. Hans mest kjente misjonssalme het Oppløft ditt syn, o kristen sjel og ble skrevet da den første sulukristne ble døpt på misjonsmarken. Den andre forfatteren av misjonssalmer var presten Wexels som hadde skrevet salmen Å tenk når en gang samles skal til misjonens første generalforsamling i Kristiania i 1846. Etter dette var det ganske stille. Jonas Dahl og Johannes Andreas Barstad hadde prøvd seg på misjonssalmer, men resultetet var ikke noe særlig vellykket. Christopher Knudsens salme kom inn i Landstads reviderte salmebok som en av 14 misjonssalmer. Den var virkelig en av de gode etter Wexels/Landstad. Han begynner med Guds faste grunnvoll, fortsetter med de bibelske land og skriver så om de norske misjonsmarkene i Kina og på Madagaskar (gasserne). Og til slutt ser han for seg en talløs skare av folkeslag som ingen kan telle. De får alle gå inn for å ta del i den himmelske glede og det er enda plass til flere. Her er det glede og jublende sang.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og Herrens øre merker glad
Enhver som banker på,
Han teller opp den hele rad
Og lader inn dem gå.
Så står de for hans ansikt der
Og frem i sang sin jubel bær,
Men rundt i verden går det bud
At det er rom hos Gud.

Etter sin korte periode som statsråd ble Christopher Knudsen utnevnt til sogneprest i Bragernes i Drammen der han ble innvilget avskjed i 1913. Han ble i 1900 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olav Orden og i 1907 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han ble også tildelt 7-juni medaljen for sin innsats i regjeringen. Christopher Knudsen døde i Drammen 28. juni 1915, nærmere 72 år gammel.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 68-69
Johan Stene (1932), s. 145
H. Blom Svendsen (1959), s. 120-121
P. E. Rynning (1967), s. 348

Chistopher Knudsen på Wikipedia

Stå som en klippe

Publisert av
Svar

Stå som en klippe.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765 med tre strofer. Originaltittelen er «Nu Verdens Rige». I Landstads gjendiktning og bearbeiding av salmen fra 1861 står salmen sitert med strofene i rekkefølge to, en og tre. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 219 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Stå som en klippe,
Du lille Herrens flokk,
La all ting glippe,
I ordet har du nok!
Skinn uten kraften
Er kirkens verste pest,
Du smake saften
Og holde frydefest,
Mot verdens aften
Bør bruden pyntes best.

Vi finner ellers salmen i Landstad Kirkesalmebog som nummer 244 med tittelen «Staa som en Klippe» og i den danske sangboken Hjemlandstoner som nummer 473 med tittelen «Stå som en klippe». Salmen i denne sangboken ser for øvrig til å bygge på Landstads versjon. Strofe en består av første del av strofe to, og strofe to er første del av strofe en pluss andre del av originalens strofe to. Som strofe tre i Landstads salme finner vi en omdiktet første del, pluss siste delen av originalens tredje strofe. Salmen har 10 verselinjer i stedet for originalens 14 linjer.

Vi siterer strofe to (LR)

Glad vil jeg sige,
O verden, dig farvel,
Til Gud å stige
Bered dig nu, min sjel!
Syng frydesange
Og gled dig mer og mer
Da nu ei mange
Av måneskifter skjer,
Før man dig prange
For lammets trone ser!

Salmen skiller seg ut fra flere av salmene i Svane-Sang ved at den ikke er skrevet i dialogform. Det er dikteren som taler gjennom hele salmen. I originalens første strofe retter han sine ord til denne verdens rike, i strofe to til den lille Herrens flokk og i strofe tre til Sions slott som står som et bilde på det nye Jerusalem. Salmen bygger ellers delvis på Åp 14, 1-3: «Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.»

Vi siterer strofe tre (LR)

Av glans omstrålet
Jeg skuer Sions slott!
Ja der er målet,
Der har min sjel det godt!
Når får jeg foten
På Salems egen grunn,
Når vann av floden,
Og lammets sang i munn?
Når er jeg moden
Til salig avgangs stund?

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstad Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Hjemlandstoner (1989)

Salmen i original på Kalliope.org

Give Gud på hvem vi stole

Publisert av
5

Give Gud på hvem vi stole.

Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1848. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) fra 1869 som nummer 446 og i Psalmer til Brug ved Missionsmøder fra 1874 som nummer 23 med tre strofer. Melodien er oppgitt som Vær nu glad og vel tilmode.

Vi siterer strofe en (LK):

Give Gud, på hvem vi stole,
Synden drukne må og dø,
Og den kristne planteskole
Sprede vidt og bredt sitt frø!
Ånden vekke mild og god
Hver en sjel til bønn og bod,
Nytt på jorden vorde livet,
Gud i evighet hengivet!

Salmen ble første gang publisert i Christiania-Posten som et lengre dikt med tittelen Pindsedagen Straaler lue. Landstad har gjort et utdrag av dette og tatt med strofe 6 og 7, pluss halvparten av strofe 1 og 5 i sin salme. Vi finner salmen plassert under “2. pinsedag“. Salmen ble også tatt inn i Landstads utkast til kirkesalmebok fra 1861, men vi finner den ikke i Landstads reviderte salmebok eller i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (LK):

Give Gud, på hvem vi håpe,
Alle bange sjelefred,
Gyde himlens balsamdråpe
Sødt i knuste hjerter ned!
Slukke Gud i Jesu navn
Alle tunge hjertesavn
Ved sin ånd, og salig styrke
Troeslivet i vår kirke!

Salmen Give Gud, på hvem vi stole hører ikke med til Landstad mest kjente salmer. Den er likevel interessant ikke minst på grunn av det originale plantemotivet vi finner i den første strofen. Det er trolig bare her at Landstad bruker ”den kristne planteskole”. Plante, frø og vekst finner vi omtalt mange steder i Bibelen, men selve planteskolen finner vi bare hos Grundtvig og hos Landstad. Men mens Grundtvig bruker bildet om skolen som en ”planteskole for livet”, benytter Landstad planteskolen om troen som vokser og gror og gir ringvirkninger både i den enkelte kristne og utover den ganske jord. “Planteskolemetaforen knyttes til livet, og hovedtanken er at når Guds ord blir spredt, vil det bringe nytt liv“, skriver Astri Bjørnå i avhandlingen Magnus B. Landstad – Kirkelig salmedikter i romantikkens tid.

Vi siterer strofe tre (LK):

Nådens stråler venlig lue
Over land og over stad,
Kom, min sjel, fra Gud å stue
Bud med fredens oljeblad!
Så gå vi med glede ud,
Bygge alter, takke Gud;
Paktens bue står derover,
Gud sin miskunnhet oss lover!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Psalmer til Brug ved Missionsmøder (1874)

Astri Bjørnå (2011), s. 49
P. E. Rynning (1967), s. 79

Ta tid til å bede

Publisert av
Svar

Ta tid til å bede.

Sangen er skrevet av den norske salmedikteren Anna Jonassen i 1902. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 587 og i Metodistens Salmebok som nummer 432 med fire strofer. SaB har plassert sangen under «Bønn».

Vi siterer strofe en (SaB):

Ta tid til å bede,
Søk stillhet og ro!
I Frelserens nærhet
Du alltid skal bo.
Når verden den larmer
Og striden blir het,
Søk hvile hos Jesus,
Han selv er din fred!

Aadland forteller at sangen er inspirert av den engelske hymnen Take time to be holy. Det legger heller ikke Anna Jonassen skjul på. Sangen ble til under et ferieopphold i Ohmsosen. Sangen ble skrevet i stillhet, uten tanke på offentliggjørelse, forteller hun.

Vi siterer strofe to (SaB):

Ta tid til å bede
Før døgnlivets støv
Seg legger på sinnet
Og ånden blir sløv!
Søk tidlig Guds åsyn,
Og du skal gå ut
Så glad til ditt virke,
Velsignet av Gud!

En stille stund hos Herren er viktig i den troendes liv. Det har også Anna Jonassen fått frem i sin bønnesalme: «Ta tid til å bede / Søk stillhet og ro / I Frelserens nærhet / Du alltid skal bo.» Og budskapet er videre understreket ved at hver strofe innledes med den samme verselinjen: «Ta tid til å bede.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ta tid til å bede,
Ja, lyd Åndens kall!
Når synden deg lokker
Og frister til fall,
En stund da med Jesus,
Hans kraft skal du få!
Ja, mere enn seire
I Kristus du må!

Lønnkammerets hemmeligheter er mange. Det bringer fred og velsignelse med seg. I bønnen, og i den stille stund, kan vi også søke Herrens ledelse og få kraft til å gå ut i hverdagen. Så viktig er bønnen, sier salmisten, at vi faktisk bærer noe av Jesu sinnelag med oss gjennom hverdagen: «En glans av hans klarhet / Du med fra ham bær / Til engang du ser ham / Just slik som han er.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ta tid til å bede,
I nåden bli rik!
Se meget på Jesus
Vil du bli han lik!
En glans av hans klarhet
Du med fra ham bær,
Til engang du ser ham
Just slik som han er.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), 215-216
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 1119-1120
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1025
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119

Anna Jonassen på Wikipedia

Våkn opp igjen, du ånd som brente

Publisert av
Svar

Våkn opp igjen, du ånd som brente.

Salmen er skrevet av den tyske predikanten og salmedikteren Karl Heinrich von Bogatzky i 1750. Vi finner den i Norsk salmebok (NoS) som nummer 507 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet «Misjon».

Vi siterer strofe en (NoS):

Våkn opp igjen, du ånd som brente
i Herrens første vitnehær,
den hær som lysets våpen vendte
mot mørkets stormløp fjernt og nær,
som vidt om land bar nådens kall
og vekket folk i tusentall!

Salmen er på vei ut av våre salmebøker. Den ble ikke tatt med i ny Norsk Salmebok (2013). Det er litt synd. Salmen blir regnet for den evangeliske kirkes første misjonssalme og har på den måten hatt stor betydning både kristelig sett, og i historisk og hymnologisk lys, i vår kirke.

Vi siterer strofe to (NoS):

O Gud, la Åndens lue tennes
og lyse klart i sør og nord!
La Herrens grøde kunne hentes
fra modne åkrer rundt på jord!
Din høst er stor, men vi er få,
og mange fler vi skulle nå!

Strofe to bygger på skriftordet om innhøstingen i Matteusevangeliet: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»«. (Matt 9, 35-38). Dette er også et svært sentrale ord i misjonssammenheng.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Send skarer ut til jordens ender,
med ånd og kraft rust dine bud
så nye folk til deg seg vender,
bryt Satans rike ned, o Gud!
Din kjærlighet, ditt velde vis,
ditt rike komme til din pris.

Salmen Våkn opp igjen, du ånd som brente ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1863. På tysk heter salmen Wach auf, du Geikst der ersetn Zeit. Den er også oversatt til engelsk av Catherine Winkworth i 1855. Hennes salme har fått tittelen Awake, Thou Spirit, who didst fire.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Som løpeild la Ordet fare
så alle folk kan se dets skinn!
Før snart den store hedningskare
igjennom alle dører inn!
Vekk Israel, ta dekket bort,
så alle ser hva du har gjort.

Aanestad skriver at salmen opprinnelig ble publisert i salmesamlingen Die Übnmung der Gottseligkeit in allerlei geistlichen Liedern (Øvelse i gudelighet i alle slags åndelige salmer). Bogatzky hadde lagt til en egen tittel: «Om tro arbeidere i Herrens høst, til Ordets velsignede utbredelse i hele verden.» Salmen betraktes ellers som «en frukt av Halle-pietistenes misjonsbestrebelser», forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe fem (NoS):

La blomstre Sions øde enger,
la regne på den tørre sand!
Riv gjerder som for troen stenger,
driv vantro ut, sett alt i stand,
så kirke, hjem og skole må
på kristen grunn bestandig stå!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 422-423
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1168

Karl Heinrich von Bogatzky på Wikipedia
Karl Heinrich von Bogatzky på NetHymnal

Herre bevar og velsigne din aker

Publisert av
Svar

Herre, bevar og velsigne din aker.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 536 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 676 med to strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, bevar og velsigne din aker,
der du har plantet den himmelsk sæd!
La ikke stormen som over den  jager,
bryte den spire som ennå er sped!
Vi kan vel plante og vanne og streve,
veksten gir du ved din skapende Ånd.
Rens den for ugress, la spirene leve,
vern du din aker med nåderik hånd!

Magnus Brostrup Landstad har skrevet en rekke misjonssalmer. Blant hans mest kjente av disse regnes Oppløft ditt syn du kristensjel, Vi kaster atter garnet, O Herre på ditt bud og Herre bevar og velsigne din aker. Noen regner også Når synderen rett ser sin våde for å være en misjonssalme, men de nyeste salmebøkene har plassert salmen under ”Advent”. I salmen Herre, bevar og velsigne din aker bruker Landstad motiver knyttet til jordbruket for å illustrere Guds rikes vokster i denne verden. Åkeren er et bilde på den kristne kirke, mens Guds Ord er det himmelske såkorn. Mennsket sår og planter, mens det er Gud som gir vokster. Vi finner klare paralleller til Jesu lignelse om såmannen. Salmen er blant annet oversatt til færøysk som Gud, tú tín akur.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi oss da lykke med plantingens møye,
vis oss de sanneste veier å gå!
Sign du oss alle som står for ditt øye
her i din menighet, store og små!
Gi oss å gledes, vår Herre, du milde,
over din sæd og dens vekst i vår jord!
Livets den rike velsignelses kilde
gyte du over din kirke i nord!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 161

Om Landstads salmer i Kirke og kultur, nummer 2, 2002
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikkens tid (2011)