Julen har bragt velsignet bud

Fremhevet

Julen har bragt velsignet bud.

Dette er en julesalme skrevet av den danske høyskolelæreren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann i 1839. Vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 119 med 3 strofer. Melodien er ved C.E.F. Weyse fra 1841.

 Vi sitererer strofe en:

Julen har bragt velsignet bud,
nu glædes gamle og unge.
Hvad englene sang i verden ud,
nu alle små børn skal sjunge.
Grenen fra livets træ står skønt
med lys som fugle på kviste;
det barn, som sig glæder fromt og kønt,
skal aldrig den glæde miste.

Salmen har en historie. «Julesalmen ble skrevet til prestefamilien Fenger i Lynge prestegard syd for Sorø, hvor Ingemann selv bodde», leser vi på Wikipedia. Den var neppe opprinnelig tenkt som en julesalme til gudstjenesten i kirken. Vi får mer en beskrivelse av hvordan barna i prestegården opplevde julen og juleevangeliet. Andre hevder salmen er en sang til juletreet.

Vi siterer strofe to:

Glæden er jordens gæst i dag
med Himmel-kongen, den lille.
Du fattige spurv, flyv ned fra tag
med duen til julegilde!
Dans, lille barn, på moders skød!
En dejlig dag er oprunden:
I dag blev vor kære frelser fød
og Paradis-vejen funden.

Salmen kan nok synges ved gang rundt juletreet. Men den ville nok ikke fungert slik hos oss. Vi har allerede julesanger som er godt innsunget. Både «Glade jul’ og «Deilig er jorden» holder Ingemann levende hos oss. Men I Danmark ble salmen tatt inn i salmeboken ennå mens Ingemann levde. Og salmen har helt klart kvaliteter som står seg: «I dag blev vor kære frelser fød og Paradis-vejen funden.» Det er Jesus som er julens budskap og innhold. Og det er Jesusbarnet som ble født inn i våre kår.  Jesus er nøkkelen inn til Guds rike. Julegleden har vi i Jesus selv. Da kan vi også få ønske hverandre en riktig god jul.

Vi siterer strofe tre:

Frelseren selv var barn som vi,
i dag han lå i sin vugge.
Den have, Guds engle flyve i,
vil Jesus for os oplukke.
Himmerigs konge blandt os bor,
han juleglæden os bringer;
han favner hver barnesjæl på jord
og lover os englevinger.

Kilder:

Dansk Salmebog
Ingemann på Wikipedia

Det hev ei rose sprunge

Fremhevet

Det hev ei rose spunge.

Salmen er opprinnelig en katolsk hymne til jomfru Maria. Den ble publisert første gang i 1582. På tysk heter salmen Es ist ein Ros entsprungen. De tre første strofene ble oversatt til nynorsk av Peter Hognestad. Salmen ble sunget under bisettelsen til Ari Behn i Oslo domkirke 3. januar 2020 sammen med to andre julesalmer: Et barn er født i Betlehem og Deilig er jorden. Vi finner salmen på nynorsk i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 33 med tre strofer. Den siteres ofte på norsk bare med disse tre strofene. De to første er originale. Den siste strofen er lagt til senere.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det hev ei rose sprunge 
ut av ei rot så grann. 
Som fedrane hev sunge: 
Av Isais rot ho rann,
og var ein blome blid 
midt i den kalde vinter 
ved mørke midnattstid.

Det fortelles at en munk fra Trier i Sør-Tyskland fant en blomstrende rose i skogen på selveste julaften. Han ble så fascinert over dette underet at han tok rosen med seg til kirken og plasserte den i en vase på alteret foran jomfru Maria.

Rosen som spiret og blomstret vinterstid, var trolig en julerose. Den vokser vilt både her og sørover i Alpene. Men den er egentlig ikke noen rose. Den er en blomst av soleiefamilien. Og julerosen dyrkes også i norske hager. Den blomster fra desember til mars, men sesongen kan variere noe fra år til år.

Rosen har nettopp sprunget ut: Det hev ei rosa sprunge / ut av ei rot så grann. Det utelukker den vanlige rosen som blomstrer ut fra en gren. Julerosen vokser fra roten. Men det spesielle er at den blomstrer ved midnatt. Her sprenges vel bildet. Naturmotivet glir over i det overnaturlige og grensesprengende. Også Arnulf Øverland har beskrevet dette botaniske underet i diktet En rose er utsprunget.

Vi siterer:

En rose er utsprunget
i vinternattens sne!
Den er ditt hjertes glød!
Den skyter opp av sneen,
den trosser natt og død!
Hvorledes kan et hjerte
til døden overlatt
utstråle livtes varme
i mørkets vinternatt
Hvorledes kan det skje
at kjærlighetens rose
gror opp av nattens sne?

Øverland har selv gitt svaret. Blomsten han skriver om, er kjærlighetens rose. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det er denne kraft og varme menneskene trenger i en kald og hjerteløs verden. I diktet er det vinter, snø og natt. Voksterbetingelsene er ikke akkurat de aller beste.

Roten til julerosen Helleborus niger er egentlig svart. Den ble benyttet som legemiddel allerede i antikken. Men hele planten, og spesielt roten, er meget giftig. Det forhindrer likevel ikke at roten har vært benyttet til mange formål alt fra brekkmiddel til kurering av sinnssykdom.

Det er knyttet en legende til denne planten. Den skal opprinnelig har vært svart. Men ved Jesus fødsel ble planten ved et mirakel forvandlet fra sort til hvitt. Julen kommer med lys midt i en mørk tid. At livet bryter igjennom mørke og død, er i seg selv et under. Salmen Det hev ei rose sprunge er en julesalme. Isai’s rot peker da også fremover mot Jesus.

Jesus ble født av en jomfru. Gud ble menneske, født inn i denne verden. Allerede profeten hadde ved Guds Ånd forkynt det som skulle skje. Gud skulle gi folket et tegn. En jomfru skulle føde en sønn. Hun skulle gi ham navnet Immanuel. Det betyr Gud er med oss.

Vi siterer strofe to (NoS):

Om denne rosa eine
er sagt Jesajas ord.
Maria møy, den reine,
bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunnsmakt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.

Oversetteren tar her utgangspunkt i profetien hos Jesaja: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» Jes 7, 14. Men dette er neppe det originale utgangspunktet for salmen Det hev ei rosa sprunge. Vi finner rosen omtalt i Høysangen 2, 1: «Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.»

Dette er for øvrig det eneste stedet i hele Bibelen hvor det står noe om rosen. Vi kan lese mange steder om blomster i Skriften, men rosen finner vi bare i Høysangen. Hans Adolf Brorson har benyttet dette i sin salme:

Den yndigste rose er funnet,
Blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i sin ætt lot seg pode,
Blant syndere fagert han grodde.

Hos Brorson brukes rosen om Jesus. I vår protestantiske tradisjon ble salmen Det hev ei rosa sprunge skrevet om fra en Mariahyllest til en Jesushymne. Men de to første strofene er likevel en nøye gjengivelse av den tyske teksten: «Maria møy, den reine / bar rosa til vår jord«. På tysk heter det: «Maria ist’s die Reine / Die uns da Blümlein bracht

Rosen er ellers et yndet motiv i poesien som et bilde på kjærligheten. Men den symboliserer også det rene og fullkomne.

Det finnes mer enn fjorten forskjellige engelske oversettelser av den tyske salmen. Mest kjent er vel kanskje Lo, how a rose e’er blooming, oversatt av Theodore Baker. På dansk heter salmen En rose så jeg skyde og teksten er her oversatt av Thomas Laub i 1920.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivs natt.
Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein Frelsar,
og natti vart til dag.

Strofe tre er skrevet av Friedrich Layritz i 1844. Den ble oversatt til norsk av biskop Peter Hognestad i Bergen i 1921. Opprinnelig hadde salmen 23 strofer. Men på siden Hymns And Carols of Christmas siteres den med 16 strofer. 

Vi har oversatt strofe femten fra tysk:

Vi beder deg av hjerte
du edle konungen
ved Sønnen din, hans smerte
når vi skal fare hen.
Fra jordens jammerdal
oss trygt på armer bære
helt inn til englers sal.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (2013)

Hymns And Carols of Christmas: Es ist ein Ros entsprungen
Tysk Wikipedia: Es ist ein Ros entsprungen
Norsk Wikipedia: Det hev ei rosa sprunge
Svensk Wikipedia: Der är en ros utsprungen
Engelsk Wikipedia: Es ist ein Ros entsprungen
Lo, how a Rose e’er blooming

Kling no klokka

Fremhevet

Kling no, klokka.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 103 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 125 med seks strofer. Salmen står plassert under ”1. juledag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 65 med seks strofer under ”Jul”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kling no, klokka!
Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!
Tona om frelsa!
Kalla og helsa,
kalla og helsa med fred Guds born!
Kling no, klokka!
Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!

Kling no, klokka er en julesalme av Elias Blix som ble trykt i ”4 de aukade Utgaava” av Nokre Salmar fra 1881. I Nokre Salmar har salmen melodireferanse til Her vil ties, her vil bies. Det er for øvrig samme melodi som Grundtvig-salmen Påskemorgen slukker sorgen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog. I dag benyttes det ofte en norsk folketone fra Oppdal til julesalmen Kling no, klokka.

Vi siterer strofe to (NoS):

Songar sæle,
englemæle,
englemæle med livsæl ljod!
Far gjenom grender,
strøym over strender,
strøym over strender som toneflod!
Songar sæle,
englemæle,
englemæle med livsæl ljod!

Hva er det så som gjør denne salmen spesiell? For det første så er Kling no, klokka den julesalmen av Elias Blix som står sterkest i norsk sangtradisjon. Selv om No koma Gyds englar kanskje er den beste og mest kjente av Blix sine julesalmer, så finner vi langt flere innspillinger av Kling no, klokka enn No koma Guds englar. Det har kanskje også sammenheng med folkemelodien. Salmen i tillegg tatt med i den katolske salmeboken Lov Herren. Her finner vi salmen med fire strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englar kveda:
Høyr den gleda,
høyr den gleda, som her er hend!
Ljoset er runne,
livet er vunne,
livet er vunne: ein Frelsar send.
Englar kveda:
Høyr den gleda,
høyr den gleda, som her er hend!

For det andre så er Kling no, klokka bygget over kirkeklokken som et bærende motiv gjennom hele salmen. Den begynner og slutter med klokkeklagen. I strofe en ringer og lokker kirkeklokkne fra tusen tårn. De toner om frelsen og klinger for å ”kalla og helsa med fred Guds born!” I den siste strofen heter det at ”skal oss klokka / leikande lokka / leikande lokka til helg i sky.” Vi siterer Egil Elseth i en kommentar til salmen: ”Dei to strofene rammar inn ikkje berre mannelivet, men heile julebodskapen.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sæle stunder,
store under,
store under og løyndoms skatt!
Møyi vart moder,
Gud vart vår broder,
Gud vart vår broder i jolenatt.
Sæle sunder,
store under,
store under og løyndoms skatt!

For det tredje så har salmen er rekke kjennetegn som vi ofte finner igjen hos Elias Blix. Allerede i tittelen finner vi bokstavalitterasjonen Kling no, klokka. Det forekommer ofte bokstavrim i Blix sine salmer. Strofe to har Songar sæle, strofe fire Sæle stunder / Møyi vart moder, mens strofe fem har Barnet er bore. Dette nærmest meisler inn budskapet og er med på å understreke det sentrale innholdet i salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Barn er bore.
Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.
Anden no føder
oss til hans brøder,
Oss til hans brøder, Guds born som han.
Barn er bore.
Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.

Den opprinnelige strofe seks er sløyfet i Norsk Salmebok. Landstads reviderte salmebok har denne som strofe seks og strofe seks i Norsk Salmebok som strofe syv. Her finner vi med andre ord alle strofene i salmen sitert. Strofen går slik i original: ”Høge Fagnad / Sælt det dagnad / Sælt det dagnad, og Ljoset rann / Von yver Verdi / Ljos yver Ferdi / Ljos yver Ferdi til Livsens Land / Høge Fagnad / Sælt det dagnad / Sælt det dagnad, og Ljoset rann.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Sjå, det dagast,
snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!
Då skal oss klokka
leikande lokka,
leikande lokka til helg i sky.
Sjå, det dagast,
snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth (1989), s. 114-134

Kling, no klokka på Wikipedia
Dagens Blix for 30. desember 2004
Salmen Kling no, klokka i original

No koma Guds englar

Fremhevet

No koma Guds englar med helsing i sky.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870 og revidert i 1875. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 63 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 129 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

No koma Guds englar med helsing i sky,
Guds fred og velsigning dei bjoda.
No stig ifrå jordi ein helgasong ny,
som skal gjennom himmelen ljoda:
Guds fred og vel møtt,
du barn som er født!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Strofen er skrevet ut fra juleevangeliet i Luk 2. Det var englene på marken som forkynte Guds fred. Og denne Guds fred går igjen som en rød tråd i alle strofene i salmen. Den norske kirken har vel kanskje ikke noen spesiell «engleteologi». Og englene skal da heller ikke påkalles. De er tjenere og har ikke noen selvstendig funksjon i Guds frelsesplan. Men englene er Guds budbærere: No koma Guds englar med helsing i sky. Det var en engel som forkynte for hyrdene på marken at Jesus var født. Og gjeterne gikk inn til Betlehem, og fant Josef, Maria og det lille barnet i krybben. De så og trodde og priste Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til frelsa den fyrste er kåra og krynd
og komen til løysing og lukka
for menneskeborn som er fødde i synd
og alt uti vogga må sukka.
Guds fred med dei små
som honom fekk sjå!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

På en mesterlig måte har Elias Blix også fått frem gleden over det som hendte på Betlehemsmarkene i julesalmen Kling no, klokka! Her er det både englesang og jubelrop. Vi siterer strofe tre fra Sangboken (1962): ”Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend / Lyset er runne / Livet er vunne / Livet er vunne: ein Frelsar send / Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend!” De korte verselinjene Lyset er runne / Livet er vunne og allitterasjonene er med på å under-streke budskapet. Det er selve livet og frelsen det gjelder. Julenatt ble det født en Frelser i Betlehem. Songar sæle / Englemæle, skriver han i strofe to. Englene lovsynger Gud og de er hans budbringere på jorden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I djupaste mørker vart himmelen klår,
då stjerna av Jakob seg viste.
I hardaste vinter det grønkar som vår,
og fagraste knupp spring av kviste.
Guds fred og god jol
med sumar og sol!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en mester i å kombinere julebudskapet med skifte i årstidene. Det var mørke og natt da Jesus ble født. Og selv om det ikke var snø, var det trolig kaldt på Betlehemsmarkene. Gjeterne hadde nok gjort opp ild både for å varme seg og for å skremme vekk villdyrene. Likevel ble de skremt opp av det sterke lyset: ”Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.” Luk 2, 8-11. Hos Blix kommer julen med grønn vår midt på hardeste vinteren og ”Guds fred og god jol / med sumar og sol / Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Der ute er jordi so isende kald,
og trei stend svarte i skogen.
Men Isai stuv, som til frelsa er vald,
skyt livskvisten fager og mogen.
Guds fred med den tein
av grønkande grein!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Samme natursymbolikken blir videreført i strofe fire. Jorden er isende kald og trærne står svarte i skogen. Men Guds frelse gir liv i de døde kvistene slik at grenene igjen blir grønne og friske. Slik er Guds fred: ”Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fem (NoS):

No stjerna frå Betlehem lyser om land
frå høgsal til armaste hytta.
Det ljosnar so vent yver dalar og strand
der inn hennar strålar få glytta.
Guds fred yver mold!
Vår sol og vår skjold.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix ble født i Gildeskål i Nordland 24. februar 1836. Han tok teologisk embetseksamen i Kristiania i 1866 og ble professor i hebraisk i 1879. Fra 1884 til 1888 var Elias Blix kirkestatsråd i Johan Sverdrups regjering. I 1891 utga han salmeboken Nokre Salmar og denne samlingen ble godkjent til kirkebruk i 1892. Den inneholder bare hans egne tekster på nynorsk. Elias Blix døde i Kristiania 17. januar 1902. Han ligger begravd på Vår Frelsers kirkegård i Oslo.

Vi siterer strofe seks (NoS):

No ljodar ein lovsong frå alle Guds born,
på alle folks tungor dei kveda.
Så vide som klokkene tima frå tårn,
stig tonar av hugnad og gleda.
Alt kling som i kor:
Guds fred over jord!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Han skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han bygger flere av sine salmer over hyrdemotivet. Mange av Blix-salmene henter og bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li”. Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lat gjetordet ganga frå grend og til grend,
så vide som tunga kan mæla,
om Sonen som er oss frå himmelen send
all verdi til siger og sæla!
Syng ut i kvar bygd:
Guds fred ifrå høgd!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en av våre aller største salmeforfattere. Han har satt dype spor etter seg både i norsk kristenliv og i samfunnet ellers. Blix er kjent for ettertiden både som målmann, politiker, teolog og som bibeloversetter. Men størst er nok arven etter ham som salmedikter. Tiden var for knapp til å skriva prekensamlinger eller store teologiske avhandlinger. Men i salmene fikk han utfolde og staka ut kursen for generasjoner av nynorskdiktere etter han. Elias Blix har diktet 130 egne salmer og oversatt 76 salmer til nynorsk. Vi finner 51 originale salmer av Elias Blix i Norsk Salmebok. For sin store samfunnsinnsats ble han bl. a. utnevnt til ridder og kommandør av St. Olavs orden.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den freden meg fylgje frå vogga til grav,
meg hugge i såraste suter!
So seier eg når eg frå verdi fer av
og døyande hovudet luter:
Guds fred og farvel!
No sovnar eg sæl.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden

De hyrder stirrer i natten ut

Fremhevet

De hyrder stirrer i natten ut.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1852. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 58 med seks strofer. Melodien er ved Kjell Mørk Karlsen fra 1975).

Vi siterer strofe en (NoS):

De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme.
De beder en bønn til den høyeste Gud,
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.

Magnus Brostrup Landstad er vår største norske salmedikter. Han ble født 7. oktober1802 på Måsøy i Finmark hvor hans far var sogneprest. Magnus Brostrup Landstad var både prest, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Han virket som prest i Gausdal, Kviteseid, Seljord, Halden og Sandar. Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Fra 1874 flyttet han til Kristiania (Oslo) hvor han døde i 1880. Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men lyset strålte og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblant dem være.

I Landstads Kirkesalmebog var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hver juleaften nå klokker mon gå,
og lyden den bær over heie,
da kaller vår Herre ad sine små
på deres sorgfulle veie;
den julegave han verden har sendt,
den vil han at alle skal eie.

Vi kan undre oss litt over den noe vemodige stemningen vi finner i en del av Landstads salmer. Julen er for mange forbundet med lys og varme. Det er fest og familehygge. Julen er en gledens høytid. Ikke minst er det en tid på året der barna står i fokus. Jesus ble født på vår jord som et lite barn og hyrdene på marken fikk høre budskapet forkynt av engelene. Det er idyll, men nesten helt uvirkelig. Men for Landstad var julen også forbunder med sorg og savn: “Hver juleaften når klokker mon gå / og lyden den bær over heie / da kaller vår Herre ad sine små / på deres sorgfulle veie.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi, gamle og unge.
Så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge.
Det er den kjæreste stund jeg vet
blant årets triste og tunge.

Det er naturlig at han tenker tilbake på hva som skjedde året før. Den 25. januar 1851 døde lille Marie Sofie, 10 år gammel, av tyfus. Og som ikke det var nok: Påskeaften, samme året døde sønne Håkon, 7 år gammel. Det ble ikke noen høytidsgudstjeneste 1. påskedag 1851. Landstad måtte kaste inn håndkleet og melde messefall. Sorgen var for stor. Kanskje er det dette han har i minne, når han skriver: ”Så hjelpes vi ad Guds ære og pris / med hjertens glede å sjunge / Det er den kjæreste stund jeg vet / blant årets triste og tunge.” Ellers så ser vi at også i denne salmen at Landsatd arbeider med folkevisene. To og to verselinjer rimer på hverandre i rimflettingen i de fire første verselinjen i hver strofe. Det er en konstruksjon vi finner igjen i folkevisene. Landstads mest kjente julesalme er for øvrig Fra fjord til fjære.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nå kvede.
Velkommen, Guds trøst, å, vær oss nær!
Velkommen, vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Om salmen på bricksite.com
Om Landstad på Store Norske

Fra flo og fjære

Fremhevet

Fra fjord og fjære.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 59 med fem strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 137, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den som nummer 126. Melodien er komponert av Hardenack Otto Conrad Zink i 1801.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fra fjord og fjære
fra fjell og dype dal
et «Ære være!»
i dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne
i fryds basuner støt
for Guds enbårne
som er i dag oss født!
Vi var forlorne,
nå er vi frelst av nød!

Salmen er blitt kalt for den første norske julesalmen. Grunnen til dette er vel at Landstad for første gang plasserer julebudskapet inn i et norsk vinterlandskap. Men salmen vakte også en del motstand på grunn av språket. Mange likte ikke at det ble benyttet norske ord i salmene. I ettertid vurderer vi derimot salmen Fra fjord og fjære som en av Landstads aller beste salmer som på mange måter oppsummerer hele hans forfatterskap.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til kirken samle
seg fra hver gård og grend
de unge, gamle
av kvinner og av menn.
Vi ønsker eder
så glad en julefest,
Guds rikes gleder,
Guds fred i Jesus best.
På sorgens steder
vår Herre selv vær gjest!

Det er ikke mulig å skrive mer norsk om julen enn dette. Ingen har heller prøvd seg på å oversette salmen verken til nynorsk eller til dansk. Mye av salmens egenart ville forsvinne om vi overførte den til et annet språk. Blom Svendsen sier følgende om salmen: ”Den kan ikke synges i noe annet land enn Norge, den er så innvevd med norsk lynne og norsk sed og skikk at en oversettelse av den er umulig. Den ville ikke bli forstått om den ble sunget i Danmark.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds store under!
Vi har hans engler hyst.
Krist hos oss blunder,
Guds fred på jord er lyst!
Ja, la kun høres
Guds barns Halleluja,
la strengen røres
for Krist i Davids stad!
Nå skal vi føres
med ham til himlen glad!

Men hva er teologien i salmen? Kanskje ser vi det klarest om vi sammenligner med utgaven i Landstads reviderte salmebok. Her var riktignok salmen sitert med seks strofer og ikke fem som i Norsk Salmebok. Men i den første strofen ble det gjort en uforståelig retting i teksten. ”Vi var forlorne, Nu er vi frelst av Nød” ble byttet ut med ”Nu er vi kårne, Nu er vi frelst av nød.” Heldigvis ble feilen rettet opp igjen i Norsk Salmebok hvor vi har: ”Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød.” Det er dette som er julens egentlige budskap. Guds enbårne sønn, Jesus Kristus, ble født til vår jord for å frelse mennesket som var fortapt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ha takk, som treder
til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder
oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste,
tenn lys i hvermanns gård!
La isen briste,
gi varme snart og vår!
La ingen miste
hva godt din fødsel spår!

Salmen Fra fjord og fjære har sin egenart som skiller seg ut fra våre vanligste julesanger. Her er verken ”kimer i klokker” eller ”et barn er født i Betlehem”. Vi finner ikke hyrdene på marken, men ”kvinner og menn” i ”gård og grend”. Salmen ”må ha blitt til i en lykkelig stund”, skriver Elseth. Den er på en måte en programerklæring som viser hva som er sentralt i Landstads kristendomssyn, samtidig med at den peker fremover mot hva en kunne vente seg i Landstads egen salmebok fra 1869. I salmen Fra fjord og fjære møter vi juleevangeliet fra Luk 2 som smelter sammen med motiver fra norsk natur og hverdag. Samtidig ser vi at Landstad på en mesterlig måte lar julefesten stå som et bilde på selve saligheten eller festen i Guds fullendte rike: ”Guds åsyn vendes / til oss fra himlens stol / når allting endes / vi der skal holde jul!” Poetisk sett er salmen et mesterverk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Her ute kulde
er nå med is og sne,
Guds himler fulle
av stjerner dog å se.
For oss opptennes
en deilig nådens sol,
Guds åsyn vendes
til oss fra himlens stol;
når allting endes,
vi der skal holde jul!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 647
Tobias Salmelid (1997), s. 114
Egil Elseth (1997), 163-166
Astri Bjørnå (2011), s. 45-59

Om salmen på Wikipedia
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikken tid

Deilig er den himmel blå

Fremhevet

Deilig er den himmel blå.

Denne kjente julesalmen er skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig i begynnelsen av desember 1810. Egentlig er den skrevet for barn. Og Grundtvig benyttet en noe annerledes tittel enn vi er vant med i dag. Som overskrift hadde han: De Hellige tre Konger. En barnesang. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 93 med 7 strofer, mens Grundtvigs original var på hele 19 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg. :/

Dette er egentlig Grundtvigs aller første salme som han skrev da han var 27 år. Han var ferdig utdannet som prest på denne tiden, men hadde ikke fått noe kall enda. På mange måter ble salmen en programerklæring. Grundtvig ville slå et slag for den historiske salmen. Rådende salmebøker var generelle og nevnte ikke de historiske hendelsene med et ord. Salmen her bygger på Bibelens ord om vismennene fra Østerland som reiste til Betlehem for å se og tilbe Jesus. De fulgte stjernen hans som de tok som tegn på at det var født en konge.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt,
da med ett der ble å skue
én så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol. :/

Egentlig er dette strofe 3 hos Grundtvig. Det er i den andre strofen at han adresserer julesangen til barn. Strofen er ikke tatt med i Norsk Salmebok. Vi tar den med her i forsiktig oversettelse fra dansk. Det er usikkert om den finnes på norsk. Landstads reviderte salmebok hadde for øvrig bare 5 strofer. Det finnes heller ikke repetisjon av siste verselinjen i originalsalmen. Vi har også valgt å la I stå i fjerde verselinjen fordi Grundtvig selv byttet ut «I» med «vi» først 50 år senere. Men sangbar er jo selvfølgelig strofen også med «vi».

Kommer små, og hører til!
Jeg for dere synge vil
Om så lys og mild en stjerne,
Jeg det vet, «I» høre gjerne:
Himlen hører dere til.

Salmen er kommentert som et famlende forsøk på å få fast grunn under føttene. Grundtvig sliter med å finne frem til troen han skal bygge livet på og krisen i livet hans kommer først en ukes tid senere i desember 1810. Men for meg har den stått spikret fast som den trygge og gode julesalmen jeg har kjent fra tidlig barndom. Jeg synes det er mye både av tro og barnlig glede i denne salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord. :/

Krisen som Grundtvig skulle gjennom på tampen av året 1810 var både en åndskamp og en mental krise. Åndskampen var spørsmålet om Bibelen som Guds Ord. Hans mentale krise var et utslag av sinnssykdom som psykologer i dag kaller en manisk-depressiv psykose. Men Grundtvig kommer gjennom disse harde prøvelsene med gode venners hjelp. Han reiser tilbake til Udby og hans gode venn Sibbern ledsager ham hjem. Etter ankomsten til Udby, falt Grundtvig til ro. I 1811 er han blitt så frisk at han i 2 år virker som farens kapellan i Udby frem til farens død i 1813. Grundtvig søker embetet etter faren, men han får ikke stillingen. Det var nok et tungt slag for ham.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vise menn fra Østerland
drog i verden ut på stand,
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede,
/: som var født i samme stund. :/

De fleste norske salmebøkene har tatt med de to siste strofene i salmen. Egentlig går alle de fem siste strofene (14-19) på anvendelsen av det bibelske materialet. Den innledes igjen med en tiltale til de små som dessverre også er utelatt i den norske versjonen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
/: vugget barnet i sin skjød. :/

I de to aller siste strofene finner vi den glade og inkluderende tro. For meg blir det et sterkt budskap. Jeg tenker ikke minst på Jesus ord: ”Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.” (Matt 18, 3). Guds rike kan ikke tas imot med fornuftens organer. Det er hjertetroen som teller her.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen:
vi har òg en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne,
/: kommer vi til Jesu Krist. :/

Ledestjernen er hans guddomsord. Det blir konklusjonen som vi finner i den aller siste strofen. Klarere og vakrere kan det neppe sies. Salmen Deilig er den himmel blå er da også blitt kalt for en av den danske salmeboks uforståelige mirakler. I Danmark ruver den som en av de mest populære salmer overhodet, men også i Norge vil den trolig ligge blant de ti beste. Ikke minst Wexels gjorde Grundtvig populær i Norge.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot. :/

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Grundtvig. Mennesket – et guddommelig eksperiment (1986)

Glade jul hellige jul

Fremhevet

Glade jul, hellige jul!

Dette er en julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 54 med fire strofer. Melodien er skrevet av Franz Gruber i 1818 og vi finner tre av de opprinnelige strofene oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkreim i 1964. Hans tittel på salmen er Stille natt, heilage natt. Det er også tittelen på svensk. Den ble oversatt til svensk av O. Mannström i 1915 som Stilla natt, heliga natt. På engelsk heter salmen Silent Night, mens den på fransk heter Douce Nuit.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
/: lønnlig i blant oss de går. :/

Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk i 1905 og salmen står som nummer 55 i Norsk Salmebok. Hans versjon av salmen bygger på den danske gjendiktningen av Bernhard Severin Ingemann fra 1850. Vi finner salmen på nynorsk i Norsk Salmebok som Glade jol, heilage jol!

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Glade jol, heilage jol!
Englar kjem frå Guds kongestol,
blomar ber dei frå paradis,
fint og fagert dei syng Guds pris.
/: Løynleg ikring oss dei går. :/

Salmen Glade jul, hellige jul er en av våre mest populære julesanger. Sangen er oversatt til norsk flere ganger, men det er den danske gjendiktingen til B.S. Ingemann som blir mest brukt her hos oss. Det er presten Josef Mohr som har skrevet den opprinnelige teksten. Salmen ble første gang fremført i Oberndorf kirke i Østerrike 25. desember 1818. Den ble sunget av soldater både på tysk, fransk og engelsk samtidig på selveste julaften under en midlertidig våpenhvile på slagmarken i 1914.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julefryd, evig fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så,
dengang Herren i krybben lå,
/: evig er englenes sang. :/

”Ingemann har hatt melodisalmen for auga, eller er i alle høve inspirert av honom”, skriver Rynning. Salmen Glade jul, hellige jul ble første gang publisert i Dansk Kirketidende i 1850. Opprinnelig tittel på dansk var Glade Juul! Deilige Juul! Salmen er originalt på fire strofer. På norsk finner vi salmen også i Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet iblant oss bor!
Engler synger om barnet så smukt,
han har himmeriks dør opplukt.
/: Salig er englenes sang. :/

Glade jul, hellige jul har lånt sine vinger fra den østerrikske julesang Stille Nacht, heilige Nacht, uten sammenligning den mest kjente julemelodi som finnes i verden”, skriver Aanestad. ”Salmen er ingen oversettelse av den tyske teksten, men er tydelig inspirert av den. Det vil man lett kunne se ved å legge de to tekstene ved siden av hverandre”, skriver han videre. Ingemanns tre julesalmer: Julen har brakt velsignet bud, Glade jul hellige jul og Deilig er jorden er de mest sungne julesalmer i Danmark. Hos oss er det vel helst de to siste som blir benyttet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til store og små
bud om han som i krybben lå.
/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 81, 950
Tobias Salmelid (1997), s. 127
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 755-757, 1040-1044

Ingemann på Wikipedia
Ingemann på Danske Salmebok Online

I denne søte juletid

Fremhevet

I denne søte juletid.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 44 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 37 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I denne søte juletid,
bør man seg rett fornøye
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde å opphøye.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av all vår sjelemakt
i ånden oss forlyste;
din lov skal høres, Frelsermann,
så vidt og bredt i verdens land
at jorden den skal ryste!

Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 121 med tittelen I denne søte juletid. Etter å ha stått i salmeboken vår fra 1985 med tittelen I denne glade juletid, er nå salmen tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013) med tittelen I denne søte juletid.

Vi siterer strofe to (NoS):

En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
for våre synders skyld forlot
sitt høye himmerike.
Det var ham tungt å tenke på
at verden skulle under gå,
det skar ham i hans hjerte;
i sådan hjertens kjærlighet
han kom til oss på jorden ned
å lindre all vår smerte.

Salmen er opprinnelig på seks strofer. Den ble første gang trykt i Tønderheftet Nogle Jule-Psalmer i 1732 med seks strofer og ble senere tatt inn Troens Rare Klenodie i 1739 med syv strofer. Herfra vandret så salmen videre til Pontoppidans og Guldbergs salmebøker før den på norsk jord dukket opp i Wexels og Hauges salmebøker. Fra og med Landstad har den stått sammenhengene i alle våre norsk salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår takk vi frem vil bære da,
om den er ganske ringe;
hosianna og halleluja
skal alle vegne klinge.
Guds ark er kommet i vår leir;
så synger vi om fryd og seir
mens hjertet må seg røre,
vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.

Vi aner allerede i strofe en i salmen noe av Brorsons program. Han skrev blant annet sine julesalmer som en protest mot datidens løsslupne julefeiringer. Sann juleglede tar utgangspunktet i julens egentlige mening. Gud sendte Jesus til jorden for å frelse oss fra våre synder. Da er ikke julen lenger så sentimental. Den er sentral for min tro.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud er nå ikke lenger vred,
det kan vi derav vite
at han har sendt sin sønn her ned
for verdens synd å lide.
Gjør dette vidt i verden kjent
at Gud sin sønn for oss har sendt
til jammer, ve og våde!
Hvem vil da ikke være sæl
og trøste seg i ve og vel
til Jesu rike nåde!

Barnet i krybben viser oss lidelsens vei gjennom denne verden. Gud valgte ikke kongers palasser og keiseres trone som bakteppe for julenattens hellige fødsel. Jesus ble født i en stall. Så dypt fornedret han seg og ble ett med oss i våre kår, at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Han ikledde seg vårt kjød og sonet vår synd under Guds vrede for at vi skulle kunne trøste oss under Jesu rike nåde. Derfor er Brorsons julesalme egentlig forkynnelse av evangeliet i dets hovedsum.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hårde tvang
meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt,
se, da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge,
og korset selv, når Jesus vil,
må også hjelpe sjelen til
en lovsang ham å bringe.

Mens Brorson i de foregående versene har vist oss betydningen av Jesus fødsel, peker han i de to siste strofene på noe av det vi som troende møter i livet under nåden. Som kristne møter vi også motgang. Men Gud gir oss ikke mer enn vi klarer å bære. Gråt og sukk bærer også håp om glede og fryd i seg: ”Når hjertet sitter mest beklemt / se da blir frydens harpe stemt / så den kan bedre klinge. Salmen er for øvrig skrevet samme året som Brorsons mor døde og hans eldste sønn ble sinnssyk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Halleluja, vår strid er endt!
Hvem ville mere klage,
hvem ville gå av sorg omspent
i disse frydedage?
Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:
Halleluja, nå har jeg nok,
den lyst er uten like!
Halleluja, halleluja!
Guds Sønn er min, jeg går herfra
med ham til himmerike.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 188-191
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1013-1014

Om Brorsons julesalme på Wikipedia

Barn Jesus i en krybbe lå

Fremhevet

Barn Jesus i en krybbe lå.

Salmen er skrevet av den danske dikteren og eventyrfortelleren H.C. Andersen i 1832. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 45 med to strofer. Barn Jesus i en krybbe lå er opprinnelig en dansk julesalme. Melodien er ved Niels W. Gade fra 1859.

Vi siterer strofe en (NoS):

Barn Jesus i en krybbe lå,
skjønt himlen var hans eie.
Hans pute her ble høy og strå,
mørkt var det om hans leie.
Men stjernen over huset stod,
og oksen kysset barnets fot.
Halleluja, halleluja, barn Jesus!

Salmen Barn Jesus i en krybbe lå er H. C. Andersens eneste kjente bidrag til religiøs salmediktning i vår kirke. Han skrev for øvrig svært få religiøse dikt og var heller ikke representert i den danske salmeboken før siste utgave fra 2003. I Norge finner vi ham imidlertid også med samme tekst og strofer i vår gamle salmebok fra 1985. Sangen var opprinnelig en del av utgivelsen Aarets tolv Maaneder, Tegnede med Blæk og Pen. Her fant vi den under desember måned. Det er en julesalme som forteller oss at Gud selv steg ned i våre kår ”til trøst for hvert et hjerte”. Som barnet selv vil vi med åpent sinn ta imot ham og prise og hylle ham med vårt halleluja.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hver sorgfull sjel, bli frisk og glad,
kast av din tunge smerte.
Et barn er født i Davids stad
til trøst for hvert et hjerte.
Til barnet vil vi stige inn,
og selv bli barn i sjel og sinn.
Halleluja, halleluja, barn Jesus!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 23

Salmen på Danske Salmebog Online

Jeg er så glad hver julekveld

Fremhevet

Jeg er så glad hver julekveld.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Inger Marie Wexelsen julaften 1858. Vi finner den som nummer 60 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen hennes ble publisert i en barnebok i 1859. Organist Peder Knudsen satte melodi til salmen samme år og kjente trolig teksten fra manuskript. Salmen ble oversatt til nynorsk av B. Th. Anker i 1906. Hennes julesalme er på ni strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født;
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.

Julesalmen «Jeg er så glad hver julekveld» kan trolig regnes som noe av det kjæreste for våre barn opp gjennom tidene. Endelig var det en som kunne skrive slik at også barna på en enkel og forståelig måte kunne få med seg budskapet. «Sangen står som en lysende stjerne i Marie Wexelsens forfatterskap. Og den synges i uforandret form den dag i dag. Ved siden av Bjørnson er hun vel den eneste som i 1850-årene skrev en helt enkelt vanlig sang som er gått inn i vår klassiske barnepoesi. I den religiøse barnelitteraturen setter denne sangen skille, fordi det her har lykkes å formidle kjernen i julens budskap til barn uten å bli plattt eller søtladen», skriver Sonja Hagemann.

Strofe to går slik (NoS):

Det lille barn i Betlehem,
han var en konge stor
som kom fra himlens høye slott
ned til vår arme jord.

Forfatteren og salmedikteren Inger Marie Lyche Wexelsen ble født på gården Engeland i Østre Toten som den yngste av ni søsken. Samme året mottok faren en stor arv og familien flyttet til Nordre Sukkestad på Toten. Det var her Inger Marie kom til å vokse opp. I hennes tidligste barneår ble hun undervist av faren.

Slik lyder strofe tre (NoS):

Nå bor han høyt i himmerik,
han er Guds egen Sønn,
men husker alltid på de små
og hører deres bønn.

Senere ble det klart at Marie var spesielt begavet og hun ble sendt på pikeskole av sin mer berømte morbror Wilhelm A. Wexels. Etter at foreldrene døde, bodde Marie og søsteren Fredrikke 12 år på Hamar hvor Marie arbeidet som lærer. I 1894 flyttet de til Trondheim. Fra 1878-1879 hadde også Inger Marie Wexelsen vært i Danmark hvor hun var elev ved Askov Folkehøyskole. Oppholdet fikk trolig stor betydning både for hennes diktning og hennes pedagogiske grunnsyn.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.

Marie Wexelsens hjem var preget av glad Jesustro og grundtvigiansk kristendom. Hennes Jesus-glede skinner ikke minst igjennom i den kjente julesalmen «Jeg er så glad hver julekveld». Den er preget av en barnlig tillit og fortrøstningsfull tro: Jeg holder av vår julekveld / og av den Herre Krist / og at han elsker meg igjen / det vet jeg ganske visst. Forfatteren Ronald Fangen kalte julesalmen hennes for en av de mest geniale salmer som finnes i Skandinavia.

Strofe fem går slik (NoS):

Da tenner moder alle lys,
så ingen krok er mørk;
hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.

Det fortelles at Inger Marie Wexelsen skrev «Jeg er så glad hver julekveld» mens hun satt hjemme på kjøkkenet på Sukkestad og ventet på at noen gjester skulle komme. Vi vet ikke om det var barn blant dem. Men hun har selv kalt salmen for Barnets Julesang. Og det er en barnlig forventning og glede som preger hennes strofer. Det var i skumringen og kirkeklokkene begynte å ringe julen inn. Kanskje ventet hun på at hennes mor skulle tenne julelysene slik at «ingen krok er mørk».

Slik lyder strofe seks (NoS):

Hun sier at den lyser enn
og slukkes aldri ut,
og hvis den skinner på min vei,
da kommer jeg til Gud.

Sin debut som forfatter fikk Marie Wexelsen i 1858 med barneboken En liden Julegave for Børn og Børnevenner. Hennes julesalme ble første gang publisert i barneboken Ketil, en Julegave for Smaa. Marie Wexelsens mest kjente bokutgivelse er den delvis selvbiografiske romanen Et Levnetsløb.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hun sier at de engler små,
de synger og i dag
om fred og fryd på jorderik
og om Guds velbehag.

De to skolesakene som sto Marie Wexelsens hjerte nærmest var folkehøgskolen og arbeidet blant barn. Hun arbeidet også for at det skulle bli lettere for unge kvinner å få seg selvstendige stillinger i samfunnet, men det meste av sin tid brukte hun nok til sjelsorg og personlig hjelp for dem som trengte åndelig veiledning. Marie Wexelsen er beskrevet som en from og hjertevarm kristen.

Strofe åtte går slik (NoS):

Å, gid jeg kunne synge så,
da ble visst Jesus glad;
for jeg jo også ble Guds barn
engang i dåpens bad.

Marie Wexelsen er også kjent under navnet Inger Lyche og flere av hennes arbeider er bare signert med initialene I. J. Hun døde i Trondheim i 1911 og ligger begravet på Tilfredshet kirkegård. Salmen ble sunget av barna i hennes begravelse. Skolebarn fra Trondheim og søndagsskolebarn fra hele Norge har reist et minnesmerke på graven hennes. Elever ved Kalvskinnet skole i Trondheim tenner hver advent lys, synger og legger ned krans ved Maries grav. Det er reist en bauta over Marie Wexelsen i Lena.

Slik lyder strofe ni (NoS):

Jeg holder av vår julekveld
og av den Herre Krist,
og at han elsker meg igjen,
det vet jeg ganske visst.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Harald S. Dehlin (1960), s.134-139
Sonja Hagemann (1968), s. 31-42
Ivar Holsvik (1950), s. 129-131
Tobias Salmelid (1997), s. 198 og s. 432
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1063 og bd. 2, sp. 1136-1137
Anne Karin Aasmundtveit (1995), s. 80

Du gønne glitrende tre

Fremhevet

Du grønne glitrende tre

Dette er en kjent julesang skrevet av Johan Krohn i 1866. Sangen ble første gang publisert i en lite hefte som het Peters Jul. Bladet kom ut samme år og skulle snart vise seg å bli en klassiker i dansk barnelitteraturs historie. Den originale tittelen på Du grønne glitrende tre var Julesangen. Men julesangen er også omtalt som Sangen om treet. Vi finner den ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med tre strofer. Sangen er plassert under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/: Ja, den må skinne,
for den skal minne :/:
oss om vår Gud,
oss om vår Gud.

Vi tenker gjerne at dette er en av våre kjente og kjære norske julesanger. Og populær er den nok. Sangen er trolig sunget på utallige juletrefester, år etter år. Den hører med i programmet like naturlig som Et barn er født i Betlehem. Men sangen har ikke stått i de vanligste sang- eller salmebøkene våre før den ble tatt inn i Norsk Salmebok i 2013. Får vi derimot tak i et lite sanghefte om julens sanger, så får vi lett øye på den. Og her finner vi også sanger som Så går vi rundt om en enebær busk og Jeg gikk meg over sjø og land. Johan Krohn var bare 25 år gammel da han skrev denne sangen. Vi tar også med et sitat fra den danske teksten slik den synges i dag.

Vi siterer strofe en (dansk):

Du grønne dejlige træ, goddag!
Velkommen, du, som vi ser så gerne,
med julelys og med danske flag
og højt i toppen den gyldne stjerne.
Ja, den må skinne,
thi den skal minde
os om vor Gud.

Det var nok ikke nordmenn som fant på å pynte juletreet med flagg. Danskene var før oss. Så langt vi vet, ble det første juletreet tent i København julen 1812. Det var i hjemmet til en ung dansk lege som hadde en tysk hustru. Og det er nettopp i Tyskland en mener at skikken med juletre oppstod. Wikipedia skriver at den kom fra Schlesien i Preussen på slutten av 1500-tallet. Men nynorsksiden hevder at opprinnelsen er Sveits eller Sør-Tyskland så tidlig som på 1400-tallet. Til Norge kom imidlertid skikken ganske sent. Det første juletreet ble tent i Christiania i 1822. Studentersamfunnet i Christiania holdt juletrefester i hovedstaden utover i 1840-årene, men det var ikke før omkring 1900 at juletreskikken ble vanlig her hos oss. Sangen ble oversatt til nynorsk av Bernt Th. Anker i 1906.

Vi siterer strofe en (nynorsk):

Du grøne, glitrande tre, god dag!
Velkomen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høgt i toppen den gylne stjerne!
Ja, ho må blenkja så vi må tenkja,
ja, ho må blenkja så vi må tenkja
på Jesus Krist, på Jesus Krist.

Nynorskversjonen følger opp tradisjonen knyttet til julestjernen. Den skal minne oss om Jesus: Ja, ho må blenkja så vi må tenkja / ja, ho må blenkja så vi må tenkja / på Jesus Krist / på Jesus Krist. Sangen er også oversatt til engelsk. Det finnes flere versjoner. En av dem er «Good day, you green and glittering tree». Oversetteren er ukjent.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Good day, you green and glittering tree!
We welcome you as we gladly greet you
With Christmas lights and Norwegian flags
And high on the top is your shining star.
Yes, it must shine for us to remind,
Yes, it must shine for it will remind
Us of our God, yes, of our God.

Johan Jacob Krohn ble født i København 9. august 1841. Hans far var billedhugger og medaljør, men sønnen kom til å følge en akademisk løpebane. Johan Krohn ble student i 1860 og cand. teol. i 1867. Etter at han noen år hadde arbeidet som huslærer, ble Krohn i 1880 tilsatt som bestyrer ved Krebs Skole i København. Denne stillingen hadde han i 34 år fra 1880-1914. Johan Jacob Krohn er ellers kjent både som lærer, forfatter og skolestyrer. Han døde i København 5. januar 1925, 83 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
:/: I stjerneglansen
gikk engledansen :/:
om Betlehem,
om Betlehem.

Det er ikke noe som tyder på at Johan Krohn skrev sangen sin mens han oppholdt seg i utlandet. Det er derfor naturlig å lese verselinjen «Den første jul i et fremmed land» som et utsagn om Jesus. Sangen blir derfor like mye en sang om Jesusbarnet som om juletreet.

Vi siterer strofe to (engelsk):

The first Christmas in a foreign land
God lit His brilliant star to show
That, as he promised in prophesy,
He sent His Son for all to see.
Yes, starlight shone on the angel’s mirth,
Yes, starlight shone on the angels’ mirth
‘Round Bethlehem, ’round Bethlehem.

Feiringen av Jesu fødsel går ellers langt tilbake i historien. I urkirken var det Jesu oppstandelse som sto i sentrum. Men historiske kilder nevner feiringen av Jesus fødsel i desember allerede fra midten av 300-tallet. Og hos oss, her oppe i det mørke og kalde nord, kommer julen med lys og varme nettopp på den tiden av året da vi synes vi trenger det mest.

Vi siterer strofe to (dansk):

Den første jul i et fremmed land
den store stjerne Vorherre tændte;
den skulle vise vor jord, at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen
gik engledansen
om Bethlehem.

Felles for den norske, danske og engelske versjonen av sangen er nærvær av stjernen og engler, samt understrekingen av at Jesus ble født inn i en fremmed verden. Men den engelske oversettelsen har også lagt inn en henvisning til profetien. Det var ikke i kongens slott og heller ikke i Jerusalem at Jesus skulle komme til verden. Han ble født i en fattig stall i Betlehem. Det var ikke plass for ham i herberget:

Slik leser vi om ham hos Mika 5, 1:

«Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.»

Også Jesaja profeterte om ham. Gud skulle bli menneske og fødes inn i denne verden. En jomfru skulle bli med barn og føde Guds Sønn som skulle frelse verdens barn fra deres synder: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» (Jes. 7, 14). Det er derfor vi feirer en kristen jul. Det skal også stjernen og juletreet minne oss om.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om Jesusbarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/: Når stjernen skinner,
om ham oss minner :/:
vårt juletre,
vårt juletre.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (2013)

Salmen på engelsk
Salmen på dansk

Johan Krohn på Wikipedia
Johan Krohn på Kalliope
Johan Krohn på Den Store Danske

Et barn er født i Betlehem

Fremhevet

Et barn er født i Betlehem.

Dette er en julesalme oversatt fra latin av den danske presten og salmedikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvig i 1820. Vi finner salmen som nummer 29 i Norsk Salmebok (NoS) med ni strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 116 med elleve strofer. Nynorskutgaven står i Norsk Salmebok som nummer 30, oversatt av Bernt Støylen i 1905.

Vi siterer strofe en (NoS):

Et barn er født i Betlehem,
i Betlehem.
Nå gleder seg Jerusalem.
Halleluja, halleluja!

Et barn er født i Betlehem er en av våre meste kjente julesalmer. Den gjenforteller juleevangeliet om Jesus-barnet som ble født og lagt i en krybbe i Betlehem julenatt. Salmen ble oversatt til dansk etter den latinske originalteksten Puer natus in Betlehem. Landstad tok den inn i sin salmebok, men beholdt en del originale strofer som Grundtvig hadde skrevet om. Det gjelder spesielt strofe fire og fem.

Vi siterer strofe to (NoS):

En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn.
Halleluja, halleluja!

Den latinske teksten er fra 1300-tallet og melodien var en tysk folketone fra 1400-tallet. Men i dag benyttes som oftest Ludvig Mathias Lindemans tone fra 1871 til salmen. Et barn er født i Betlehem er barnets julesalme fremfor noen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom.
Halleluja, halleluja!

Engler, krybben og halleluja hører liksom julen til. Vi setter gjerne opp julekrybben til jul. Den minner oss om det som en gang skjedde. Det er anskuelsesundervisning. Særlig barna setter stor pris på denne skikken. Her kan vi se med egne øyne det som skjedde. Men vår krybbe er nok mer staselig enn den som Jesus ble lagt i. Vår stall er også utstyrt med elektriske lys.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men okse der og asen stod,
og asen stod,
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

At det var okse og asen i stallen (str 4) og at Jesus-barnet ble hilst av de tre hellige konger (str 5), hevdes å komme fra en gammel legende fra middelalderen. Landstad imøtegår imidlertid denne kritikken og hevder det er bibelsk belegg for i dette. I tillegg skriver han at vår kirke nettopp feirer hellig tre konger fest til minne om denne hendelsen. Strofe fire finnes ikke i dagens danske utgave av salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fra Saba kom de konger tre,
de konger tre.
Gull, røkels, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!

Den danske teksten har ”Østens vise” i stedet for de tre konger av Saba som i den norske utgaven. Dette finnes i en eldre oversettelse av salmen. Landet er omtalt i GT, men ikke i NT. ”Hva skal jeg med røkelse fra Saba og det beste krydder fra fjerne land”, leser vi i Jer 6, 20. Og i Salme 72, 10 hører vi også om landets rikdommer: ”Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene av Saba og Seba skal komme med sine gaver”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Nå all vår nød og sorg er bøtt,
vår sorg er bøtt,
oss er i dag en frelser født!
Halleluja, halleluja!

I Det Nye Testamentet i Bibelen møter vi hyrdene på markene som kom for å tilbe Jesus-barnet: ”Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem”. (Luk 2, 15-20)

Vi siterer strofe syv (LR, NoS str 8):

Guds kjære barn vi ble på ny,
vi ble på ny,
skal holde jul i himmelby.
Halleluja, halleluja!

Strofe 8-10 finner vi ikke i Norsk Salmebok. Vi har derfor sitert strofene etter Landstads reviderte salmebok i litt fornorsket form. Salmen finnes for øvrig i Dansk Salmebog som nummer 104 med to strofer. Her står den under kapitteloverskriften ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe åtte (LR):

På stjernetepper lyseblå,
de lyseblå,
skal glade vi til kirke gå.
Halleluja, halleluja!

Strofen følger den danske teksten som går slik: ”På stjernetæpper lyseblå / skal glade vi til kirke gå / Halleluja, halleluja!”. Vi legger merke til at på dansk har vi ikke gjentagelsene som på norsk.

Vi siterer strofe ni (LR):

Guds engler der oss lærer bratt,
oss lærer bratt,
å synge som de sang i natt.
Halleluja, halleluja!

Salmen finnes også i gamle Landstad. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 138 med ti strofer. Men ordlyden og rekkefølgen på strofene er annerledes enn i Norsk Salmebok som med unntak av to strofer stort sett følger Grundtvigs versjon av salmen.

Vi siterer strofe ti (LR):

Da bliver engler vi som de,
ja vi som de.
Guds milde åsyn skal vi se.
Halleluja, halleluja!

Salmen ble publisert under tittelen ”Julesang for kristne Børn” og sunget i Vartov kirke første gang juledag 1845. (Førsteutgaven er fra 1820 [Kristen Skriver Frandsen]).  NoS (str 7) har med en strofe som ikke står i LR. Den går slik: «Han selv som er Guds eget Ord / Guds eget Ord / han kom i kjød og ble vår bror / Halleluja, hallelluja». Den finnes også i LK som delvis som str 6, 7 og 8: «Vort Kjød og Blod han paa sig tog». Det er bakgrunnen for lovsangen i den siste strofen i salmen.

Vi siterer strofe elleve (NoS str 9):

Lov, takk og pris i evighet,
i evighet,
den hellige Treenighet.
Halleluja, halleluja!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 66, 343
Tobias Salmelid (1997), s. 105, 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 572, 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Salmen på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Her kommer dine arme små

Fremhevet

Her kommer dine arme små.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 36 med åtte strofer. Den står plassert under «Jul». Salmen står både på nynorsk og bokmål i salmeboken vår. Melodien er ved J. A. P. Schulz fra 1786. Salmen er opprinnelig på ti strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her kommer dine arme små,
o Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn.

Vi siterer salmen etter den nyeste salmeboken vår fra 2013. I denne har salmen igjen fått tilbake sin opprinnelige tekst. I den gamle offisielle norske og danske salmeboken var teksten forandret til Her kommer, Jesus, dine små. Til sammenligning kan vi se den opprinnelige teksten på dansk etter følgende sitat:

HEr kommer dine Arme Smaa,
O JEsu, i din Stald at gaae,
Oplys enhver i Siæl og Sind,
At finde Veyen til dig ind.

Noen mente at teksten kunne misforståes. Det skulle være vanskelig å skjønne første verselinjen. Men i denne sammenhengen betyr arm «fattig» eller «hjelpeløs». Det er disse som prises salige av Jesus: «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres». Matt 5, 3. Mange kjenner sitatet som: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres». Og i min fars Bibel het det: «Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.»

Salmen har også tatt sitt utgangspunkt i Jesu ord til de små i Luk 18, 16: «Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.» Vi har sitert verset etter den norske 1930-oversettelsen. Men selv om Brorson har tilføyet «En liden Psalme for Børnene» under tittelen på salmen, har han neppe bare tenkt på barna da salmen ble skrevet (Den danske salmebog online).

Det er et noe mystisk drag over Brorson sine salmer. Vi har tidligere pekt på likheter og paralleller med fromhetstyper som Bernhard fra Clairvaux, Frans av Assisi og Thomas á Kempis. De var på en måte pietismens forløpere ved at de vektla det personlige i Guds-forholdet. Men Brorson har også mye til felles med herrnhuterne eller Brødremenigheten. I en av sine store kriser var det nettopp en sjelesørger fra disse kretsene som kom ham til hjelp. Og «pietismens far», Filip Jacob Spener, var nettopp en nær venn av Zinzendorf-familien.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din fot,
å salig stund, å søte natt
da du ble født, vår sjeleskatt!

Brorson bruker et uttrykk som benyttes om en fyrste eller konge. Det var vanlig å bøye seg dypt i støvet, falle på kne foran kongen og ligge der til kongen befalte reis deg opp. Men verselinjen ”og kysser støvet for din fot” uttrykker så vel ærefrykt for en fyrste som tilbedelse av en guddom. Så langt kunne nok salmen ha vært diktet av Kingo, men heller ikke lenger. ”Å salige stund, å søte natt / da du ble født, vår sjeleskatt” viser en inderlighet i tilbedelsen som vi ellers bare finner hos mystikerne. Og hos Brorson ble dette utviklet videre i brudemotivet, hjertemotivet og rose-motivet. Han bygger det dels på Høysangen og dels på Johannes åpenbaring. Salmene Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt, Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom og Den yndigste rose er funnen er alle klare eksempler på dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død!

Foreningen med Gud var det mystiske målet for alt kristenliv. Ekte kristen mystikk dreier seg om fordypelse i Guds åpenbaring og Kristi mysterier slik at jeg blir mottakelig for Guds forløsende nåde. Her kommer nok mange i vår lutherske kirke til kort. Men både i Østkirken og i den vestlige, romersk katolske kirken er dette sentralt i kristendomsforståelsen. I tillegg møter vi dualismen i ordparene himmelsal/tåredal.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men, Jesus, hvordan går det til
at dog så få betenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned.

Her møter vi undringen over at Jesus steg ned i våre kår og ble en av oss. Likevel er det to strofer fra salmen Her kommer dine arme små som har vakt atskillig hodebry opp gjennom salmehistorien. Det er de opprinnelige strofene fire og syv. De forsvant ut av salmebøkene på 1800-tallet.

Vi siterer strofe fire i original:

Ald Verden stod i Sathans Pagt,
Da brød vor JEsus frem med Magt,
Og rev os ud med blodig Haand
Af alle vore Fienders Baand

En julesalme av Brorson vil alltid ha med dette perspektivet. Julen er ikke sentimental romantikk. Den er et ledd i Guds frelsesplan. Derfor kan også Brorson skrive som han gjør: All verden sto i Satans pakt. Jesu fødsel, hans liv, død og oppstandelse er en kamp mot djevelen og all hans åndehær. Det kostet blod å rive det fortapte menneske løs fra den onde og det som binder her i denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!

Med den strofen som nok var tyngst å fordøye, var strofe syv i den opprinnelige salmen på ti strofer. Det er litt synd for her møter vi mange av de motivene som går igjen hos Brorson. Strofen er bygget over både brudemotivet, rosemotivet og hjertemotivet. Det er gjort forsøk på å bortforklare dette litt erotiske billedspråket. En har ment at det er barn som står rundt krybben i Betlehem og hyller Jesusbarnet med sukk, bønn og kyss.

Vi siterer strofen:

Vi kysser Dig med Suck og Bøn,
Du Himmel-søde Jomfru-Søn;
Din søde Mund og Rosen-Kind
Har taget Siæl og Hierte ind.

Men det er mer naturlig å synge strofen som en hyllest til Jesus ut fra det som står i Salomos Høysang. Da blir verselinjene Du himmelsøte jomfrusønn og Din søte munn og rosekinn poetiske uttrykk for forholdet mellom Jesus og den troende. Kjærligheten og det intime forhold mellom mann og kvinne blir et bilde på Guds-forholdet. Det er også slik at Høysangen har vært tolket opp gjennom kirkens historie. Det er Kristus som er brudgommen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra dåpens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!

Målet for vandringen er himmelen. Selv i en julesalme er dette perspektivet med. For Brorson var det nok opp gjennom årene atskillig trøst å hente fra Bibelens ord om livet bak død og grav. Han fikk det ikke så enkelt i livet sitt. Brorson slet i perioder med harde depresjoner som gjorde ham så syk at han ble sengeliggende i lengre tid. I sin samtid ble han ofte misforstått. Presten Kristoffer Olesen-Larsen skrev i et brev til en annen prest at hvis han tror Brorsons salmer er kristendom, da går han til helvete. Det er sterke ord.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så skal det skje at vi engang
blant alle helgners frydesang
i himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.

Da er det godt å tenke på at i denne jordens jammerdal er vi bare på gjennomreise. Vi skal videre frem. Som så ofte i Brorsons diktning vendes blikket oppover og fremover, mot den himmelske lykksalighet. Brorson skulle få oppleve mange dødsfall i familien. Men salmen viser at han var godt forberedt.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å, hjelp at vi og alle må
i himlen for din trone stå!

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Kommentarer til salmen på norske Wikipedia

H. A. Brorson: Her kommer dine arme små
Brorson på Den Danske Salmebog Online
Jacob Thomsen: Hans Adolf Brorson – en mystiker?

Det kimer nå til julefest

Fremhevet

Det kimer nå til julefest.

Salmen Det kimer nå til julefest er skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i 1817. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med syv strofer og på Den Danske Salmebog Online som nummer 94 med ni strofer. Norsk Salmebok (2013) har ellers salmen som nummer 44 under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest,
som steg til lave hytter ned
med nyårsgaver: fryd og fred.

Dette er opprinnelig en julesang skrevet av Martin Luther i 1535. På tysk heter den Vom Himmel hoch, da komm ich her, men Grundtvig har gjort så mange forandringer i teksten at den heller må regnes som en fri bearbeidelse enn en oversettelse. Flere regner salmen som en original Grundtvigsalme og Norsk Salmebok har ikke med Martin Luther som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!

Gundtvig har en forkjærlighet for engler og kirkeklokker i sine julesalmer. Vi finner det igjen både i denne og i Kim, alle klokker. Men salmen Det kimer nu til julefest har muligens en enda mer intim klang og tone enn den førstnevnte. Ikke minst har melodien til C.C.N. Balle fra 1850 vært med på å løfte sangen og gjort den til noe av det kjæreste vi har. Samme melodien benyttes også på dansk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor David gikk i unge år
som salvet drott og voktet får,
der åpenbarer Herren nå
hva David kun i ånden så.

Julesangen er en forkortet versjon av Martin Luthers originaltekst. Grundtvigs første utgave av salmen var på 24 strofer, men ble senere forkortet til 19. I det første utkastet til Grundtvig het salmen I Betlehem er Kristus født. Til overskrift på salmen hadde Grundtvig skrevet M. Luthers Jule-Psalme. Frit fordansket. Bearbeidelsen av salmen er i imidlertid i dagens danske salmebok (2002) på ni strofer og i den norske (1985) på syv strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva dunkelt fra hans harpe klang,
forklares nå i englesang.
Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.

En oversettelse av Luthers originalsalme finner vi i Norsk Salmebok. Her er tittelen på salmen Fra himlen høyt jeg kommer her. Vi finner den som nummer 36 med 11 strofer. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 106 og den er her gjengitt med tolv strofer. Salmen ble oversatt av Magnus Brostrup Landstad i 1855. På nynorsk finner vi salmen ved Rynning (1972) og Lønning (1975) som Frå høge himmel kjem eg ned. Den står som nummer 37 i Norsk Salmebok med åtte strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I Betlehem er Kristus født,
som frelser oss fra synd og død.
Nå kom den store løvsals-fest!
Nå ble vår Herre hyttens gjest.

Også på dansk er det to forskjellige utgaver av salmen. Her heter oversettelsen Fra Himlen højt kom budskab her og vi finner den på Den Danske Salmebog Online som nummer 95 med 10 strofer. Under salmen er det oppført Martin Luther (1535), Hans Tausen (1544), dansk (1569) og J. L. A. Kolderup-Rosenvinge (1845).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.

Kalliope finner vi teksten til siste strofen gjengitt slik: ”Kom Jesus! vær vor Hytte-Giæst! Hold selv i os din Jule-Fest! Da skal med Davids Harpe-Klang Dig takke høit vor Nytaars-Sang!” Cyberhymnal har imidlertid sangen med tolv strofer hvor to og to av strofene er slått sammen: ”Nu kom Han, Patriarchers Haag / Med Nyaars-Vers og Himmel-Daab / Og Barnet tyder nu i Vang / Hvad David dunkelt saae og sang / Kom, Jesus! vær vor Hytte-Giæst / Hold Selv i os Din Jule-Fest / Da skal med Davids-Harpens Klang / Dig takke højt vor Nyaars-Sang!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Kom Jesus! Vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang
deg takke høyt vår nyårs-sang.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 73
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 470

Wikipedia
Store norske leksikon
Kalliope
Cyberhymnal
Den Danske Salmebog Online
Originalen på Arkiv for dansk litteratur

Melodi

Deilig er jorden

Fremhevet

Deilig er jorden.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig? Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilegrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene. Så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden. Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden: ”Fred over jorden / menneske, fryd deg / Oss er en evig Frelser født!”. Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser.

Vi siterer strofe to (NoS):

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden. I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906. På nynorsk er tittelen på salmen Fager er jordi og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 675 med tre strofer. Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 346
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
John Stene (1933), S. 88-89
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.1040-1044
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 90

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online

Mitt hjerte alltid vanker

Fremhevet

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Salmen er opprinnelig på 11 strofer. Melodien er en svensk folketone. Mitt hjerte alltid vanker regnes med blant de mest kjente og kjære julesalmer som Brorson har skrevet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Begge Landstads salmebøker har Mitt hjerte alltid vanker plassert under «1. juledag». I Norsk Salmebok finner vi derimot salmen under kapitteloverskriften «Jul».

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Originalen heter Mit Hierte altid vancker. Den ble første gang trykt i 1732 i heftet Nogle Jule-Psalmer, og deretter i Troens rare Klenodie fra 1739. Senere ble salmen tatt inn i Lammers, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen ble også videreført i begge utgavene av Norsk Salmebok fra 1985 og 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Salmen viser at Brorson allerede tidlig hadde kunstneriske ambisjoner. Teksten i Mitt hjerte alltid vanker er ellers sterkt påvirket både av pietismen og av senbarokken. Vi ser også likheter med salmer i Kingos Salmebok. Flere hevder ellers at salmen er påvirket av Elias Naurs salme Jeg raaber af det Dybe fra samlingen Aandelig Jule-Stue (1699).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Vi kan dele inn den norske teksten i tre. I strofe 1-2 lenges dikteren til stallen og barnet i krybben. Neste avdeling er strofe 3-6. Her er Brorson mer spesifikk. Han undrer seg over mysteriet julenatt. Hvorfor lot Gud seg føde i en fattig stall. Strofe 7-8 er til slutt kronen på verket. Det er den troendes gjensvar på julemysteriet: «Akk, kom, jeg opp vil lukke / mitt hjerte og mitt sinn / og full av lengsel sukke / Kom, Jesus, dog herinn!» Rose- og brudemotivet fra Salomos Høysang er imidlertid fjernet fra den siste strofen i Landstads gjendikning. Vi finner det ikke i nyere danske utgaver av salmen heller. Også her er strofen omskrevet. Salmen fremstår likevel som en harmonisk dikterisk helhet. Den regnes som en av de dypeste og vakreste julesalme vi har.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen, finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen. Og i denne salmen har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Velkommen du julens velsignede fest

Fremhevet

Velkommen, du julens velsignede fest.

Julesangen er skrevet av skrevet av Stavangerpresten og salmedikteren Jonas Anton Dahl. Den er ikke av hans mest kjente salmer og heller ikke hans mest brukte julesalmer. Likevel er dette en salme vi gjerne kan synge både til adventsamlingen og til julefesten.

Vi siterer strofe en:

Velkommen, du julens velsignede fest!
Velkommen til små og til store.
Og du, Herre Jesus, velkommen er mest.
En evig velgjerning du gjorde.
Nu lytter en jord og takker og tror
mens engelen tager til orde.

Jonas Anton Dahl er vel kanskje mer kjent for å ha skrevet en annen julesang. Det er salmen Nå vandrer fra hver en verdens krok. Men det mangler ikke på symboler og bilder fra julen i Velkommen du julens velsignede fest heller. Her finner vi både englene og krybben, og kirkeklokkene som ringer til fest. Det er julehøytid.

Vi siterer strofe to:

Vi trenger så sårt denne lysning fra Gud
i dagene triste og trange;
vi trenger så vel dette kjærlighets bud
som samler oss søtt under sange.
Vi trenger så på med barnene små
enfoldig til krybben at gange.

For mange er julen en familiefest. Og det er barnas høytid frenfor noen. Men vi må likevel ikke glemme at det også er noen som sliter med ensomhet nettopp. Det er nesten litt selvmotsigende. Jesus kom til vår jord for å ønske oss velkommen inn i hans samfunn. Derfor avslutter også Dahl med en bønn om gledelig jul til alle.

Vi siterer strofe tre:

Gud give oss alle en gledelig jul
hvor klokkene kimer og kaller
og rundt i hvert hjem til det ringeste skjul,
så engelens budskap må falle
som sol over sinn til syndere inn.
En gledelig jul til oss alle!

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 405-408

Den frie norske salmesiden
Artikkel i bladet Biblesk tro

Jeg synger julekvad

Fremhevet

Jeg synger julekvad.

Dette er en latinsk salme fra 1300-tallet som ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 31 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 117 med fire strofer. I begge salmebøkene står salmen plassert under julen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg synger julekvad,
jeg er så glad, så glad!
Min hjertens Jesus hviler
i stall og krybbe trang,
som solen klare smiler
han på sin moders fang.
Han er Frelser min!
Han er Frelser min!

Teksten, slik vi har i dag, bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning av salmen fra 1533. Denne formen ble også benyttet av Hans Thomissøn i 1569, men her var de tyske verselinjene byttet ut med dansk. Også flere av de latinske linjene var oversatt, men han beholdt originaltittelen, In dulci jubilo, samt den latinske slutten på strofen. I Landstads oversettelse var hele salmen på norsk. Hans opprinnelige tittel på salmen var Jeg synger Frydekvad. Det var Bernt Støylen som oversatte salmen til nynorsk i 1905. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 104 med tittelen Eg synger jolekvad.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Eg synger jolekvad,
Eg er so glad, so glad!
Eg ser min Jesus kvila
Som barn i ringe kår,
På moderfanget smila
Som soli varm og klår,
Han er Frelsar min!
Han er Frelsar min!

Første strofen er skrevet av den tyske mystikeren og dominikanermunken Heinrich Seuse (Henrik Suso) som levde fra 1295-1366. Seuse kom frem til at et menneske ikke kunne bli fullkomment gjennom askese eller teologisk tenkning. I en levnetsbeskrivelse fra middelalderen blir det fortalt at Gud sendte ham en engel som lignet en himmelsk spillemann. Sammen med denne viste det seg også andre himmelske ungdommer for ham. Engelen sa at de var kommet for å trøste ham i hans lidelser (Aanestad). I følge legenden skulle han danse av glede sammen med dem. Og mens en av dem sang den vakre sangen om det lille barn Jesus (In dulci jubilo), ble han meget glad. ”Da Seuse hørte Jesu-navnet klinge så vakkert, ble hans hjerte og sinn så vel til mote at alle lidelser forsvant”, skriver Aanestad videre. Seuse ble kanonisert som helgen i 1881. De tre siste strofene i salmen er trolig skrevet senere.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å Jesus, du barnlill,
deg lenges jeg så til!
Kom, trøst meg allesinne,
tred inn om her er smått,
la meg deg se og finne,
å, da har jeg det godt!
Drag meg etter deg!
Drag meg etter deg!

Den gamle salmen etter Seuse var egentlig ikke noen julesalme. Opprinnelig var den en hyllest til jomfru Maria. Det var Luther som skrev salmen om og tok den inn i Babst-salmeboken i 1545. Slik vi har salmen i dag er den en julesalme om barnet i krybben. Det er gleden over at Jesus er født som står i fokus. ”Vi har vel knapt noen julesalme hvor juleglede og himmellengsel får så fulltonende uttrykk i så enkle ord som i denne”, skriver Aanestad om salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor er Gud Fader mild:
Sin sønn han sende vil.
Vi alle var fordervet
i vår ulydighet,
men han har oss ervervet
all himlens fryd og fred.
Eia, var vi der!
Eia, var vi der!

Seuse skal ha hørt strofen første gang på mikkelsmesse. Salmen ble opprinnelig tatt i bruk som en kjededans og fremført til ære for Maria. Det ble bare sunget en strofe som ble gjentatt flere ganger. Senere ble salmen også benyttet i kirkelige julespill. Den vakre melodien er nedtegnet i et håndskrift fra slutten av det 14. århundret. Det er den som i grove trekk fremdeles benyttes i dag. Salmen hører til en av våre mest benyttede julesalmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor er vel glede slik
som høyt i himmerik
hvor alle engler kveder
en ny og liflig sang
og frem for tronen treder
til Guds basuners klang!
Eia, var vi der!
Eia, var vi der!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 201
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1068-1070

Heinrich Seuse på Wikipedia

Kor stort at det ventar ein himmel

Kor stort at det ventar ein himmel.

Dette er en fin liten sang som ble skrevet av lyrikeren Trygve Bjerkrheim i 1969. Diktet finnes i flere samlinger av forfatteren, men vi har hentet den fra den lille boken I Guds kjærlighet. Den ble utgitt på Lunde Forlag i 1989. Tonen er ved Gunstein Draugedalen og noter til kvadet, som Trygve Bjerkrheim gjerne kalte diktene sine, kan kjøpes blant annet på Notebutikken. Sangen består av fire strofer med versemål 6-5-8-6-5-8

Vi siterer strofe en:

Kor stort at det ventar
ein himmel til sist
der livssoli aldri går ned,
der blomen ei visnar
og døyr på sin kvist,
men blømer i æveleg fred

Det er sagt at Trygve Bjerkrheim har skrevet ca 15.000 sanger og dikt. Når Fanny Crosby skrev over 8.000 og Charles Wesley over 6.000 sanger skjønner vi at Trygve Bjerkrheim har vært svært produktiv gjennom et langt liv. Det er Wilhelm Gravdal som kommer med disse opplysningene. Han har mye fint stoff om blant annet Trygve Bjerkrheim på sin hjemmeside.

Vi siterer strofe to:

Kor stort at det ventar
ein himmel hos Gud,
der kvila er ljuvleg og blid!
Kor stort å få gå
I det snøkvite skrud
Og frydast til æveleg tid!

Vi ser raskt at vi har med en ordkunstner å gjøre etter hvert som vi leser teksten. For det første er strofene skrevet ut fra kjente regler for rim og rytme. Det gjør også mange av diktene til Trygve Bjerkrheim svært sangbare. For det andre så gjentar han ”Kor stort at det ventar” gjennom hele sangen. Det understreker temaet i diktet. Andre verselinje i hver strofe gjentar himmel, men med andre ord. Og for det tredje og siste: Berkrhein faller ikke for fristelsen som mange sangforfattere gjør, nemlig å gå fra det ene emnet til det andre gjennom hele sangen.

Vi siterer strofe tre:

Kor stort at det ventar
ein himmel eingong
når dagen min endar på jord.
Kor stort å få syngja
den herlege song
i himmelens hvitkledde kor!

Sangen har en spesiell bakgrunn som Trygve Bjerkrheim selv forteller i boken. Hans svoger, Trygve Maudal, fikk i ung alder en nedslående beskjed fra legen. Maudal fikk det triste budskapet at han skulle dø. Det var trolig et sjokk. Naturlig nok tenkte Maudal at han hadde livet foran seg. Han var aktiv gårdbruker og som misjonsvenn. Det er da han sier til søsteren, Else: ”Det er godt at det finnes et paradis!”. Da Bjerkrheim fikk høre disse ordene, skrev han diktet: ”Kor godt at det fins eit paradis!”.  Årene gikk og mange år senere i 1969, døde den siste broren på morssiden. Han heter Edvard Røyseland. Da ble denne sangen vi siterer her, til. Sangen er på en måte om døden. Men det er håpet som skinner igjennom. Blomstrene dør, men i landet der livssolen aldri går ned, skal de blomstre i evig fred. Første strofen har vakker naturlyrikk, men grensene sprenges ved at blomstrene aldri visner. Slik også med mennesket som dør i troen på Jesus. Det venter en himmel der vi får gå i den ”snøhvite skrud” og får synge i ”himmelens hvitkledde kor”. Begge er bilder på at vi er løst fra synden og frelst for evig. Det gir grunn til takk og lovsang. Vi har et levende håp og himmel som venter når livet her er slutt.

Vi siterer strofe fire:

Kor stort at det ventar
ein himmel ein dag
for alle som trur på Guds Son!
Der skal med få vera
for evig i lag.
Hav takk for den levande von!

Kilder:

Trygve Bjerkrheim: I Guds kjærlighet.

Sanger med bakgrunnsstoff (1989)

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde forlag


Jeg vil følge deg

Jeg vil følge deg, min Jesus.

Sangen er skrevet av av den amerikanske sangforfatteren Fanny Crosby og vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FaS) fra 1977 som nummer 265 med fire strofer og refreng. Sangen står plassert under temaet «Hellighet». Refrenget understreker temaet i sangen.

Vi siterer strofe en (FaS):

Jeg vil følge deg, min Jesus,
Hele vegen følge deg;
Og hva enn meg siden møter,
I ditt fotspor følger jeg.

Fanny Crosby har forpliktet seg på å følge Jesus livet ut. Hun ble tidlig opplært i kristen tro og en øyesykdom gjorde at hun måtte lære seg store deler av Bibelen utenat. Både dette og diktningen følte hun som et kall fra Gud. Etterfølgelsen var en del av hennes helliggjørelse.

Refr.:

Følge deg, følge deg,
Hele vegen til din himmel
Vi jeg trofast følge deg.

Vel vet hun at det ikke alltid ville bli lett å gå i Jesu fotspor. Men hun valgte trofast å følge sin mester og Herre hvor hun enn måtte gå. Om vegen blir tung, får hun kraft fra Herren. Og Fancy Crosby var et bønnens menneske. Den fylte henne med kraft fra det høye.

Vi siterer strofe to (FaS):

Følge deg hvor mørket råder
På den veg som jeg skal gå.
Om den enn blir tung, å Herre,
Jeg av deg dog kraft skal få.

Det er kjente tanker vi finner i denne sangen. Vi ser det også klart i andre titler fra hennes hånd. Sanger som «Vis meg veien kjære Frelser» og «Hele veien går han med meg» understreker det samme. Det er forsakelse, etterfølgelse og ledelse. Alt er sentrale tema hos Fanny Crosby.

Vi siterer strofe tre (FaS):

Og når fristeren vil lokke
Meg, min Jesus, bort fra deg,
Jeg på deg da sikkert stoler,
Vet du aldri slipper meg.

Og sangeren er på trygg grunn. Hun vet det er en kamp både i henne og rundt henne. Men Jesus vil holde henne fast. Med Jesus er hun trygg. Det er alltid en sterk tro på at det holder til slutt. Vi har mye å lære av troens liv med sin Frelser hos denne kvinnen. Havnen er målet for reisen. Det er himmelens land hvor hun for evig er frelst hos Jesus. Da er hun hjemme.

Vi siterer strofe fire (FaS):

Til min død jeg vil deg følge,
Trofast kjempe for ditt navn,
Til du engang, kjære Jesus,
Har meg ført i sikker havn.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1977)
Frelsesarmeens sangbok (1948)

Eg ved den djupe gravi stend

Eg ved den djupe gravi stend.

Salmen er skrevet av Anders Hovden i 1924. Vi finner den i Nynork Salmebok (NyS) som nummer 573. Her står salmen oppført med 5 strofer. «Eg ved den djupe gravi steng» er en av de vakreste gravferdssalmene vi finner hos Anders Hovden.

Vi siterer strofe en (NyS):

Eg ved den djupe gravi stend,
med våren lyser over grend
og sjø og skogar glitrar.
Ein barneflokk hev mist si mor
og stend og græt so sårt i kor,
men alle fuglar kvitrar.

Anders Hovden er prest på Toten og han skal i begravelse. En minnes han ekstra godt for den hadde gjort stort inntrykk. Hovden hadde fått melding om ei mor som var død. Hun etterlot seg 10 sørgende barn. Moren var 44 år og de fleste av barna var små. Det bare 2 som var blitt konfirmert. Minste barnet var bare 2 år. Moren døde fra den stote barneflokken så alt for tidlig. Vi kan godt forstå at dette må ha brent seg fast i minnet for alltid: «Ein barneflokk hev mist si mor/og stend og græt so sårt i kor.» Det var en sorgens dag. Men så er det plutselig noe som fanger prestens oppmerksomhet.

Vi sitrer strofe to (NyS):

Eit fagert fivreld, kvitt å sjå,
i solglans flaksar til og frå
og over gravi driver.
Nyst berre det ei åma var,
no hev det fenge vengepar,
og millom blom det sviver.

Med utgangspunkt i den nakne og kalde grav, skjer det noe i dikterens sinn. Det flyr en hvit sommerfugl over graven. Og naturinntrykkene er gjerne sterke hos Hovden. Det er sol, vår, blomster og fuglesang. Naturen våkner til nytt liv og minner oss om et liv på andre siden av død og grav.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Skal upp or grav, or gråt og gru
vår sjel mot evigt liv seg snu
frå alt som tungt oss trengjer?
Skal eg få sviva fri og glad
imillom himlens stjernerad,
skal sjeli mi få venger?

Likesom åmen har fått vinger og flyr av sted, skal også den døde en gang vekkes opp. Først kommer sorgen med gråt og gru. Men så skal sjelen «mot evig liv seg snu. Bildene er klare og enkle. Språket er lett å forstå: «Skal eg få sviva fri og glad/imillom himlens stjernerad/skal sjeli mi få venger?»

Vi siterer stofe fire (NyS):

Å, finst det nokon stad eit land
dit dauden ikkje koma kann
og ikkje gråt og tåra?
Der all vår liding fær sitt stogg,
og tåror eimar burt som dogg
i smil mot morgonklåra?

På samme måte er både våren og gudshagen hos Blix er et bilde på livet hos Gud etter døden. Da alt det gamle er blitt borte. Og det er ingen gråt eller sorg. Så er også sommerfuglen eller fivrellet hos Hovden et bilde på den rene og fullkomme livet hos Gud i evigheten. Det som i strofe tre og fire hadde spørsmålstegn etter seg, åpnes med en salig visshet: «Ja Jesus, når eg nemner deg/din himmel herleg opnar seg». Og rekken av naturbilder er ført til endes. Han ser himlen åpne seg og livsens land stige frem. Det er evig sommer. Vakrere kan det ikke bli sagt: «eg livsens land ser stiga/I nådens klænad, rein og kvit/til evig sumar sviv eg dit/der aldri sol skal siga. For en fornyelse av salmene. For et vakkert nynorsk språk. For en ordkunstner. For en lys og befriende kristendom.

Vi siterer strofe fem (NyS):

Ja, Jesus, når eg nemner deg,
din himmel herleg opnar seg,
eg livsens land ser stiga.
I nådens klædnad, rein og kvit,
til evig sumar sviv eg dit
der aldri sol skal siga!

Kilder:


Nynorsk Salmebok

Jens Kåre Engeset: Anders Hovden, diktarprest og folketalar (Samlaget 2002)

Kirken den er et gammelt hus.

Kirken den er et gammelt hus.

Dette er en kjent salme av den kjente danske presten og salmedikteren N.F.S. Grundtvig. Salmen ble skrevet i 1837 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 689 med 7 strofer. I Norsk Salmebok fra 2013 står den oppført som nummer 530. I den første salmeboken står salmen plassert under kapitteloverskriften «Kirkevigsel og kirkejubileum.» Melodien er opogitt til å Ludvig M. Lindeman 1840.

Vi sitererer strofe en (NoS):

Kirken den er et gammelt hus,
står om enn tårnene faller;
tårnene mange sank i grus,
klokker enn kimer og kaller,
kaller på gammel og på ung,
mest dog på sjelen trett og tung,
syk for den evige hvile.

Det kan være litt vanskelig for oss å forstå. Kirken den er et gammelt hus. Men den står selv om alt rundt den faller i grus. Mennesket, kirken og Guds hus er knyttet tett sammen hos Grundtvig. Vi sier gjerne at Ordet kommer først. Slik er det ikke hos Grundtvig. Han setter mennesket først. Deretter en kristen. Og det er gjennomført også i de kristne forsamlinger. En kan selv velge hvilken kirke en vil tilhøre og hvilken prest en vil ha. Hos oss er gjerne et sogn en geografisk enhet med egen sogneprest.

Vi siterer strofe to (NoS):

Himlenes Gud visst ei bebor
hus våre hender kan bygge,
Arkepaulunet var på jord
kun av hans tempel en skygge,
selv dog en bolig underfull
bygde ham seg i oss av muld,
reiste av gruset i nåde

«Den mageløse oppdagelse» hos Grundvig førte til at han satte mennesket før Ordet. Guds Ånd var der før Ordet ble forkynt. Det var der i trosbekjennelsen, dåpen og nattverden. Likevel ble ikke Bibelen og Guds Ord tilsidesatt. Gud kommer til oss i Ordet og vekker det til live ved den Hellige Ånd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vi er Guds hus og kirke nu,
bygget av levende stener,
som under kors med ærlig hu
troen og dåpen forener.
Var vi på jord ei mer enn to,
bygge dog ville han og bo
hos oss med hele sin nåde.

Grundvig setter heller ikke så klart skille mellom troende og ikke troende som vi gjør her i Norge. Fordi mennesket og det menneskelige settes øverst hos ham, virker det berikende på ham. Og her har vi trolig noe å lære. Vi bør være forsiktig med å skremme vekk de som har avvikende tro. Kanskje hvis vi omslutter de med ekte kjærlighet fra Gud, så et det også lettere for annerledes tenkende å komme frem til en levende tro på Herren. Men det er bare Guds Ånd som kan skape en levende tro.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Samles vi kan da med vår drott
selv i den laveste hytte,
finne med Peter der er godt,
tok ei all verden i bytte.
Ånd er og liv i hver en stund
ordet til oss av Jesu munn,
ordet kun helliger huset.

Trolig kan det berike våre liv om vi lar ekte kristen nestekjærlighet bli løftet frem i våre menigheter. Det er så lett å plassere mennesker i en bås. Jesus så forbi det ytre ved mennesket. Han kunne gå til tolleren og han kunne gå til synderinnen. Og ikke minst fariseerne på Jesu tid satte grenser for hvem en skulle omgås. Grundtvig så også mennesket først.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Dog våre hus med kirkenavn
bygget til Frelserens ære,
der han de små tar mildt i favn,
er oss som hjemmet så kjære.
Herlige ting i dem er sagt,
der har han gjort med oss sin pakt,
han som oss himmerik skjenker!

Kanskje vi oftere ser synderen. Mange av oss ble kanskje båret til dåpen da vi var små. Det første frøet til levende tro var allerede sådd i oss. I min generasjon var det både søndagsskole og kristendomsundervisning i skolen. At det skulle være noe annet enn den Gud vi fikk høre om var utenkelig. Likevel var det få som i voksen alder og etter konfirmasjonen fortsatte å leve som en kristen. Det var så mye annet som lokket. Det navnet som vi var døpt til og senere ble opplyst om, og ble minnet om i skole og kirke, kom på avstand. Troens liv døde ut.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Fonten oss minner om vår dåp,
altret om nattverdens nåde,
alt med Guds ord om tro og håp
og om Guds kjærlighets gåte,
huset om ham hvis ord består:
Kristus, i dag alt som i går
evig Guds Sønn, vår gjenløser!

Men det er også mange hos oss som ikke får til livene sine. De lengter kanskje etter noe mer som kan gi håp og mening. Forfatteren av disse linjene var en slik. Og det var ordene fra en kristen bror for over 50 år siden som førte meg til tro: Kom bli med. Vi samles om Ordet over en kopp kaffe, samtaler og ber. Etter noen møter var livet mitt fullstendig forandret. Kom bli med, kom og se: «Verden vel ei, men dere ser / Alt hva jeg sier, se det skjer / Fred være med dere alle!»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Give da Gud, at hvor vi bor,
alltid når klokkene ringer;
samles vi må om Jesu ord,
der hvor fra himlen det klinger:
«Verden vel ei, men dere ser:
Alt hva jeg sier, se det skjer!
Fred være med dere alle!»

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)


Danmarkhistorien.dk: Grundtvigs kristendomssyn

Jesus för världen givit sitt liv.

Jesus för världen givit sitt liv.

Salmen er skrevet av den svenske sangforfatteren Lina Sandell i 1880. Den har stått i flere norsk sangbøker og er også utgitt på plate av Carola Häggkvist i 1998. Navnet på albumet er «Blott en dag». Melodien er ved Fredrik A. Ekström fra 1860. Sangen er på 3 strofer og er oppført under «Pasjonstiden». Den engelske utgaven av salmen er plassert under «Easter».

Vi siterer strofe en:

Jesus för världen givit sitt liv:
öppnade ögon, Herre, mig giv.
Mig att förlossa offrar han sig,
då han på korset dör ock för mig.

Det er kanskje litt unødvendig å ta med salmen her. Den er allerede kommentert av flere. Men da vi skulle ta med enda en salme av Lina Sandell, var det ingen utvei utenom denne. Den er helt sentral i Lina Sandell’s sanger og forfatterskap, nemlig forsoningen i Jesus Kristus. Alt annet hun skriver og synger, har sitt utspring i dette. Jesus døde for meg. Han døde ikke bare for verden, men ha ga sitt liv for meg.

Vi siterer strofe to:

O vilken kärlek, underbar, sann!
Aldrig har någon älskat som han.
Frälst genom honom, lycklig och fri,
vill jag hans egen evigt nu bli.

Kanskje litt underlig å tenke på at denne sangen også ganske tidlig ble publisert i en sangbok for barn, nemlig «Svensk söndagsskolsångbok» fra 1908. Noen hevder den opprinnelig er skrevet for barn. Men det er i alle fall et faktum at det falt naturlig for Lina Sandell også å snakke om Jesu død og lidelse til barn. Han ofret seg selv da han døde på korset. Da kan vi, enten vi er barn eller voksne, få tjene ham med våre liv: «Lär mig att leva, leva för dig,
glad i din kärlek, offrande mig.»

Vi siterer strofe tre:

Tag mig då, Herre, upp till ditt barn,
lös mig från alla frestarens garn.
Lär mig att leva, leva för dig,
glad i din kärlek, offrande mig.

Kilder:


Norske og svenske sangbøker

Svenske og norske Wikipedia

Kom ord fra Gud med ånd og liv

Kom ord fra Gud med ånd og liv.

Salmen er skrevet av M. B. Landsstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 555 med fem strofer. I Sangboken står den som nummer 35. Vi finner også salmen i eldre salmebøker som Landstads Kirkesalmebog, Landstad reviderte Salmebok og i Nynorsk Salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom ord fra Gud med ånd og liv
og varm den opp, som kold og stiv
i dødens søvn er sovnet hen,
gjør levende vår sjel igjen!

Melodien er en gammel tone fra 1000 tallet. Den er oppgitt som Erfurt 1524 og Wittenberg 1533. For den som vil lytte til melodien, så er det mulig å søke den opp på YouTube. Den er en av våre mest kjente toner.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kom, ord fra Gud, kom hellig sæd,
Og søk deg her et stille sted
i hjertebunnen, tårevætt
og renset for å vokse rett!

Salmen har likheter med en annen salme som Luther oversatte til tysk i 1524 og Landstad til norsk i 1855. Tittelen på denne salmen er «Kom Hellig Ånd med skapermakt». Men den er en pinsesalme, mens vår salme er en åpningssalme.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det hjelpe Gud, vi får hans ord
i våre hjerters magre jord,
med Åndens varme, nådens regn
til frukt i Guds, vår Herres hegn!

Det brukes kjente bilder fra Bibelen i salmen. Hjertet står for vårt åndelige liv. Her skal det bli sådd slik at det får spire og gro. På åkeren er det kornet som blir sådd. I hjerteåkeren er det Guds Ord. Regnet vanner åkeren. Hjerteåkeren blir vætet med tårer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du bar til oss i fulle fang
det gode såkorn dagen lang.
Og ble det sådd med gråt i røst,
så ta med gledesang din høst!

Det vel ikke tårer som skaper liv av det som blir sådd i hjertet. Det er Den Hellige Ånd som får det til å vokse. Uten den kan vi ikke leve som troende. Får ånden gjort sin gjerning, blir det også høstet. Den ble gjerne målt i fold. Det var en urgammel måte å måle brutto avkastning på. Vi finner det omtalt i GT og tidligere også i det nye testamentet i eldre oversettelser. Sår du 1000 liter korn og høster 5000, så har du 5 fold. Det er et mål på 5 ganger innsatsen. 100 fold er da veldig mye og kanskje et mål på det fullkomne.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Om enn vår tid er mørk og kold,
Gi tretti, seksti, hundre fold!
Det minste er i armod stort,
ha takk for hva du alt har gjort!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

E. Rynning (1967) s. 170
Tobias Salmelid (1997), s 226 og 229

Min død er meg til gode

Min død er meg til gode.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1742 etter tysk forelegg fra 1609. Hymnary.org oppgir forfatteren til å være Anna Gräfin von Stolberg. Salmen er på 7 strofer. Den engelske oversettelsen er «For me to live is Jesus, to die is gain to me». På tysk heter salmen «Christus, der ist mein leben». Salmen er publisert i «Ein schön geistlich Gesanguch», Jena, 1609. Det er en salme ved dødsleiet. Oppgitt melodi er M. Vulpius 1609. Salmen kan synges til «O Jesu for din pine» eller «Se nu hvor Jesus treder.»

Vi siterer strofe en:

Min død er meg til gode,
For Jesus er min venn,
Så dør jeg vel til mode
Fra verdens jammer hen.

Det er en salme med en litt merkelig start kanskje. Eller er vi for godt vant. Vi tenker gjerne at hovedbudskapet står i tittelen på salmen. Men i dette tilfellet er det bare delvis. Salmen handler om døden. Hvordan skal den kunne være meg til nytte. Men det er nettopp dette salmen prøver å få frem. Det er en salme som passer til et dødsleie.

Vi siterer strofe to:

Jeg dør med frydetanker,
For jeg er Jesu lem,
Jeg letter glad mitt anker,
Og seiler trøstig hjem.

Det er kjente og kjære bilder som benyttes i salmen. Men det blir ikke platt selv om salmisten skriver om hjerte og smerte. Når den døende lider i smerte, så går hans sukk til Herrens eget hjerte. Det er her han finner trøsten.

Vi siterer strofe tre:

Nå har jeg overvunnet
Og stridt den gode strid,
I Jesus har jeg funnet
Min Fader mild og blid.

Salmen blir en bønn til Jesus om å få dø salig og gå hjem til Jesus. Vi finner således at vandrermotivet går igjen i hele salmen. Jorden er ikke det blivende sted. Men der hvor havnen vanligvis er et bilde på den himmelske strand, så er det ikke slik her. Salmisten letter glad sitt anker og seiler trøstig hjem. Det ser ut til at striden alt er over. Det er ikke noen stormfull reise over et farlig hav.

Vi siterer strofe fire:

Når jeg for ve og smerte
Ei mere tale må,
Så la deg rett til hjerte
Mitt hjertes sukk da gå!

Å sovne inn med ro og fred er ikke alle forunt. For noen er det en hard strid. Men salmen taler nettopp til den som har det vanskelig i dødens stund. Når jeg hverken kan se, tale eller høre, så er likevel Gud med meg. Det er en som har gått i døden for meg. Han er min Frelses klippe og trøst i all min sorg. Han leder meg i troen til jeg skal få møte ham på den andre siden av død og grav.

Vi siterer strofe fem:

Når livets lys utslukkes,
All verden bliver sort,
Når jeg skal dø og rykkes
Fra tidens jammer bort:

Salmen går nesten gjennom trinn for trinn alle de trengslene vi møter som troende på denne jorden. Vers for leser/synger vi om jammer, strid, sukk og ve. Men det er håp. Den som har Jesus som venn, kan dø med håp: «Han letter glad sitt anker og seiler trøstig hjem».

Vi siterer strofe seks:

Da la meg sove stille
Med et fornøyet sinn
Og Gud hengiven vilje
I Jesu armer inn!

Strofe fem og strofe seks er tett knyttet sammen. Det er vist ved et kolon på slutten av strofe fem. Første strofen skildrer døden, mens neste strofe peker på livet i Gud. Salmen avsluttes med en bønn om å bli hos Jesus i troen til «jeg deg hist kan se!».

Vi siterer strofe syv:

O du min frelses klippe
Og trøst i all min ve,
La troen deg ei slippe,
Før jeg deg hist kan se!

Kilder:

Hymnary.org

Med Gud eg trygg og glad kan gå

Med Gud eg trygg og glad kan gå.

Salmen er skrevet av Bernt Støylen og utgitt første gang i Salmar og Songar fra 1920. Salmen er også publisert i Nynorsk Salmebok fra 1925 og 1927. Med Gud eg trygg og glad kan gå finner vi ellers i Nynorsk Salmebok (NyS) fra 1972 som nummer 402 med 5 strofer. Den kan synges til melodi B av Johan Muren.

Vi siterer strofe en (NyS):

Med Gud eg trygg og glad kan gå
Kva veg og leid eg fara må
I myrker eller klåra.
I vind og vêr, på sjø og land,
Eg legg mi sak i Herrens hand,
Han stiller storm og båra.

Det er flere salmer med lignende tekst. Vi kan feks. nevne to oversatte tekster av C. O. Rosenius: «Med Gud og hans vennskap» og «Men Gud ved vår sida». Men enda klarere er kanskje den oversatte Brorsonsalmen «Hvor Gud meg fører, går jeg glad.» Denne salmen ble publisert av den tyske presten Lampertus Gedicke så tidlig som i 1711 og altså senere oversatt fra dansk til norsk av Landstad. Det er en fortrøstningsfull salme som forteller oss at vi i troen kan være trygge og glade for Guds vilje er det beste for våre liv. Teksten bygger på Salme 31 i Bibelen. I Norsk Salmebok fra 1985 lyder første del av strofe en slik: «Hvor Gud meg fører, går jeg glad/han, ikke jeg skal råde/jeg alle tider kaller hva/min Gud meg sender, nåde.»

Vi siterer strofe to (NyS):

I stilla høyrer eg hans røyst,
I stormen giv han hjarta trøyst,
Han styrker von og lengsel.
Om natt og dag han er meg nær,
Vert vegen myrk, han ljoset er,
Han lettar all mi trengsel.

Det er en salme bygget på et kjent motiv i salmehistorien, nemlig vandrermotivet. Snart er salmisten på sjøen og snart vandrer han på jorden. Men Gud er med ham i stormen og er lyset om natten. Og det overføres til troens liv: Gud hjelper ham i trengslen.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Vert vegen trong og byrda tung,
Min Gud, å gjer meg atter ung
Og ber meg høgt på venger!
Som flyttfugl fer frå framand strand,
Eg lengter til det gode land,
Til Edens sæle enger.

Vandrermotivet bygges videre ut i strofe tre. Om vegen er tung å gå, så gjør Gud ham som en ung mann. Det er lettere å gå når Gud er med. Men her kommer det også inn noe nytt. Gud bærer ham høyt på vinger. Det er et bilde som vi finner flere steder. Gud bærer ham på vinger som ørnen. Og vi leser også i Bibelen om Guds beskyttende vinger. Men flyttfuglen tilfører salmen et evighetperspektiv. Flyyfuglen drar til fremmed strand, men den flytter også hjem igjen. Det fører tanken til at vi vander som fremmed her på jorden. Vi er på vandring til «Edens sæle enger». Bildet om Gudshagen er ellers et kjent motiv hos Elias Blix.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Om vegen fell meg lang og leid,
Um titt han tek på ville heid,
Og klunger vil meg såra,
Om eg frå mine skiljast må,
Du Herre sjølv må med oss gå,
Og turka kvar ei tåra!

Første del av strofe fire tilfører ikke salmen noe nytt. Men i siste delen av strofen er salmisten inne på døden. Gud er også med oss i døden: «Om eg frå mine skiljast må/Du Herre sjølv må med oss gå/Og turka kvar ei tåra!» I dødsskyggens dal er det Bibelens ord som taler til oss. Det er hyrdesalmen fremfor noen, Salme 23, 4: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.»

Vi siterer strofe fem (NyS):

I daudens natt og skuggedal
Din hyrdingstav meg trøsta skal,
So inkje vondt meg skader.
«Ver ikke redd, eg med deg er!
Mi rettferds høgre hand deg ber,
Eg er din Gud og Fader.»

Kilder:

Bibelen

P. E. Rynning: Norsk Salmeleksikon (1967), s 184

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)