Om diktningen

Innhold:

Om diktningen
Noen motiver hos Thomas Kingo

Om dikningen.

Kingos egentlige kirkelige diktning innledes med utgivelsen av Aandelige Siunge-Koors første Part 1674. Her var det en morgen- og en aftensalme til hver ukedag. Diktene følger ortodoksiens faste omvendelseskjema. Men formen introduserer noe nytt. Salmen skal gjøre inntryk og fremkalle en virkning hos den som synger. Dette individuelle aspektet kommer ennå tydeligere til syne i Aandelige Siunge-koors Anden Part 1681. Salmene hadde et klart oppbyggelig sikte. Her finner vi bl. a. kjente salmer som «Sorgen og gleden de vandrer til hope» og «Far verden, far vel».

Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget Kingo seg bort fra de tyske salmene. Han ville skape en ny dansk kirkesalme. Mange av salmene sine satte han derfor også melodier til. Grundtvig sammenlignet siden Kingo med Shakespeare. Et annet sted skriver han dette om ham: «Thomas Kingo er salmisten i det danske kirkekor.»

Det er likevel som salmedikter Kingo kommer til å bli husket lengst. I 1683 fikk han i oppgave av kongen å utarbeide en ny danske salmebok. Første delen av denne salmeboken var Vinterparten som forelå i 1689. Men arbeidet ble stoppet og overlatt til en kommisjon. Som plaster på såret fikk Kingo trykke den med enerett i 10 år. Salmeboken var ferdig i 1699 og ble kalt for Kingos Salmebog. Den inneholdt 297 salmer. Kingo hadde selv forfattet 86 av dem. Samtidig med salmeboken forelå det også en koralbok som var utarbeidet av Kingo.

Kingo er Danmarks største barokkdikter. Samtidig har han beholdt sin meget sterke posisjon i dag fordi han fremdeles virker aktuell og fremtrer mer folkelig enn mye av den barokke diktningen. Og da Landstads Kirkesalmebog ble utgitt i Norge, var dette langt fra ugunstig for Kingos salmer. Landstads salmebok inneholder faktisk flere av Kingos salmer enn Kingos egen salmebok.

Mens game Landstads salmebok hadde omkring 120 Kingo-salmer, finner vi 64 av salmene hans i Landstads reviderte salmebok. Av nyere salmebøker er det 82 originale salmer av Kingo i Dansk Salmebog. Og i  Norsk Salmebok er Thomas Kingo representert med 24 salmer.

Noen motiver hos Thomas Kingo.

Solmotivet
Rosemotivet
Pilegrimsmotivet
Dødsmotivet
Tåkemotivet
Vandremotivet
Brudemotivet
Hyrdemotivet

Solmotivet:

1. Nå rinner solen opp av østerlide.

Det er noe fortrøstningsfullt over Kingos morgensalmer. Vi finner det også i Nå rinner solen opp av østerlide. Han blir liksom aldri ferdig med å undre seg over solen og dens virkninger. Gang på gang vender Kingo tilbake til det samme sol-motivet i sine salmer. Og han er så visst ikke noe hengehode. Morgenen fyller ham med glede og forventning. Gud som sender dagen med nytt lys hver morgen, har også omsorg for sine gjennom dagen. Han vet best hva som tjener mitt gavn.

Nå rinner solen opp
av østerlide,
forgyller fjellets topp
og bergets side.
Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge,
stig opp fra jordens bo
og deg med takk og tro
til himlen svinge!

2. Som den gylne sol frembryter.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 172 med syv strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 341 under «1. påskedag». Salmen Som den gylne sol frembryter blir av mange regnet som Kingos mestersalme. Den var opprinnelig på 10 strofer. Denne salmen er trolig også den ypperste påskesalmen vi har i vår kirke.

Som den gylne sol frembryter
gjennom den kullsorte sky
og sin stråleglans utskyter,
så at natt og mulm må fly,
så min Jesus av sin grav
og det dype dødens hav
oppstod ærefull av døde
imot påskemorgenrøde.

Her ser vi hvor mesterlig Kingo skildrer påskens drama i hvitt og sort. Uttrykkene som den gylne sol og den kullsorte sky, viser oss kontrastene i første delen av strofen. Og på samme måten må dødens natt og mørke vike plassen for oppstandelsens stråleglans i den siste halvdelen av strofen. Kingo blir tiltrukket av motsetningene og det er mye slik dualisme også i hans liv. I denne salmen er det ikke bare døden som er skildret. Kingo viser oss også hvor sentral oppstandelsen er for den kristne tro.

3. Min sol, min lyst, min glede.

Også i julesalmen Min sol, min lyst, min glede finner vi igjen solmotivet hos Kingo. I denne salmen er det Jesus selv som blir sammenlignet med solen.

Min sol, min lyst, min glede,
Min Jesus, sjelens venn,
Hvor lenges jeg å trede
Nær for ditt ansikt hen!
Jeg har en julesang
I hjertet dig å bringe,
Nu skal med takk den klinge,
Hjelp selv min troes gang!

LR 135, str 1

Rosemotivet:

Sorgen og gleden de vandrer til hope.

Deiligste roser på tornebusk gløder,
skjønneste blomster har tærende gift.
Titt under rosenkinn hjertene bløder
over at skjebnen så selsomt er skift.
Ulykkers vann
bruser mot strand,
himlen alene er salighets land.

I diktningen viser den barokke stil seg med kontrastene og de voldsomme virkemidlene. Det passer som hånd i hanske på nettopp Kingo. Han så det nok allerede nå, men det skulle bli enda klarere i Aandelige Siunge-Koor, II. Kingo hadde bruk for nåden i Herren. Hans senere diktning hadde en dypere klang. Men allerede i Sorgen og gleden de vandrer til hope, ser vi en Kingo som innser jordelivets ufullkommenhet.

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye
Om ikke verden går etter min akt,
Ingen bekymring skal skal kunne meg bøye,
Intet skal gjøre mitt hjerte forsakt.
Sorgen skal dø,
Gledenes frø
Blomstre på himlelyksalighets ø.

Det er ellers Brorson som gjør rosen til hovedmotivet i sine salmer. Hos ham står rosen som et bilde på Kristus, som f. eks. i salmen Den yndigste rose er funnet. Men noen ganger kan rosen få en dobbel betydning. Rosen blant tornene kan også stå for alt som er vakkert her på jorden. Men dypest sett er den Jesus selv: «La verden kun alt fra meg tage / La tornene rive og nage / La hjertet kun beve og briste / Min rose jeg aldri vil miste».

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye
om ikke verden går etter min akt.
Ingen bekymring skal skal kunne meg bøye,
intet skal gjøre mitt hjerte forsakt.
Sorgen skal dø,
gledenes frø
blomstre på himlens lykksalige ø.

Men hos Kingo får rosen en annen betydning. Den kan bedra i all sin prakt og skjønnhet. «Deiligste roser på tornebusk gløder / Skjønneste blomster har tærende gift». Livet er ikke som rosen. Den skjuler mye lidelse. Og derved overfører han rosemotivet til mennesket: Titt under rosekinn hjertene bløder. Kingo klarer ikke helt å slippe gleden løs. Han strider med seg selv og andre. Etter lykke kommer sorg. Bare et sted er han løst, fri og glad: «Ulykkens vann / Bruser om strand / Himlen alene er salighets land».

Pilegrimsmotivet:

Vi finner også igjen pilegrimsmotivet hos Thomas Kingo. Det er veldig ofte fremme i protestantisk salmesang.

1. Far verden, farvel.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1681 og vi finner den med ni strofer i Norsk Salmebok som nummer 406 og i Landstads reviderte salmebok med syv strofer som nummer 463. Landstad har salmen under ”1. søndag etter trefoldighet” mens Norsk Salmebok har plassert den under ”Lydighet og etterfølgelse”.

Far, verden, far vel!
Jeg vil ikke lenger
være din trell.
De byrder du byltet og lesset meg på,
dem kaster jeg fra meg og vil dem forsmå.
Jeg river meg løs for jeg kjeder meg ved
forfengelighet,
forfengelighet!

Verden med alt dens vesen og forfengelighet er ikke varige verdier. Det ser fint ut, men når det kommer til stykket, er det bare bedrag. Sminken dekker over alle rynker og pletter. Men under er huden den samme. Verden er som såpebobler som før eller siden brister og forsvinner. Far, verden, far vel. Kingo kaster det fra seg som skrap. Denne verdens glans er bare forfengelighet.

Så far da, far vel!
du skal ikke lenger forføre min sjel.
Du dårende verden, jeg sier deg av
og senker deg ned i forglemmelsens hav.
Jeg lengter mot dagen da sorg blir til sang
i Abrahams fang,
i Abrahams fang.

2. En fattig pilegrim jeg er.

En fattig Pillegriimm jeg er,
Som Adams Synde-pjalter bær!
Fra først jeg fik min Vandre-stav,
Faa Triin kun fra min Føde-grav,
Du lille Barn, du Jesu veed
Hvor tiit min spæde Food hand gleed.

Siste strofen går slik i original:

O JEsu, lad din Engle-hær
Mig altid blive huld og nær,
Gid Alting vel i Haande gaar,
Indtil mit Reyse-pas jeg faar
Herfra til Himlens Hiem og Boo,
Saa har jeg naat min Reyse-roo!

Dødsmotivet:

Naturlig nok benyttes døds-motivet ofte i begravelses-salmer og i forbindelse med salmer knyttet til livets avslutning. Mennesket kommer fra jord og vil vende tilbake til jord. Men det er ikke slutt med det. Motivet knyttes også ofte sammen med det kristne håp.

Hos Kingo> benyttes døds-motivet mange ganger i hans påskesalmer. Kingo er fremfor alt langfredagens sanger. Salmen Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte er egentlig en langfredagsalme på hele 29 strofer. Verset som vi har i våre salmebøker, er strofe nummer 15 av den opprinnelige salmen.

Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte.

Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.

NoS 597, str 1

Tåkemotivet:

Tåkemotivet brukes i salmesangen om trengsler og om det som er tungt og vanskelig i kristenlivet. Vi finner motivet hos mange diktere. Mest kjent på hjemlig grunn er trolig Wexels-salmen: «Tenk når engang den tåke er forsvunnet / Som her seg senker over livet ned / Når dagen evig klar er der opprunnet / Og lys omstråler meg med himmelsk fred!»

Hos Kingo finner vi tåkemotivet blant annet i morgensalmene hans. I salmen Nattens mørke tåke gikk står natten og tåken som motsetning til dagen og lyset. Solen kommer med en ny og ubrukt dag. Samtig takker Kingo Gud for at han har bevart ham fra alle mørkets farer. Da står også natten og tåken som et bilde på det som vil rive oss vekk fra Gud.

Nattens mørke tåke gikk.

Nattens mørke tåke gikk,
Dagen lyser fra det høie,
Vederkveget, hvilt fra møie
Solen jeg i syne fikk.
Halleluja, evig  ære
Være dig, treening Gud,
Som på hender vilde bære
Mig fra mørkets fare ut.

LR 811, str 1

Vandremotivet:

Vandremotivet er gammelt i kristen sammenheng. Israelsfolkets vandring med Gud gjennom ørken frem mot løftenes og frihetens land, står som et bilde på den troendes vandring her i denne verden. Motivet ligger nær opp til pilegrimsmotivet, men vandermotivet fokuserer mer på selve reisen enn på målet for den. I salmene benyttes bildet både om reisen til lands og til sjøs.

Hvad er det for en snekke.

Hvad er det for en snekke
Og liten fergebåt
Som storm og hav vil dekke,
Så den er uten råd?
Å se den store nød!
Rett som den gikk til grunne
Og lukt til havsens bunne
Ned i den visse død!

LR 199, str 1

Brudemotivet:

Mens vandremotivet helst går på livet her på denne jorden, utdyper brudemotivet mer livet på den andre siden. Brudemotivet brukes ofte om selve himmelfesten hvor Jesus er brudgommen og den troende menighet hans brud. Men det kan også benyttes om saligheten allerede her på denne jorden. Motivet illustrerer den nære forbindelsen mellom Jesus og de som tror på ham.

Vær trøstig, Sion, Jesus brud.

Vær trøstig, Sion, Jesus brud,
Nok har du grått og grundet!
Å gjør dig rede, se fra Gud
Ditt lys er nu oprunnet;
Ti Herrens store herlighet,
Vår Jesus, er iblandt oss sett.
Nå har vi nåde funnet.

LR 169, str 1

Hyrdemotivet:

Hyrdemotivet utdyper viktige egenskaper ved Guds vesen. Det har mye av omsorgen og beskyttelsen i seg. Gud er også den som leder og fører sitt folk likesom hyrden i gammel tid passet på hjorden og vernet den fra fare. Motivet er ofte benyttet i Bibelen og det mest kjente eksemplet er Salme 23 hvor Herren skildres som den gode hyrde. I det nye testamentet brukes også hyrden som et bilde på Jesus.

1. Så tro og god min hyrde Jesus er.

I salmen Så tro og god min hyrde Jesus er finner vi Jesus som hyrden. Den gode hyrden kan om nødvendig ofre livet sitt for sin hjord. Bildet brukes om Jesus som døde på korset for å frelse synderen. Salmen bruker delvis uttrykk fra Bibelen slik som «dødsskyggens dal». (Salme 23: Herren er min hyrde).

Så tro og god
Min hyrde Jesus er,
Han gav sitt blod,
den nådens dype flod,
For å frelse mig og hver.
Han kjenner mig
Blandt sin flokk,
det er nok,
Jeg kjenner ham igjen
Som sjelens beste venn;
Han mig vel forsørge skal
Og gjennom dødens dal
Føre mig til himlens sal.

LR 369, str 1

2. O sjelehyrde, Gud og mann.

Hyrdebegrepet går både på konkret og overført betydning. Gud har omsorg for oss på samme måten som hyrden. Men han er opptatt både av vårt legemlige og sjelelige behov. Derfor er Jesus også vår sjelhyrde.

O sjelehyrde, Gud og mann,
Hvem kan dog nok utgrunde
Din kjærlighet, som alle land
Må prise alle stunde!

LR 368, str 1