Kom brødre og søstre

Kom brødre og søstre.

Sangen er skrevet av læreren og salmedikteren Hans Utbø og ble første gang publisert i diktsamlingen Storm og Stille (SoS) fra 1880 med fem strofer. Vi finner sangen under kapittelet «Kamp og seier».

Vi siterer strofe en (SoS):

Kom brødre og søstre, kom store og små!
Nu vil vi i ånden til himmelen gå.
Kom la oss nu glemme vår jammer og nød,
og engang imellom så hjertet i glød!

Hans Utbø benyttet overskriften «Oppmuntring» som tittel og oppgir melodien Gå stille med sorgen som tone for sangen. «Kom brødre og søstre» er ellers svakt modernisert av Salmebloggeren i 2012.

Vi siterer strofe to (SoS):

Hva øret og øyet ei hørte og så,
Det skal vi i himmerik visselig få.
Hva stort er og herlig vi savner ei der,
Men herlighets-kronen vår Jesus dog er.

Vi finner tre sanger av Hans Utbø i Sangboken fra 1962. Han er også representert i nyere sangbøker, men han kom ikke med i noen norsk salmebok. En salme av ham finnes imidlertid på dansk. Det er Dejligt det er at tjene Gud.

Vi siterer strofe tre (SoS):

O, søsken, kom se nu den glimrende drakt,
Som Jesus for oss foran tronen har lagt.
O, salige stund, når vi iføres den
Og jublende ile til Frelseren hen!

Metodistenes Salmebok har flere sanger av Hans Utbø. Vi kan for eksempel nevne Pinse så blid, du oppvekkelsens tid (552) og Herlig det er å tjene Gud (387). En av sangene til Utbø er med sikkerhet oversatt til engelsk. Det er Follow and serve the Harvest Lord.

Vi siterer strofe fire (SoS):

O, søsken, kom se nu den deilige krans,
Som stråler i livssolens evige glans.
O, se nu den harpe, som alt henger stemt
O, søsken kjær, dette for oss er bestemt!

Vi finner flere kjente bibelske bilder i sangen «Kom brødre og søstre». For det første så omtales ofte de troende i brevene til Paulus som søsken i Herren. For det andre så skriver sangeren om «kransen» og «drakten» som begge fører tankene våre videre til himmelen. Og for det tredje, så toner også ordene både fra brevene og fra Johannes åpnenbaring med i sangen: «Hva øret og øyet ei hørte og så / Det skal vi i himmerik visselig få.» Paulus beskriver det slik: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.«(1 Kor 2,9).
Og Johannes beskriver en ny himmel og en ny jord: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.  Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.» Joh åp 21, 1-3).

Vi siterer strofe fem (SoS):

Så la oss nu ile, om veien er trang,
Til himlen, til himlen med bønner og sang.
Vi håper med glede, når løpet er endt,
Har nøden og sorgen til glede seg vendt.

Kilder:

Bibelen (2005)
Storm og Stille (1880)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)

Jesus står og rekker hender

Jesus står og rekker hender.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 384 med to strofer. Men det er ikke oppført hvem som oversatte salmen «Jesus står og rekker hender» til norsk.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus står og rekker hender
Til de arme sjeler ut.
Tvilen ser, og troen kjenner,
Sier Herre min og Gud!
Full av himlens kjærlighet
Byder ham dem Ånd og fred
Som en frukt av all sin pine
Herren kjenner alle sine

Hender er ofte brukt i salmene. Våre hender er avmektige. De er ofte kalde og ukjærlige. Vår bønn er at de må kunne brukes til vår Herres pris eller foldes i bønn og takk til ham. Herrens hender er derimot alltid sterke. De beskytter og velsigner. Jesus rekker sine hender mot oss. Han vil så gjerne få gi alle av sin uendelig store kjærlighet. Da finner vi vei i mørket.

Vi siterer strofe to (SaB):

Herre Jesus, når jeg leter
Etter deg i tvilens natt,
Når mitt sukk avmektig beder,
La min sjel da få deg fatt!
Tal ditt store: Det er jeg!
Så skal mørkets makter ei
Meg den minste skade gjøre,
For min Jesu makt er større.

Kilder:

Sangboken (1968)

Birgitte Cathrine Boye på Hymnary.org
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

Led meg hen til frelsens klippe

Led meg hen til frelsens klippe.

Sangen er skrevet av den amerikanske metodistpresten Lewis Hartsough i 1873. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1878. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 289 med fire strofer og et refreng.

Vi siterer strofe en (SaB):

Led meg hen til frelsens klippe,
på meg selv jeg stoler ei!
I dens kløfter kan jeg hvile,
der er sikker ly for meg.

Lewis Hartsough ble født i Ithaca i New York 31. august 1828. Etter endt utdannelse ved Cazenovia Seminary, ble han året etterpå, i 1853, ordinert som prest i metodistkirken. Han fikk en 15 års tjeneste ved Oneida Conference of Upstate i New York. Omkring 1868 flyttet han av helsehensyn vestover og ble biskop for Utah-misjonen. Ettet dette var Hartsough presiderende eldste i Wyoming District.

Vi siterer koret (SaB):

På den klippe vil jeg bygge,
glad, frimodig, frelst og fri.
Her jeg finner ly og skygge,
her går stormen meg forbi.

Han virket i mange år både som metodist evangelist og som gospel sang skriver. I tillegg utøvde Lewis Hartsough en utstrakt reisevirksomhet. Han pensjonerte seg i 1895 og døde 1. januar 1919, vel 90 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Denne gamle frelsesklippe
er et sikkert tilfluktssted.
Utenfor er mulm og mørke,
her er stillhet, lys og fred.

Vi har en rekke sanger etter Lewis Hartsough. Men det er usikkert hvor mange av dem som er kjent på norsk. Av hans mest brukte salmer på engelsk finner vi titler som «I hear Thy welcome voice», «In the rifted Rock I’m resting», «Lead me to the Rock that’s higher» og «O who’ll stand up for Jesus».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Denne klippe er min frelse,
Nådens strømmer fra den rant. 
Der jeg drakk av livets kilde,
der jeg fred med Herren fant.

I følge hymnologen William Jensen Reynolds så tjenestegjorde Hartsough ikke mindre enn i 15 menigheter og i fem metodistdistrikter under sin prestetjeneste. Han reiste rundt 400.000 miles under sin karriere. Det er beregnet at han utførte hele 9.000 visitater og at han deltok i rundt 7.000 bønnemøter og andre kirkesamlinger. Hartsough prekte i rundt 1.500 gudstjenester. Sine siste år tilbrakte Lewis Hartsough i Mount Vernon i Iowa.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jesus, du min frelses klippe,
jeg vil synge til din pris,
Til jeg engang i din himmel
lover deg på bedre vis.

Kilder:

Sangboken (1968)

Lewis Hartsough på Wikipedia
Lewis Hartsough på HymnTime

Solrenning sæle

Salmen er skrevet av Matias Skard i 1915. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 271 med tre strofer. Den står plassert under avsnittet «Allehelgensdag» i salmeboken. Melodien er en norsk folketone fra Ryfylke i Rogaland.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solrenning sæle, som stiller all lengsel
når vi Guds einborne ser som han er!
Sælt når forløyste frå naud og frå trengsel
innseglet hans på vår panne vi ber!
Når ifrå tallause ætter og grender
yrjande mengder som stjerner å sjå
står omkring Lammet med palmar i hender,
reine som snø og med solklednad på!

Dette er en salme som henter mange bilder fra Bibelens blader om de siste ting. Det er ikke beskrevet i detalj hva som venter oss på den andre siden av død og grav. Ofte møter vi derfor heller bilder på det som skal være. Bibelen bruker også av og til motsetninger. Vi får høre om det som ikke skal være der. Her på jorden møter vi alle døden. I himmelen er den borte. Livet har for alltid seiret over døden.

Vi siterer strofe to (NoS):

Livsæle lagnad! Hjå Herren å tjelde
der ikkje hunger og torste oss når,
der som det aldri kjem kveld eller elde,
dagen og året er morgon og vår.
Lammet er hyrding, og nygroren angar,
vârt han oss vaktar og føre oss vil
fram til Guds kjelder og ljuvlege vangar;
tåra er turka i sol og i smil.

Allehelgensdagen er også en minnedag om de som har vandret før oss. Salmen bruker både sterke, friske og nyskapende bilder for å få frem hva som venter oss når alle troende skal forenes i Guds himmel. Skillet mellom dag og natt er visket ut. Det skal heller ikke være noen sorg eller tåre. Alt er nytt. Hos Gud er det aldri noe som blir gammelt. I salmen finner vi uttrykk som «solrenning sæle», «solklednad» og «livsæle lagnad». Alt i alt møter vi ofte salmer hos Skard som er preget av glede og lovsang. Denne salmen er på ingen som helst måte noe unntak. Her er glad kristendom kledd i vakker nynorsk poesi som gjør videre kommentarer nærmest overflødige.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Herlegdoms-herren er sola som gyller
nyfødde himmel og nyfødde jord.
Sæle dei frelste og englane fyller
høgkvelven all med sin takkesongs kor:
«Lova og prisa for frelsa skal vere
Herren og Lammet som førte vår strid!
Herren tilhøyrer all visdom og ære,
makta og prisen til æveleg tid!»

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Gud la ditt ord i nåde lykkes

Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 554 under temaet ”Guds ord” og i Landstads reviderte salmebok under overskriften ”8. søndag etter trefoldighet” som nummer 520 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, la ditt ord i nåde lykkes
og vokse både dag og natt,
men kveles og med rot opprykkes
hver vekst du ikke selv har satt!
All Satans løgn og lærdom knus!
Med Ånd og sannhet fyll ditt hus!

Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 496. Også her er den plassert under ”8. søndag etter trefoldighet” og vi finner salmen sitert med fem strofer. Tittelen hos gamle Landstad er Gud, lad dit Ord i Naade lykkes og salmen er en bønn til Gud om at vi må finne trøst i Guds Ord og vernes fra falske profeter og vrang lære.

Vi siterer strofe to (NoS):

La ingen falsk profet forville
oss bort i nattens bitre nød!
La ingen lærdom vrang forspille
vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i saueham!
Å hyrde god, vokt dine lam!

Den gamle prekenteksten for denne søndagen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog er hentet fra Matt7, 15- 21: ”Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Løs opp de tåkeslør som spinnes
av uforstand og mannevidd!
Slå ned alt hovmod som her finnes,
gjør vantro stum, som volder strid!
Driv hykleri til helved bort!
Alt sant og godt la vokse stort!

Rynning oppgir Matt 15, 13: ”Han svarte: «Enhver plante som ikke min himmelske Far har plantet, skal rykkes opp med rot” og Matt 13, 45-46: ”Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den” som bakgrunn for denne salmen. Det er sikkert mange paralleller til flere skriftsteder. Landstad nevner både skatten og perlen i sin salme selv om utgangspunket er Gud la ditt ord i nåde lykkes.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ditt ord så dyrt for oss er vunnet
ved dine sterke vitners blod.
Det var som tapt, men er gjenfunnet,
vi har den skatt og perle god.
For denne gav de allting hen,
Gud, hjelp oss å bevare den!

Det er en liten revisjon av siste strofen i Norsk Salmebok i forhold til Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog. Tidligere ble Landstads bønnesalme Gud la ditt ord i nåde lykkes avsluttet med ordene: ”Og hjelpe alle inn til Gud / Så har det ført sin gjerning ut!”. Her har den nyeste utgaven ”og lede alle inn til Gud / så har det ført sin gjerning ut!” Forandringen er med på å svekke erkjennelsen av at vi mennesker er hjelpeløse syndere som ikke bare trenger ledelse til å finne veien, skriver Guttorm Raen. Det er neppe tilsiktet, men vi er enige i at vi kan ikke hjelpe oss selv til Gud. ”Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” (Jes 53, 6).

Vi siterer strofe fem (NoS):

La Ordet gå i arv og eie
til våre barn i tusen ledd,
og vise oss de rette veier
til liv i nåde, trøst og fred,
og lede alle inn til Gud,
så har det ført sin gjerning ut!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 88
Tobias Salmelid (1997), s. 136

Kom heilag Ande himmeltrøyst

Kom, heilag Ande, himmeltrøyst.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i to versjoner. Første utgivelse kom i 1883 med Nokre Salmar, 2. utgava. Den andre versjonen av salmen ble publisert i Nokre Salmar, 4. utgava. Vi finner ellers salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 331 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 446 med det samme antall strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Kom, heilag Ande, himmeltrøyst,
Du hjartans von og vinning!
Kom ned og leid oss med di røyst,
Med ljos og råd og minning!
Kom til din kyrkjelyd,
Og Kristus for oss tyd!
Lat livet i ditt ljos,
Som elvi til sin os,
Til himmerike renna!

Dette er en av tre pinsesalmer som vi finner i salmeboken etter Elias Blix. Norsk Salmebok har salmen som nummer 225 med tre strofer. Denne siste salmeboken har bare tatt med to av pinsesalmene til Blix. Salmen «Kom, heilag Ande, himmeltrøyst» er for øvrig også videreført i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 516 med tre strofer. Melodien er ved Jakob Sletten fra 1923.

Vi siterer strofe to (LR):

Kom ned som ljos i myrke stad,
Som vårdag yver vangar,
Som sumar utan solarglad,
Som vind med søte angar!
Kom ned og fyll ditt hus
Med heilag lovsongs sus!
Lat i ditt tempeltjeld
Ein stendig altar-eld
I takk og bøner brenna!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Blix skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han tar i flere salmer utgangspunkt i hyrdemotivet. Lyset og våren står sentralt i salmen «Kom, heilag Ande, himmeltrøyst».

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom ned som solskin yver mold,
So natt og kulde røma!
Lat ordet bera hundrad foll,
Og Herrens hage bløma!
Kom ned med livsens gror,
Gjer hausten rik og stor!
Kom ned og kyrkja bygg,
So ho kann standa trygg
Når alt på jord skal falla!

Mange av Blix-salmene henter også motiver fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen andre: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li». Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland. Elias Blix er en av våre aller største salmediktere. Han satte dype spor etter seg både innen norsk kristenliv og i samfunnet for øvrig.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gjer kyrkja til den faste borg
Som mot alt vondt er verna,
Som stend mot Satans heile horg
Og staggar all hans hernad!
Når vantru stormar fram,
Og lygn i lærdoms ham
Vil syna du er daud
Og kyrkja snarleg aud,
So syn deim at du lever!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden

Ånd over ånder

Ånd over ånder kom ned fra det høye.

Dette er en kjent pinsesalme skrevet av Johan Nordahl Brun i 1786. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 217 med tre strofer. Salmen står plassert under pinsen. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 439 og her finner vi den under “1. pinsedag” med tre strofer. Salmen ble videreført i Norsk Salmebok (2013) og her vi vi den som nummer 515 med tre strofer. Melodien er fra J. B. König (1738).

Vi siterer strofe en (NoS):

Ånd over ånder, kom ned fra det høye,
evig med Fader og Sønnen én Gud!
Kom, du som sjelene sammen kan føye,
kom og gjør rede den himmelske brud!
Kalle, forsamle og Jesus forklare,
bygge Guds kirke, opplyse hans folk,
det er din gjerning, la oss den erfare,
kom, du Guds kjærlighets mektige tolk!

Johan Nordahl Brun ble født i Trondheim 21. mars 1745. Han ble student i 1764 og kom til København i 1767 og ble en av frontfigurene i Det Norske Selskap. Johan Nordahl Brun ble cand. theol. i oktober 1767 og utnevnt til residerende kapellan i Byneset i Trondheim i 1772. Fra 1774-1804 var han sogneprest i Korskirken i Bergen før han fra 1804-1816 var biskop i Bjørgvin. Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin tid og er kjent for å ha skrevet salmene «Hos Gud er evig glede», «Jesus lever, graven brast» og «Ånd over ånder, kom ned fra det høye». Han har fått flere gater kalt opp etter seg i blant annet Bergen og Oslo. I Bergen er han også kjent for å ha skrevet sangen til Bergen by. Johan Nordahl Brun døde i Bergen 26. juli 1816.

Vi siterer strofe to (NoS):

Mektigste Frelser, du hevner deg kjærlig,
sender oss Ånden, forjettelsens pant!
Nå ble forsoningen tydet oss herlig,
troen erfarer: Ditt løfte er sant.
Vitnene krones med brennende tunger,
hver av dem taler det mål som Han vil,
brenner i ånden, forløste, og sjunger
Herren til ære som tente den ild!

Johan Nordahl Brun var en stor forkynner og salmedikter. Han blir gjerne omtalt som festsangeren i Den norske kirke. Og det er ikke minst påskesalmen Jesus lever graven brast og pinsesalmen Ånd over ånder, kom ned fra det høye som har skaffet ham denne posisjonen. De hører med til våre aller beste høytidssalmer. I salmen Ånd over ånder, kom ned fra det høye kommer det i strofe en klart frem hva som er Åndens viktigste oppgave: ”Kalle, forsamle og Jesus forklare, bygge Guds kirke, opplyse hans folk”. I strofe to er dette videre utdypet: ”Mektigste Frelser, du hevner deg kjærlig / sender oss Ånden, forjettelsens pant / Nå ble forsoningen tydet oss herlig / troen erfarer: Ditt løfte er sant.” Siste strofen slutter med en bønn til den himmelske trøster om at han vil styrke oss i striden og være vår levende kraft.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Himmelske trøster, din olje la flyte
legende inn i de dypeste sår!
Styrk oss i striden og gi oss å nyte
frukten av frelsen som all ting formår!
Skap i oss, Herre, fornyede hjerter,
led oss i sannhet, og hjelp oss i nød,
gjør oss tålmodige, midt under smerter,
vær du vår levende kraft i vår død!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Johan Nordahl Brun på Wikipedia
Johan Nordahl Brun på Cyberhymnal
Johan Nordahl Brun Store norske leksikon

Om jeg eide alt men ikke Jesus

Om jeg eide alt men ikke Jesus.

Sangen er skrevet av Anne Ölander i 1904. Tittelen på svensk er «Om jag ägde allt men inte Jesus». Vi finner den på norsk i blant annet Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 174 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk i 1910. Tonen er ved Johan Olof Lindberg fra 1921. Det er en sang om jordisk lykke som er for ingenting å regne mot rikdommen i Jesus.

Vi siterer strofe en (SaB):

Om jeg eide alt, men ikke Jesus,
Tror du det var nok å stole på?
Kunne dette hjertet tilfredstilles
Med de ting som skal så snart forgå?
Om jeg hadde alt, men ikke Jesus,
Å hva vinning var det for mitt vel?
Hva er hele verden mot å eie
Fred med Gud og frelse for min sjel!

Anna Ölander har skrevet en rekke sanger på svensk. Wikipedia navngir over 30 sanger etter henne. Flere av dem er oversatt til norsk. Hun er også kjent for å ha skrevet rundt 50 romaner og fortellinger, bl. a. «I storm og stille» og «Drømmen om lykke». Tre av bøkene hennes et diktsamlinger.

Vi siterer strofe to (SaB):

Om jeg eide rikdom makt og ære
Og blant mennesker et æret navn,
Men ei noe håp for evigheten,
For seilasen ingen sikker havn, –
Om jeg eide alt, men ikke Jesus
Og hans kjærlighet til korsets død,
Å hvorhen i hele vide verden
Skulle jeg da fly i dødens nød?

Anna Helena Ölander er en svensk forfatter og oversetter. Hun ble født i Linköping 15. desember 1861. Faren var lærer i den høyere skolen og hun var 10 år da familen flyttet til Svanshals. Flere kilder oppgir at faren var blitt utnevnt til kyrkoherde (sogneprest). Anna Ölander begynte imidlertid tidlig å skrive, blant annet for avisene Svenska Posten og Förbundstidningen. Senere har hun også levert bidrag til KFUM’s sangsamling Uppåt. Her finner vi bl. a. en rekke oversettelser fra tysk og engelsk. Etter farens død flyttet Ölander tilbake til hjembyen, Linköping, hvor hun døde 23. oktober 1939, nær 78 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å, hvor tomt er alt i denne verden –
Uten Jesus bare synd og nød.
Uten Jesus blir og evigheten
Bare mørke, gråt og evig død.
Om jeg kunne leve uten Jesus,
Hvordan skulle jeg vel dø engang –
Uten Jesus i den mørke dalen,
Uten ham i evigheten lang?

Oscar Lövgren finner en viss likhet mellom Ölander og Fanny Crosby i hennes betoning av omvendelsen og helliggjørelsens betydning. Sangene er i tillegg enkle og lette å forstå. De legger vekt på oppbyggelsen og ikke så mye komposisjon og person- og miljøskildringer, skriver han videre.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Men nå har jeg alt, ja, alt i Jesus –
Legedom for alle hjertesår,
Ingen synd som ikke han forlater,
Ingen nød som ikke han forstår!
Om jeg eier Jesus, bare Jesus,
Og i hele verden intet mer,
Å, så eier jeg dog alt i Jesus,
Han som liv og overflod meg gir.

Kilder:

Sangboken (1968)

Lars Aanestad (1965), bd II, sp. 1184
Tobias Salmelid (1997), s. 313 og 441

Anna Ölander på Wikipedia
Anna Ölander på HymnTime

I døden bratt forsvinner

I døden bratt forsvinner.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 603 med tre strofer. Salmen står plassert under «Hjemlengsel og håp» og det er nettopp det som også er salmens tema. Gud vil lede og trøste sin jordiske vandrer til han står frelst og glad hjemme i himmelens land.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

I døden bratt forsvinner
All verdens prakt og lyst,
I himlen kun vi finner
All trøst for sorgfult bryst.
O Gud, jeg priser deg,
Det håp jeg alltid eier
På livets dunkle veier;
Det vennlig trøster meg.

Vi kjenner igjen Brorsons milde og kjærlige røst allerede fra strofe en i denne salmen. Vi eier et evig håp på den andre siden av livet her. Det trøster salmistens sorgfulle bryst. All verdens prakt og lyst blekner mot den evige rikdom vi eier hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min sjel vil Jesus lede
Til Gud, sin Faders skjød,
Hvor evig kun er glede,
Og ingen synd og nød.
Engang på løftets ord,
Mitt støv, av Gud bevaret,
Fornyet og forklaret,
Til liv står opp av jord.

Temaet i strofe en blir videre utdypet i strofe to og tre. Den som dør i Herren, skal en dag vekkes opp til nytt liv i Gud: «Engang på løftets ord / Mitt støv, av Gud bevaret / Fornyet og forklaret / Til liv står opp av jord.» Men før den tid må den troende gjennom både lidelser, trengsler, nød og savn. Det er alle menneskers kår her på denne jorden. Ingen opplever bare lyse dager og alle som en møter også en dag dødens kalde virkelighet. Men selv om vi møter trengsler, vil Gud aldri gå fra oss: «Igjennom trengsel går / Min vei til himmerike / Gud vil ei fra meg vike / Til salig dit jeg når.»

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Om enn jeg her skal lide
All trengsel, nød og savn,
Jeg vil dog trøstig stride
Hver strid i Jesu navn.
Igjennom trengsel går
Min vei til himmerike,
Gud vil ei fra meg vike
Til salig dit jeg når.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Jerusalem du fagre

Jerusalem, du fagre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Det er ikke kjent når, men vi finner salmen i Paul Nedergaards bok (PaN) om Johannes Levinsen fra 1925. Den er også publisert på en færøysk side som siterer den fra en sangbok der vi finner den som nummer 354 med 4 strofer. Tittelen er Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá. Den danske tittelen er Jerusalem du fagre, du gyldne Stad, saa hvid som Sne. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2011.

Vi siterer strofe en (PaN):

Jerusalem, du fagre,
du gyldne stad, så hvit som sne,
når skal jeg til deg komme
og dine tårn få se?
Jerusalem, du fagre.

Johannes Levisen har skrevet flere salmer der han dveler ved det nye Jerusalem. I tillegg til denne salmen, finner vi også den vakre salmen Hvad er dog det, der bryder frem. Til overskrift på denne har han satt ”Det ny Jerusalem”. Men den kanskje aller mest kjente av Johannes Levinsen sine hjemlandssanger er den gripende Jeg gaar til Himlen, der er mit hjem. Salmen ble sunget i hans egen begravelse i Sankt Jacobs Kirke i København 12. oktober 1884.

Vi siterer strofe to (PaN):

Jeg vet det i mitt hjerte,
en gang jeg til din mur skal nå,
skal stå i dine porte
og lovsangsharpen slå.
Jeg vet det i mitt hjerte.

Vi finner gjenklang både fra de hebraiske salmene i Bibelen og fra den danske salmedikteren Adolph Brorson i salmene til Johannes Levinsen. Salmen har paralleller både til Brorson-salmene Her vil ties, her vil bies og til O Helligaand, mit Hjerte den Stad saa hardt attrår. ”Reisen hjem til det ny Jerusalem er nok besværlig og tung. Men han ved saa sikkert, at den Rejse skal ende med, at han naar sit fagre Maal”, skriver Nedergaard om ham videre. Etter hans død publiserte ”Kristelig Forening for Mænd og Kvinder” 11 sanger av ham. Flere av dem hadde vært trykt opp tidligere , men det er særlig gjennom den danske sangboken Hjemlandstoner at han ble kjent for det danske folk. I Norge har vi to av hans sanger derfra.

Vi siterer strofe tre (PaN):

Men akk, de reisetider,
den tunge vei i ørkensand,
de kolde mørke netter
og solens hete brann!
Men akk, de reisetider.

Johannes Levinsen ble bare 31 år gammel. Beretningen om hans korte, men smertefulle dødsleie er gripende lesning. Dagen før han døde kalte han inn sin bror. Johannes Levinsen ville så gjerne få bringe en siste hilsen til sin menighet. Med hviskende stemme, og trolig i store smerter, dikterte han: ”Kære venner, at staa fast i den funde Naade og derudaf stride Troens gode Strid, derom er det, det gælder, saa skal vi nok komme hjem til Herren.”

Vi siterer strofe fire (PaN):

Så vis deg for mitt øye,
høyt over ørknens sol og sand,
at meg i vandringstiden
ditt billed drive kan.
O vis meg for ditt øye.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925), s. 60-91

Jerúsalem, Guds staður, so fagur ljómandi man stá