Har du i Kristus funnet

Har du i Kristus funnet.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren og menighetsforstanderen Niels Johannes Holm. Den ble første gang publisert i Harpen i 1829. Originalen heter Har du i Christo fundet. Vi finner salmen i Salmebok for Den Evangelisk-Lutherske Frikirke (SeL) som nummer 535 med fire strofer. Salmen står plassert under «Hvile og tiilit».

Vi siterer strofe en (SeL):

Har du i Kristus funnet
Forløsning så du vet
At lyset er opprunnet
For din samvittighet,
Så kan du trøstig tenke:
Det større Gud har gitt;
Det mindre vil han skjenke
I Kristus like fritt.

Holm skriver enkelt og forståelig om frelsen og troen på Jesus. Hans penn flyter lett og strofene følger kjente mønstre for rim og rytme. Skjemaet a-b-a-b-c-d-c-d er første del av en såkalt engelsk eller Shakespeare sonett. Dette er gjennomført i hele salmen og gjør den lett og gjenkjennelig å synge.

Vi siterer strofe to (SeL):

Så bør du stille være,
Er enn din bane trang,
Din Gud ved tillit ære,
Om ei ved frydesang.
Din trengsel skal han vende
Til lykke, fred og hell.
Til sist du skal bekjenne:
«Han allting gjorde vel.»

Det er ikke alltid vi ser klart Guds vei. Noen ganger må vi famle i mørke og det møter oss både vanskeligheter og trengsler her i livet. Men Gud vil vi skal stole på ham. Om vi ikke alltid kan synge frydesanger, vil vi likevel en dag kunne si at Gud gjorde allting vel.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Vil du med klage frykte,
Når Gud din nød har sendt,
Da gir du ham et rykte
Han aldri har fortjent.
Ditt stille sinn skal vise
At rik du er i ham,
Og derved skal du prise
Guds dyre offerlam.

I Guds rike måles ikke lykke etter smil og lykkelige dager. Det møter oss også motgang. Men vi skal ikke alltid flykte unna det tunge og triste. Det kan være at Gud også har gjemt rikdommer for oss i mørket. Vi opplever at vi kommer styrket ut av trengslene vi møter. Jesus svikter oss ikke. «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10).

Vi siterer strofe fire (SeL):

Man vet om Kristi rike
I verden intet visst,
Man helst vil unna vike,
Som tungt det var og trist.
Du vitnesbyrd skal bære
At Kristus holder ord,
At salig man kan være
I ham på denne jord.

Kilder:

Bibelen (rev 1930/1965)
Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 98 og 345

Dyraste Jesus

Dyraste Jesus, deg vil eg elska.

Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmeforfatteren Joël Blomqvist i 1879 og oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1982. Den norske teksten er Dyraste Jesus, deg vil eg elska, mens vi på svensk finner den som Dyraste Jesus, dig vill jag älska. Originalen er på tre strofer. På norsk finner vi den i Salmer 1997 (S97) som nummer 59, mens vi på svensk blant annet finner den i 1986 års psalmbok som nummer 280.

Vi siterer strofe en:

Dyraste Jesus, dig vill jag älska,
Dig, som i döden älskade mig,
|:Dig vill jag lyda, dig vill jag tjäna,
Giva mig villigt, Herre, åt dig.:|

Joël Blomqvist er kanske mest kjent for å ha skrevet salmen «O hur saligt at få vandra». Denne er også oversatt til norsk og ble videreført i Norsk Salmebok (2013). Det samme gjelder «Dyraste Jesus, dig vill jag älska» som første gang kom med i en norsk salmebok i 2013. Vi finner den på nynorsk som nummer 347 med tre strofer. I Sangboken (1983) står den som nummer 490. I tillegg finner vi også sangen «Bøygd under korset» etter Blomqvist på norsk. Sangboken (1962) hadde for øvrig en sang av ham, mens Sangboken (1983) har tre, to sanger på nynorsk og en på bokmål.

Vi siterer strofe to:

Giv mig, o Jesus, mer av ditt sinne,
Gör mig saktmodig, ödmjuk och mild!
|:Giv du mig kärlek, mod att försaka,
intryck hos mig din heliga bild!:|

Salmen er plassert under temaet «Jesus, vår Frelser» i Norsk Salmebok (2013). Sangboken (1983) har den under fanen «Helliggjørelse». Det er en og vakker og velskrevet sang om få tjene Jesus og om å bli mer lik ham. Den er holdt i en personlig tone og Trygve Bjerkrheim er trofast mot den svenske teksten: «Dyraste Jesus, deg vil eg elska / Like til døden elska du meg / Deg vil eg lyda, deg vil eg tena / Gjeva meg villig, Herre, til deg.» Jesus elsker meg og gikk i døden for meg. Derfor er det også han som skal få eie mitt hjerte.

Vi siterer strofe tre:

Tag mina händer, tag mina fötter,
Öga och öra tag, Herre kär!
|:Hela mitt hjärta vill jag dig giva,
Dyraste Jesus, din blott jag är!:|

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Joël Blomqvist på Wikipedia
Joël Blomqvist på Cyberhymnal

Dyraste Jesus, dig vill jag älska på Wikipedia
Den svenske sangteksten på Wikisource

Å mitt salige hjem

Å mitt salige hjem.

Salmen er skrevet av Jens Marius Giverholt. Han var Norges første forstander for Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Kristiansand fra 1877 til 1881. Vi finner salmen i Frikirkens Salmebok (SeL) som nummer 617 med tre strofer. Sangen står oppført under temaet «Hjemlengsel og håp».

Vi siterer strofe en (SeL):

Å mitt salige hjem,
du mitt Kana’ans land,
Hvor tanken så lengtende går!
Å, hvor liflig engang
når vi står på dets strand
Med sang i den evige vår!
Mon det lysner ei snart
over himmelens rand,
Og hjertet sin salighet får!

Giverholt skriver om sitt salige hjem. Det gjør han ofte i sine sanger. Sangeren lengter hjem til Kana’ans land. Her står det som et bilde på himmelen. I GT var Kana’an det forjettede land som Israelsfolket en gang skulle innta.

Vi siterer strofe to (SeL):

Der er striden forbi,
der har hjertet fått ro,
Hos Herren det stormer ei mer.
Å, hvor salig i ly
av hans vinger å bo,
Å være hans hjerte så nær!
Hva vi ante kun før,
hva vi skimtet i tro,
Skal vi se i fullkommenhet der.

Landet beskrives som et lyst og fredfullt sted. Kampen og striden er over. Hjertet har falt til ro. Det er imidlertid en farefull reise både over vann og land. Men i himmelens havn er det ingen stormer mer. Da er målet nådd for reisen. Det er også den evige havn på andre siden av død og grav. I himmelen er det hverken savn eller sorg. Der er hvile og fred i Guds kjærlige favn.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Der hvert sukk er forglemt,
der er stillet hvert savn,
Hos Jesus er sorgen forbi.
Der er hvile og fred
i hans kjærlige favn,
Ja, trøst etter møyefull sti.
Å hvor salig engang
i den evige havn
Vårt møte med Herren skal bli!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 342
Tobias Salmelid (1997), s. 125-126
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 749-750
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 84

Jens Marius Giverholt på Bricksite
Jens Marius Giverholt på Wikipedia

Guds Son i krubba funnen

Guds Son, i krubba funnen.

Salmen Guds Son, i krubba funnen er skrevet av den tyske nonnen Elisabeth Cecelia Cruciger i 1526. Vi finner salmen som nummer 88 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 78 i Nynorsk Salmebok (NyS). Norsk Salmebok har plassert salmen under «Åpenbaringstiden» med fire strofer. Her er strofe tre og fire slått sammnen til en strofe. Salmem ble videreført i Norsk Salmebok (2013) som nummer 88 med fire strofer, mens den i Nynorsk Salmebok står sitert med fem strofer. I Nynorsk Salmebok står salmen under «4. søndag i advent». Elisabeth Cruciger har skrevet flere salmer, men det er bare denne ene som er kjent her hos oss ikke minst takket være Bernt Støylens oversettelse av salmen fra 1918. På tysk heter salmen Herr Christ, der einig Gotts Sohn.

Vi siterer strofe en (NoS):

Guds Son, i krubba funnen,
frå æva er hans år,
or faderhjarta runnen,
som ordet skrive står,
han er den morgonstjerne
som skin for oss så gjerne,
langt meir enn soli klår.

Elisabeth Cecelia Cruciger var født i 1504 som datter av en polsk adelsmann fra Bøhmen. Familien sympatiserte med Johan Hus og hans reformasjon. Under forfølgelsene kom familien til Wittenberg i Tyskland hvor den unge kvinnen i 1524 ble gift med Kaspar Cruciger. Han var da en ung student ved universitetet og en av Martin Luthers mest hengivne elever.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han ned til oss er komen
i verdsens siste tid
til denne armodsdomen,
fødd av ei møy så frid.
Han dødens makt har bunde
og evig liv oss vunne
med krossens harde strid.

Kort tid etter at Cecilia hadde giftet seg, ble mannen hennes tilsatt som rektor i Magdeburg. Og litt senere, i 1528, ble han utnevnt til professor i teologi ved Universitetet i Wittenberg. Elisabeth Cruciger var en nær venninne av Martin Luthers kone, Katharina. Og hennes datter, Elisabeth, skulle senere komme til å gifte seg med Martin Luthers sønn, Hans Luther. Cruciger er kjent som den første forfatterinne av evangeliske lutherske salmer. Hun er beskrevet som en kvinne med sjeldne musikalske begavelser og som en modell både som hustru og mor.

Vi siterer strofe tre (fornorsket, NyS):

Å Herre, du må gjeva
me kunne rett forstå
i kristen tru å leva,
så deg me tena må.
I hjarta mot deg taka
og søtt din kjærleik smaka,
og tyrsta deg å få!

Elisabeths pikenavn var von Meseritz. Hun tilhørte en fremstående familie som på grunn av politiske forfølgelser hadde flyktet til Wittenberg. Elisabeth von Meseritz var egentlig en nonne, men gjennom Johannes Bugenhagen hadde hun blitt grepet av reformasjon og konverterte til den lutherske tro. Hun forlot klosteret i 1522 og slo seg ned i Wittenberg.

Vi siterer strofe fire (fornorsket, NyS):

Du standa skal for styre
med guddomsmakt på jord,
du råder alt med dyre
og sterke guddomsord.
Ditt ljos i oss lat tindra
og hjartesorgi lindra,
og sløkk vår vantru stor!

Guds Son, i krubba funnen er den eldste salmen av en kvinne i våre norske sang- og salmebøker. Salmen er blitt kalt den første Jesus-sangen i den evangeliske kirken. «Det reserverte og vakre språket salmen er holdt i, blir neppe overgått av senere salmer av samme karakter», skriver Nelle. Men Elisabeth Cecelia Cruciger fikk nok selv ikke noe langt liv. Hun døde allerede i 1535, etter bare 11 års ekteskap. Ekteparet fikk to barn sammen. Men Elisabeth hadde en gang en drøm. Den gikk ut på at hun skulle preke i kirken. Hennes mann mente det kanskje kom til å bety at hun gjennom sine salmer kom til å forkynne for Guds menighet. Det er grunn til å tro at han fikk rett. Gottfred Arnold sier at hennes salme inneholder «evangeliets sanne kraft og de første kristnes ånd og sinn». (Dehlin).

Vi siterer strofen fem (NoS str 4):

Å, tukt oss med det gode
og lat oss nåde få!
Sjå, gifti brenn i blodet,
du syndi sløkkja må,
og hjarta nytt oss gjeva,
så du i oss kan leva,
og me di åsyn sjå!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Nynorsk Salmebok (1972)

Harald S. Dehlin (1960), s. 9-14
Oscar Lövgren (1964), sp. 144
P. E. Rynning (1967), s. 339
Tobias Salmelid (1997), s. 58-59
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 394 og sp. 812-813

Elisabeth Cruciger på Wikipedia

Jeg har en engel som passer på meg

Jeg har en engel som passer på meg.

Denne enkle sangen ble skrevet i 2004. Bakgrunnen var en leggesituasjon. Vi sang og bad til Jesus før vi skulle gå til ro for natten. Det er da min sønn, som den gang var tre år, sier til meg: «Jeg har en engel som passer på meg!» Men vi har ingen sang om engler. Vi nynnet på noen toner og så ble det til en liten strofe som vi laget der og da.

Vi siterer strofe en:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hver en dag, hver en stund
Med et ord fra Guds munn
Jeg har en engel som passer på meg.

Etter at vi var ferdig med kveldsbønnen, gikk jeg ut av rommet for skrive ferdig den nye sangen vår. Det ble tre strofer og sangen fulgte oss hver eneste kveld i mange år.

Vi siterer strofe to:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
For alltid, og nå
Med Jesus jeg vil gå
Jeg har en engel som passer på meg.

Tanken var at vi skulle skrive en sang som også tok med de tre personene i treeingheten i hver sin strofe. Samtidig skulle det være en sang om engler. Siden det var en barnesang, ble det også gjentagelser. Alle de tre strofene begynner med de samme ordene: «Jeg har en engel som passer på meg!». Temaet nevnes tre ganger i hver strofe. Og vi ble veldig glad i denne lille sangen vår. Den er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe tre:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hele veien hjem til Gud
Til Guds Ånd sender bud
Jeg har en engel som passer på meg.

Kilder:

Salmebloggeren

Jeg har en engel som passer på meg (2004)
I have an Angel who cares about me (2004)

Vår tro er visshet om å ha

Vår tro er visshet om å ha.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten og salmedikteren Johann Hermann Schrader i 1731. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735 og vi finner den i den danske salmeboken som nummer 577 med tittelen ”Vor tro er den forvisning på”. Her er salmen gjengitt med åtte strofer. Hos Landstad heter salmen ”Vår tro er den forvissning på” og den har syv strofer. Vi finner den som nummer 195 under ”3. søndag etter Kristi åpenbarings dag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 441 under ”Troens strid og seier” med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vår tro er visshet om å ha
Guds nåde i det lave,
den ingen av seg selv kan ta,
den er en Åndens gave,
den faste grunn i hjertet lagt,
ved ordet om den nådepakt
som er i Kristus stiftet.

Salmelid skriver at det bibeleske grunnlaget for salmen er hentet fra Ef 2,8 og Heb 11,1. I brevet til efeserne leser vi om troen som en gave: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.” Og at troen er rettet mot det vi ikke ser, finner vi understreket i brevet til hebreerne: ”Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.” Troens vesen er videre understreket i strofe to i salmen: ”Hva ingen ser, det ser den grant / og vet at det er evig sant / hva Gud i ordet lover.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Et eget vesen er vår tro,
et stort og mektig gode,
som kjennes i vårt hjertes ro
og gjør oss vel til mote;
hva ingen ser, det ser den grant,
og vet at det er evig sant
hva Gud i ordet lover.

Den tyske teksten til salmen hadde Brorson funnet i den såkalte Tønderske salmebok som Schrader publiserte i Tønder. Brorson oversatte en rekke av disse salmene fra tysk og gjennom Landstad er de også kommet inn i våre salmebøker. Vi finner to salmer etter Schrader i Norsk Salmebok. I tillegg til denne er det salmen ”O Gud, forstanden fatter ei ditt forsyns skjulte nåde.” Ingen av disse to salmene er videreført i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Usynlige og høye ting
kan troen se og høre,
og midt i trengsel frydespring
mot nådens solskinn gjøre:
Gud er min Gud! og ved hans Ånd
jeg har alt himlen i min hånd,
for Jesus i meg lever.

Johann Hermann Schrader ble født i Hamburg i Tyskland 9. januar 1684. Etter endt skolegang i Hamburg, studerte Schrader fra 1703 teologi ved Universitetet i Rostock. Han ble i 1713 huslærer for prinsesse Charlotte Amalie og Schrader beholdt denne stillingen ved hoffet i 9 år. Han ble prest i Oldeslo i 1722 og fra 1728 var Schrader sogneprest og prost i det tysktalende Tønder på Syd-Jylland i Danmark. Schrader var en pietistisk inspirert prest og fikk opprettet en “dansk tredjeprest-stilling” som skulle ta seg av den dansktalende befolkningen. Det var Hans Adolph Brorson som kom til å bekle dette embetet og det var her han utga de såkalte “Tønderheftene”. Schrader var i tillegg til sin prestegjerning en svært foretaksom mann. Han fikk bygd både sykehus og vaisenhus i Tønder. Johann Hermann Schrader døde i Tønder 21. oktober 1737, 53 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva vil nå Satans hele hær
med mine synder gjøre?
La ham dem alle, hver især,
meg hårdt til hjertet føre!
Jeg vet vel at min synd er stor,
men Jesus sier i sitt ord:
Den deg forlatt skal være!

Schrader var sterkt opptatt av salmesangen. Han samlet og utga i 1731 en salmebok under tittelen Vollständiges Gesangbuch. Den inneholdt 1157 salmer, hvorav 23 var forfattet av Schrader selv. Salmeboken besto av både gamle lutherske salmer og nye pietistiske. Schrader fikk også i oppgave å utarbeide en offisiell tysk salmebok for Slesvig og Holsten. Men det rakk han ikke. Schrader døde plutselig og arbeidet ble fullført av andre. Den danske salmeboken har fem salmer etter Schrader.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Det ord, det ord, det gir meg ro
og er mitt faste anker
når fienden stormer mot min tro
med mange tvilens tanker.
Hva akter jeg hans trusel mer?
Min tro Guds milde hjerte ser
igjennom Jesu vunder.

En av tekstene for 3. søndag etter Kristi åpenbarings dag, hvor salmen er plassert hos Landstad, er hentet fra Matt 8, 1-13. I siste del av avsnittet leser vi at Jesus helbreder tjeneren til en offiser i Kapernaum. Tjenestegutten lå lam hjemme og hadde store smerter, men offiseren gikk til Jesus og ba om hjelp. Vi leser fra vers syv: ”Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli frisk. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå. Det skal skje, slik du trodde!» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.” Det er nettopp slik troen er. Den vender seg til Herren: ”Er troen ofte svak, især / når vi av korset trenges / så må dog troen være der / når vi til Gud kun lenges.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Er troen ofte svak, især
når vi av korset trenges,
så må dog troen være der
når vi til Gud kun lenges.
Om i vår nød vi merke kan
av håpet kun det minste grann,
så er der tro i hjertet.

Også evangelieteksten, i den andre tekstrekken i den gamle ordningen under Landstads reviderte salmebok, handler om mennesker som kom til tro på Jesus. I Joh 4, 27-42 møter vi først den samaritanske kvinnen som hadde gitt Jesus vann. Hun lot vannkrukken sin stå og løp inn i byen og fortalte om Jesus. ”Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?” Jesus forkynte ordet for samaritanene. Vi leser fra Joh 4, 39-42: ”Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»” De kom til tro da de fikk høre det ordet Jesus forkynte dem. Likesom Gud er fra evighet til evighet, står også hans ord fast til evig tid.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Jeg vet på hvem min tro er satt,
han er og blir den samme.
Den som har Gud til sjelens skatt,
skal aldri bli til skamme.
Vel den på Herren bygger fast!
Han lever om enn hjertet brast,
han står når all ting faller.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 348
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 864-865
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 62

Johann Hermann Schrader på Wikipedia

Å jeg lengter min Gud til deg

Å, jeg lengter, min Gud, til deg.

Sangen er skrevet av Lina Sandell. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (SeL) som nummer 622 med fire strofer. Sangen er plassert under temaet «Hjemlengsel og håp». Tittelen på den svenske salmen er «Här är din brud ej hemma». Originalen er på fem strofer.

Vi siterer strofe en (SeL):

Å, jeg lengter, min Gud, til deg!
Her er din brud ei hjemme!
Når vil du komme og hente meg,
Når skal min vandring ende seg,
Og jeg frelst fra all våde
Evig deg se, o nåde!

Det er kanskje ikke så vanlig, men Lina Sandell forener i denne salmen brudemotivet med pilgrimsmotivet. Menigheten som brud forteller oss at Jesus elsker oss. Han ønsker å samle oss hjemme hos seg i himlen. Motivet vektlegger vel kanskje mest de siste ting. Bibelen forteller oss at Jesus en dag skal vende tilbake til jorden og hente bruden hjem til seg. Det er Jesus som en den himmelske brudgom.

Vi siterer strofe to (SeL):

Her i ørkenens tørre land,
Her er din brud ei hjemme!
Her går hun trykket av solens brann,
Kveges hun enn av livets vann
Alt mens tiden må ile,
Har hun ei her sin hvile.

Flere andre sanger handler om at vi er invitert til bryllup i himmelen. Bibelen selv understreker også dette. Vi finner motivet igjen både i Lammets bryllup og i fortellingen om det store gjestebud. Også lignelsen og de kloke og de dårlige jomfruer. Sangen til Lina Sandell forteller oss dermimot at bruden ikke føler seg hjemme her på denne jorden. Dette går som en rød tråd gjennom hele salmen.

Vi siterer strofe tre (SeL):

Dager kommer, og dager går,
Her er din brud ei hjemme!
Engang for visst dog for henne slår,
Liflig den stund hun skue får
Hjemmets port skal opplukkes,
Sorgen i glede slukkes!

Bruden skal en dag forenes med brudgommen. Da er den troende for evig frelst hjemme hos Jesus. I himlen er det ikke mer sorg og våde. Vi skal få skue Jesus slik som han er. Jordlivet beskrives som en ørkenvandring. Det minner oss om det gamle Israel. Folket møtte mange trengsler før det endelig kunne gå over grensen til det forjettede land. Men Gud gikk med folket. Det var også en vandring i tro på Guds løfter.

Vi siterer strofe fire (SeL):

Å, hva jubel, min Jesus kjær,
Da, da, er bruden hjemme.
Da får hun skue deg som du er,
Være for evig hos deg der,
Glad med herliggjort tunge
Evig om nåden sjunge!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

Salmen på svensk

O du min Immanuel

O du min Immanuel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 368 med fire strofer. Salmen står plassert under «Takk og tilbedelse». Hos Landstad finner vi den i Landstads reviderte salmebok som 62 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 79. Også i Landstads salmebøker er salmen sitert med 4 strofer. Begge salmebøkene har plassert salmen under temaet «Til slutning». Melodien er en norsk folketone fra Bratsberg i Trøndelag.

Vi siterer strofe en (NoS):

O du min Immanuel,
hvilken himmelglede
har du gjort min arme sjel
ved din purpurvæte!
Fienden tenkte den var fast,
men hans onde snare brast.

Den norske versjonen er ganske trofast mot originalen som også er på fire strofer. Salmen tar utgangspunkt i navnet Immanuel. Det hadde derfor kanskje vært naturlig å plassere salmen under advent eller julen i salmeboken. Immanuel betyr «Gud er med oss». Men «julens dikter» dveler ikke så mye ved Jesu fødsel i denne salmen. Brorson går videre til frelsen og til dens betydning i våre liv.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg er i min Faders skjød,
har i himlen hjemme.
Der er ikke synd og død
mere å fornemme.
Arven får jeg visst og sant,
har den Hellig Ånd til pant.

I Matteusevangeliet får vi høre om at Maria er blitt gravid. Josef er fortvilet for han var bare forlovet med Maria. Han ville derfor skille seg fra henne i stillhet. Men slik gikk det ikke. Josef fikk englebesøk: Du skal få en Sønn. Ham skal du kalle Jesus, «for han skal frelse sitt folk fra deres synder», sa engelen. Bakgrunnen fra GT var en gammel profeti fra Jes 7. 13-14. «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud«. (Matt 1,18–23). 

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud skje lov for dag som går,
og for den som kommer!
Dermed har vi jubel-år,
evig, evig sommer,
da det siste morgenskjær
er oss, halleluja, nær!

Dette er derfor en salme om Guds omsorg. Gud er med oss. I salmen er dette understreket ved aalle ordene som handler om glede. I tillegg til «purpurvæte» møter vi kjente og kjære ord og begreper som himmelglede, Faders skjød, himlen hjemme, arven, jubelår, evig sommer, siste morgenskjær, gledeståre og harpelyd. Til og med salmistens død er fylt med glede. Gud er med oss fra vugge til grav. Derfor vil vi også i evighet prise ham i takk og tilbedelse.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Opp, min sjel, til sang og fryd,
flyte gledeståre!
Hver en puls med harpelyd
klinge til min båre!
Du som for oss kalken drakk,
Jesus, deg skje evig takk!

Kilder:

Bibelen

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Krikesalmebog (1910)

Salmen på dansk i original på Kalliope
Salmen på den danske salmebog online

Jeg er i Herrens hender

Eg er i Herrens hender.

Salmen er skrevet av presten Erling Tobiassen i 1932 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 497. Tittelen på bokmålssalmen er Jeg er i Herrens hender. Den hører med blant våre mest kjente og kjære bedehussanger og er representert både i Sangboken (1962) og i Sangboken (1983). Salmen er på fire strofer, men er fremdeles beskyttet for sitat på bokmål. Salmeteksten ble oversatt fra bokmål til nynorsk av Salmebloggeren i 2012, men er nå under revisjon og vil bli publisert når den er ferdig.

Det er en enkel og stilren salme som følger et klassisk mønster for oppbygning og metrikk. Temaet er Guds omsorg og det understrekes med verselinjen «Eg er i Herrens hender» som gjentas i alle de fire strofene. I den første strofen er det morgenen som står i fokus. Kraften til vandringen gjennom dagen henter han gjennom bønnen og Guds Ord. Ingen vet hva dagen bringer med seg, men når alt er lagt i Herrens hånd, er salmisten trygg.

Erling Tobiassen er født i Kristiansand i 1893 og tok sin teologiske embetseksamen 1918. Sitt første virke fikk han som sekretær i Norges Kristelige Studentbevegelse fra 1919-1922. Norske Studenters Kristelige Forbund ble stiftet allerede i 1899 som en sammenslutning av fem kristelige eller misjonsrelaterte studentorganisasjoner. Men i 1909 ble Norges Kristelige Studentbevegelse stiftet som en overbyggende nasjonal organisasjon.

Organisasjonen ble splittet i 1924 da studenter som tilhørte en mer dogmatisk konservativ retning dannet Norges Kristelige Student- og Gymnasiastlag. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, og er bygget opp med lokallag på universitets- og høyskolesteder over hele landet. NSF er organisert som medlem av World Student Christian Federation.

I årene fra 1923 til 1936 var Erling Tobiassen sokneprest i Ådal og det er i det første året her at salmen trolig ble skrevet. Etter sitt sogneprestembete i Ådal, ble Tobiassen residerende kapellan i Tønsberg frem til 1946, da han tok over som residerende kapellan i Frogner menighet. I 1952 ble han utnevnt til Domprost i Tønsberg.

Hovedbudskapet i salmen er at Herren går med i alle dager. Når Guds ansikt blir skjult, betyr det ikke at den troende er forlatt av Gud. Det er i vårt hjerte at det skifter. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge», leser vi i Jak 1, 17. (Bibelen 1930).

Flytter vi oss til den tredje strofen, ser vi at når solen går ned og dagen dør i vest, så er Gud også med når det blir kveld. Ingen dager er jeg alene. Gud møter meg med sitt ord hver morgen og når jeg har bedt min kveldsbønn, setter han englevakt ved mitt leie. Vi lærte det som barn, men vi skal også få tro det som voksne. Gud beskytter den troende med engler. (Hebr. 1, 14)

I senere tid ser vi at også H.K.H. kronprinsesse Mette Marit har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. Den ble sunget under hennes fars begravelse og selv bruker hun salmen bevisst når hun er ute og reiser. Om salmen uttaler hun følgende: «Det er en salme å hvile i. Den er ofte med når jeg er ute og reiser med fly og jeg trenger og roe meg.»

Siste og fjerde strofen handler om livskvelden. Det er ikke få salmer som gjør nettopp det. Målet for vandringen på denne jorden, er Guds evige rike. Det fortelles at sangen ble skrevet ut fra en setning ved en dødsseng. Erling Tobiassen sin svigerfar var syk og lå for døden. På en av de siste dagene før han døde hadde han sagt følgende: «Jeg er i Herrens hender». Dagen før begravelsen satte Erling Tobiassen seg ned og skrev denne salmen som trolig har vært til trøst og hjelp for mange. Salmen Jeg er i Herrens hender er også oversatt til dansk i 1989 og finnes representert i Dansk Salmebog. De er ellers oversatt til svensk med tittelen Jag är i Herrens händer og til sørsamisk som Jupmelen gieten nuelesne (NoS 2013).

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1062-1063

Salmen på YouTube

Bryt frem mitt hjertes trang å lindre

Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre.

Dette er en salme skrevet av Ludwig Andreas Gotter i 1714. Den er oversatt av Hans Adolph Brorson i 1734. Salmen er på seks strofer i den danske salmeboken og på åtte strofer i Landstads reviderte salmebok (LR). Her finner vi salmen som nummer 91. Vi siterer salmen etter Landstad, litt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre,
Du arme syndres dag og sol!
La intet forheng mere hindre
Min inngang til vår nådestol,
La den dog ikke gå i blinde
Som vil så gjerne lyset finne!

Gotter er representert med en salme i Norsk Salmebok og det er salmen ”Du nådens sol og sete”. Denne salmen er også ført videre som nummer 111 i Norsk Salmebok (2013), men her som en fastesalme. I Landstads reviderte salmebok hadde Gotter to adventssalmer i tillegg til «O nådens sol og sete». Rynning oppgir hele fire salmer etter Ludwig Andreas Gotter på norsk, men av disse finner vi bare to salmer av ham i gamle Landstads Kirkesalmebog (LK).

Vi siterer strofe to (LR):

Du ene var og er og bliver
Den arme verdens rike trøst,
Det vitnesbyrd enhver deg giver
Som kjenner deg, vårt hjertes lyst.
Så stor er ingen nød å finne
Den ikke for din kraft må svinne.

Salmen «Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre» er oversatt fra tysk. Originalteksten heter «Erquicke mich, der Heil der Süder». Den ble publisert av Freylinghausen i 1714. Salmen er opprinnelig på ti strofer. LK siterer hele salmen med samtlige strofer. Landstad plasserte for øvrig salmen under «Tredje søndag i advent».

Vi siterer strofe tre (LR):

Du gjør det at en døv kan høre,
Den blinde får sitt syn igjen,
Den halte friske trinn kan gjøre,
Spedalskhet viker for deg hen;
De døde har du ånd og livet,
Og alle arme lindring givet.

I Danmark ble salmen forbudt under den andre verdenskrig. Salmen skulle benyttes under en radiogudstjeneste, men den tyske okkupasjonsmakten satte foten ned. Siste verselinje i strofe fire ble ikke tålt: «Vis at du ennå er den samme / Som Satans velde gjør til skamme!»

Vi siterer strofe fire (LR):

Har du nå før så veldig øvet
Ditt herredømmes store makt,
Hvi går jeg da så høyt bedrøvet?
O Jesus, ta min sjel i akt!
Vis at du ennå er den samme,
Som Satans velde gjør til skamme!

Det bibelske grunnlaget for salmen er hentet blant annet fra Matteusevangeliet. I Matt 11 får vi høre at døperen Johannes sitter i fengsel. Men ryktet om Jesus hadde kommet ham for øret så han sendte bud med sine disipler og spurte: ««Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke vender seg bort fra meg.»». (Matt 11, 3-6).

Vi siterer strofe fem (LR, str. 7):

Død er min sjel til alt det gode,
Den intet vet og mindre kan;
O la din kraft den skade bøte,
Gi styrket vilje og forstand,
Gi jeg et sådant tre må være
Som deg utallig frukt kan bære!

Gotter skriver det slik: «Du gjør det, at en døv kan høre / Den blinde får sitt syn igjen / Den halte friske trinn kan gjøre / Spedalskhet viker for deg hen / De døde har du ånd og livet / Og alle arme lindring givet.» Frelsen kommer fra Herren. Slik finner vi det gjengitt i Jer. 17, 14: «Leg meg, Herre, så blir jeg legt, frels meg du, så blir jeg frelst. For du er min lovsang.»

Vi siterer strofe seks (LR, str. 8):

Jeg fattig er og full av plager,
O nåderike Jesus, kom
Og mett mitt hjerte alle dager
Med frelsens evangelium,
At jeg enn også her i live
Må derved rik og salig blive.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 128
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 764
Anne Kristin Aasmudtveit (1995), s. 55

Ludwig Andreas Gotter på Wikipedia