Jerusalem du fagre

Jerusalem, du fagre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Det er ikke kjent når, men vi finner salmen i Paul Nedergaards bok (PaN) om Johannes Levinsen fra 1925. Den er også publisert på en færøysk side som siterer den fra en sangbok der vi finner den som nummer 354 med 4 strofer. Tittelen er Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá. Den danske tittelen er Jerusalem du fagre, du gyldne Stad, saa hvid som Sne. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (PaN):

Jerusalem, du fagre,
du gyldne stad, så hvit som sne,
når skal jeg til deg komme
og dine tårn få se?
Jerusalem, du fagre.

Johannes Levisen har skrevet flere salmer der han dveler ved det nye Jerusalem. I tillegg til denne salmen, finner vi også den vakre salmen Hvad er dog det, der bryder frem. Til overskrift på denne har han satt ”Det ny Jerusalem”. Men den kanskje aller mest kjente av Johannes Levinsen sine hjemlandssanger er den gripende Jeg gaar til Himlen, der er mit hjem. Salmen ble sunget i hans egen begravelse i Sankt Jacobs Kirke i København 12. oktober 1884.

Vi siterer strofe to (PaN):

Jeg vet det i mitt hjerte,
en gang jeg til din mur skal nå,
skal stå i dine porte
og lovsangsharpen slå.
Jeg vet det i mitt hjerte.

Vi finner gjenklang både fra de hebraiske salmene i Bibelen og fra den danske salmedikteren Adolph Brorson i salmene til Johannes Levinsen. Salmen har paralleller både til Brorson-salmene Her vil ties, her vil bies og til O Helligaand, mit Hjerte den Stad saa hardt attrår. ”Reisen hjem til det ny Jerusalem er nok besværlig og tung. Men han ved saa sikkert, at den Rejse skal ende med, at han naar sit fagre Maal”, skriver Nedergaard om ham videre. Etter hans død publiserte ”Kristelig Forening for Mænd og Kvinder” 11 sanger av ham. Flere av dem hadde vært trykt opp tidligere , men det er særlig gjennom den danske sangboken Hjemlandstoner at han ble kjent for det danske folk. I Norge har vi to av hans sanger derfra.

Vi siterer strofe tre (PaN):

Men akk, de reisetider,
den tunge vei i ørkensand,
de kolde mørke netter
og solens hete brann!
Men akk, de reisetider.

Johannes Levinsen ble bare 31 år gammel. Beretningen om hans korte, men smertefulle dødsleie er gripende lesning. Dagen før han døde kalte han inn sin bror. Johannes Levinsen ville så gjerne få bringe en siste hilsen til sin menighet. Med hviskende stemme, og trolig i store smerter, dikterte han: ”Kære venner, at staa fast i den funde Naade og derudaf stride Troens gode Strid, derom er det, det gælder, saa skal vi nok komme hjem til Herren.”

Vi siterer strofe fire (PaN):

Så vis deg for mitt øye,
høyt over ørknens sol og sand,
at meg i vandringstiden
ditt billed drive kan.
O vis meg for ditt øye.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925), s. 60-91

Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá

Nu bort med alt som engster

Nu bort med alt som engster.

Salmen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok som nummer 559 med tre strofer. Salmen er plassert under fanen «Hvile og tillit». Originalen er trolig Nu bort med allt som ängslar og salmen ble første gang publisert i Ahnfelt’s Sånger i 1855. Melodien, som er oppgitt, er Forløsning er forhvervet. Salmen handler om frelsen i Jesus Kristus og om Guds kjærlige omsorg og beskyttelse.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Nu bort med alt som engster
Og alt som trykker meg,
I Jesu nærhet er ei rom for sorgen!
Og Jesus er jo nær meg,
Om enn han dølger seg,
Og jeg så trygg og sikker er i borgen,
Hvor hårdt enn vinden blåser,
Og stormen støter på,
Om flom og skyllregn kommer,
Jeg ikke frykte må,
For se, min klippe kan jo ikke falle!

Vi møter igjen naturlyrikken som Lina Sandell er så kjent for i sine sanger og salmer. Omskiftinger i kristenlivet blir sammenlignet med vind, storm, flom og skyllregn. Men naturkreftene må gi tapt for Guds faderlige omsorg og beskyttelse. Lina Sandell er trygg i borgen for hun har tatt sin tilflukt i klippen Jesus Kristus. Her smelter naturbildene sammen med bibelske ord og bilder som borg og klippe.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min klippe kan ei falle,
Nei, den står evig fast,
Skal sol og stjerner enn fra himlen falle!
Kun en gang, en gang bare
Den sterke klippe brast,
Da tungt på den lå verdens synder alle,
Men nu jeg trygt kan hvile
I liv og død på den,
Behøver ei å reddes
Om Satan raser enn,
For trygg og salig er jeg i min Jesus!

Klippemotivet bygges videre ut i strofe to. Klippen står evig fast. Om enn sol og stjerner måtte falle ned fra himmelen, så rokkes ikke klippen. Den er Jesus selv som gikk i døden for våre synder. Her møter vi et annet svært sentralt tema hos Lina Sandell. Det er frelsen i Kristus. I Jesus er vi trygge både her i dette livet og like inn i evigheten hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Ja trygg og glad og salig
Hva enn der kommer på,
Om enn det veksle kan i hjertet inne.
Jeg har begynt en smule
Å fatte og forstå
At ei jeg skal i meg min trygghet finne.
Nei, utenfor, i Kristus,
Er all min salighet,
Mitt liv, min fred, min trygghet
I tid og evighet,
Og derfor Gud skje evig lov og ære!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Dauden gjennom verdi gjeng

Dauden gjennom verdi gjeng.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891, som nummer 122 med ni strofer. I 1891-utgaven står salmen Dauden gjennom verdi gjeng under ”16. søndag etter trefoldighet”. Den finnes også i Nokre Salmar fra 1883 som nummer 67 og i Nokre Salmar, hefte II fra 1870. Salmen Dauden gjennom verdi gjeng er ellers nummer 829 i Norsk Salmebok (NoS) og her finner vi den med seks strofer. Denne salmeboken har plassert salmen under ”Livets forgjengelighet”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 578 og i Nynorsk Salmebok står den som nummer 444.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dauden gjennom verdi gjeng,
han vil rydja liv or lande,
Mannsens barn som blom i eng
bleiknar for hans kalde ande.
Under denne mørke makt
er alt liv på jordi lagt.

Salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på dødsmotivet. Livet blir skildret som noe forgjengelig. Det visner og dør som graset og blomsten. Vi finner stoffet igjen i Bibelen flere steder. Mest kjent er kanskje 1. Pet 1, 24-24: «For hvert menneske er som gress og all dets prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid. Dette er det ordet som er forkynt for dere«. Vi ser at Elias Blix har ført det bibelske bildet enda lengre. Han knytter det til våren og oppstandelsen: ”Mannen døyr, men neste vår / blomen gull på gravi strår”. Strofen er noe forandret i Norsk Salmebok. Slik går originalen: ”Ja vaart Liv er veikt som Høy / Og som Graset all vaar Søma / Graset visnar, Blomar døy / Og fyr alle Vindar røma / Mannen døyr, men næste Vaar / Blomen Gull paa Gravi straar”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, vårt liv er veikt som høy,
og som graset all vår fagnad.
Graset visnar, blomar døy.
Hausten ber så beisk ein lagnad.
Mannen døyr, men neste vår
blomen gull på gravi strår.

Dødsmotivet blir bygget videre ut. Men i strofe tre er det ikke døden som dominerer. Mens strofe en begynner med ordene «Dauden gjennom verdi gjeng», har strofe tre en helt annen klang med «Jesus gjennom verdi gjeng». Det er motpolen til alle vonde krefter. Vi får lyset mot mørket og livet mot døden. Jesus har overvunnet døden da han seiret på korset og ga sitt liv til en løsepenge for våre synder. Gjennom hans oppstandelse har også vi fått seier. Døden er ikke det siste: «Livet han til løysepeng / gav for oss som bort var selde / Difor livet på hans ord / fagert fram or graver gror.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus gjennom verdi gjeng,
han kan dauden slå med velde!
Livet han til løysepeng
gav for oss som bort var selde.
Difor livet på hans ord
fagert fram or graver gror.

Merkelig nok er de strofene som knytter salmen til evangelieteksten fjernet i Norsk Salmebok. Elias Blix skrev salmen ut fra beretningen om enken i Nain. Slik finner vi strofe fire i originalutgaven: ”Jesus ut til Nain fer / Paa sin Veg han Dauden møter / Sjaa, ein Mann til Jord dei ber / Og det Syn hans Hjarta grøter / Enkja fylger ut sin Son / Ber til Grav si sidste Von.” Vi skjønner nok at evangelierimet faller noen tungt for brystet, men det er litt synd at bakgrunnen for salmen ikke får være med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, når min time slær,
når eg hardast striden kjenner,
stå meg då i nåde nær,
lyft til verje dine hender!
Sei eit ord og dauden driv!
Svæv meg inn til evig liv!

Mye av stoffet til salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på fortellingen om enken i Nain og hennes sønn slik vi finner det hos Luk 7, 11-17: «Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss,» sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring«. Deler av dette finner vi også igjen i Blix sin salme. Andre strofen som Norsk Salmebok har kuttet ut, går slik i original: ”Vonlaus Veg er tung og lang / Moderhjartat maa vel grata / Der ho gjeng den tunge Gang / Grundar paa den myrke Gaata / Kvi det unge Livet brest / Som det stend i Bløming best”. Men dirkete gjengivelse av teksten er det vel ikke?

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fylg meg, Frelsar, i den stund
når eg vandrar her or stova!
Fylg meg til den stille lund
der eg til din dag skal sova!
På mi grav det merke skriv:
«Eg oppreisning er og liv!»

Den siste strofen som vi ikke finner i Norsk Salmebok, går slik i original: ”Jesus segjer: «Ikkje graat!» / Med eit Ord han stiller Taara / Vender Graat til Gledelaat / Sjaa, der skrid han fram til Baara / Segjer: «Upp du Daude statt!» / Og til Liv han vaknar att”. Men mens de tre første strofene i Norsk Salmebok taler om livets forgjengelighet og forløsningen fra synd i Kristus, er de tre siste mer individuelt preget. Elias Blix skriver om den siste store kampen og om hvilen i Gud. Både uttrykket «den stille lund» (str 5) og «den vigde hagen» (str 6) bygger opp under det sentrale hagemotivet i Elias Blix sine salmer.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så skal eg i heilag ro
kvila til den store dagen
då di grøde opp skal gro
herleg i den vigde hagen,
brydda så med dine born
som eit livsens sædekorn.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen

Å kjære sjel ei bange vær

Å kjære sjel ei bange vær.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 510 med fem strofer. Den står plassert under kapittelet «Trøst og oppmuntring». Salmen er også kjent på norsk som O, kjære sjel frygt aldrig mer. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 558 med tittelen O kjære Sjæl, frygt aldrig meer. Originalen er på elleve strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Å, kjære sjel, ei bange vær
Om allting mørkt i verden er.
Når Herrens tunge domme
For syndens skyld vil bryte inn,
Vær dog frimodig i ditt sinn,
La hva som helst kun komme,
Gud kjenner dog de fromme!

Rimmøsteret her er: a-a-b-c-c-b-b. Jeg ser at noen kaller det Byron’s Sonnet eller nærmere bestemt Byron’s Sestet etter den engelske dikteren Lord Byron. Han levde imidlertid nesten 100 år etter Kingo i tid så det blir litt feil å kalle rimet opp etter en som ble født etter Kingos død. Vi vet ikke hva sonetten het på Kingos tid, men ser at mange andre salmediktere bruker lignende rimmønstre. Rimet er ganske avansert og er gjennomført i hele salmen.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Jeg er ved Jesu Kristi ånd
Beseglet, og i Herrens hånd
Jeg tegnet er av nåde.
Han aldri meg forglemme kan,
Og all min smerte kjenner han,
Vil salig for meg råde
I all min nød og våde.

Vi må ærlig innrømme at vi har noen vansker med å bestemme hvorfor dette er en salme av Kingo og ikke av Brorson. Da vi skrev kommentaren, måtte vi flere ganger rette opp i teksten og erstatte Brorson med Kingo. Her er mye hjerte og smerte. Det finner vi også hos Brorson. Men billedspråket er kanskje noe rikere hos Brorson enn hos Kingo. Det er ingen rosendale her. Men det er forsoning og Jesu blod og vunder. Da beveger vi oss litt fra julens dikter og over til påskens dikter. Det et mer dramatikk i Kingos salmer. Her er triumf, seierspalmer og seierstegn. Og dette trekker også mer i retning av barokk diktning. Og det er mer av kontraster mellom liv og død, himmel og helvete og lys og mørke i den barokke diktningen enn hos pietistene som vektlegger det personlige aspektet ved troen og livet i Gud.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Og mens jeg er en vandringsmann
På jorden, og til himlens land
Med hu og hjerte stunder,
Jeg en av Guds utvalgte er,
Som under stridens bølger her
På Jesu blod og vunder
Min tro og frelse grunner.

Men igjen er vi tilbake i Brorsons verden. Jeg er en pilgrim på vandring. Men forsoningen er brettet mer ut: «På Jesu blod og vunder / Min tro og frelse grunner.» Det ville ikke Brorson ha sagt. Han er liksom mer mykere i tonen: «Mitt hjerte alltid vanker / I Jesu føderum / Der samles alle tanker / Som i sin hovedsum.»

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Min kjortel tvetter Jesus her
I nådens tid så ren og skjær;
Han vil meg også klede
Den lange hvite kjortel på
Hvormed jeg skal for tronen stå,
Og der med engler kvede
I evig fryd og glede.

Kjortler tvettet i Lammets blod. Kledt i lange hvite kjortler. Står for tronen og kveder. I evig fryd og glede. Her er Brorson og Kingo samstemte. Men i neste strofe skiller de nok lag. Kingo har seierspalmer. Brorson ville nok ha foretrukket en krone på hodet fremfor en palme i hånden. Men for all del. Vi må ikke glemme Kingo. Vi skal seire i Kristus. Da betyr det ikke så mye om vi får en seirskrans, en krone eller en palme. Det viktigste er at vi når hjem dit Herren er.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Da skal jeg få i hende fatt
Den seierspalme som er satt
Til stor triumf og ære,
For seiren som min Frelser god
Meg vunnet har ved død og blod,
Det skal min glede være
Det seierstegn å bære!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 238
Tobias Salmelid (1997), s. 298
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 532-533

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Jesus eg deg trur på ordet

Jesus, eg deg trur på Ordet.

Salmen er skrevet av Elias Blix og publisert i Salmar og Songar (1900). Jesus, eg deg trur på Ordet er opprinnelig de fire siste strofene av nattverdsalmen Jesus, her ditt bord du sette. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 145 med fire strofer. Salmen har opprinnelig syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, eg deg trur på Ordet,
at du her ved altarbordet
gjev i brødet lekam din.
Og ditt blod, på krossen runne,
som mi frelse dyrt har vunne,
gjev du meg i denne vin.

Blix-salmen Jesus, eg deg trur på Ordet er ført opp under «Skjærtorsdag» i Norsk Salmebok. I Salmar og Songar står den under rubrikken «Nattverd». Vi finner for øvrig den opprinnelige salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 297 med seks strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 235 med syv strofer. Tonen er «Naglet til et kors på jorden».

Vi siterer strofe to (NoS):

Ved ditt altar du sameinar
deg med dine læresveinar
i eit heilagt kjærleiks-band.
Her i desse sæle stunder
hjarta kjenner det Guds under:
Eining mellom Gud og mann.

Vi kan ikke helt skjønne med hvilken grunn de andre strofene er utelatt fra Norsk Salmebok. Spesielt gjelder det strofe en som i originalen går slik: “Jesus, her ditt Bord du sette / Der du giv vaart Hjarta Mette / Himmelbrød og Livsens Skaal / Her du naadig gjennom Ordet / Kallar oss til Altarbordet / Til ditt sæle Nattverdsmaal”. Vi forstår heller ikke hvorfor denne salmen er ute av ny Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe tre (NoS):

No ditt liv meg gjennomstrøymer.
Mine synder Gud no gløymer,
i ditt blod du tvær dei av.
No du sjølv i meg vil leva,
vil eit evig liv meg gjeva
og meg reisa opp or grav.

En av tekstene for Skjærtorsdag er hentet fra Luk 22, 14-20: “Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Det gir oss grunn til takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Takk, min Jesus, at du ville
av din store hjartans milde
beda meg til dette bord!
Lær meg rett i tru å taka
Maten din og livet smaka,
det som ikkje døyr i jord!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalutgaven

Har du i Kristus funnet

Har du i Kristus funnet.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren og menighetsforstanderen Niels Johannes Holm. Den ble første gang publisert i Harpen i 1829. Originalen heter Har du i Christo fundet. Vi finner salmen i Salmebok for Den Evangelisk-Lutherske Frikirke (SeL) som nummer 535 med fire strofer. Salmen står plassert under «Hvile og tiilit».

Vi siterer strofe en (SeL):

Har du i Kristus funnet
Forløsning så du vet
At lyset er opprunnet
For din samvittighet,
Så kan du trøstig tenke:
Det større Gud har gitt;
Det mindre vil han skjenke
I Kristus like fritt.

Holm skriver enkelt og forståelig om frelsen og troen på Jesus. Hans penn flyter lett og strofene følger kjente mønstre for rim og rytme. Skjemaet a-b-a-b-c-d-c-d er første del av en såkalt engelsk eller Shakespeare sonett. Dette er gjennomført i hele salmen og gjør den lett og gjenkjennelig å synge.

Vi siterer strofe to (SeL):

Så bør du stille være,
Er enn din bane trang,
Din Gud ved tillit ære,
Om ei ved frydesang.
Din trengsel skal han vende
Til lykke, fred og hell.
Til sist du skal bekjenne:
«Han allting gjorde vel.»

Det er ikke alltid vi ser klart Guds vei. Noen ganger må vi famle i mørke og det møter oss både vanskeligheter og trengsler her i livet. Men Gud vil vi skal stole på ham. Om vi ikke alltid kan synge frydesanger, vil vi likevel en dag kunne si at Gud gjorde allting vel.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Vil du med klage frykte,
Når Gud din nød har sendt,
Da gir du ham et rykte
Han aldri har fortjent.
Ditt stille sinn skal vise
At rik du er i ham,
Og derved skal du prise
Guds dyre offerlam.

I Guds rike måles ikke lykke etter smil og lykkelige dager. Det møter oss også motgang. Men vi skal ikke alltid flykte unna det tunge og triste. Det kan være at Gud også har gjemt rikdommer for oss i mørket. Vi opplever at vi kommer styrket ut av trengslene vi møter. Jesus svikter oss ikke. «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10).

Vi siterer strofe fire (SeL):

Man vet om Kristi rike
I verden intet visst,
Man helst vil unna vike,
Som tungt det var og trist.
Du vitnesbyrd skal bære
At Kristus holder ord,
At salig man kan være
I ham på denne jord.

Kilder:

Bibelen (rev 1930/1965)
Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 98 og 345

Dyraste Jesus

Dyraste Jesus, deg vil eg elska.

Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmeforfatteren Joël Blomqvist i 1879 og oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1982. Den norske teksten er Dyraste Jesus, deg vil eg elska, mens vi på svensk finner den som Dyraste Jesus, dig vill jag älska. Originalen er på tre strofer. På norsk finner vi den i Salmer 1997 (S97) som nummer 59, mens vi på svensk blant annet finner den i 1986 års psalmbok som nummer 280.

Vi siterer strofe en:

Dyraste Jesus, dig vill jag älska,
Dig, som i döden älskade mig,
|:Dig vill jag lyda, dig vill jag tjäna,
Giva mig villigt, Herre, åt dig.:|

Joël Blomqvist er kanske mest kjent for å ha skrevet salmen «O hur saligt at få vandra». Denne er også oversatt til norsk og ble videreført i Norsk Salmebok (2013). Det samme gjelder «Dyraste Jesus, dig vill jag älska» som første gang kom med i en norsk salmebok i 2013. Vi finner den på nynorsk som nummer 347 med tre strofer. I Sangboken (1983) står den som nummer 490. I tillegg finner vi også sangen «Bøygd under korset» etter Blomqvist på norsk. Sangboken (1962) hadde for øvrig en sang av ham, mens Sangboken (1983) har tre, to sanger på nynorsk og en på bokmål.

Vi siterer strofe to:

Giv mig, o Jesus, mer av ditt sinne,
Gör mig saktmodig, ödmjuk och mild!
|:Giv du mig kärlek, mod att försaka,
intryck hos mig din heliga bild!:|

Salmen er plassert under temaet «Jesus, vår Frelser» i Norsk Salmebok (2013). Sangboken (1983) har den under fanen «Helliggjørelse». Det er en og vakker og velskrevet sang om få tjene Jesus og om å bli mer lik ham. Den er holdt i en personlig tone og Trygve Bjerkrheim er trofast mot den svenske teksten: «Dyraste Jesus, deg vil eg elska / Like til døden elska du meg / Deg vil eg lyda, deg vil eg tena / Gjeva meg villig, Herre, til deg.» Jesus elsker meg og gikk i døden for meg. Derfor er det også han som skal få eie mitt hjerte.

Vi siterer strofe tre:

Tag mina händer, tag mina fötter,
Öga och öra tag, Herre kär!
|:Hela mitt hjärta vill jag dig giva,
Dyraste Jesus, din blott jag är!:|

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Joël Blomqvist på Wikipedia
Joël Blomqvist på Cyberhymnal

Dyraste Jesus, dig vill jag älska på Wikipedia
Den svenske sangteksten på Wikisource

Å mitt salige hjem

Å mitt salige hjem.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt. Han var Norges første forstander for Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Kristiansand fra 1877 til 1881. Vi finner salmen i Frikirkens Salmebok (SeL) som nummer 617 med tre strofer. Sangen står oppført under temaet «Hjemlengsel og håp».

Vi siterer strofe en (SeL):

Å mitt salige hjem,
du mitt Kana’ans land,
Hvor tanken så lengtende går!
Å, hvor liflig engang
når vi står på dets strand
Med sang i den evige vår!
Mon det lysner ei snart
over himmelens rand,
Og hjertet sin salighet får!

Giverholt skriver om sitt salige hjem. Det gjør han ofte i sine sanger. Sangeren lengter hjem til Kana’ans land. Her står det som et bilde på himmelen. I GT var Kana’an det forjettede land som Israelsfolket en gang skulle innta.

Vi siterer strofe to (SeL):

Der er striden forbi,
der har hjertet fått ro,
Hos Herren det stormer ei mer.
Å, hvor salig i ly
av hans vinger å bo,
Å være hans hjerte så nær!
Hva vi ante kun før,
hva vi skimtet i tro,
Skal vi se i fullkommenhet der.

Landet beskrives som et lyst og fredfullt sted. Kampen og striden er over. Hjertet har falt til ro. Det er imidlertid en farefull reise både over vann og land. Men i himmelens havn er det ingen stormer mer. Da er målet nådd for reisen. Det er også den evige havn på andre siden av død og grav. I himmelen er det hverken savn eller sorg. Der er hvile og fred i Guds kjærlige favn.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Der hvert sukk er forglemt,
der er stillet hvert savn,
Hos Jesus er sorgen forbi.
Der er hvile og fred
i hans kjærlige favn,
Ja, trøst etter møyefull sti.
Å hvor salig engang
i den evige havn
Vårt møte med Herren skal bli!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 342
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

Guds Son i krubba funnen

Guds Son, i krubba funnen.

Salmen Guds Son, i krubba funnen er skrevet av den tyske nonnen Elisabeth Cecelia Cruciger i 1526. Vi finner salmen som nummer 88 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 78 i Nynorsk Salmebok (NyS). Norsk Salmebok har plassert salmen under «Åpenbaringstiden» med fire strofer. Her er strofe tre og fire slått sammnen til en strofe. Salmem ble videreført i Norsk Salmebok (2013) som nummer 88 med fire strofer, mens den i Nynorsk Salmebok står sitert med fem strofer. I Nynorsk Salmebok står salmen under «4. søndag i advent». Elisabeth Cruciger har skrevet flere salmer, men det er bare denne ene som er kjent her hos oss ikke minst takket være Bernt Støylens oversettelse av salmen fra 1918. På tysk heter salmen Herr Christ, der einig Gotts Sohn.

Vi siterer strofe en (NoS):

Guds Son, i krubba funnen,
frå æva er hans år,
or faderhjarta runnen,
som ordet skrive står,
han er den morgonstjerne
som skin for oss så gjerne,
langt meir enn soli klår.

Elisabeth Cecelia Cruciger var født i 1504 som datter av en polsk adelsmann fra Bøhmen. Familien sympatiserte med Johan Hus og hans reformasjon. Under forfølgelsene kom familien til Wittenberg i Tyskland hvor den unge kvinnen i 1524 ble gift med Kaspar Cruciger. Han var da en ung student ved universitetet og en av Martin Luthers mest hengivne elever.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han ned til oss er komen
i verdsens siste tid
til denne armodsdomen,
fødd av ei møy så frid.
Han dødens makt har bunde
og evig liv oss vunne
med krossens harde strid.

Kort tid etter at Cecilia hadde giftet seg, ble mannen hennes tilsatt som rektor i Magdeburg. Og litt senere, i 1528, ble han utnevnt til professor i teologi ved Universitetet i Wittenberg. Elisabeth Cruciger var en nær venninne av Martin Luthers kone, Katharina. Og hennes datter, Elisabeth, skulle senere komme til å gifte seg med Martin Luthers sønn, Hans Luther. Cruciger er kjent som den første forfatterinne av evangeliske lutherske salmer. Hun er beskrevet som en kvinne med sjeldne musikalske begavelser og som en modell både som hustru og mor.

Vi siterer strofe tre (fornorsket, NyS):

Å Herre, du må gjeva
me kunne rett forstå
i kristen tru å leva,
så deg me tena må.
I hjarta mot deg taka
og søtt din kjærleik smaka,
og tyrsta deg å få!

Elisabeths pikenavn var von Meseritz. Hun tilhørte en fremstående familie som på grunn av politiske forfølgelser hadde flyktet til Wittenberg. Elisabeth von Meseritz var egentlig en nonne, men gjennom Johannes Bugenhagen hadde hun blitt grepet av reformasjon og konverterte til den lutherske tro. Hun forlot klosteret i 1522 og slo seg ned i Wittenberg.

Vi siterer strofe fire (fornorsket, NyS):

Du standa skal for styre
med guddomsmakt på jord,
du råder alt med dyre
og sterke guddomsord.
Ditt ljos i oss lat tindra
og hjartesorgi lindra,
og sløkk vår vantru stor!

Guds Son, i krubba funnen er den eldste salmen av en kvinne i våre norske sang- og salmebøker. Salmen er blitt kalt den første Jesus-sangen i den evangeliske kirken. «Det reserverte og vakre språket salmen er holdt i, blir neppe overgått av senere salmer av samme karakter», skriver Nelle. Men Elisabeth Cecelia Cruciger fikk nok selv ikke noe langt liv. Hun døde allerede i 1535, etter bare 11 års ekteskap. Ekteparet fikk to barn sammen. Men Elisabeth hadde en gang en drøm. Den gikk ut på at hun skulle preke i kirken. Hennes mann mente det kanskje kom til å bety at hun gjennom sine salmer kom til å forkynne for Guds menighet. Det er grunn til å tro at han fikk rett. Gottfred Arnold sier at hennes salme inneholder «evangeliets sanne kraft og de første kristnes ånd og sinn». (Dehlin).

Vi siterer strofen fem (NoS str 4):

Å, tukt oss med det gode
og lat oss nåde få!
Sjå, gifti brenn i blodet,
du syndi sløkkja må,
og hjarta nytt oss gjeva,
så du i oss kan leva,
og me di åsyn sjå!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Nynorsk Salmebok (1972)

Harald S. Dehlin (1960), s. 9-14
Oscar Lövgren (1964), sp. 144
P. E. Rynning (1967), s. 339
Tobias Salmelid (1997), s. 58-59
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 394 og sp. 812-813

Elisabeth Cruciger på Wikipedia

Jeg har en engel som passer på meg

Jeg har en engel som passer på meg.

Denne enkle sangen ble skrevet i 2004. Bakgrunnen var en leggesituasjon. Vi sang og bad til Jesus før vi skulle gå til ro for natten. Det er da min sønn, som den gang var tre år, sier til meg: «Jeg har en engel som passer på meg!» Men vi har ingen sang om engler. Vi nynnet på noen toner og så ble det til en liten strofe som vi laget der og da.

Vi siterer strofe en:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hver en dag, hver en stund
Med et ord fra Guds munn
Jeg har en engel som passer på meg.

Etter at vi var ferdig med kveldsbønnen, gikk jeg ut av rommet for å skrive ferdig den nye sangen vår. Det ble tre strofer og sangen fulgte oss hver eneste kveld i mange år.

Vi siterer strofe to:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
For alltid, og nå
Med Jesus jeg vil gå
Jeg har en engel som passer på meg.

Tanken var at vi skulle skrive en sang som også tok med de tre personene i treeingheten i hver sin strofe. Samtidig skulle det være en sang om engler. Siden det var en barnesang, ble det også gjentagelser. Alle de tre strofene begynner med de samme ordene: «Jeg har en engel som passer på meg!». Temaet nevnes tre ganger i hver strofe. Og vi ble veldig glad i denne lille sangen vår. Den er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe tre:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hele veien hjem til Gud
Til Guds Ånd sender bud
Jeg har en engel som passer på meg.

Kilder:

Salmebloggeren

Jeg har en engel som passer på meg (2004)
I have an Angel who cares about me (2004)