Jeg takker Gud min kristen tro

Jeg takker Gud min kristen tro.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad og publisert første gang i hans utkast til ny salmebok fra 1861. Vi finner ellers salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 83 og i Landstad reviderte salmebok (LR) som nummer 33 med fem strofer. Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg takker Gud, min kristen tro
Den så kjært et stykke,
All tid jeg skal i verden bo,
Er den mitt hjertes smykke
Og gjemt som arvegull i skrin,
Til selv han kommer, Herren min,
Da lyser opp min lykke.

Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under kapitlet ”Til Slutning”, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den under ”Almendelige evangeliesalmer”. Salmen er med andre ord ikke skrevet til noen bestemt evangelietekst og Landstad sto på en måte noe friere i utformingen av denne salmen enn av mange andre. Den hører nok ikke til Landstad mest kjente salmer, men fortjener likevel å trekkes frem i lyset.

Vi siterer strofe to (LR):

For den som på Gud Fader tror,
Han frykter ingen fare.
Han vet han får sitt brød på bord,
Gud vil ham vel bevare.
Han eier trøst i all sin nød
Og hjelp i usseldom og død;
De tider rinner snare.

Salmen Jeg takker Gud min kristen tro har kanskje en litt merkelig tittel hvor Landstad takker Gud for troen. For oss ville det kanskje være mer naturlig å lovprise Gud for at vi får være hans barn. Men salmen er neppe tenkt å skulle være noen fremheving av egne krefter eller presentasjoner. Det er en salme som priser Gud for hans faderlige omsorg og for frelsen han har gitt oss i Jesus Kristus.

Vi siterer strofe tre (LR):

Og den som rett på Kristus tror,
Han er Guds barn det kjære.
Har syndsforlatelse og bor
Med fred hvor det skal bære;
Mot sine brødre er han mild
Og vil for dem som farer vill,
En hjelper gjerne være.

Mens Landstad i strofe en henvender seg til Gud med takk for troen, går han i de tre påfølgende strofene gjennom de tre personene i guddommen, strofe 1: Gud, strofe 2: Jesus og strofe 3: Den Hellige Ånd. Det er med andre ord en salme som fremhever det fortrøstningsfulle i det å være Guds barn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og troen på den Hellig Ånd
Har trøst for den som strider,
Han vet at Satans makt og bånd
Skal brytes dog omsider,
Og at i oss Guds velbehag
Fullkommes skal til Kristi dag,
Så frem med Gud det skrider.

Guds barn er omtalt både i strofe to og fem: ”Og den som rett på Kristus tror / han er Guds barn det kjære.” (str 2). I siste strofen heter det: ”Så går Guds barn til paradis / det er en vei så vakker”. (str 5). Også i salmen Jeg takker Gud, min kristen tro benytter Landstad seg av det kjente pilegrims-motivet som er så typisk for ham. Her er det glade toner som avrunder salmen: ”Der synger himlens hær Guds pris / og lover ham og takker / Med dem vil vi av hjertens grunn  / på reisen takke all den stund / og helst nu mot aften lakker.” Landstad vet hva som er målet for vandringen her på denne jorden. Derfor avslutter han også salmen sin med takk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Så går Guds barn til paradis,
Det er en vei så vakker.
Der synger himlens hær Guds pris
Og lover ham og takker.
Med dem vil vi av hjertens grunn
På reisen takke hver en stund,
Helst nu mot aften lakker.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Dag over Norge

Dag over Norge.

Salmen er skrevet av Andreas Hansen i 1894. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 798 med fem strofer. Samen er plassert under «Syttende mai». Melodien er tonen til salmen Vreden din avvend.

Vi siterer strofe en (LR):

Dag over Norge!
Verdens lys er oppe,
Kaster sin glans på fjord og fjellets toppe,
Taler om Gud og kaller på de unge,
Lov ham og sjunge.

«Dag over Norge» ble skrevet til Christiania Ynglingeforening‘s 25-års jubileum. Senere ble sangen også tatt inn i De Unges Ven. Den var mye brukt som korsang tidligere.

Vi siterer strofe to (LR):

Dag over Norge!
Mulm og mørke skygger
Siger mot landet der hvor nordmenn bygger,
Gudløshets mulm, og fjernt og nær det ruller
Alt tordenbulder!

Salmeteksten henvender seg naturlug nok til de unge. De er de som er landets fremtid. Og det er ungdommen som skal føre den kristne arven videre til kommende generasjoner.

Vi siterer strofe tre (LR):

Dag over Norge!
Våkn så opp, bereder,
I som er unge, landets fremtid heder,
I som skal reise Norges sunkne kirke
Ved eders virke!

Samtidig blir også blir også budskapet i salmen understreket ved at alle strofene innledes med samme verselinje: Dag over Norge! De unge er landets håp og lys. Det er naturlig også å ha Ordet fra Bibelen i tankene: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti«. (Salme 119, 105).

Vi siterer strofe fire (LR):

Dag over Norge!
Gud la lysets stråler
Drepe hver giftorm som ei lyset tåler.
La av din Ånd vår ungdom gjennomglødes,
Så land ei ødes.

Andreas Hansen var i mange år sogneprest ved Trefoldighetskirken i Christiania. På slutten av 1880-årene oversatte han også en rekke salmer fra engelsk. Det er imidlertid bare «Dag over Norge» som kom inn i salmeboken. Han er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe fem (LR):

Dag over Norge!
Gud, la dagen komme
Seirende hit før alt vårt håp er omme,
Komme med liv fra oven til de slekter
Som følger efter!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 403 og 835

Lovsyng nå Herren

Lovsyng nå Herren! For Herren å love.

Dette er en av de få originale sangene vi har etter den svenske pedagogen og forfatteren Katarina Elisabet Ehrenborg. Sangen er skrevet i 1856 og den ble oversatt til norsk av Erik Hoff i 1877. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 101 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Lovsyng nå Herren! For Herren å love,
Det er så herlig, den lovsang er skjønn.
Herren Jerusalem bygger, og samler
Bortdrevne skarer av sitt Israel.

Katarina Elisabet (Betty) Ehrenborg ble født på godset Råbäck i Kinnekulle i Sverige 22. juli 1818. Hun var av adelig ætt, men hennes barndom var likevel ikke så lys. Betty mistet sin far allerede da hun var fem år gammel. Morens sorg og tungsinn etter dette, førte til at hun i flere år helt forsømte sine fire små barn. Dette lå som en mørk sky over hjemmet og merket Bettys sinn for livet. Hun ble stille, sky og innadvendt. Men etter hvert lysnet det og tonen i hjemmet ble lysere. Moren fant trøst i den kristne tro og det ble også viktig for henne å gi barna en religiøs oppdragelse.

Vi siterer strofe to (SaB):

Herren forbinder dem i deres smerte,
Herren helbreder en sønderbrutt ånd.
Stjernene teller han, nevner dem alle,
Stor er hans visdom, og stor er hans makt.

Betty var litterært begavet og som ung pike tilbrakte hun en tid i Uppsala hvor hun fulgte forelesninger på universitetet. Fra 1846-1848 var hun guvernante hos grev Lewenhaupt på Hellefors. Det var mens hun var huslærer her at hun fikk sitt kristelige gjennombrudd. Da datteren i huset skulle konfirmeres, gikk også Betty til alters sammen med resten av familien. «Det var en herlig dag. Få sådanne har jeg opplevd. Ser du, jeg har aldri riktig kjent syndenes forlatelse før», skrev hun til en venn.

Vi siterer strofe tre (SaB):

De som fornedrer seg, Herren opphøyer,
De som opphøyer seg, slår han til jord.
De som han frykter, sin nåde han skjenker,
Stol kun på Herren, du miskunnhet får!

Året 1851 satte Betty i gang med søndagsskolearbeid i Stockholms fattigkvarter. For å få bedre grunnlag for sin gjerning, reiste hun i 1852 på en studietur til England. Hun var her et års tid og studerte skolearbeidet forskjellige steder. Da hun kom hjem, ble hun forstander for et seminar som tilhørte diakonissehjemmet. Hun utdannet også unge håndverkere som skulle bli lærere i søndagsskolen. Arbeidet ga Betty mange gleder, men også skuffelser. Hun besøkte barnas hjem og noen steder ble hun godt mottatt. I andre hjem ble hun hånet og utskjelt. Men Betty fortsatte sin gjerning og regnes som en av grunnleggerne av søndagsskolen i Sverige. Hun har skrevet både fortellinger og sanger til bruk blant barna. Men i Norge er bare to av hennes sanger kjent. Det er «Lovsyng nå Herren! For Herren å love» (Lover nå Herren, for Herren å love) og «Om noen til ondt meg lokke vil» (Om nogen til ondt mig lokke vil, LR 681).

Vi siterer en strofe av den siste sangen:

Men spørger Guds Lam: Vil du følge min vei?
Da svarer jeg: Ja!-Ja!-Ja!
Og spørger meg Herren: Si, elsker du meg?
Da sukker jeg: Ja, akk ja!
Ei at jeg til fulle har nådd det ennu,
Men til det står min hu.

Katarina Elisabet Ehrenborg ble gift med friherre og arkivar Johan August Posse i 1856. Han redigerte det lutherske vekkelsesbladet Väktarenå. Snart deltok også hun aktivt i arbeidet med bladet. Men helsen var ikke god og etter få års ekteskap døde også hennes mann i 1865. Året etter, i 1866, fikk Betty en kraftig blodstyrtning, men hun kom etter hvert litt på bedringens vei. Etter en lengre utenlandsreise, kom hun i 1878 tilbake til Sverige og bosatte seg i Uppsala hvor hennes sønn studerte. Men hennes helse var knekket. Betty måtte legge ned alt sitt arbeid og etter lang, smertefull sykdom døde hun i Södertälje, på sin egen fødselsdag, 22. juli 1880, 62 år gammel. Katarina Elisabet Ehrenborg-Posse sovnet stille inn mens hennes sønn leste for henne fra Salme 40. Vi siterer Sal 40, 1-4:

«Til korlederen. En Davids-salme.

Jeg ventet og håpet på Herren,
han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Han drog meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.

Han satte mine føtter på fjell
og lot meg gå med faste skritt.

Han la i min munn en ny sang,
en lovsang for vår Gud.

Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.»

Betty Posse har utgitt en rekke åndelige sanger bl. a. tre hefter med Andelige sånger för barn i 1852 og 1856. Mest kjent er hun likevel som oversetter. Tre av hennes svenske oversettelser ligger til grunn for sangene som på norsk heter «Klippe, du som brast for meg», «Her en kilde rinner» og «Just som jeg er».

Vi siterer strofe fire (SaB):

Pris da, Jerusalem, pris din gjenløser,
Lovsyng, o Sion, ja, lovsyng din Gud!
Syng med hverandre og tilbed vår Frelser.
Kom, la oss synge og leke for ham.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Harald Stene Dehlin (1960), s. 91 – 101
Ivar Holsvik (1950), s. 111 – 114
Tobias Salmelid (1997), s. 321 – 322
Lars Aanestad (1962), sp. 682 – 683

Katarina Elisabet (Betty) Ehrenborg-Posse på Wikipedia

Tenk hvilken nåde det er av Gud

Tenk hvilken nåde det er av Gud.

Dette er en kjent misjonssalme skrevet av Eric Bergquist i 1898. Salmen Tänk, vilken underbar nåd av Gud ble oversatt til norsk i 1919 og senere revidert i 1950. Det er bare foretatt noen små justeringer i strofe to og fire. Vi finner ellers sangen i Sangboken (1962) som nummer 634 og i Sangboken (1983) (SaB) som nummer 764. Den første har sangen plassert under «Arbeid i Guds rike», mens den andre sangboken har sangen under ”Kristen tjeneste – Misjon”. Sangen er sitert med fire strofer.

Vi siterwer strofe en (SaB):

Tenk, hvilken nåde det er av Gud
at vi får være hans sendebud
og til den døende verden gå,
kjærlighetssæden fra Gud å så!

Eric Bergquists salmer og sanger er kjennetegnet av et enkelt språk og en optimistisk tone. Tross motganger i livet, synger Bergquist alltid i en lys tone som i Hovdens oversettelse av en annen salme: «Kva gjer det om her uti verda / Som gjest og som framand eg går / Om vegen er tornet på ferda / Eg fylgjer i meisterens spor!» En annen av sangene hans heter: «Ver eit solskinn, unge kristen.» Ikke uten grunn er Eric Bergquist kalt for gleden og solskinnets sanger.

Vi siterer koret (SaB):

Gå, gå, høsten er stor,
Gå, gå. Søster og bror,
Gå med Guds sæd, med livets ord!
Gå, gå, høsten er stor!

I Svensk Söndagsskolsångbok (1929) finner vi salmen som nummer 186, mens den i Frälsingsarméns sangbok (1929) står som nummer 437 under rubrikken «Strid och verksamhet – Under striden». Begge steder står den også sitert med fire strofer.

Vi siterer strofe to (SaB):

Ser du deg fattig og ring som Rut,
Skynd deg å gå på Guds åker ut!
Sikkert det enn noen aks er gjemt
Som våre brødre har ganske glemt.

Salmen bygger bl. a. på beretningen i Bibelen om Ruth som samler aks på bonden Boas åker. Vi siterer fra Rut 2, 8-9: «Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sank aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestepikene mine! Se etter hvor skurdfolkene arbeider på åkeren, og følg etter dem! Jeg vil si fra til karene at de ikke skal røre deg. Og blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av vannet som folkene øser opp!» Rut fikk sanke det som skurfolkene hadde latt stå igjen. Det er aldri for sent å arbeide i Guds åker så lenge Gud kaller oss å gå. Salmen til Bergquist finnes for øvrig også i EFS-tillegget 1986 som nummer 727 under temaet «Vittnesbörd – tjänst – mission».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Bli ikke trett mens du sæden sår,
Engang din kjærlighet lønnen får!
Må vi enn ofte med tårer så,
Skal vi med glede dog høste få.

Eric Mauritz Bergquist ble født i Örebro i Sverige 9. oktober 1855. Hans foreldre døde tidlig og Bergquist gikk i skole først i Falun og siden i Örebro. Bergquist fikk seg jobb som handelsmann og seinere som kontorist. Men helsen hans var ikke så god slik at han i 1876 overtok et fotoatelier. Her arbeidet han en stund inntil han en dag i 1878 ble omvendt til Gud etter å ha hørt en preken av Ahlberg over Salme 23. Etter hvert forlot han sitt fotoatelier og gikk helt opp i det kristne arbeidet. Allerede i ung alder hadde Bergquist begynt å skrive poesi. Men etter sin omvendelse ble det fremfor alt kristent forfatterskap. Hans første sangsamling, Barna-Sånger, kom ut i 1887. Og i 1890 tok han til med utgivelsen av sitt storverk, Förbundssånger. Det kom i mange opplag. Siste utgaven inneholdt ikke mindre enn 202 sanger og salmer. Sine siste år var Eric Mauritz Bergquist meget syk og han kunne ikke reise som predikant lenger. Han fortsatte imidlertid å skrive. I 1904 utga han Solskenet. Eric Mauritz Bergquist døde i 1906, vel 50 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Når etter dagsverket sol går ned,
Samles vi hjemme hos Gud i fred,
Møter de sjeler vi vant for Gud,
Kledt i det himmelske høytidsskrud.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 27-28
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 209-211

Eric Bergquist på Wikipedia
Tänk vilken underbar nåd av Gud

Gud Fader uti himmerik

Gud Fader uti himmerik.

Salmen er skrevet av Claus Mortensen i 1545. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog (LK) som mummer 228 med tolv strofer. Den ble imidlertid ikke videreført i noen nyere norske salmebøker. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LK):

Gud Fader uti himmerik
Sin vilje han oss kjendte,
Der han oss ned til jorderik
De ti budord utsendte.

Claus Mortensens navn er knyttet til fem salmer i Kingos Salmebog. Noen er oversettelser fra Luther, andre er antagelig diktet av ham selv. Ingen av hans oversettelser er bevart på norsk da Landstad oversatte alle Luthers salmer på nytt.

Vi siterer strofe to (LK):

Der første bud, det er nå så,
Det bør du vel deg merke:
Avguder skal du deg ei få,
Men en Gud skal du dyrke.

Rynning lister opp flere salmer av Mortensen, men de fleste er usikre. Claus Mortensen utga to bøker. Den første er Messebog fra 1528. Dernest så kom Handbog i 1528-29. Det er i denne siste boken vi finner salmene. Hos Rynning er det oppgitt 30 oversatte salmer av Claus Mortensen. Vi har ikke undersøkt alle, men har funnet luthersalmene Av dypest nød jeg rope må, Den Herre Krist i dødens bånd, Du være lovet Jesus Krist, Gud være lovet nu og evig priset og Nå fryde seg hver kristen mann blant dem. I tillegg inneholder Handbog flere oversettelser av tyske og latinske tekster.

Vi siterer strofe tre (LK):

Du skal og ei forfengelig,
Guds hellig’ navn påkalle,
Om du vil ei evindelig,
I pinen det unngjelde.

Salmen har en klar og streng oppbygning. Alle de ti budene i Moseloven (str 2-11) blir gjennomgått. I tillegg finner vi strofe en som innledning til budene og strofe tolv som oppsummering og avrunding av salmen. Det blir understreket i salmen at budene er Guds gode bud til hjelp for så vi kan få et godt liv.

Vi siterer strofe fire (LK):

Du komme skal ihu dernest,
Din sabbat hellig gjøre,
Og tjene Gud som du kan best,
Guds Ord da skal du høre.

Claus Mortensen Tøndebinder ble født i Malmö i 1499. Byen tilhørte på denne tiden Danmark. Mortensen utdannet seg til prest i Lund og reiste på studietur til København i 1526. Her ble han kjent med reformasjonen.

Vi siterer strofe fem (LK):

Du hedre skal de dyder nem,
Din fader og din moder,
Som deg med ære fostret frem,
Da får du landets goder.

Claus Mortensen begynte å holde prekener i Vor Frue Kirke i København. Men dette ble ikke godtatt av biskopen som utviste ham fra Sjælland. Claus Mortensen vendte hjem til Malmø i 1527, og holdt sin første evangeliske preken der 29. mai 1527. Her fikk han tillatelse til å holde prekener i byens hovedkirke når det ellers ikke var gudstjenester der.

Vi siterer strofe seks (LK):

Du skal og ingen slå ihjel,
Og ei manndrap bedrive,
Din broder skal du unne vel,
At du mått’ salig blive.

I 1528 gav Claus Mortensen ut den første danske salmeboken og i 1929 en gudstjenesteordning, kalt Malmømessen, som var beregnet for de evangeliske gudstjenestene. Salmeboken inneholdt for det meste oversettelser fra tysk, blant annet Luthers salmer.

Vi siterer strofe syv (LK):

Du skal og ei bedrive hor,
Det mon så mangen dåre,
Ufyshets synd den snart forgår,
Men pinen lenge varer.

Før reformasjonen var det ingen dansk salmebok, siden menigheten bare unntaksvis deltok i sangen. Men dette forandret seg ved reformasjonen. Det er likevel oppsiktsvekkende den at den første evangeliske salmeboken ble utgitt før reformasjonen egentlig ble innført i Danmark-Norge i 1536.

Vi siterer strofe åtte (LK):

Du skal og ingen stjele fra
Hans gods, hans heder, ære,
I verden skal du leve så,
At du kan rettvis være.

Den katolske presten, Poul Helgesen, var rystet over at kirkegjengerne skulle synge med på salmene. Han syns det var uhørt at lekfolket skulle delta i gudstjenesten på den måten. Og erkebiskopen i Lund forlangete at Claus Mortensen skulle forklare seg om den nye læren. Saken endte med at Claus Mortensen og medutgiveren, Hans Olufsen Spandemager, måtte forlate Malmø. De reiste i stedet til en evangelisk presteskole i Haderslev i Sør-Jylland.

Vi siterer strofe ni (LK):

Du skal og ei falsk vitenesbyrd
Mot din jevnkristen bære,
Det bliver deg full ganske dyrt
I evig din’ at være.

Reformasjonen fortsatte i Danmark og kong Fredrik I støttet den, selv om den evangelisk-lutherske læren ennå ikke var landets offisielle religion. Høsten 1529 kunne Claus Mortensen og Hans Olufsen Spandemager reise tilbake til Malmø og fortsette reformene. Det lyktes for Mortensen å innføre lutherske gudstjenester i byen allerede i 1529/30. I september 1529 måtte den katolske presten Henrik Hansen forlate sin stilling, og Claus Mortensen overtok.

Vi siterer strofe ti (LK):

Dernest du skal og ei attrå
Din broders hustru vene,
Men all den stund, du leve må,
Din broder skal du tjene.

Claus Mortensens ble utnevnt til sogneprest ved hovedkirken i Malmø. Senere ble han også tilsatt som prost. Men i 1541 måtte han forlate sin stilling som byens sogneprest på grunn av en uenighet i lønnsspørsmål. Han ble fremdeles boende i Malmø, men ble overført til et landsbysogn, Husie og Vestre Skrävlinge et stykke utenfor byen. Her var han prest til han døde 13. desember 1575, 76 år gammel.

Vi siterer strofe elleve (LK):

Claus Mortensens navn er knyttet til fem salmer i Kingos salmebok. Noen er oversettelser fra Luther, andre er antagelig diktet av ham selv. Ingen av hans oversettelser er bevart hos oss da Landstad oversatte alle Luthers salmer på nytt.

Vi siterer strofe tolv (LK):

Gud Fader, Sønn og Helligånd
Han give av sin nåde,
Vi måtte uti alle land
Hans budord vel bevare.

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 351
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 434-435

Claus Mortenson på Wikipedia
Claus Mortenson på Danske Salmebog Online

O Guds Lam uskyldig

O Guds Lam uskyldig.

Dette er en kjent langfredagssalme skrevet av Nicolaus Decius i 1522. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 148 med tre strofer. Salmen ble oversatt fra latin av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 65 med en strofe. I Dansk Salmebok (DaS) finner vi salmen som nummer 203.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Guds Lam uskyldig,
på korset ihjelslaget,
inntil døden lydig,
hvor ille du var plaget!
For vår skyld var du såret,
har verdens synder båret,
miskunn deg over oss, o Jesus!

Originalsalmen heter Agus Dei og er skrevet i oldkirkelig latin. Flere av salmene til Nicolaus Decius kom tidlig til Danmark og ble tatt med i den såkalte Malmøsalmeboken allerede i 1529. Salmen O Guds Lam uskyldig bygger på døperen Johannes sine ord om Jesus i Joh 1, 29: ”Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!

Vi siterer strofe en (DaS):

O du Guds Lam uskyldig,
for os på korset slagtet!
Din Fader var du lydig,
ihvor du var foragtet.
Al synd har du borttaget,
vi ellers var fortabte.
Forbarme dig over os, o Jesus!

Salmen er nært knyttet til nattverdsliturgien og samme strofen synges tre ganger, men med forskjellig slutt den tredje gangen. Både den danske og den norske salmeboken siterer salmen på samme måten. Det er litt forskjell på de to versjonene, men Landstad har trolig hatt både den danske og latinske salmen tilgjengelig da han oversatte salmen til norsk.

Vi siterer strofe en (LK):

O Guds Lam uskyldig,
Paa Korset ihjelslaget,
Indtil Døden lydig,
Hvor ilde du var plaget,
For vor Skyld var du saaret,
Har Verdens Synder baaret!
Miskund’ dig over os, o Jesu!

Vi finner også salmen i Landstads reviderte salmebok (LR). Her står salmen som nummer 705 og den står oppført som en nattverdssalme. På samme måten som i LK, er salmen også i LR bare oppført med en strofe, men med opplysninger om hvordan salmen skal synges andre og tredje gang. Vi finner salmen på svensk som Guds rena Lamm, oskyldig og salmen ble ellers oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1908. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 149 med tre strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

O Guds Lam uskyldig,
på korset ihjelslaget,
inntil døden lydig,
hvor ille du var plaget!
For vår skyld var du såret,
har verdens synder båret,
miskunn deg over oss, o Jesus!

Nicolaus Decius ble født i Hof i det nordlige Bayern i 1484. Han gikk i kloster og ble munk. I 1519 ble han imidlertid tilsatt som prost i klosteret Steterburg nær Wolfenbüttel. Nicolaus Decius forlot Steterburg i juli 1522 og ble rektor i Hannover. Men allerede i 1523 ble han invitert til Stettin som evangelisk predikant sammen med Paulus von Rhode. Her ble Nicolaus Decius tilsatt som luthersk prest. I årene etter 1527 virket han på forkjellige steder inntil Nicolaus Decius i 1540 ble tilsatt som hoffprest og kantor i Königsberg. Han døde plutselig i Stettin 21. mars 1541. Enkelte hadde mistanke om at Decius ble forgiftet av sine fiender. Nicolaus Decius er regnet som en av de aller første lutherske salmediktere. I tillegg til O Guds Lam uskyldig finner vi også salmen Alene Gud i himmerik (NoS 263) av Nicolaus Decius i Norsk Salmebok. Begge salmene er oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Guds Lam uskyldig,
på korset ihjelslaget,
inntil døden lydig.
hvor ille du var plaget!
For vår skyld var du såret,
har verdens synder båret,
gi oss din fred, o Herre Jesus!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Nicolaus Decius på Wikipedia
Nicolaus Decius på Cyberhymnal
Nicolaus Decius på Danske Salmebok Online

Det hev ei rose sprunge

Det hev ei rose spunge.

Salmen er opprinnelig en katolsk hymne til jomfru Maria. Den ble publisert første gang i 1582. På tysk heter salmen Es ist ein Ros entsprungen. De tre første strofene ble oversatt til nynorsk av Peter Hognestad. Salmen ble sunget under bisettelsen til Ari Behn i Oslo domkirke 3. januar 2020 sammen med to andre julesalmer: Et barn er født i Betlehem og Deilig er jorden. Vi finner salmen på nynorsk i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 33 med tre strofer. Den siteres ofte på norsk bare med disse tre strofene. De to første er originale. Den siste strofen er lagt til senere.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det hev ei rose sprunge 
ut av ei rot så grann. 
Som fedrane hev sunge: 
Av Isais rot ho rann,
og var ein blome blid 
midt i den kalde vinter 
ved mørke midnattstid.

Det fortelles at en munk fra Trier i Sør-Tyskland fant en blomstrende rose i skogen på selveste julaften. Han ble så fascinert over dette underet at han tok rosen med seg til kirken og plasserte den i en vase på alteret foran jomfru Maria.

Rosen som spiret og blomstret vinterstid, var trolig en julerose. Den vokser vilt både her og sørover i Alpene. Men den er egentlig ikke noen rose. Den er en blomst av soleiefamilien. Og julerosen dyrkes også i norske hager. Den blomster fra desember til mars, men sesongen kan variere noe fra år til år.

Rosen har nettopp sprunget ut: Det hev ei rosa sprunge / ut av ei rot så grann. Det utelukker den vanlige rosen som blomstrer ut fra en gren. Julerosen vokser fra roten. Men det spesielle er at den blomstrer ved midnatt. Her sprenges vel bildet. Naturmotivet glir over i det overnaturlige og grensesprengende. Også Arnulf Øverland har beskrevet dette botaniske underet i diktet En rose er utsprunget.

Vi siterer:

En rose er utsprunget
i vinternattens sne!
Den er ditt hjertes glød!
Den skyter opp av sneen,
den trosser natt og død!
Hvorledes kan et hjerte
til døden overlatt
utstråle livtes varme
i mørkets vinternatt
Hvorledes kan det skje
at kjærlighetens rose
gror opp av nattens sne?

Øverland har selv gitt svaret. Blomsten han skriver om, er kjærlighetens rose. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det er denne kraft og varme menneskene trenger i en kald og hjerteløs verden. I diktet er det vinter, snø og natt. Voksterbetingelsene er ikke akkurat de aller beste.

Roten til julerosen Helleborus niger er egentlig svart. Den ble benyttet som legemiddel allerede i antikken. Men hele planten, og spesielt roten, er meget giftig. Det forhindrer likevel ikke at roten har vært benyttet til mange formål alt fra brekkmiddel til kurering av sinnssykdom.

Det er knyttet en legende til denne planten. Den skal opprinnelig har vært svart. Men ved Jesus fødsel ble planten ved et mirakel forvandlet fra sort til hvitt. Julen kommer med lys midt i en mørk tid. At livet bryter igjennom mørke og død, er i seg selv et under. Salmen Det hev ei rose sprunge er en julesalme. Isai’s rot peker da også fremover mot Jesus.

Jesus ble født av en jomfru. Gud ble menneske, født inn i denne verden. Allerede profeten hadde ved Guds Ånd forkynt det som skulle skje. Gud skulle gi folket et tegn. En jomfru skulle føde en sønn. Hun skulle gi ham navnet Immanuel. Det betyr Gud er med oss.

Vi siterer strofe to (NoS):

Om denne rosa eine
er sagt Jesajas ord.
Maria møy, den reine,
bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunnsmakt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.

Oversetteren tar her utgangspunkt i profetien hos Jesaja: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» Jes 7, 14. Men dette er neppe det originale utgangspunktet for salmen Det hev ei rosa sprunge. Vi finner rosen omtalt i Høysangen 2, 1: «Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.»

Dette er for øvrig det eneste stedet i hele Bibelen hvor det står noe om rosen. Vi kan lese mange steder om blomster i Skriften, men rosen finner vi bare i Høysangen. Hans Adolf Brorson har benyttet dette i sin salme:

Den yndigste rose er funnet,
Blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i sin ætt lot seg pode,
Blant syndere fagert han grodde.

Hos Brorson brukes rosen om Jesus. I vår protestantiske tradisjon ble salmen Det hev ei rosa sprunge skrevet om fra en Mariahyllest til en Jesushymne. Men de to første strofene er likevel en nøye gjengivelse av den tyske teksten: «Maria møy, den reine / bar rosa til vår jord«. På tysk heter det: «Maria ist’s die Reine / Die uns da Blümlein bracht

Rosen er ellers et yndet motiv i poesien som et bilde på kjærligheten. Men den symboliserer også det rene og fullkomne.

Det finnes mer enn fjorten forskjellige engelske oversettelser av den tyske salmen. Mest kjent er vel kanskje Lo, how a rose e’er blooming, oversatt av Theodore Baker. På dansk heter salmen En rose så jeg skyde og teksten er her oversatt av Thomas Laub i 1920.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivs natt.
Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein Frelsar,
og natti vart til dag.

Strofe tre er skrevet av Friedrich Layritz i 1844. Den ble oversatt til norsk av biskop Peter Hognestad i Bergen i 1921. Opprinnelig hadde salmen 23 strofer. Men på siden Hymns And Carols of Christmas siteres den med 16 strofer. 

Vi har oversatt strofe femten fra tysk:

Vi beder deg av hjerte
du edle konungen
ved Sønnen din, hans smerte
når vi skal fare hen.
Fra jordens jammerdal
oss trygt på armer bære
helt inn til englers sal.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (2013)

Hymns And Carols of Christmas: Es ist ein Ros entsprungen
Tysk Wikipedia: Es ist ein Ros entsprungen
Norsk Wikipedia: Det hev ei rosa sprunge
Svensk Wikipedia: Der är en ros utsprungen
Engelsk Wikipedia: Es ist ein Ros entsprungen
Lo, how a Rose e’er blooming

Hvorfor sørger du min sjel

Hvorfor sørger du min sjel.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Benjamin Schmolck i 1704. Vi finner den som nummer 464 i Norsk Salmebok (NoS) plassert under “Trengsel og trøst”. Salmen stod også i Landstads reviderte salmebok som nummer 376, men med tittelen “Sørger du ennu, min sjel?” Den er oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvorfor sørger du, min sjel?
Hvorfor er ditt livsmot bøyet?
Tro at Jesus vil deg vel,
om hans råd er skjult for øyet.
Tenk: hvor ofte har hans makt
roser ut av torner brakt!

På tysk heter salmen “Bist du, Seele! noch betrübt”. I en eldre tysk Bibel lyder Salme 42, 6 slik: “Meine Seele, warum bist du betrübt und bist so unruhig in mir? Harre auf Gott; denn ich werde ihm noch danken, meinem Gott und Retter, auf den ich schaue”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kast kun anker, her er grunn!
Det er godt på Gud å bygge.
Synes allting stengt en stund,
er det bare som en skygge.
Korset er en overgang.
Gleden den blir evig lang.

Det er nærliggende å tro at kanskje Benjamin Schmolck hadde Salme 42 i tankene da han skrev sin salme. Det er en salme om lengsel etter Gud: “Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.” (Salme 42, 2). I den norske oversettelsen er Salme 42, 6 slik: “Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kristi vei er alltid god,
rett og riktig alltid funnet.
Med sitt dyrebare blod
har han stridt for deg og vunnet.
Å, hvor inderlig han bandt
seg til deg ved dette pant!

John Stene skriver at Benjamin Schmolck’s pinsesalme “Sannhets tolk og taler” og salmen “Hvorfor sørger du min sjel” hører med til våre beste salmer. Vi synes derfor at det er litt trist at det bare er pinsesalmen som ble ført videre Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Visst er veien tung og trang
som vi vandrer med hverandre.
Om vi skal bli fri en gang,
får vi dog den veien vandre.
Gjennom ørken må vi gå,
så er Kanaan å få.

Også salmen “Di tyngre kors, di betre bøner” ble fjernet i den nyeste salmeboken vår. Benjamin Schmolck hadde for øvrig fire salmer i Landstads reviderte salmebok og tre salmer i Norsk Salmebok. Han står såldes bare igjen med en salme i Norsk Salmebok (2013). Ingen av våre to eldste salmebøker etter Landstad har forfatterregister. Men vi har talt opp at Schmolck var representert med tre salmer i Landstads Kirkesalmebog. Wexels hadde hele åtte salmer av Schmolck, mens Harpen hadde fire. I Nynorsk Salmebok var det en salme av Benjamin Schmolck i Bernt Støylens oversettelse.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Se da dit, mitt redde sinn,
hvor du seierskransen finner.
Gå med mot i kampen inn,
det har ingen nød, jeg vinner!
For jeg er jo, Jesus, din.
Så er du og himlen min!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 347
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 56
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 861-863

Benjamin Schmolck på Wikipedia
Benjamin Schmolck på Cyberhymnal

Opp mitt hjerte vær nu rede

Opp mitt hjerte, vær nu rede.

Strofen er skrevet av Johan Heitmann som levde fra 1664-1740. Vi finner flere av hans salmer og strofer gjengitt hos Blom Svendsen (1935), s. 200-206. De er varsomt fornorsket av Salmebloggeren i 2010.

Vi siterer et av hans morgensukk:

Opp mitt hjerte, vær nu rede
på din deilig’ morgenstund,
Herrens lov nu at utbrede,
Utav ganske hjertens grund!
Og min sjel med pris og ære
Takk din Gud trohjertelig
Som med sine engler kjære
Har i natt bevaret deg!

Johan Hanssøn Heitmann ble født i Trondheim i 1664. Han huskes for ettertiden både som forfatter, sjømann og kartograf. Heitmann har livnært seg først og fremst som skipper, men ut over dette han har også skrevet en andaktsbok og gjort seg bemerket som naturgransker. Johan Heitmann er særlig kjent for sin andaktsbok for fiskere som på folkemunne ble kalt for «Sjymainn». Og som selvlært kartograf var han blant de aller første som kartla deler av norskekysten.

Vi siterer et av hans aftensukk:

Å Jesus! Vær min kjære venn,
Mitt lys, min sol og glede;
For dagens klarhet svinner hen,
Og natten frem vil trede;
Min ånd i deg la være fro,
Og gjør mitt hjerte rolig,
Så jeg må nyte nattero.
Uti min seng og bolig.

Det fantes en rekke salmebøker for reisende sjøfolk, men ingen nådde den popularitet som Heitmanns Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge. Dette var en kombinert andakts- og salmebok for sjøfarende. Heitmann samlet inn bønner og salmer som kunne benyttes til sjøs. Han fant frem salmer fra forskjellige kilder og føyet til en del av sitt eget stoff. De mest kjente morgen- og aftensalmene fra salmebøkene er tatt med her. Heitmann hadde benyttet ledige stunder på sjøreisene sine til å samle og skrive ned bønner og salmer som troende sjøfolk hadde brukt ved forskjellige anledninger. Etter en avdeling med morgen- og aftensalmer, har han et kapittel med mer spesielle sjømannssanger. Boken var særlig populær på Sunnmøre og i Nord-Norge. Den kom ut i 22 kjente opplag de neste 150 årene, skriver Rynning. Siste utgaven ble utgitt i 1876.

Vi siterer en strofe av en kveldsang:

Gud la vår reise lykkes vel
Og fri oss fra all våde!
Bevar oss vel til liv og sjel
Og give oss din nåde.
At når vi en gang vandre skal
Fra denne verdens gråtedal,
Vi da må salig blive.

Johan Heitmann har tatt med 92 salmer i sin Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge. Den avdelingen av andaktsboken som inneholder salmene, har et eget tittelblad hvor det står skrevet Søemænds åndelige Psalme-Bog. Heitmanns eget bidrag til salmeboken er hovedsakelig hjertesukk og reisesalmer. Hans hjertesukk har en enkel og hjertelig tone, skriver Rynning. Heitmann døde i København 6. juli 1740, 76 år gammel.

Vi tar med en strofe til fra kveldsangen:

Og Jesus Krist vårt håp og trøst,
Hør hva vi har begjæret:
Forlat oss all den feil og brøst,
Som i vår bønn har været;
Frels oss av all elendighet,
Gi oss din evig salighet.

Bønnhør oss Jesus! Amen.

Kilder:

H. Blom Svendsen (1935), bd 1, s. 200-206
P. E. Rynning (1954), bd 1, 147-148
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 813

Johan Heitmann på Store norske leksikon
Johan Heitmann på den frie norske salmesiden

O du Guds Sønn der hjulpet har så mange

O du Guds Søn der hjulpet har så mange.

Salmen er skrevet av brødrene Anton og Johannes Levinsen en gang mellom 1880 og 1884. Vi finner salmen i Hjemlandstoner (HjT) under hovedavsnittet ”Syndernes forlatelse”. Sangboken har et underkapittel som heter ”Omvendelse og tro” og her finner vi salmen plassert. Hjemlandstoner (1989) har salmen som nummer 370 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (HjT):

O du Guds Søn, der hjulpet har så mange
og vendt den dybe sorg til glade sange,
hjælp også mig, du rige nådens kilde,
giv mig din fred, der gør et hjerte stille!

Kort tid etter at Johannes Levinsen ble utnevnt til prest ved De Classenske Arbejderboliger i København, flyttet også broren Anton Levinsen inn i presteboligen. Han hadde tatt utdannelse i militæret og var i 1880 blitt løytnant. Men så langt var han ikke noe troende menneske. De få årene han bodde sammen med sin bror inntil dennes død i 1884, skulle imidlertid få avgjørende betydning for hans liv. Anton Levinsen kom til bevisst liv i Jesus Kristus på denne tiden og han har selv sagt at det var broren, Johannes Levinsen, som var en direkte medvirkende årsak til dette. Som kristen offiser satte han sitt preg på hovedstaden. Han var en av stifterne av Kristelig Officerforening og Anton Levinsen var også aktiv i arbeidet rundt Magdalenahjemmet i København.

Vi siterer strofe to (HJT):

O nådedyb! et fattigt synderhjerte
er nok for dig som løn for al din smerte,
lad denne kærlighed mig synder drive
min fattigdom til dig at overgive!

Før 1880 hadde ikke Anton Levinsen skrevet en eneste strofe. Men omvendelsen ser ut til å ha forløst en rekke sanger hos ham. I tillegg til salmen O du Guds Søn der hjulpet har så mange er han kjent for å ha skrevet den vakre salmen All verdens fagre skjønnhet meg dårer ikke mer. Asbjørn Kvalbein uttrykker det slik: ”En dansk militær offiser som het Anton Levinsen hadde sikkert sett mye i livet sitt. Men etter hvert så han Jesu kjærlighet overalt, og han uttrykte det slik i en sang han skrev: «All verdens fagre skjønnhet / Meg dårer ikke mer / Jeg ser jo ikke annet / Enn ham hvor hen jeg ser.»” Ikke mindre enn sytten av hans sanger ble tatt inn i den eldre utgaven av Indre Missions Sangbog. Flere av sangene ble også publisert i Kirkeklokken, i Kristeligt Dagblad og Indre Missions Tidende.

Vi siterer strofe tre (HJT):

Og kan jeg ikke – kræfterne for svage,
så må du, Jesus, selv din løn dig tage;
thi aldrig får jeg fred på mine veje,
før du har taget hjertet helt i eje.

Den første tiden var det litt stusselig i det levinske prestehjem. Søsteren Julie sto for styre og stell, men hun trakk seg ofte tilbake når det kom fremmede på besøk. Det fortelles også at hun slet med helsen og hadde problemer med å gjøre det koselig i prestehjemmet. Men broren Anton fikk seg snart kjæreste og ble forlovet. Da hun var på besøk i hjemmet ble presteboligen fylt med sang og musikk. Hun spilte på piano og Johannes Levisnen sang. Mange av hans sanger og salmer ble første gang fremført nettopp her.

Vi siterer strofe fire (HJT):

Jeg lægger ned mig for din fod i støvet,
o Frelser, se, jeg er så dybt bedrøvet.
Min Jesus, kom, lad intet dig forhindre
i selv at bo ved troen i mit indre!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)