Med Gud eg trygg og glad kan gå

Publisert av
2

Med Gud eg trygg og glad kan gå.

Salmen er skrevet av Bernt Støylen og utgitt første gang i Salmar og Songar fra 1920. Salmen er også publisert i Nynorsk Salmebok fra 1925 og 1927. Med Gud eg trygg og glad kan gå finner vi ellers i Nynorsk Salmebok (NyS) fra 1972 som nummer 402 med 5 strofer. Den kan synges til melodi B av Johan Muren.

Vi siterer strofe en (NyS):

Med Gud eg trygg og glad kan gå
Kva veg og leid eg fara må
I myrker eller klåra.
I vind og vêr, på sjø og land,
Eg legg mi sak i Herrens hand,
Han stiller storm og båra.

Det er flere salmer med lignende tekst. Vi kan feks. nevne to oversatte tekster av C. O. Rosenius: «Med Gud og hans vennskap» og «Men Gud ved vår sida». Men enda klarere er kanskje den oversatte Brorsonsalmen «Hvor Gud meg fører, går jeg glad.» Denne salmen ble publisert av den tyske presten Lampertus Gedicke så tidlig som i 1711 og altså senere oversatt fra dansk til norsk av Landstad. Det er en fortrøstningsfull salme som forteller oss at vi i troen kan være trygge og glade for Guds vilje er det beste for våre liv. Teksten bygger på Salme 31 i Bibelen. I Norsk Salmebok fra 1985 lyder første del av strofe en slik: «Hvor Gud meg fører, går jeg glad/han, ikke jeg skal råde/jeg alle tider kaller hva/min Gud meg sender, nåde.»

Vi siterer strofe to (NyS):

I stilla høyrer eg hans røyst,
I stormen giv han hjarta trøyst,
Han styrker von og lengsel.
Om natt og dag han er meg nær,
Vert vegen myrk, han ljoset er,
Han lettar all mi trengsel.

Det er en salme bygget på et kjent motiv i salmehistorien, nemlig vandrermotivet. Snart er salmisten på sjøen og snart vandrer han på jorden. Men Gud er med ham i stormen og er lyset om natten. Og det overføres til troens liv: Gud hjelper ham i trengslen.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Vert vegen trong og byrda tung,
Min Gud, å gjer meg atter ung
Og ber meg høgt på venger!
Som flyttfugl fer frå framand strand,
Eg lengter til det gode land,
Til Edens sæle enger.

Vandrermotivet bygges videre ut i strofe tre. Om vegen er tung å gå, så gjør Gud ham som en ung mann. Det er lettere å gå når Gud er med. Men her kommer det også inn noe nytt. Gud bærer ham høyt på vinger. Det er et bilde som vi finner flere steder. Gud bærer ham på vinger som ørnen. Og vi leser også i Bibelen om Guds beskyttende vinger. Men flyttfuglen tilfører salmen et evighetperspektiv. Flyyfuglen drar til fremmed strand, men den flytter også hjem igjen. Det fører tanken til at vi vander som fremmed her på jorden. Vi er på vandring til «Edens sæle enger». Bildet om Gudshagen er ellers et kjent motiv hos Elias Blix.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Om vegen fell meg lang og leid,
Um titt han tek på ville heid,
Og klunger vil meg såra,
Om eg frå mine skiljast må,
Du Herre sjølv må med oss gå,
Og turka kvar ei tåra!

Første del av strofe fire tilfører ikke salmen noe nytt. Men i siste delen av strofen er salmisten inne på døden. Gud er også med oss i døden: «Om eg frå mine skiljast må/Du Herre sjølv må med oss gå/Og turka kvar ei tåra!» I dødsskyggens dal er det Bibelens ord som taler til oss. Det er hyrdesalmen fremfor noen, Salme 23, 4: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.»

Vi siterer strofe fem (NyS):

I daudens natt og skuggedal
Din hyrdingstav meg trøsta skal,
So inkje vondt meg skader.
«Ver ikke redd, eg med deg er!
Mi rettferds høgre hand deg ber,
Eg er din Gud og Fader.»

Kilder:

Bibelen

P. E. Rynning: Norsk Salmeleksikon (1967), s 184

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Deg lysets Fader lover vi

Publisert av
Svar

Deg lysets Fader, lover vi.

Dette er en salme skrevet av Calvin Weiss Laufer i 1931. Den ble oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim i 1954 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 278 med tre strofer. I Norsk Salmebok fra 2013 er salmen nummer 285. Originaltittelen er «Thee, holy Father, we adore». Tidligere biskop Sigurd Lunde var veldig begeistret for denne oversettelsen. Han har en gang uttalt at han tror denne salmen kommer til bli sunget i himmelen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deg, lysets Fader, lover vi,
din pris skal uten ende bli.
Halleluja! halleluja!
Med englehærers hyllingskor
vi jubler mot vår konge stor.
Halleluja! halleluja!
halleluja! halleluja!
halleluja!

Calvin Laufer var en amerikansk presbyteriansk prest og forfatter som levde fra 1874 til 1938. Han er kjent både som musiker og salmedikter. Laufer hadde også en ledende stilling i styret for litteratur og undervisning.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du fyller himmel, jord og hav,
og evig er din herskerstav.
Halleluja! halleluja!
Dog, hvor de møtes, dine små,
der lar du nådens trone stå.
Halleluja! halleluja!
Halleluja! halleluja!
halleluja!

Salmen er utformet som en lovsang til Gud. Hvert par av verselinjer er omsluttet av et dobbel halleluja. Dette går igjen i alle tre strofer. Vi vet ikke om det er origialt. Men hver strofe avsluttes i tillegg med tre halleluja. Det forsterker budskapet i salmen som er en lovsang på en trist bakgrunn. Salmen ble skrevet under en stor sorg som rammet Laufers familie. Men gjennom alt dette fikk han nåde til kjenne Guds trøst og godhet midt i det vonde og vanskelige han hadde opplevd. Laufer er for øvrig kjent som «musikkpresten i den presbyterianske kirken.» (Aanestad)

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår sjel seg løfter over jord
og synger med i himlens kor.
Halleluja! halleluja!
Vi tilber deg i hellig skrud,
du er til evig tid vår Gud!
Halleluja! halleluja!
Halleluja! halleluja!
halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid: Lundes sang- og salmeleksikon (1997) s. 65 og 247
Lars Aanestad: Kristen sang og musikk, bd 1, (1962), sp. 446
Lars Aanestad: Kristen sang og musikk, bd 2,  (1965), sp. 231-232
Gunnar Bonaksen: Historien bak sangene. Syng med, bind 3 (2006), s. 220-221

Sitert med tillatelse fra Lunde forlag

O store Gud vi lover deg

Publisert av
Svar

O store Gud, vi takker deg.

Salmen er opprinnelig en latinsk lovsang fra 300 tallet. Den ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1531. Vi finner den på norsk i Norsk Salmebok fra 2013 som numner 275 med en strofe. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landsstad i 1861. I Landstads salmebok finner vi salmen gjengitt med 13 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

O store Gud, vi lover deg,
til evig tid vi takker deg!
All verden sanner det og vet
at du er Gud av evighet.

Livet til denne salmen er kanskje noe av det merkeligste som har skjedd i norsk salmehistorie. Salmen bygger på den latinsk teksten i Te Deum laudamus som er en hyllest til den treenige Gud. Hos oss er den kortet ned til 11 strofer i Landstads reviderte salmebok, utvidet til 13 strofer i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 og altså forkortet til én strofe i 2013. Vi siterer derfor salmen etter 1985 utgaven hvor salmen står som nummer 261.

Vi siterer strofe to (NoS):

Deg priser himlens englehær,
den skare som for tronen er,
og sanfen av serafer går
så langt som himlens hvelving når:

Salmen er svært populær i den katolske kirken. Her synges den i utallige prosesjoner. Lengden på salmen gjør også at den er egnet til nettopp dette formål. Men samtidig er den også  mettet med innhold. Salmen er både en lovsang og en trosbekjennelse. Det er derfor helt uforståelig at den er beskåret med kun et vers, nemlig strofe 1 av i alt 13.

Vi siterer strofe tre (NoS):

«Du hellig, hellig, hellig er,
Gud Sebaot, vår Herre kjær,
og full er himmel, full er jord
av all din guddomsære stor!»

Det er knyttet flere historier til hymen som danner utgangspunktet for vår norske salme. Tittelen på latin har kortformen Te Deum. Ser vi på oppstillingen i Wikipedia, finner vi store avsnitt gjenngitt nesten ordrett fra latin på norsk. Det er med andre ord liten tvil om at oversettelsen i store trekk er korrekt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Profeter og apostler glad
og dine vitner rad på rad,
de står for deg i livsens sal
med takkesang i tusentall.

Landstad har i sin oversettelse beholdt hymneformen.  Hymnen er en høystemt lov- eller takkesang til Guds ære. I kirkehistorien går hymnen langt tilbake i tid. Det var en av de største kirkefedre som sto bak denne diktformen, nemlig Ambrosius.

Vi siteter strofe fem (NoS):

Din kristenhet på denne jord
bekjenner deg og på deg tror
som Faderen av evighet,
hvis makt ei mål og ende vet,

Med herfra og til utformingen av den latinske hymen, er de historiske spor svært dunkle. I følge en svært gammel legende skal det være nevnte Ambrosius av Milano som skrev ned de første strofene da han i 387 døpte Augustin. Han begynte å synge hymnen nærmest etter en guddommelig inngivelse, skriver Wikipedia.

Vi siterer strofe seks:

og Sønnen, som til verden kom
og frelste oss fra død og dom,
og trøsteren, Den Hellig Ånd,
høylovet over alle land.

Det er i alle fall sikkert at hymnen er flott i alt sitt innhold og utforming. Men det er ikke alt. I følge den samme legenden var det Augustin som stemte i og sang de siste strofene i hymnen som er en fantastisk lovsang til den treenige Gud. Det ser vi kanskje klarest her i strofe fem til syv.

Vi siterer strofe syv:

Og Kristus ærens konge prud!
Du er Guds Sønn og evig Gud.
Din kjærlighet var uten svik,
I kjød og blod du ble oss lik.

På bakgrunn av det vi her har skrevet har da Te Deum fått navnet etter kirkefedrene. Den er blitt kalt for Ambrosiushymen eller også Ambrosius- og Augustinhymnen. Men i hvem som egentlig er dikteren er ikke bevist.

Vi siterer strofe åtte:

Den hårde dødens brodd du brøt
og vant oss livet ved din død.
Deg binder ikke dødens bånd,
du sitter ved Guds høyre hånd.

Det  er også anført at Augustin skal ha oversatt en gammel hymme fra den orientalske kirken til latin. Et det rett, er hymen enda eldre enn tidligere antatt. Men uansett opphav, har vi med en av de aller eldste hymene i kirkehistorien å gjøre. Bare det burde være nok til å ta hymnen med i salmeboken i uavkortet utgave, eller i alle fall til og med strofe 11 som i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe ni:

Du kommer med Guds velde stor
og holder dommedag på jord.
Så hjelp oss, Herre, vær vår trøst,
for du har oss så dyrt forløst.

Te Deum er bare de to første ordene i den latinske teksten. I følge Wikipedia er begynnerordene: «Te Deum laudamus:
te Dominum confitemur.» Oversatt til norsk blir det: Deg, Gud, lover vi. Deg, Herre, bekjenner vi.»

Vi siterer strofe ti:

Å, gi oss rom blant frelstes tall
i faderhusets høytidshall.
Ditt folk til hjelp, o Herre kom!
Velsign din arv og eiendom!

Ut fra det vi har skrevet tidligere, ser vi klart at hymen og salmen er mye mer enn en lovsang. Den er også en bekjennelse. Men vi tør å gå enda lengre. Salmen er også en troslære i kortform. Hele frelseshistorien er beskrevet i salmen. Den viser oss også hvordan vi skal leve som troens barn.

Vi siterer strofe elleve:

Ja bær oss, led oss, vis oss vei
til vi en dag får skue deg!
Vi søker glade til din favn,
hver dag velsigner vi ditt navn.

Vi skal derfor ikke dvele mer ved salmens tilblivelse. Det viktigste er dens innhold. Sammen med Guds Ord skal salmen lede oss på veien mot Guds rike. Mange salmer peker på kampen, striden og fristelsen. Denne salmen har en lysere tone. Selv om den i strofe ni «holder dommedag», er det ikke det som er dominerende.

Vi siterer strofe tolv:

O Herre, stå for oss på vakt,
la ingen synd i oss få makt!
Vi ber deg: Se i miskunn hit!
Til deg vi setter all vår lit.

Salmen avsluttes med et Amen. Avslutningsstrofene får dermed preg av en bønn. Det er en bønn om Guds miskunn og barmhjertighet. Men det er også en bønn om nåde og at den må vare livet ut til vi står frelst hjemme hos Gud i evighet.

Vi siterer strofe tretten:

Så vær oss nådig, Herre Gud,
ka, vær oss nådig livet ut!
Du, Herre, er alt håp vi vet.
Vi rokkes ei i evighet.
Amen.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Norsk Salmebok (2013)

Wikipedia: Te Deum

Eg ser deg Gud

Publisert av
Svar

Eg ser deg, Gud.

Salmen er skrevet av Johannes Barstad og ble første gang publisert i tidsskriftet og oppbyggelsesbladet «Stille Stunder» i 1899. Senere, i 1904, ble den også tatt med i salmesamlingen «Kvæde». Men det tok litt tid før den kom inn i de offisielle salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg ser deg, Gud, i kvar den blom som tirer
i fagre fargar mellom stein og strå,
som alle opp mot sol og himmel stirer
med bjarte smil som barneaugo små.

Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok fra 1972 som nummer 700 og i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 287. I Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 står den også som nummer 287 med 6 strofer. Den er plassert under temaet «Guds skaperverk» i salmeboken vår fra 1985.

Vi siterer strofe to (NoS):

Eg ser deg, Gud, i kvar den bekk som skumar
i kvite fossar mellom knaus og koll
og kler i brudeskaut den unge sumar
og syng sitt liv utover vang og voll.

Tanken om at Gud åpenbarer finner vi mange steder. Både Bibelen og Salmene taler mange steder om Gud. Den naturlige gudsåpenbaring viser til Gud som Skaperen. Den er nedlagt i alle mennesker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg ser deg, Gud, i kvar den tind som syner
eit bilet av din stordom og din glans,
når soli honom med sin gullkrans kryner,
og snøen bind av sylv sin glitrekrans.

Også denne salmen har dette som tema. Salmisten priser Gud for skaperverket. For den troende blir det en bekreftelse på troen. Noe så vakkeryøt kan da ikke ha blitt til av seg selv.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Eg ser deg, Gud, i kvar den sky som rodar
så reint og høgt i friske morgonstund,
og i det gull som eg i kvelden skodar,
når dagen trøytnar mot sin kvilemund.

Naturopplevelsen blir ikke en opplevelse i seg selv. Takken for det vakre går tilbake til Gud. Men ansvaret for å ta vare på skaperverket, går tilbake til oss.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Eg ser deg, Gud i alt det liv som yrer
kring jordi all og høgt i stjernesveim.
Eg ser kor vel du skipar alt og styrer
som kjærleg fader i ein barneheim.

Når vi sitter med denne flotte salmen foran oss, er det naturlig å tenke på Petter Dass. Han har fått hedersplassen i salmeboken vår og står som salme nummer. «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» er en lovprisning til Gud for skaperverket. Og ut av salmen vokser det frem en takk til Gud også for frelsen i Jesus Kristus. Den finner vi bare i Guds Ord. Gud elsker oss. Han ga sin Sønn til soning for våre synder. Vi finner en liten hentydning til det i den siste strofen: «og i mitt auga skjelver ei gledetåre, for du har oss kjær.» Temaet i salmen blir understreket ved at «Eg ser deg, Gud» blir gjentatt i første verselinje gjennom hele salmen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Eg ser deg, Gud, og i mitt auga skjelver
ei gledetåre, for du har oss kjær
og over oss så fager himmel kvelver
og gav til heim oss slik ei fager verd.

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Gunnar Bonsaksen (2006), s. 255
Tobias Salmelid (1997), s. 90

Johannes Barstad på Wikepedia

Høgt frå den himmelske klåre

Publisert av
Svar

Høgt frå den himmelske klåre.

Salmen er skrevet av den tyske presten Friedrich Wilhelm Krummacher i 1842. Salmen ble først oversatt til bokmål i 1846 og siden til nynorsk av Anders Hovden i 1925. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) fra 1972 som nummer 694 med fire strofer. Salmen er svakt språklig normalisert av Salmebloggeren i 2022.

Vi siterer strofe en (NyS):

Høgt frå det himmelske klåre
Faderens auga kan sjå
Både ditt smil og di tåre,
Hjarta, kvi ottast du då!

Originalen heter «Hoch aus den himmlischen Höhen» og den norske teksten står også i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 487 med fire strofer. Her er den plassert under temaet.

Vi siterer strofe to (NyS):

Om deg eit stormver vil herje,
Fiendehærar deg nå
Vara han vil deg, og verje,
Hjarta, kvi ottast du då!

Salmen er både en lovsang og en trøstesalme. Gud er med oss både når dagene er onde og når de er onde. Både i smil og i tåre, i gråt og i klage, i lengsel og i smerte, ja i alle situasjoner, så er det ingen grunn til å være engstelig. Gud taler inn i vår situasjon: «Hjarta, kvi ottast du då.»

Vi siterer strofe tre (NyS):

Græt du, han tørkar di tåre,
Klagar du, lyder han på,
Lækjer for alt som kan såre,
Hjarta, kvi ottast du då!

Bekymringer tapper oss for krefter og gjør oss motløse. Det er i stillhet ved Herrens føtter vi får kraft: «I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Jes 30:15)

Vi siterer strofe fire (NyS):

Lyt du enn lengta og stunde
Krona og kransen å nå,
Søtt i hans fang skal du blunde.
Hjarta, kvi ottast du då!

Kilde:

Norsk Salmebok (2013)
Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Gunnar Bonsaksen (2006), s. 257-258
Tobias Salmelid (1997), s. 186 og s. 236
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1004 og sp. 1006-1007
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 168-169

Friedrich Wilhelm Krummacher på Wikipedia
Anders Hovden på Wikipedia

Den stunda i Getsemane

Publisert av
1

Den stunda i Getsemane.

Edward Payson Hammond skrev denne salmen i 1866 under et besøk i Getsemane-hagen. Salmen ble oversatt til nynorsk av Johannes Barstad i 1889. Dette var den første kristne salmen som virkelig slo gjennom på nynorsk. Salmen ble senere litt omarbeidet i 1906. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 174 med fire strofer og refreng. Engelsk tittel på salmen er oftest oppgitt til «Gethsemane».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den stunda i Getsemane
eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
min Gud og Frelsarmann.

Johannes Barstad ble født i Volda i på Sunnmøre 7. april 1857. Han ble cand. theol. i 1883 og var en tid lærer i Stavanger før han ble prest i Volda, Sunnmøre og på Voss. Barstad var med i salmeboksnemnden som skulle vurdere Landstads reviderte salmebok. Han var ellers engasjert i både målbevegelsen og i indremisjonsvirksomhet. Johannes Barstad utga også det første kristelige tidsskriftet på nynorsk, «Stille Stunder», som utkom i 1889.

Vi siterer refrenget (NoS):

Getsemane, Getsemane,
der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
så sveitten draup som blod!

I Norsk Salmebok finner vi fire salmer etter Johannes Barstad. Det totale antallet er etter Rynning fjorten originale salmer og seks oversatte. I Landstads salmebok er det elleve originale salmer av Barstad. Det er tatt med fire oversatte salmer av ham. I den nye salmeboken fra 2013 er Barstad representert med to salmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du sorgtyngd inn i hagen kom
og stridde sårt for oss.
Du tok vår synd, vår død og dom,
du bar det til din kross.

Det var på Volda og Sunnmøre at Barstad kjente seg mest hjemme. Han ble kallskapellan i Volda i 1886 og fra 1900 sogneprest på same sted. Siden var han prost Søndre Sunnmøre prosti. Men «åra kring 1890 var sangen sin tid på Sunnmøre», skriv Holsvik. Det gikk store vekkelser over bygdene og Barstad var aktiv med i vekkelsesbevegelsen. Og sangen fulgte vekkelsen. Mange av nynorsksalmene som senere kom med i salmebøkene, ble første gang publisert i bladet «Stille Stunder».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Av kjærleik der du sveitta blod,
av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
så eg går frelst og glad.

Fra 1919-1929 var Barstad sogneprest på Voss, men da han gikk av for aldersgrensen, flyttet han tilbake til Volda. Her døde han i 1931. Barstad ligger begravet tett ved kirken i Volda. De to mest kjente originale salmene etter ham er kanskje «Stille, stille! Jesus lider» og «Eg ser deg, Gud, i kvar den blom som tirer».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men vil min kjærleik kolna av,
min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
og om Getsemane!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 187-190
Anne Kristin Asmundtveit (1995), s. 86
Gunnar Bonaksen (2006), s. 357-358
Ivar Holsvik (1950), s. 153-155
P. E. Rynning (1967), s. 335-336
Tobias Salmelid (1997), s. 24-25
John Stene (1933), s. 194-199

Johannes Barstad på Wikipedia
Barstad på Store norske leksikon

Store Gud vi lover deg

Publisert av
Svar

Store Gud, vi lover deg.

Salmen er skrevet av den katolske presten Ignaz Franz i 1771. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 280 med fire strofer. Den ble oversatt til norsk av Kari Mavik Lason i 1920 etter en fransk oversettelse av salmen. Salmen ble modernisert av Trygve Bjerkrheim i 1954. Han oversatte også strofe to på nytt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Store Gud vi lover deg,
Priser høyt din makt og ære
Stemmer opp fra jorderik,
Evig sang med englehære.
Vend mot oss ditt velbehag,
Og vårt hjertes takk mottag!

Den tyske tittelen på salmen er Grosser Gott, wir lober dir. Men det var den franske salmen, med tittel Grand Dieu, nous te bénissons, etter Henry Empaytaz fra 1824, som var utgangspunktet for den norske utgaven.

Vi siterer strofe to (NoS):

For din hvite trone står
Syngende den store skare,
Hilser evighetens år,
Frelst fra jordens nød og fare.
Mektig bruser sangens lyd:
Hellig, hellig, Herre Gud!

Salmen bygger på den latinske hymnen Te Deum. Vi har to salmer på norsk som bygger på denne hymen. Den andre er luthersalmen Herr Gott, dich loben wir fra 1531. Hos oss var det Magnus Brostrup Landstad som oversatte den tyske teksten til norsk i 1861. Denne har tittelen O store Gud, vi lover deg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Himmelriket med Guds ord
Sine grenser vidt utvider,
Favner hvert et folk på jord,
Stunder mot de sæle tider
Da, o Jesus Krist, for deg
Hvert et kne skal bøye seg.

Den norske utgaven er forkortet i forhold til originalen på hele tolv strofer. Vi finner på norsk en strengt komponert oppbygning. Etter en lovprisning  av Gud, i første strofe, utdypes dette videre i strofe to (Faderen), strofe tre (Sønnen) og strofe fire (Den Hellige Ånd). Salmen får et klart apokalyptisk preg ved at de hellige samles for tronen (strofe to) i tilbedelse og trefoldig lovsang. Deretter er vi tilbake til jorden hvor evangeliet forkynnes og mennesker kommer til tro. Salmen har således også ofte blitt sunget på generalforsamlinger og storsamlinger til de forskjellige misjonsorganisasjonene i landet vårt. Derfor ber vi også i strofe fire om Åndens makt i forkynnelsen av Ordet: Fyll hver fattig sjel som tror, med den kraft som i deg bor.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hellig Ånd, med lys og makt,
Ett med Faderen og Sønnen,
Kom som Jesus selv har sagt,
Styrk oss troen, håpet, bønnen!
Fyll hver fattig sjel som tror,
Med den kraft som i deg bor!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (2013)
Wikipedia på norsk

Å, fikk jeg kun være den minste kvist

Publisert av
Svar

Å, fikk jeg kun være den minste kvist.

Dette er en av de mest kjente og kjære salmene vi har etter Sigvald Skavlan. Salmen er datert til 1890, men den benyttes fremdeles mye. Og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 646 med 5 strofer. Melodien er ved Nils Lindhjem samme år.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, fikk jeg kun være den minste kvist
på vintreet ditt, Herre Jesus Krist!
Og måtte så aldri vi skilles igjen,
men elske og elskes som venn hos venn!

Noen har hevdet at vi finner et visst drag av kristen mystikk i Sigvald Skavlans diktning. Det er vi sterkt uening i. Det er ikke noe mystisisme i å skildre troen og livet med Herren som grener på et vintre. Riktig nok ble bildet i Det Gamle Testamentet brukt på Israel. Men Jesus gikk inn i tradisjonen og utvidet bildet med å kalle seg selv for «det sanne vintre». Den troende er dermed blitt podet inn i det sanne vintre, som er Jesus Kristus selv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din saft er flytt meg i årene inn,
jeg knelte og drakk av din nattverdvin.
Hvor styrktes min ånd som var motløs og matt
av himmeldoggen, skjærtorsdagsnatt.

Vi er avhengig av Jesus. Som grenene får sin kraft fra roten og stammen til vintreet, er også vi avhengig av å være i Kristus for å vokse og utvikle oss som troens barn. Salmen er dermed også en nattverdsalme. Her finner vi styrken og kraften til å vandre videre med Herren.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vi ranker oss sammen vi vinkvister små,
som brødre og søstre om Jesus å stå.
Å, la ingen visne av våre, o, Gud,
ei brytes av stammen, og ei kastes ut!

Og så er vi som grenene på vintreet en søskenflokk av troende søstre og brødre. Vi ber om at ingen må bli visne grener som brytes av stammen og kastes.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så rens du mitt hjerte med ømmeste tukt,
og bløder enn grenen, den bærer dog frukt.
Du mener det godt med mitt dryppende sår,
du har meg så kjær, og du best det forstår.

Vi finner en ekte og sann kristen ydmykhet hos Sigvald Skavlan. Presten og salmedikteren som samlet store skarer under sin prekestol, er selv liten i seg selv. Han ber kun å få være «den minste kvist» i Herrens vintre. Han roser seg av Mesteren og vet at det kun er ved korset vi finner frelsen. Derfor rankes også korset inn av «de vinkvister små» og sprenger hele bildet ved at de ser opp til Jesus på korset. Men blir vi små i oss selv, blir vi også sterke i Herren.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, får jeg kun være den minste kvist
vintreet ditt, Herre Jesus Krist.
Ditt kors rankes inn av de vinkvister små,
og opp til ditt hjerte jeg gjerne vil nå!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (2013)

La meg få høre om Jesus

Publisert av
1

La meg få høre om Jesus.

Dette er en sang skrevet av den blinde amerikanske sangforfatteten Fanny Crosby i 1880. Den ble oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1905. På engelsk heter sangen «Tell me the story of Jesus». Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok (FA) fra 1977 som nummer 482 med tre strofer og refreng.

Vi siterer strofe en (FA):

La meg få høre om Jesus,
Skriv i mitt hjerte hvert ord.
Syng for meg sangen om Jesus,
Herligste sang på vår jord;
Den som for Betlehems hyrder
Lød fra det himmelske kor:
«Ære skje Gud i det høye!
Født er en Frelser til jord!»

Salmen er genial i sin enkelthet og samtidig meget pedagogisk i sin didaktiske oppbygning. Det er ingen annen enn vår kjære sanger fra Sverige, nemlig Lina Sandel, som klarer å matche dette i sine sanger.

Også Fanny Crosby fikk stor betydning i amerikansk kristenliv gjennom sine sanger. Hun skriver selv at hun husker de årlige sommervekkelsesmøtene i metodistkirken i Ocean Grove i New York på slutten av 1870 årene. Hun deltok på møtene så tidlig som i 1877. Og allerede året etter, i 1878, ble John Sweney utnevnt til sangleder for møtene. Det er han som skrev melodien til sangen «Tell me the story of Jesus». Det skulle bli begynnelsen på et 20 år langt vennskap og samarbeid til Sweney måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helse. Fanny Crosby skriver at da hun måtte skrive nevrologen ved hans bortgang, så var det noe av det tristeste hun hadde gjort i sitt liv.

Vi siterer koret (FA):

Syng for meg sangen om Jesus,
Syng den i sjelsdypet inn.
Syng til hvert ord om min Frelser
Gjenlyder dypt i mitt sinn.

Men Fanny Crosby var også i lang tid medlem av the Old John Street Methodist Episcopal Church i New York City. Og sammen med tidligere nevnte John Sweney samarbeidet Fanny Crosby med ham i søndagsskolearbeidet. For mer enn en tiårsperiode var Sweney musikkleder for søndagsskoleprogrammet i Bethany presbryterianske kirke i Philadelphia. På denne tiden var dette beskrevet som den største søndagsskolen i hele USA. Også her hadde Crosby og Sweney sammenfallende interesser gjennom å skrive sanger og musikk til bruk i kristen opplæring og utdannelse av de unge.

Vi sitererer strofe to (FA):

La meg få høre det atter
At han for min skyld har lidt
Fristelsens bitreste kvaler,
Hån og bespottelser titt;
Hjemløs og fattig han vandret
Lidelsens tornfulle vei,
Bar all min synd uten klage,
Sådan en Frelser har jeg.

Nettopp her finner vi selve kjernen og essensen i hymnen «Tell me the story of Jesus». Den er Jesusfortellinger fra hans fødsel til hans død og oppstandelse. Salmen forteller om lidelse og død, men også om Jesus fristelse i ørkenen og om hans liv som forbilde for oss. Han banet vei til himmelen slik at vi kan forstå at dette er like aktuelt i dag som for 2000 år siden: «Dødsrikets porter han sprengte/åpnet til himlen en veg/førte fra døden til livet/også en synder som meg.»

Vi siterer strofe tre (FA):

La meg få høre om korset,
Der han led skjensel og død.
Vis meg hans grav hist i klippen,
Hvorfra med kraft han seg brøt.
Dødsrikets porter han sprengte,
Åpnet til himlen en veg,
Førte fra døden til livet
Også en synder som meg.

Kilder:

Frelsesarmeens sangbok (1977)

Tobias Salmelid (1977) s.57-58 og 110
Lars Aanestad (1962) sp. 389-394 og 612-617

Guds nåde er hver morgen ny

Publisert av
Svar

Guds nåde er hver morgen ny.

Dette er en sang skrevet av den
norske redaktøren, hymnologen og sangforfatteren Bernhard B. Fjærestrand i 1928. Vi finner den Frelsesarmeens sangbok (FA) fra 1977 som nummer 417 med 3 strofer. Bernhard Fjærestrand er representert med hele 21 sanger i Frelsesarmeens sangbok, skriver Tobias Salmelid. Blant Fjærestrands mest kjente sanger regnes nok «Hans navn skal kalles Jesus» og «Jesus, Frelser, los du meg». Han er også høyt verdsatt innen andre kirkesamfunn i Norge utenom Frelsarmeen.

Vi siterer strofe en (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
og døgnet rundt den varer;
Den strekker til fra gry til gry,
i medgang og i farer.
Når livets bølger høye går
Og tungt imot mitt fartøy slår,
Min Fader selv ved roret står
Og meg fra ondt bevarer.

Bernhard Fjærestrand er godt kjent for kristenfolket både som oversetter og sangforfatter. Og innen Frelsesarmeen ble han godt tatt imot allerede som 12 år gammel gutt. Da han var 14 ble han tatt opp som frelsessoldat, skriver Aanestad. Han fikk da blant annet i oppgave å selge Krigsropet. Da han var 20 årene kom Porsgrunnsgutten Fjærestrand til Oslo som medarbeider i et mindre blad. Han ble lagt merke til og daværende redaktør av Krigsropet, oberst H. A. Tandberg, inviterte ham til redaksjonskontoret hvor han tok fatt på jobben som redaksjonsassistent. Senere ble han redaksjonssekretær av Krigsropet. Og etter 12 års tjenste ble Bernhard Fjærestrand utnevnt til kaptein i Freslesarmeen uten en gang å ha gjennomført offisersskolen. Han etterfulgte Tandberg som sjefsredaktør av Krigsropet. Fjærestrand gikk av i aktiv tjeneste ved oppnådd aldersgrense, men fortsatte med sine hymnologiske studier. Aanestad skriver at han også satt fengslet under nazistene og at han i denne tiden «skapte noen av de vakreste og mektigste sanger.»

Vi siterer strofe to (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
Så hvorfor skal jeg tvile
Og engstelig til andre fly
Og søke fred og hvile?
Hans nådes ord er nok for meg,
I evighet det rokkes ei;
Når trengsel kommer, da kan jeg
Til nådens tilflukt ile.

Som i flere av Fjærestrand sine sanger skriver han om kampen og striden på troens vei. Men det er alltid noe lyst og fortrøsningfullt ved hans sanger. Vår sang er da også plassert under «Lovsang» i sangboken. Guds nåde er ny hver morgen. Fjærestrand bruker kjente vandrermotiver til å få frem troens kamp. Det gjelder både skipet som møter harde bølger og vandreren på land som må gå gjennom storm og uvær. Livet på sjøen overføres på det åndelige livet hvor Gud selv holder roret. Vi skal ikke være engstelige verken for uværsskyer eller kraftige bølger som slår mot skipet. Vi kommer oss igjennom trengselene ved Guds hjelp.

Samme tanker leser vi i Bibelen: «Slik er det også med fornyelsen fra Herren og nåden fra det høye. Herrens nåde er ny hver morgen.» (Klagesangene 3, 22-23).

Også Lina Sandel bruker dette i sine sanger og salmer: «Herrens nåd är var morgon ny/Varför skulle jag sörja/Jordens skuggor, hur snart de fly/Låt vår lovsång då börja/Pris ske Gud, vi mot målet ila/Jesus följer oss trofast än idag/Bjuder här allt Guds velbähag/och där hemma sin vila.»

Vi siterer strofe tre (FA):

Guds nåde er hver morgen ny,
Jeg år for år erfarer.
Ei engstelig med den uværssky
Som over himlen farer.
La skyer komme, skyer gå,
Guds nåde evig skal bestå;
Ja, selv når jorden skal forgå,
Sitt folk han trygt bevarer.

Kilder:

Bibelen ( 2011)
Frelsesarmeens sangbok (1977)
Lars Aanestad (1962) sp. 612-617
Tobias Salmelid (1977) s. 110