Gå til Jesus hvem du er

Fremhevet

Gå til Jesus, hvem du er.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1871 og oversatt til bokmål av Elevine Heede og til nynorsk av Anders Hovden i 1927 med tittelen Gå til Jesus kvar og ein. Vi finner den på nynorsk i Sangboken som nummer 166 med fire strofer og på bokmål i Metodistenes Sangbok (MeS) som nummer 141 med tre strofer. Melodien er ved Robert Lowry fra 1873. Originalen heter Mourner, wheresover thou art.

Vi siterer strofe en (MeS):

Gå til Jesus, hvem du er,
Ved hans kors er rom.
Si ham hva du trenger her,
Ved hans kors er rom!
Redde sjel, jag bort all tvil,
Han fra nød deg hjelpe vil,
Når du ham vil høre til,
Ved hans kors er rom.

Fanny Crosby hørte historien om en ung jente som gikk forbi et Frelsesarmelokale der de sang og talte. Og der fikk hun høre ordene: ”Ved hans kors er det rom”. Hun hadde ikke tenkt på å bli noen kristen, men akkurat der og da sa hun ja til Jesus. Senere ble hun offiser i Frelsesarmeen, skriver Nils Dybdal-Holthe.

Vi siterer strofe to (MeS):

Trette vandrer, nøl nå ei,
Ved hans kors er rom.
Der er farer på din vei,
Ved hans kors er rom.
Er du sår og syk og trett?
Jesus gjør din byrde lett,
Hvile er for deg beredt,
Ved hans kors er rom.

Da Elevine Heede for første gang publiserte sangboken Zions Harpe i 1875, ble en helt ny type sanger introdusert for de store massene av det norske kristenfolk. Men kan trygt si at den bidrog til å revolusjonere kristen sang i Norge da den noe tyngre tysk-danske salmetradisjonen med Zions Harpe ble supplert med åndelige viser fra den angloamerikanske verden.

Vi siterer en strofe i original:

Thoughtless sinner, come today;
At the cross there’s room!
Hark! the Bride and Spirit say,
At the cross there’s room!
Now a living fountain see,
Opened there for you and me,
Rich and poor, for bond and free,
At the cross there’s room!

Flere av Fanny Crosbys sanger ble publisert første gang på norsk nettopp i «Zions Harpe». Det gjelder i alle fall sangene «Sikker i Jesu Arme», «Søg de forvildede» og «Gaa meg ei forbi, o Jesus» som kom med allerede i førsteutgaven, men også «Gaa til Jesus, hvo du er» som vi i alle fall finner i 1912-utgaven av «Sions Harpe», som den het da. Allerede i utgivelsesåret kom boken i tre opplag. 11 år etter, i 1896, var boken kommet i 18 opplag med et totalt salg av 127.500 eksemplarer. Selv om det var metodistene som utga sangboken, ble den solgt til medlemmer av en rekke trossamfunn og kristne organisasjoner. Det er grunn til å minne om at det totale antallet metodister på den tiden ikke var mer enn ca. 4.500.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Salig budskap for enhver:
Ved hans kors er rom!
Kom nå hit fra fjernt og nær,
Ved hans kors er rom!
Jesu soningsverk er gjort,
Han har åpnet himlens port,
Å hva kjærlighet, hvor stort:
Ved hans kors er rom!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Sangbok (1987)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 389-394
Tobias Salmelid (1997), s. 57-58 og s. 143

Salmen på Hymnary.org
Teolgisk Forum nummer 2, 1998

Sikker i Jesu armer

Sikker i Jesu armer.

Dette er en kjent sang av Fanny Crosby skrevet i 1868. Den ble oversatt til norsk i 1874 av Elevine Heede. Den engelske tittelen er Safe in the Arms of Jesus. Sangen er på tre strofer og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 372 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sikker i Jesu armer,
Trygg i hans frelserfavn,
Finner jeg hjelp i farer,
Fristelser, sorg og savn.
Englenes lovsang toner,
Hør deres harpers klang!
Høyt gjennom himlenes saler
Lyder de frelstes sang.

Sangen Safe in the Arms of Jesus har en litt spesiell tilblivelseshistorie. Dr. W. H. Doane kom på en kort besøk til Fanny Crosby 30. april i 1868. Han hadde med seg en melodi og fortalte han hadde bare 40 minutter på seg før toget hans skulle gå til Cincinnati. Og Doane ba henne om å skrive en sang til melodien. Fanny Crosby tok med seg arket og i løpet av 20 intense minutter hadde hun skrevet sangen Safe in the Arms of Jesus til Mr. Doane. Han skrev ned ordene og hadde også tid nok til å rekke toget sitt.

Vi siterer strofe en og koret på engelsk:

Safe in the arms of Jesus,
safe on His gentle breast,
There by His love o’ershaded,
sweetly my soul shall rest.
Hark! ’tis the voice of angels,
borne in a song to me.
Over the fields of glory,
over the jasper sea.

Safe in the arms of Jesus,
safe on His gentle breast
There by His love o’ershaded,
sweetly my soul shall rest.

Sangen har et refreng som gjentar en sekvens av strofen som nettopp er sunget. De fire første verselinjene blir repetert, trolig for å passe til melodien som Dr. W. H. Doane hadde skrevet. William Howard Doane var en amerikansk komponist, redaktør av salmebøker, forretningsmann og oppfinner. Han har komponert over 2000 sanger. Mange av melodiene hans er skrevet til hymner som Fanny Crosby har ført i pennen. De mest kjente sangene og salmene han har tonsatt, er Rescue the Perishing, I Am Thine, O Lord, Near the Cross og Safe in the Arms of Jesus.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sikker i Jesu armer
Selv når jeg føler frykt,
Sikker for verdens snarer
Hviler jeg der så trygt.
Lett blir min tunge byrde,
Bort svinner angst og tvil,
Kun noen sorgens tårer,
Deretter gledens smil!

Det er utrolig hvordan Gud kan bruke et menneske i tjeneste for ham. Tenk å skrive en tekst på 20 minutter og så i tillegg til det være blind. Jeg har selv hevdet at Blessed assurance, Jesus is mine er den mest berømte sangen, men den engelskspråklige verden ser ut til å mene at Safe in the Arms of Jesus er den mest kjente av Fanny Crosbys sanger. Hun har selv uttalt at dette er hennes absolutte favorittsang.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jesus, mitt hjertes tilflukt,
Du som er død for meg!
Jeg på din nåde bygger,
Klynger meg fast til deg.
Vente jeg vil med tålmod
Dagen som snart skal gry,
Da den forløste skare
Møtes med deg i sky.

Sangen er oversatt til en rekke språk og vi finner den blant annet på svensk som Trygg i min Jesu armar. Den ble oversatt av Erik Nyström i 1875 med tre strofer. Vi finner den blant annet i Frälsningsarméns sångbok fra 1990 som nummer 494 under rubrikken «Erfarenhet och vittnesbörd». Kanskje var det nettopp den svenske versjonen som den finske soldaten Korskinen hadde fått høre. Sammen med seks andre soldater ble han tatt til fange og henrettet ved morgengry en mandag i 1918. Men han hadde lyttet til en sang hos Frelsesarmeen tre uker i forveien. Denne sang han for sine kammerater den siste natten han levde. Det endte med at alle kom til tro på Jesus og det siste de sang før skuddene falt var Sikker i Jesu armer. Sangen finnes for øvrig både på tysk, fransk, spansk, portugisisk og russisk i tillegg til en rekke asiatiske språk.

Vi siterer strofe tre på svensk:

Jesus, min själs brudgumme,
Jesus för mig är död,
Det är min fasta klippa;
Det är min tröst i nöd,
Här vill jag tåligt bida,
Bida, tills natten flyr;
Tills på den gyllne stranden,
Morgonen härligt gryr.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 57-58
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 389-394
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 112

Fanny Crosby på Wikipedia
Fanny Crosby på CyberHymnal
Fanny Crosby: Safe in the Arms of Jesus

At du har meg elsket

At du har meg elsket, det vet jeg så nøye.

Dette er en sang skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1880. Vi finner den på dansk i Sangboken fra 1962 som nummer 233. Sangen er på fire strofer og står plassert under temaet «Tro og tillit». Den er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2017.

Vi siterer strofe en (LeH):

At du har meg elsket,
det vet jeg så nøye,
det ser jeg jo ut av
ditt bristende øye,
det leser jeg klart i
de blodige hender,
det står i din side,
hvor spydstikket brenner.

Vi har bare funnet sangen sitert på dansk i den norske Sangboken. Vi har derfor foretatt en svak normalisering til norsk etter danske Hjemlandstoner fra 1989. Utgaven i Sangboken er for øvring en justert tekst etter Hjemlandstoner fra 1947. Sangen synges enten til melodien «I prektige himler» eller «Jeg så ham som barn».

Vi siterer strofe to (LeH):

At du har meg elsket,
det må jeg jo vite,
hvorfor skulle ellers
du ynkelig lide,
hvis ikke du ville
det åpent bekjenne,
at du er min tilflukt
tross alt mitt elende?

Det er mange innspillinger på norsk både av denne sangen og av Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og det ser ut til at forfatteren tidlig ble løst fra jordlivets bånd. Han ble bare vel 30 år gammel. Alle sangene hans er skrevet i tidsrommet 1880-1884, men de vitner om en modenhet som vi vanligvis ikke finner hos et så ungt menneske.

Vi siterer strofe tre:

Akk, om jeg deg elsker,
jeg vet ei så nøye,
dog står du, min skatt, meg
bestandig for øye,
dog rekker jeg mot deg
de bedende hender,
og hjertet i brystet
meg underlig brenner.

Her finner vi troens sentrum og egenart. Troen retter seg mot Jesus. Jeg tar min tilflukt i ham. Da er jeg trygg. Også Peter fikk en gang spørsmålet om han elsket Jesus. Han hadde tidligere nektet på at han kjente Jesus. Men Peter møtte Jesu varme blikk i yppersteprestens gård og Peter løp ut og gråt bittert. Han ble seinere en troens kjempe, ikke i seg selv, men i ham, Jesus. Vi kan nok føle svakhet i oss selv og til og med uttrykke: «Akk, om jeg deg elsker, jeg vet ei så nøye.» Men det er en som har elsket meg først og gått i døden for meg: «At du har meg elsket, det vet jeg så nøye / Det ser jeg jo ut av ditt bristende øye / Det leser jeg klart i de blodige hender / Det står i din side hvor spydstikket brenner.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Akk, om jeg deg elsker,
hvor kan jeg det vite,
dog vil i ditt samfunn
så gjerne jeg lide,
om deg vil jeg vitne
og åpent bekjenne,
at du er min tilflukt
i alt mitt elende.

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)
Sangboken (1962)
Hjemlandstoner (1989)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 243-244

Jesus vær du i min glede

Jesus, vær du i min glede.

Dette er en salme skrevet presten Marcus Volqvartz i 1714. Han var født i Trondheim 4. mars 1678. Faren var notarius publicus i Trondheim, Carsten Volqvartz. Opprinnelig var Carsten Volqvartz innvandret fra Schleswig-Holstein som 20-åring. Marcus Volqvartz ble tidlig morløs, men han fikk sin skolegang på Trondheims latinskole. Han ble student i 1695 og allerede i 1697 tok han teologisk embetseksamen ved Københavns universitet, bare 19 år gammel. Han var blant annet huslærer hos sogneprest Christopher Hersleb i fire år før han i 1714 ble sogneprest på Ørlandet. Samme året som han ble prest, utga han tre diktsamlinger med leilighetsdikt, bryllupsdikt og gravsanger. Marcus Volqvartz var kyndig i orientalske språk og var en tid også bestyrer av en privatskole i Trondheim. Han døde i 1720, 46 år gammel. Strofe en og to er fritt oversatt og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2017. Salmen er opprinnelig på 10 strofer.

Vi siterer strofe en (LeH, MsK str 2):

Av den varme solen giver,
Perlen varer og blir stor:
Ved Guds nådes sol jeg bliver,
Større og i verden gror.
Etter Kristi alders nåde,
La meg være ut i dyd,
Hjelp meg Jesus av din nåde,
At jeg hater last og lyd.

Enkelte strofer fra Marcus Volquartz sanger ble benyttet til andakt og oppbyggelse helt til slutten av 1800-tallet. Et eksempel på dette er strofe ni av Musselskallen (MsK) som vi også siterer her i en litt modernisert form. Det er samtidig en bønn til Gud i alle livets situasjoner. Min morgen og min kveld kan godt være rammet inn av denne strofen:

Vi siterer strofe to (LeH, MsK str 9):

Jesus, vær du i min glede!
Jesus, vær du i min sorg!
Jesu skjød, det er mitt sete,
Jesus, vær min faste borg,
Jesus, du min sterke klippe!
Jesus, all min tro på deg,
Jesus, jeg deg ei vil slippe,
Før enn du velsigner meg.

De mange folketonene til sangene til Volquartz, er et sterkt bevis på hvor populære de var, skriver Rynning. Han nevner at det finnes 76 toner til 24 av hans sanger. Sangen Af Himmelens Kammer een Brudgom fremtræder var i sin tid meget populær, skriver Blom Svendsen.

Vi siterer en strofe fra salmen hans:

Av himmelens kammer en brudgom fremtreder,
Hvis navn er solen, hel deilig å se;
Han med sine gyldne stråler meg kleder,
At jeg skal glemme min sorg og min ve,
Det er rettferdighets sol fra det høye
Jesus som utgikk fra Faderens skjød,
At han meg salighet kunne tilføye,
Som ble fortjent ved hans pine og død.

Volqvartz har flere strofer som virker like aktuelle i vår tid som på 1700-tallet. Et eksempel på dette har vi hentet fra slutten av hans Communions-Andagt:

Takk! da store sjelehyrde!
Som for oss bar syndens byrde,
Før oss til den fåresti,
Hvor vi evig skulle blive,
Hvor ei torner oss skal rive,
Hvor vi er for ulven fri.

Kilder:

P. E. Rynning: Salmediktingi i Noreg. Tidi fyre 1814 (1954)
H. Blom Svendsen: Norsk salmesang (1935)

Christianne Undset Svarstad: Dikterpresten Marcus Volqvartz og Ørland sognekall (Særtrykk av «På leit etter liner», Nr. 1/1973. Glimt fra Ørlands historie, s. 38-64)

Marcus Volqvartz på Den frie norske salmesiden

Vær frimodig redde hjerte

Vær frimodig, redde hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 484 under «Trygghet og glede» og i Landstads reviderte salmebok som nummer 643 med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av M.B. Landstad i 1861. I Landstads reviderte salmebok står salmen plassert under «24. søndag etter trefoldighet». I den siste salmeboken er tittelen på salmen Dristig nu, mitt bange hjerte.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vær frimodig, redde hjerte,
dristig, du forsakte sinn!
Skynd deg nå med all din smerte
like til din Jesus inn!
Ja, jeg løper like til,
la kun spotte, hvem som vil!
Slikt jeg ei kan se og høre,
når jeg har med Gud å gjøre.

Hjertet står som symbolet på selve livet. Det knyttes ofte til kjærligheten, men også til andre sterke, positive følelser. Hjertet er et sentralt bibelsk motiv både i det gamle og i det nye testamentet. Salmedikterne benytter det også ofte i sine salmer. På noen kan det virke klisjeaktig særlig i sammensetning med hjerte-smerte, men hos Brorson finner det enten nye og uventende forbindelser eller bruken glir naturlig inn i salmen på en naturlig måte. I strofen ovenfor brukes hjertet som et bilde på den troende.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg vil ikke tigge lenger
der hvor intet er å få.
Makt og ære, gods og penger,
si, hvor langt kan de vel nå?
Da jeg var i sjelenød,
var den hele verden død.
Ingen kunne, ingen ville
hjertets dype lengsel stille.

Det er hjerteforholdet til Jesus det kommer an på. Vi blir ofte urolige og redde når det er noe galt med hjertet vårt. Selve livet springer ut fra det. Men i troens liv er det alle utenomtingene, som kommer inn i vårt sinn og forstyrrer troens liv, som gjør det vanskelig for oss. Da er det viktig å ha troens blikk festet på Jesus. Det er troens retning som teller, ikke dens styrke. Har jeg Jesus, er jeg sterk i ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus, Jesus, han alene,
han er den som kan og vil!
Hva så andre enn vil mene,
ham jeg trenger meg hen til.
Det er ham, min sjel, du må
ene, ene lite på!
Ham jeg også fast vil holde
inntil hendene er kolde!

Salmen finnes i en samling som opprinnelig var skrevet til privat bruk. Men mange mennesker har senere funnet stor trøst og oppmuntring i disse salmene. Slik er det også med Vær frimdig redde hjerte. Strofene er trolig sitert utallige ganger i kristelige møter, stevner og gudstjenester rundt om i vårt vidstrakte land. Vi finner også de samme tankene i Skriften selv: «Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. (5. Mos 31, 6). Også i Salmene og hos Jesaja finner vi dette: «Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!» (Salme 27, 14).»Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde!» (Jes 45, 4).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, takk at alle steder
får jeg være deg så nær.
Du har milde ord som gleder,
sterke ord som frelser her.
Bort all synd og sorg og savn!
Se, jeg er i Jesu favn!
Det er ære her å ligge,
det er rikdom her å tigge!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63

Hans Adolph Brorson på Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Hans Adolph Brorson på Store Norske Leksikon

Stille hjerte vær nu stille

Stille hjerte, vær nu stille.

Dette er en salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg. Den ble første gang publisert i Wexels salmebok, Christelige Psalmer, som kom ut i 1840. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 331. Salmen er publisert med seks strofer og vi finner den oppført under ”Påskeaften”. Opprinnelig har salmen syv strofer, skriver Rynning.

Vi siterer strofe en (LR):

Stille, hjerte, vær nu stille
Slå nu rolig i min barm,
Verdens støy deg ei forville,
Lukk ditt øre for dens larm!
La oss gå hvor graven vinker,
Strålen gjennom natten blinker!

Theodor Wilhelm Oldenburg var prest på Sjælland i Danmark og levde fra 1805-1842. Han kom til å «utføre sin prestegjerning i nært samarbeid med den grundtvigske retnings beste menn“, skriver Aanestad. Men Oldenburg hadde også et nært samarbeid med pietistene. Han kom også til å stå i vekkelser. Det var nok dette som fikk biskop Mynster til å kalle egnen for “det hellige land”, skriver Aanestad videre.

Vi siterer strofe to (LR):

Akk, så vidt som øyet skuer,
Grav ved grav på jorden står;
Ned til disse lave tuer
Livets vei i støvet går.
Hvor må ikke hjertet bløde
Ved å bo imellom døde!

Her på denne jorden er døden vår lodd. Den gjester alle. Vi kan ikke bryte naturlovene. Vårt liv går til grunne. På jorden vandrer vi blant graver. Noen har også den tunge lodd at de ikke har en grav å gå til. Deres kjære avdøde ble aldri funnet. Det gjør smerten enda større. Men dødens rike er like fullt vår arv etter syndefallet. Syndens lønn er døden. Det minner oss om at alt i denne verden er forgjengelig og ufullkomment.

Vi siterer strofe tre (LR):

Verden ler og vi forglemme
I sin lyst at kjød er hø;
Alltid dog en alvorsstemme
Hvisker lønnlig: Du skal dø!
Syndens barn, du ned skal stige
Til din arv i dødens rike.

Ikke alltid i livet står døden like klar for oss. I enkelte faser av livsløpet vårt er livskreftene så sterke at tanken på døden føles uendelig fjern. Mange opplever at ungdomstiden er den sterkeste livsbejaende fasen i livet. Men noen opplever også depresjonenes mørke tuneller. Tunge tanker skjuler livets strømmer. Det blir tungt å leve selv om livet står i startfasen. Men en grav skiller seg ut fra alle andre der sorgen rår: “Blant de mange sorte grave / Over én dog lys jeg så / Det er den i Josefs have / Graven hvori Jesus lå.” Her i døden fant jeg livet. Det finnes håp bak død og grav for den som har tatt imot Jesus: “Der hvor han i døden blundet / Har mitt hjerte livet funnet.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Blant de mange sorte grave
Over én dog lys jeg så,
Det er den i Josefs have,
Graven hvori Jesus lå;
Der hvor han i døden blundet,
Har mitt hjerte livet funnet.

Det er noe dystert over Oldenburgs salme, men samtidig har den en optimistisk grunntone. Det er ikke slutt med dette livet. Bak død og grav er det en annen virkelighet som venter. Den er skjult for det jordiske øyet. Men i troen på Jesus kan vi skue like inn i Guds evige rike hjemme hos ham.

Vi siterer strofe fem (LR):

Å hvor det er godt å dvele
Ved min kjære Frelsers grav!
Her vil jeg med lovsang knele,
Takke ham for alt han gav;
Her jeg trygt mitt hoved hviler –
Over graven stjerner smiler.

Oldeburg har nok vandret blant mange graver. Som prest har han også fulgt mange avdøde til sitt siste hvilested. Men han vet at den som en gang i dødens kveld sovner inn i Jesus navn, også en gang i livets morgen skal våkne opp til et evig liv i Kristus hjemme hos ham. Der har han en evig arv i vente.

Vi siterer strofe seks (LR):

Ja din død, o Jesus milde,
Overvant min synd og nød;
Derfor er mitt hjerte stille,
Gleder seg ved liv av død,
Og ved deg jeg opp skal stige
Til min arv i himlens rike.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 352
Tobias Salmelid (1997), s. 86-87
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 91
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online
Oldenburg på Wikipedia

Jeg vet at salig vil jeg blive

Jeg vet at salig vil jeg blive.

Salmen er skrevet av Karl Johann Philipp Spitta. Den er oversatt til dansk av Chr. B. Grev Reventlow med tittelen Jeg ved, at salig vil jeg blive og salmen er sitert på dansk som Jeg ved, på hvem jeg tror, og er sikker i min tro. Salmen finnes også på engelsk, svensk og nederlandsk. Den er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013. Salmen har fem strofer. På tysk heter salmen Ich weiß, ich werde selig werden.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vet at salig vil jeg blive
ved deg, min Jesus, du Guds Sønn,
som ene salighet kan give,
som hører hjertes stille bønn.
Du skjenker meg frimodighet
med håp om evig salighet.

Karl Johann Philipp Spitta ble født i Hanover 1. august 1801. Han var en tysk protestant og religiøs poet som fikk sin utdannelse i Göttingen. Fra 1824 til 1828 var han veileder nær Lüneburg og det var her at han skrev sine mest kjente og prissatte salmer. Etter dette var han sogneprest eller pastor i flere kirker, og i 1859, ble han kort tid før sin død, utnevnt til superintendent i Burgdorf.

Vi siterer strofe to (LeH):

Til deg har Faderen meg givet
og vil at du skal frelse meg,
derfor ved deg jeg vinner livet
du ærer jo hans kall til deg.
Ved deg vil hans befaling skje,
i deg skal jeg min frelse se.

Salmene til Philipp Spitta er vakre lyriske perler med en ren og fullkommen poetisk form. De er preget av høye åndelige tanker og følelser nedfelt i frisk, energisk språk. Salmene ble snart tatt i alminnelig bruk og beholdt lenge en høy hymnologisk posisjon i sin samtid.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du led for meg på korset døden,
og ved ditt blod meg gjenløst har,
men frelste du meg dyrt av nøden,
så bliver jeg deg dyrebar,
og intet rive kan min ånd,
o Herre, av din milde hånd.

Philipp Spitta var sønn av en bokholder og fransklærer. Det var opprinnelig meningen at han skulle bli urmaker. Bakgrunnen for dette var trolig delvis farens tidlige død og egen alvorlig sykdom. Philipp Spitta mistet faren da han var fire år og da han var 11 år gammel fikk han selv skrofulose (en form for tuberkulose i lymfekjertlene) og var sjuk i fire år. Men Philipp mislikte å gå i lære og han begynte å studere teologi på Universtitet i Göttingen i stedet. Philipp Spitta ble ordinert til prest i 1828 og ble hjelpeprest nær Hoya. I 1830, ble han hjelpeprest i fengelsgarnisonen i Hammeln. Han ville egentlig ha blitt fast feltprest ved garnisonen hvis det ikke hadde vært for at de militære mydighetene hadde mottatt ondsinnede rapporter om at Splitta var pietist og mystiker. Som en kompensasjon ble han prest ved Wechold nær Hoya i 1837. Philipp Spitta ble luthersk superintendt (biskop) i Wittingen ved Peine i 1847 før han avsluttet sin gjerning ved Burgdorf i 1859.

Vi siterer strofe fire (LeH):

At jeg i deg min Frelser kjenner,
at jeg i denne tro er sterk,
at jeg til deg min tanke vender,
er av den Hellig Ånd et verk.
Har den sagt ja, er svaret ditt,
jeg dens formaning følger fritt.

Noen få uker etter at han hadde flyttet til Burgdorf, ble Philipp Spitta angrepet av gastrisk feber som er en eller annen form for tyfoid feber som ødelegger magen eller fordøyelsen. Han hadde egentlig kommet seg etter dette da han en dag satt ved skrivebordet sitt og plutselig ble rammet av hjertekrampe. Karl Johann Philipp Spitta døde i løpet av en kort time 28. september 1859. Han ble bare 58 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For det er jo din Faders nåde,
det er ditt eget dyre blod
og Ånden som du lader råde,
den ga meg den fortrøstning god,
at du min Frelser er for visst,
du milde Herre, Jesus Krist.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 960-961

Karl Johann Philipp Spitta på Wikipedia
Karl Johann Philipp Spitta på CyberHymnal

Gud har fra evighet givet

Gud har fra evighet givet sin Sønn oss til Herre.

Salmen er skrevet av Henrik Kampmann i 1798 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 203 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 585 med seks strofer. I Dansk Salmebok (DaS) er salmen nummer 355 og her står den sitert med fire strofer. Mens salmen i den norske salmeboken står plassert under ”Kristi himmelfartsdag”, finner vi den i den danske salmeboken under temaet ”Den hellige, almindelige kirke – Kirkens mission”. I Landstads reviderte salmebok var salmen oppført under ”18. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud har fra evighet givet sin Sønn oss til Herre.
Stort er hans navn, og høylovet det evig skal være.
Himmel og jord
lover ham, lyder hans ord,
Herren er han til Guds ære.

Salmen har vært litt forskjellig sitert i de norske og i de danske salmebøkene. Den er opprinnelig på fire strofer, men Wexels omdiktet og utvidet salmen til fem strofer i sin salmebok. I Landstads sitt utkast til salmebok, samt i Landstads Kirkesalmebog og i Landstads reviderte salmebok ble salmen videre omdiktet og utvidet til seks strofer. Tre av strofene var originale. Norsk Salmebok har rettet opp dette og stort sett ført salmen tilbake til sin opprinnelige form. I første strofen er avvikene meget små.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Gud har fra evighed givet sin Søn os til Herre.
Stort er hans navn, og højlovet det evig skal være!
Himmel og jord
hylde ham, lyde hans ord,
Herren er han til Guds ære.

Strofe to skiller seg mer fra den danske teksten. Men vi finner igjen at Gud vil beskytte sitt rike. Det han har bygget, står trygt på klippen. Fienden av Guds rike blir tvunget vekk i skam. På dansk finner vi strofen slik når vi ser bort fra skilletegn: ”Hvo vil da frygte? Med kraft han beskytter sit rige / lad end al verden med vold og med list det bekrige / Hvad han har bygt / står på en klippe så trygt / Fjenden med skam må bortvige.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Frykt ikke, kristne, med kraft vil han verge sitt rike,
dødsrikes porter forgjeves imot det skal krige,
Det har han bygt,
står på en klippe så trygt,
fienden med skamme må vike.

Kampmann levde fra 1750-1828. Han var dansk og sogneprest i Farum og Værløse på Sjælland. Rynning oppgir at han har diktet 49 salmer, men antallet salmer er trolig mye større. Biskop Balle hadde bedt ham om å levere inn salmer til Evangelisk-Christelig Psalmebog som kom ut i 1798. Her var Kampmann representert med 47 salmer, skriver Aanestad. Senere, i 1823, utga også Henrik Kampmann sin egen salmebok, Psalmer. Denne salmeboken inneholdt 66 tekster. I Norsk Salmebok er Kampmann representert med kun en salme. Vi finner to originale salmer av ham i den danske salmeboken.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ut over jorden og inntil dens ytterste ender
hilsen og budskap om fred og om nåde han sender.
Vite skal hver:
Jesus Guds Salvede er,
salig det hjerte ham kjenner!

Henrik Kampmann var prestesønn og ble født i Østbirk 6. mai 1750. Foreldrene døde tidlig og Henrik vokste opp hos onkelen. Han gikk på skole i Horsens og tok fatt på studier ved universitetet i 1768. Økonomien tvang ham imidlertid til å ta huslærerpost først i Slagslunde og siden i Asminderød. Men i 1773 klarte Henrik Kampmann å ta teologisk embetseksamen på kun et år. Han arbeidet som huslærer igjen før han fra 1779 endelig kunne bli sogneprest i Farum og Værløse. Denne stillingen hadde han frem til sin død 4. april 1828.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Høyt over himlenes himler han troner som Herre.
Jorderik juble med glede og syng til hans ære!
Pris ham i kor,
la oss, i gjerning og ord,
takk til vår Herre frembære!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 347
Tobias Salmelid (1997), s. 217
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 3-4
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 66-67

Henrik Kampmann på Danske Salmebog Online
Henrik Kampmann på Wikipedia

Eia mitt hjerte inderlig jubilerer

Eia, mitt hjerte inderlig jubilerer.

Salmen er skrevet av Elle Andersdatter i 1639. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 846 med åtte strofer. Den står plassert under ”Det kristne håp”. Salmen ble først tatt inn i Landstads Kirkesalmebog som nummer 241 med ti strofer. Her stod salmen under ”6. søndag etter hellig tre kongers dag”. Opprinnelig har salmen femten eller seksten strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eia, mitt hjerte inderlig
jubilerer,
med lyst og fryd så gledelig
triumferer,
når jeg betenker
at dødens lenker
er sønderbrutt, og livet skjenkes
av nåde.

Elle Andersdatter var borgerhustru på Lolland. Hennes navn er flettet inn i et akrostikon. Hver strofe begynner med en bokstav i navnet hennes. Det var ikke uvanlig for tiden å dikte salmer etter et navn på denne måten. Forfatterskapet er imidlertid noe usikkert. Noen har hevdet at salmen kanskje er skrevet til hennes ære. Men på bakgrunn at hun var gift og at hun verken var fyrstinne eller grevinne, finner vi denne teorien lite troverdig. Vi står derfor fast ved tradisjonen som går ut på at hun har skrevet salmen selv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som fuglen ved deg klare dag
seg gleder,
gjør sjelen uten all avlat
og kveder:
Lov, pris og ære,
o Jesus kjære,
som for kronen høyt mon bære
med ære.

Salmen kalles også for nevervisen. Trolig går dette navnet tilbake til materialet som salmen var skrevet på. En tradisjon går ut på at salmen ble skrevet ned på never. Norsk Salmebok bygger på disse opplysningene. Vi finner også dette beskrevet ganske detaljert hos Aadland. Men det er også nevnt to andre teorier. Den ene er at nevervisen skulle gå tilbake til instrumentet som salmen ble spilt på i gammel tid i Sverige. Her ble det benyttet lutt av never. Den andre er at nevervisen er en forvanskning av det danske nadverdvisen. De fleste vil likevel hevde at nevervisen henspeiler på materialet salmen ble nedskrevet på.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Derpå hver kristen sjel sitt mod
skal grunne
den minste av de dråper blod
som runne
av Jesu side
med kval og kvide
gjør oss fra synd som sneen hvite
og rene.

Salmen benytter flere kjente bibelske bilder. Blodet står som et bilde på forsoningen. Samtidig vet vi at det står sentralt gjennom hele Bibelen. Det var ved blod at det ble gjort soning for folkets synder i den gamle pakt. ”Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull”, leser vi i Jes 1, 18. I det Nye Testamentet finner vi dette brukt om Jesus selv. ”Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent opp utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod”. (Heb 13, 11-12).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Derfor alt håp til Jesus Krist
jeg setter,
og venter han av nåde visst
utretter
at all elende
en gang får ende.
Gud vil min gråt til glede vende
rett snarlig.

På grunn av Jesu soning, er det også håp bak død og grav. Det er en salme om det kristne håp. ”Dette er et troverdig ord og vel verd å ta imot, det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.” (1. Tim 4, 9-10). Og Peter snakker om Jesus som et levende håp: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.” (1. Pet 1, 3).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Så hjertelig til denne dag
meg gledes,
på hvilken vi skal uten klag’
innledes
og blive viset
i Paradiset,
Guds åsyn skue, evig priset
og lovet.

Salmen er godt kjent både i Danmark og i Sverige. I den danske salmeboken fra 1912 het salmen Eja, min Sjæl ret inderlig sig fryder, men salmen var publisert allerede i 1645. Her het det om salmen at den var ”en skjønn åndelig vise om alle troende Guds barns glede i det evige livet.” I Sverige ble salmen Eija! mitt hierta rätt innerlig sig frögdar første gang publisert i 1695 års psalmbok.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Vi herlig skal stafferes ut
og frydes
som Jesus Krist, vår brudgom prud,
og prydes
med himmelsmykke
og gyllenstykke.
Den fryd skal ingen fra oss rykke
og slukke.

Salmen ble utelatt i Landstads reviderte salmebok, men den ble tatt inn igjen i Norsk Salmebok. Vi er også glade for at dette er en salme som er videreført i Norsk Salmebok (2013). Den fikk for øvrig en språklig bearbeidelse i vår norske salmebok fra 1985. Salmen rører ved dype strenger i den troendes liv: ”Eia, la skinne frem den dag med fromme / da alle ting så vel i lag skal komme!” Det er ordrett etter Landstad: ”Eia, lad skinne frem den Dag med Fromme / Da alle Ting saa vel i Lag skal komme.”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Eia, la skinne frem den dag
med fromme,
da alle ting så vel i lag
skal komme!
vår ve du ende,
vårt åk fraspenne,
og gi vår angst en salig ende,
o Jesus!

Elle Andersdatter døde i Danmark i 1643, fire år etter at hun skrev sin salme om døden og det kristne håp. Da var kampen over. Angsten var borte. Tilbake var Jesus og ham alene. Hennes bolig var ikke lenger her i tåredalen. Hun fikk gå inn til den evige glede i himmelen. Det er en salig dag.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg rede er, o Jesus Krist,
og venter
ditt komme meg forløser visst
og henter
fra tåredalen,
fra dødsens-kvalen
til himmerik, til brudesalen
i gleden!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 97
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 93
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s 47

Elle Andersdatter på Wikipedia

Herre jeg må klage

Herre, jeg må klage.

Salmen er skrevet av Herman Andreas Timm og publisert i Aanedlige Sange i 1834. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 835 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 537. Salmen har seks strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Herre, jeg må klage,
Mine levedage
Skammer jeg meg ved!
Jeg din vilje kjenner,
Og min hu seg vender
Dog til synden led.
Dette bryst
I syndig lyst
Vet jeg kan deg ei behage,
Derfor må jeg klage.

Salmen minner mye om klagesalmene i Bibelen. Salmisten vender seg til Gud i sin nød. Han ber til Gud om at han må vise ham nåde. Det er så mye urent og synd i hans bryst. Derfor sukker også salmisten i sorg og gråt til sin Gud: salmisten i sin «Syndens rot / I kjød og blod / Sine kvister vidt utbreder / Derfor sårt jeg greder.» Siste strofe er en utfrielse fra nøden: «Ja, du svikter ikke / Jeg i dine blikke / Leser nådens bud / Nåde for hver synder / Som i troen skynder / Seg hen til sin Gud.» På tross av våre svik, svikter likevel aldri Gud når vi bekjenner våre synder og setter vår lit til Jesus alene.

Vi siterer strofe to (LR):

Herre jeg må grede,
Akk kun liten glede
Har du hatt av meg.
Jeg ditt navn vel bærer,
Å, men hvordan ærer
Jeg, min Frelser, deg?
Syndens rot
I kjød og blod
Sine kvister vidt utbreder,
Derfor sårt jeg greder.

Timm diktet hele sitt liv. I alle ledige stunder skrev han salmer. Vi har ikke mindre enn 648 salmer etter ham. I Landstads reviderte salmebok er han representert med to salmer. Det er Herre, jeg må klage som vi finner plassert under 12. søndag etter pinse (11. søndag etter trefoldighet) og Bli hos meg, kjære Herre Krist som står under 2. søndag etter påske. Som Herman Andreas Timms mest kjente salme regnes Under dine vingers skygge. Den beste er nok Bli hos meg, kjære Herre Krist (Aanestad).

Vi siterer strofe tre (LR):

Herre, jeg må sukke,
Vi du ennu lukke
Opp din favn for meg?
Lindring i sin smerte
Finner dette hjerte,
Jesus, kun hos deg.
For din røst
Har dette bryst
Ofte kunnet fast seg lukke,
Derfor må jeg sukke.

Fra studietiden var Herman Andreas Timm berørt av det Grundtvig, men hans salmer bærer ikke noe preg av påvirkning fra ham. De første samlinger med salmer utkom i 1839. Det var Søn- og Festdags-Psalmer, Passions Psalmer og Blandede Psalmer, med til sammen 100 salmer. Fire år senere, i 1843, kom Aftensangs-Psalmer med totalt 144 salmer. Og i 1845 publiserte han Huus-Psalmer som inneholdt 137 salmer. Psalmer til Bibellæsning fra 1851 er en gjennomgang av hele Matteusevangeliet i 94 salmer og Christelige Sange fra 1852 består av 121 salmer til den enkeltes oppbyggelse (Den Danske Salmebog Online).

Vi siterer strofe fire (LR):

Herre, jeg må bede,
Hvor skal jeg her nede
Finne styrke vel?
Styrke til å blive
Tro min Gud i live
Med en villig sjel?
Ånden kun
I prøvens stund
Kan i hjertet kraft berede,
Derfor må jeg bede.

Prekenteksten for 12. søndag etter pinse etter første rekke er lignelsen om tolleren og fariseeren. Vi finner avsnittet hos Luk 18, 9-14: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» ” Begge gikk opp i tempelet for å be, men de hadde forskjellige motiver. Fariseeren var fornøgd med seg selv og takket Gud for at han ikke var som andre mennesker. Tolleren derimot slo sitt blikk skamfullt ned og ba en enkel bønn: ”Gud, vær meg synder nådig!” Tolleren gikk rettferdig hjem til sitt hus.

Vi siterer strofe fem (LR):

Herre, vil du høre?
Låner du ditt øre
Til mitt sukk, min bønn?
Går du meg i møte,
Vil du ei forstøte
Din fortapte sønn?
Angst og svak
På angrens dag
Han sin bønn til deg må gjøre;
Herre, vil du høre?

Dansk Salmebog har tre originale salmer etter Herman Andreas Timm. Han er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av ham i Nynorsk Salmebok. De aller fleste av Herman Andreas Timms salmer er knyttet til bibeltekster. ”Han har skrevet salmer til alle evangelier og epistler i første tekstrekke, to rekker pasjonssalmer og mange andre. ”De er enkle og naturlige i formen, forståelige for alle”, skriver Aanestad. ”Han er ikke representant for noen særlig teologi, men for sin bibel, han er ikke forelsket i menneskelige ideer eller tankebygninger, men i sin Frelser”, skriver han videre. Jesus svikter aldri sine. I den siste strofen i salmen Herre, jeg må klage leser vi hele evangeliet.

Vi siterer strofe seks (LR):

Ja, du svikter ikke,
Jeg i dine blikke
Leser nådens bud,
Nåde for hver synder
Som i troen skynder
Seg hen til sin Gud.
Hen til ham!
Se det Guds lam!
Lær i tvilens øyeblikke:
Jesus svikter ikke!

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 106 og 359
Tobias Salmelid (1997), s. 401
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1061-1062

Herman Andreas Timm på Wikipedia
Herman Andreas Timm på Danske Salmebog Online

Velsignet dag o Frelser blid

Velsignet dag, o Frelser blid.

Salmen er skrevet av den danske presten og biskopen Peder Palladius i 1569. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 569 med tre strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 579 under ”17. søndag etter trefoldighet”. Her finner vi salmen med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet dag, o Frelser blid,
da du stod opp av døde!
Da lysnet over verden vid
en nyfødt morgenrøde.
Den samme dag du hilste ”Fred!”
til dem som satt i sorgen,
din gode Ånd du sendte ned
en signet søndags morgen.

Det var Landstad som først tok med salmen i sin salmebok i 1869. Men den var også med i utkastet til ny salmebok som kom ut i 1861. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 533 og her har salmen seks strofer. Tittelen på salmen er Den signed’ Dag, o Frelser blid! Også her står salmen plassert under ”17. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LR):

Den signed’ dag, o Frelser blid,
Da du stod op av døde,
Da lysnet over verden vid
En nyfødt morgenrøde;
Den samme dag du hilste fred
Til dem som satt i sorgen,
Den Hellig Ånd du sendte ned
Hin signet’ søndagsmorgen.

Salmen er så godt som uforandret i den reviderte salmeboken, men strofe to og fire er utelatt. Men opprinnelig har salmen fjorten strofer. Tittelen er også annerledes enn hos Landstad. Originaltittelen på salmen er Den signede Dag O Skaber god og salmen var allerede publisert i Tomissøn: Den danske Psalmebog fra 1569.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du rettferds sol og verdens lys,
mot mørket du oss verne!
La skinne her, ditt navn til pris,
din klare morgenstjerne,
i hjertets hus ditt rene ord,
så vi din vilje kjenner
og gjør det gode her på jord
og fra alt ondt oss vender.

Peder Palladius ble født i Ribe i 1503 som sønn av en skomaker. Han gikk på skole bl. a. i Ribe og Roskilde og ble i 1531 innskrevet som student ved Universitetet i Wittenberg etter at han en tid hadde praktisert som lærer i Odense. Peder Palladius tok magistergraden i 1533 og den teologiske doktorgraden i 1537. Samme år ble Peder Palladius utnevnt som biskop i Sjælland. Han var professor i teologi ved Universitetet i København fra 1537-1543. Peder Palladius døde i København 3. januar 1560.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Opphold oss i en stadig tro,
så aldri vi skal tvile
at du vil gi oss evig ro
og himmerikes hvile.
Den sol som aldri skal gå ned,
i himlen du oss tenne,
og gi oss der den sabbatsfred
som aldri skal ta ende.

Peder Palladius ble den første lutherske biskopen på Sjælland i Danmark. Han var kongens viktigste rådgiver i teologiske og moralske spørsmål og hadde bak seg seks studieår i Wittenberg under Martin Luther, Melanchthon, Bugenhagen, Caspar Cruciger, Justus Jonas og flere andre professorer. Hans studier ble kronet med et teologisk doktorat med bakgrunn i tesene skrevet av dr. Martin Luther. Det er Peder Paulladius som har hovedæren for å ha revidert Christian III’s Bibel. Den kom ut i 1550. Før den tid hadde man bare Bibelen på latin. Peder Palladius bidrog ellers sterkt til innføringen av reformasjonen i Norge og Danmark og han fikk også stor betydning som protestantisk teolog i Norge.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 353
Tobias Salmelid (1997), s. 317-318
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 632-634
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32

Peder Palladius på Wikipedia
Peder Palladius Danske Salmebog Online