Om diktningen

Innhold:

Noen motiver hos Landstad
Om diktningen hos Landstad
Mer utdypende stoff om Landstad

Noen motiver hos Landstad:

Pilegrims-motivet
Brude-motivet
Hyrde-motivet
Vår-motivet
Sol-motivet
Freds-motivet
Døds-motivet

Pilegrims-motivet:

Pilegrims-motivet er en gjennomgangstone i Landstads forfatterskap. Han er på vandring mot det evige hjem. Denne jorden er ikke vårt endelige mål. Pilegrims-motivet eller vandrer-motivet forteller oss at vi er på gjennomreise. En skulle tro at det fører til verdensflukt eller at synet på dette jordlivet er trist og mørkt. Men det er ikke tilfelle.

1. Jeg vet meg en søvn i Jesu navn

Dette er en de mest kjente salmene etter M. B. Landstad. Jeg vet meg en søvn i Jesu navn er skrevet i 1851, kort tid etter at Landstad hadde tiltrådt sitt nye presteembete i Halden. Vi finner salmen med seks strofer som nummer 856 i Norsk Salmebok (NoS). ILandstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 640 med syv strofer. Landstad har den plassert under «24. søndag etter trefoldighet», mens vi i Norsk Salmebok finner den under «Det kristne håp».

Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen trett og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå
og sovne inn søtt omsider.

2. Jeg takker Gud, min kristen tro

Også i salmen Jeg takker Gud, min kristen tro benytter Landstad seg av pilegrims-motivet. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 83 og i Landstad reviderte salmebok som nummer 33 med fem strofer.

Så går Guds barn til Paradis,
Det er en vei så vakker,
Der synger himlens hær Guds pris
Og lover ham og takker.
Med dem vil vi av hjertens grunn
På reisen takke hver en stund,
Helst nu mot aften lakker.

3. Her er Guds hus og himlens port

Salmelid omtaler Her er Guds hus og himlens port som en salme om kirkegang, mens Stene kaller den for en inngangssalme. Elsteh skriver at dette er en annen av salmene til Magnus Brostrup Landstad som også må settes høyt. I tillegg til nevnte bilde fra Bibelen med Jakobstigen, ser vi at Landstad i denne salmen benytter seg av pilegrimsmotivet: ”Jeg er en fattig vandringsmann / lov meg, du til mitt fedreland / vil frelst meg arme føre!”

Gud, send da dine engler ned,
la meg din røst få høre!
Lys over meg en hellig fred,
la fienden meg ei røre!
Jeg er en fattig vandringsmann,
lov meg, du til mitt fedreland
vil frelst meg arme føre!

Brude-motivet:

Mens pilegrims-motivet mest henspiller på livet her på denne jorden, utdyper brude-motivet mer livet på den andre siden. Brude-motivet brukes ofte om selve himmelfesten hvor Jesus er brudgommen og den troende menighet hans brud. Motivet illustrerer den nære forbindelsen mellom Jesus og de som tror på ham.

Jeg løfter opp til Gud min sang

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok(NoS) som nummer 14 med seks strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 80 med åtte strofer. I den siste salmeboken står salmen plassert under «2. søndag i advent».

Når fikentreet skyter blad,
jeg er så glad,
da vet jeg det blir sommer.
Når himmerikes blomster gror,
for visst jeg tror
Guds rike snarlig kommer!
Hans brud jeg er,
hans ring jeg bær,
har lampen tent
og hjertet vendt
til ham, all verdens dommer.

Hyrde-motivet:

Hyrde-motivet utdyper viktige egenskaper ved Guds vesen. Det har mye av omsorgen og beskyttelsen i seg. Gud er også den som leder og fører sitt folk likesom hyrden i gammel tid passet på hjorden og vernet den fra fare. Motivet er ofte benyttet i Bibelen og det mest kjente eksemplet er Salme 23 hvor Herren skildres som den gode hyrde. I det nye testamentet brukes også hyrden som et bilde på Jesus.

Der mange skal komme fra øst og fra vest

Salmen er skrevet av Magnus B. Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 241 med syv strofer. Her står salmen plassert under ”Bots- og bededag”, mens Landstads reviderte salmebok har den under ”3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag”. Her står salmen som nummer 191.

Gud, hjelp oss å høre med kjærlighets brann
vår hyrde som lokker så blide,
så vi kunne skynde oss, kvinne og mann,
og samle oss hos ham i tide.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Vår-motivet:

Vår-motivet benyttes både om den lyse årstiden og billedlig for Guds fullendte rike.

Oppløft ditt syn du kristensjel

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1858. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 593 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 772. Originaltittelen er Opløft dit syn, o kristen Sjæl. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 511 med fire strofer.

Oppløft ditt syn du kristensjel er den mest kjente av Landstads misjonssalmer. Den har en helt spesiell tilblivelseshistorie. I 1858 kom det bud fra Sør-Afrika om at den første afrikaneren hadde omvendt seg til Jesus og var blitt døpt. 14 års misjonsvirksomhet i Sør-Afrika, ved den første norske misjonæren Hans Paludan Smith Schreuder, hadde endelig gitt resultater. Etter hvert som budskapet nådde bygdene i Norge, gikk mange arbeidsfolk inn fra markene og tok fri resten av dagen.

Oppløft ditt syn, du kristensjel,
det dugger over dal og fjell,
det våres alle vegne!
Gud har sin milde hånd opplukt,
den gode sæd har båret frukt
i fjerne verdens egne.
Lovsyng Herren! Sjeler bundne,
nå gjenfundne,
frelste føres,
gledesang i himlen høres!

Sol-motivet:

Sol-motivet brukes ofte i salmene som et billedlig uttrykk for Jesus. I julesalmen Fra fjord og fjære omtales Jesus-barnet som «nådens sol». Også Landstads forbilde, Thomas Kingo, omtaler Jesus som «Min sol, min lyst, min glede / min Jesus, hjertens ven / hvor leges jeg å trede / og komme til deg hen!»

Fra fjord og fjære

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmeboksom nummer 59 med fem strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 137, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den som nummer 126. Melodien er komponert av Hardenack Otto Conrad Zink i 1801.

Her ute kulde
er nå med is og sne,
Guds himler fulle
av stjerner dog å se.
For oss opptennes
en deilig nådens sol,
Guds åsyn vendes
til oss fra himlens stol;
når allting endes,
vi der skal holde jul!

Freds-motivet:

Freds-motivet går både tilbake til fred i verden (Fred og frihet Norge eier) og til fred med Gud (Når synderen rett ser sin våde).

Når synderen rett ser sin våde

Dette er en salme av M. B. Landstad skrevet i 1863. Den ble offentliggjort i samlingenSalmer og Sange til Brug ved Missions-Møder og Missions-Feste. I utgangspunktet er vel ikke dette noen typisk misjonssang. Den står da også plassert under «Vekkelse og omvendelse» i Sangboken. Og i Landstad reviderte salmebok står salmen under «4. søndag i advent». Norsk Salmebok (NoS) har salmen som nummer 16 med seks strofer.

Når Jesus kommer inn i huset,
og hilser alle med sin fred,
og hjerter fjernt og nær har sannet
hans ord og gjort med ham sin pakt,
da blir det trygt og godt å bo
i Herrens fred og stille ro.

Døds-motivet:

Naturlig nok benyttes døds-motivet ofte i begravelses-salmer og i forbindelse med salmer knyttet til livets avslutning. For Landstad-familien var døden er hyppig gjest. Flere av hans barn døde som små og mange av hans beste salmer ble nettopp til da livet var vanskeligst.

Ser jeg meg i verden om

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad i 1833. Dette er en av hans aller første originale salmer. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmeboksom nummer 399 med tittelen Ser jeg mig i Verden om med syv strofer under ”4. søndag etter påske”. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 392 og her er tittelen Ser jeg mig i verden om. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok som nummer 827 under kapitteloverskriften ”Livets forgjengelighet”.

Ved en åpen grav jeg står,
er blant sørgende til stede.
Hjertes savn og dype sår
leger ingen jordisk glede.
Her, i sorg ved grav og kiste, –
hvordan kan jeg Jesus miste!

Stunden kommer, hjertets slag
stanser brått, og leppen blekner.
Hvem vil påta seg min sak
når jeg kold i døden segner?
Når min time slår, den siste, –
hvordan kan jeg Jesus miste!

Om diktningen hos Landstad:

Magnus Brostrup Landstad regnes som vår aller største salmedikter. Han omtales gjerne som botens salmedikter, men også brudemotivet og pilegrimsmotivet står sentralt i diktningens hans. I og med at Landstad utga sin egen salmebok, vil temaene i diktningen hans til dels være farget av kirkeårets tekster. Egil Elseth skriver likevel at det er tre tema som går igjen i Landstads diktning. Det er synden, frelsen og håpet. I tillegg fremhever han at Magnus Brostrup Landstad også er adventens salmedikter.

Blant Landstad beste, kjente eller mest sentrale salmer vil vi spesielt trekke frem Jeg vet meg en søvn i Jesus navnDer mange skal komme fra øst og fra vestJeg løfter opp til Gud min sangFra fjord og fjæreHer er Guds hus og himlens portVåkn opp du som soverJeg ligger her i våndeNå lovsyng Herrens navnOppløft ditt syn du kristensjel,Når Gud til regnskap kaller og Når synderen rett ser sin våde. Lars Aanestad viser også til salmen Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Mer utdypende stoff om Landstad:

Når det gjelder motiv og tema i Landstads diktning for øvrig, vil vi ellers henvise til Astri Bjørnå’s utmerkede masteroppgave fra 2011: Magnus B. Landstad – Kirkelig salmedikter i romantikkens tid».

Bjørnå har behandlet følgende salmer i LK:

1. Herre bevar og velsigne din Ager (581)
2. Gud, lad dit ord i Naade lykkes (496)
3. Give Gud, paa hvem vi stole (446)
4. Kom Ord fra Gud med Aand og Liv (255)
5. Kirken er til Moder kaaret (293)
6. Her er Guds Hus og Himlens Port (6)
7. Vi kaste atter Garnet, o Herre paa dit Bud (481)
8. Godt Haab, I gode Kristne, Vær trøstig Herrens Smaa (221)
9. Vaagn op, du som sover (103)
10. Jeg løfter op til Gud min Sang (107)
11. Ser jeg mig i Verden om (399)
12. Naar Synderen ret ser sin Vaade (124)
13. Tak for dit Ord, O Herre Krist (32)
14. Jeg veed mig en Søvn i Jesu Navn (570)
15. Hvad er det blandt saa mange (288)
16. Jeg ligger her i Vaande (621)
17. Der mange skal komme fra Øst og fra Vest (216)
18. Fra Fjord og Fjære (107)