Om diktningen

Innhold:

1. Kort om diktningen til Petter Dass
2. Noen sentrale motiver hos Petter Dass

1. Diktningen til Petter Dass.

Petter Dass er vår største barokkdikter og regnes som «den moderne poesis far». Han fikk stor betydning både som salmedikter og som religiøs folkeoppdrager. Det er likevel Nordlands Trompet som blir regnet som hovedverket til Petter Dass. Her beskriver han liv, folk og natur på Helgelandskysten i Nordland. Men bare noen ganske få av Petter Dass sine verker ble utgitt i hans levetid. Det gjelder bl. a. leilighetsdiktet Den Norske Dale-Viise (1683). Til hans viktigste litterære produksjon regnes Aandelig Tidsfordriv (1711), Katechismus-Sange (1714), Trende bibelske Bøger (1723), Evangelie-Sange (1723) og Nordlands Trompet (1739). Blom Svendsen (1959) skriver at «en kjenner til 238 folketoner til hans dikt.»

Petter Dass tilhører ortodoksiens tidsalder. Diktningen skulle være nyttig. Forfatteren så på seg selv som en lærer. Han måtte ha et budskap å komme med. Som dikterprest forener Petter Dass ortodoksiens krav til den rette læren med barokkens poetiske virkemidler. Det gjør han på en slik måte at budskapet ikke blir overskygget av diktingens krav stil og språk. Petter Dass makter å balansere dette slik at hans dikt virker enklere og mer folkelige enn mange andre i samtiden. På den måten er han fremdeles lesbar i dag.

I Landstads reviderte salmebok er Petter Dass representert med 7 salmer, mens vi i Nynorsk Salmebok finner 5 salmer etter ham. Norsk Salmebok har tatt inn 7 salmer av Petter Dass og det samme antallet salmer har også gamle Landstads Kirkesalmebog. I den danske salmeboken står det 3 salmer av Petter Dass. Som den beste og mest kjente salmen etter Petter Dass regnes Herre Gud, ditt dyre navn og ære.

2. Sentrale motiver hos Petter Dass.

Hyrde-motivet
Natur-motivet
Sol-motivet
Døds-motivet
Due-motivet
Skapelses-motivet
Evighets-motivet

Hyrde-motivet:

1. Å hvor er så god en hyrde

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Evangelie-Sange under ”2den søndag efter Paaske” med fire strofer. Salmen er skrevet til søndagens evangelium som er tatt fra Joh 10. Petter Dass har satt som overskrift ”Dend goede hyrde.” Melodien som er oppgitt er Werde munter, mein Gemüthe & c. Originaltittelen er Ah! hvor er saa god en hyrde.

I salmen Å hvor er så god en hyrde er finner vi hyrden som Jesus selv. Sauen eller fåret er et bilde på den enkelte troende. Hyrden kjenner alle fårene sine og de følger etter ham. Jesus er den gode hyrde gir sitt liv for sin hjord.

Å hvor er så god en hyrde
Som Guds Sønn vår frelsermann
Der godvillig lar seg myrde
Så hans får befries kan.
Men en leiesvenn er så
Snart han hører ulven grå
Tar han flukt og tøver ikke
Setter sine får i stikke.

Str 1

2. O Herre! La ditt rike

Vi finner salmen til Petter Dass som Den tredie Sang med overskriften ”Tilkomme dit Rige”. Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som Den Siæl er værd at prise”. Salmen er sitert i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 527 med fire strofer. Vi finner den ellers i Katechismus-Sange med nitten strofer.

Petter Dass benytter hyrdemotivet flere steder i sine salmer. I tillegg til salmen Å hvor er så god en hyrde finner vi også en strofe om hyrden i den vakre salmen O Herre! La ditt rike som vi finner sitert i den katolske salmeboken Lov Herren. Her er benyttes hyrdemotivet om det helliges samfunn. Hjorden er menigheten og hyrdene er dens ledere eller prester.

La all din hjord seg glede!
Dens hyrder du beklede
med Arons hellighet!
Gi vekst til Ordets sæd!
At det til verdens ende
må alltid fremgang få,
så hver sin Gud kan kjenne,
de store som de små.

Str 3

3. De kommer til Jesus Guds herlighets tolk

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Den opprinnelige tittelen er Det fortabte faar og vi finner salmen i Evangelie-Sange under ”Tredie søndag efter Trinit.” Evangeliteksten oppgis slik: «Evangelium Luc. 15. C. v. 1″ og melodien som: Ah lefvende Gud jeg bekiender for dig.

Evangeliesangene skulle hjelpe folk med stoff til husandaktene. Den fullstendige tittelen på sangene var da også Evangelier, sangvis forfattet wdi beqvemme Melodier. Med dette mente trolig også Petter Dass at sangene skulle hjelpe folk til å forstå innholdet i evangeliene. Dette var ikke innfløkte fortolkninger av bibeltekstene, men folkelig forklaring og gjenfortelling i et språk som folk kunne forstå. At diktene også var sangbare i melodier som folk kjente, hjalp folk til å huske og ha nytte av tekstene på en helt annen måte enn bare tekstlig utleggelse.

Men som vi ser, Petter Dass klarer ikke helt å binde seg til teksten slik som hans forgjengere og samtidige forfattere innen denne litterære genren. ”Hans selvstendighetstrang har stadig på en rekke punkter brutt med genrens prinsipper, og åpnet for en mer original innsats”, skriver Hans Midbøe i sin bok om Petter Dass. Med unntak av de tre første strofene har vi likevel valgt å sitere salmen ut fra originalen for å vise nærheten til bibeltekstene i denne diktformen.

I utdraget, som vi delvis siterer i noe modernisert form, bruker Petter Dass hyrden som et bilde på Jesus. På samme måte som hyrden søker å finne lammet som har kommet bort, søker Jesus opp det fortapte mennesket for å nå det med sin frelse.

Om det seg hendte at et lam kom bort,
Forvildet paa klippen, mand veed iche hvort,
Skull’ hand æj forlade de nitti og ni
Og straxen omrende paa vildene sti.

Hand søger og leeder i huler og graf
I refver og gruber, og lader æj af
Indtil hand ophitter det hannem frakom
Og naar det er fundet, da vender hand om.

Hand legger det paa sine skuldre med lyst
Og kalder sin’ grander med glædelig røst
O glæder jer alle, jeg hafuer igjen
Opfundet mit faar, som forvildet vaar hen.

Str 4-6

Natur-motivet:

1. De folk som på jorderik bygge

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen De folk som på jorderik bygge i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 809 med 10 strofer. Melodi er ved Wolfgang A. Plagge fra 1995 og salmen ble forkortet og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992.

Petter Dass skriver om at naturen er uforanderlig. Dens lover står fast og kan ikke brytes. Likevel kjenner han Guds ord. Han låner spotternes tunge. Hvor er Gud oppi alt dette? Skal himmel og jord forsvinne: ”Bespottere pleier å spørge / Hva skal man for dommedag sørge / Hvor er hans tilkomelses løfter / Enn står både klipper og kløfter.”

De folk som på jorderik bygge,
hvordan kan de leve så trygge?
De setter sin rikdom på rente,
som dommen var aldri å vente.

Ennå står naturen sitt rike,
forandring den aldri kan like.
Og alle ting er i den orden,
som den er fra skapelsen vorden.

Str 1 og 4

2. Herre Gud, ditt dyre navn og ære

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 268 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 25 med tre strofer. NoS har plassert salmen under ”Guds storhet og herlighet”, mens LR har den under ”Lovsanger”.

Salmen er opprinnelig på 16 strofer. Men ved at salmen er skåret ned til bare 3 strofer, mister vi noe av særpreget ved den opprinnelige salmen. Den får mer en karakter av en generell lovprisning til Gud. Vi mister det personlige aspektet som mer står i fokus i siste delen av salmen. I tillegg er mye av det barokke språket fjernet og omskrevet slik at salmen fremstår mer som en moderne salme fra vår egen samtid. Men temaet er det samme: Gud er majestetisk og hans eksistens er ikke avhengig av vår. Salmen er en lovprisning til Gud. Og her ser vi også noe av storheten i hans skaperverk.

Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i savn må være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle
din ære.

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler –
blant stjernestimler
i høye himler
utallig vrimler
Guds grøde.

Str 1-2

Sol-motivet:

1. Solen på himmelen lukket sitt øye

Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. Påskedag” og i Norsk Salmebok som nummer 174 under ”Påsketiden”. Salmen står her sitert med 5 strofer.

Her brukes solen som et bilde på formørkelsen ved langfredagens mysterium. Da Jesus døde på korset ble det mørkt i hele landet i Israel i tre timer. Solen nektet å se på den fryktelige scenen. Strålene opplyste jorden i full klarhet midt på dagen, da det plutselig så ut som om den hadde sloknet. Korset ble innhyllet i tett mørke som en svart sørgedrakt. ”Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time.” Det var ingen solformørkelse eller noen annen naturlig årsak til dette mørket som var så tett som en midnatt uten måne eller stjerner. Det var et mirakuløst vitnesbyrd som Gud gav for å stadfeste og styrke troen hos kommende slekter. Guds Sønn lider under Guds vrede. ”I det tette mørket tilslørte Gud sin Sønns siste menneskelige sjelekval. Det var som om det hvilte dødsstillhet over Golgata. Ved den niende time forsvant mørket fra folkemengden, mens det fremdeles omhyllet Kristus”, skriver Ellen G. White i sin bok Jesus – Slektenes Håp.

Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelte møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd:
Men på vår påskedag så man opprunne
begge de soler som syntes forsvundne.
Halleluja! Halleluja!

Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg Kriste tilføyes,
ti ved oppstandelsen ble det bekjent
at du Guds Høyestes Sønn monne være
som over fienden seiret med ære.
Halleluja! Halleluja!

Str 1-2

2. De folk som på jorderik bygge

Her brukes sol og måne som et bide på det som er uforanderlig. På samme måte som solen står opp hver morgen og går ned hver kveld, så står Guds Ord fast. Gud vil aldri løpe fra sine løfter.

I tusen av år har man funnet
at solen er likedan runnet.
Og månen står opp og går neden,
i år som i fjor og forleden.

Enn løper og stjerner ved polen,
her skjer intet nytt under solen.
Hva skal da det dommedags rykte?
Hva har man for sådant å frykte?

Men hør ei på skammen den frekke,
den kan ikke løftene svekke.
Hva Gud alt har sagt, det må blive,
han kan ei sitt ord her oppgive.

Str 6-8

3. Herre Gud, ditt dyre navn og ære

Salmen er kanskje en av de aller mest kjente norske salmene vi har. Den har vært sunget i generasjoner. Og det er ikke til å stikke under en stol at den også har vært med på å prege folks tanker om Gud. Salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære er en læresalme som hadde som mål å forklare og utdype hva det vil si at Guds navn skal holdes hellig. Den er en del av et større verk der hele Luthers katekisme blir gjennomgått. I denne salmen forklarer Petter Dass at selv om verden forgår, skal Guds rike for evig bestå. Han sammenligner her Guds rike med solen som alltid vil skinne.

Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal til like.
Hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne,
Guds rike.

Str 3

4. Gud være lovet bredt og vidt

Salmen Gud være lovet bredt og vidt er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 688 med seks strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman og salmen ble bearbeidet Lars Roar Langslet. Vi finner salmen under Morgen- og Aftensanger. Her står den med tittelen En Morgen-Sang. Melodien som oppgis er salmen Du Herre selv ransage mig. Salmen er opprinnelig på 30 strofer.

Det er nesten utrolig at denne vakre salmen ikke er kommet med i noen av de lutherske salmebøkene for den norske kirke. Salmen er både inderlig og poetisk og skildrer en troendes liv fra morgen til kveld. Herren våker over den som tar sin tilflukt til ham: ”Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd. Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten. Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.” (Salme 121, 4-8). Salmen Gud være lovet bredt og vidt er en morgensalme hvor solen har en helt sentral funksjon. Den nye dagen fyller Petter Dass med glede og lovsang.

Gud være lovet bredt og vidt!
Velsignet være navnet ditt,
min Gud fra oldtids minne
Deg prise skal min ånd og munn,
som lot i denne morgenstund
din blide sol opprinne
og skinne frem så frydelig
på alle høye tinde.

Nå kan min sjel erkjenne vel,
at den som vokter Israel,
han slumrer ei så gjerne.
O vær du meg en våken Gud!
Om heller jeg går inn og ut,
gi meg forstand og hjerne!
Vær du min sol, mitt skinn og lys,
du høye Jakobs stjerne!

Se nattens mørkhet rømte bort,
seg morgenrøden skynder fort
i skyen frem å trede.
Allmektig Gud, la denne dag
fremskinne jorden til behag
og mennesker til glede,
å føre folket freden til
utav ditt guddomssete!

Str 1-3

Døds-motivet:

1. Solen på himmelen lukket sitt øye

Dette er en påskesalme med vekt på oppstandelsens under. Langfredagen er omgitt av mørke. Den står i sterk kontrast til første påskedags oppstandelsesglede. Petter Dass bruker kornet som et bilde på det nye livet. Det må først legges i jorden for å dø om det nye livet skal få spire og leve.

Aldri er kornet i mulden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
som lå bedekket med vinter og sne.
Så skal og blomstre de smuldrede kroppe
som vi forvisnet i støv lot innstoppe.
Str 4

2. Velsignet vær, O Jesus Krist

Påskesalmen Velsignet vær, O Jesus Krist er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 346 med fem strofer. Salmen står her plassert under ”1. påskedag”. I Norsk Salmebok står salmen som nummer 156 under ”Langfredag og påskeaften” med 4 strofer.

Døden er ikke det siste. Langfredag etterfølges av første påskedag: ”Velsignet vær, o Jesus Krist / din død har reddet mangen / Du ble den rette Samson visst / som slo den deg tok fangen» Jesus ble tatt ned fra korset og kvinnene ville gå til graven og salve hans legeme med urter. Men Maria ble i stedet møtt av en oppstanden Frelser. Petter Dass kobler i salmen dødsmotivet sammen med naturmotivet på en meget vellykket måte: ”Av korset død de tok deg ned / og bar deg hen til graven / du tok ditt stille hvilested / blant urtene i haven / Derved du ble Guds grønne kvist / som blomstret visst / og evig liv ble gaven!” Kristus er Guds grønne kvist som blomstrer til evig liv.

Velsignet vær, o Jesus Krist,
din død har reddet mangen.
Du ble den rette Samson visst,
som slo den deg tok fangen.
Du bar på dine skuldre bort
den mørke port,
du uskadd er utgangen.

Av korset død de tok deg ned
og bar deg hen til graven,
du tok ditt stille hvilested
blant urtene i haven.
Derved du ble Guds grønne kvist
som blomstret visst,
og evig liv ble gaven!

Str 1-2

Due-motivet:

1. O Hellig Ånd, jeg gjerne deg

Pinsesalmen O Hellig Ånd, jeg gjerne deg er skrevet av presten og salmedikteren Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 512 med 8 strofer.

Her bruker Petter Dass duen som et bilde på Den Hellige Ånd. Vi finner også uttrykket himmeldue i flere andre kristne salmer. I salmen Kom Himmeldue, Hellig Aand av Isac Watts finner vi første strofen i original slik: ”Come, Holy Spirit, heavenly Dove / With all Thy quickening powers / Kindle a flame of sacred love / In these cold hearts of ors”. Også Hans Adolph Brorson skriver om det samme i salmen Min JEsu! grund til al vor lyst. Her begynner en av strofene slik: ”Ach himmel-due, ach fornem / Din turteldues klage / Og føer ved dine sukke frem / For Gud min vee og plage.”

O Hellig Ånd, jeg gjerne deg
tilbørlig pris vil give,
Men fatte deg formår vi ei,
hvem kan deg rett beskrive?

Se været blåser av og til,
og om lov den ei beder.
Guds Ånd påfaller hvem den vil
og fyller alle steder.

Du bærer nådens oljeblad
til meg, min himmeldue!
Du sier: Kjære sjel, vær glad,
hva haver har du å grue?

Han løser bundet tungebånd,
han lærer Gud å kjenne.
Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd
skje pris foruten ende!

Str 1, 2, 6 og 8

Skapelses-motivet:

1. Likesom alle fra skapelsens vorden.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen Likesom alle fra skapelsens vorden i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 808 med tre strofer. Salmen står i Katechismus-Sange med 24 strofer under overskriften ”Den ellefte Sang om Legements Opstandelse.” Petter Dass oppgir at salmen ”siungis under sin egen Melodie”. Salmen er ellers modernisert og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992.

Petter Dass skriver ofte om naturen. Den kan danne utgangspunkt for lovprisning slik som i salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære. Han dikter også om skapelsen og om alt liv som lever under himmelen i vannet og på jorden. Men Petter Dass makter også å knytte skapelsen sammen med forsoningens mysterium Salmen Likesom alle fra skapelsens vorden handler om oppstandelsen fra de døde. Alt liv visner og dør. Men likesom frøet i jorden først dør og så spirer til nytt liv, skal også mennesket en dag vekkes til live igjen. Petter Dass bruker både bilder fra naturen og Bibelen for å vise at oppstandelsen og livet etter døden er en virkelighet: ”Hvorvel Opstandelsen agtis at være / For ald Fornuft som en Latter og Spot / Alle de Ting i Naturen til ere / Skald og Opstandelsens Vidnisbyrd bære / At den Artikel skal giøres os got.” Da skal den som tror på Jesus, ikledes et nytt legeme uten sykdom og smerter.

Solmotivet går også igjen i flere av Petter Dass sine salmer. Solen varsler i mange salmer at en ny dag rinner opp: ”Men dersom du med Vrede trinner / Naar Sool gaar ned, udi din Seng / Du varst ey værd, at Solen skinner / Om Morgenen oppaa din Eng.” Påskesalmen Solen på himmelen lukket sitt øye benytter derimot motivet om Jesus: ”Solen på himmelen lukket sitt øye / den dag da solen på korset gikk ned / Da stod naturen i dobbelte møye / dobbelt formørkelse var der da skjedd.” Men den solen som gikk ned langfredag, stod opp igjen påskedags morgen: ”Men på vår påskedag så man opprunnet / begge de soler som syntes forsvunnet.” Gud vekte Jesus opp igjen fra de døde. Fornuften ler og spotter, men selv naturen vitner om det som en gang skal komme. Også solen tar Petter Dass som et bevis på oppstandelsen: ”Solen oc selv os Opstandelsen minder / Aften og Morgen udviser det ok / Her er en Aften, hvorpaa vi forsvinner / Her er en Morgen, vi atter oprinder / Er det os ikke Bevisninger nok?”

Likesom alle fra skapelsen vorden,
engang skal fødes, og deretter dø,
så er befalet at engang av jorden
alle skal oppstå, enhver i sin orden.
Da skal det blomstre av visnede frø.

Da vil det store Guds Ephata klinge:
Kom alle menneskeslekter igjen!
Sykdom og krankhet skal ingen man tvinge,
Da vil den halte Mephiboset springe,
Staven og krykken alt kastet er hen.

Herre! forlene meg synder den glede,
Trolig å passe min Frelser derpå,
At når han lyster i skyen fremtrede,
Jeg er iført min rettferdighets klede,
Må jeg i ære for ham da bestå!

Str 1-3

Evighets-motivet:

1. Hør, alle himler.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 486 med åtte strofer. Melodien er ved Ansbach fra 1664. Salmen er bearbeidet og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Den er ellers den samme som vi finner i de lutherske salmebøkene under tittelen Solen på himmelen lukket sitt øye. I den katolske hymnen er dette strofe tre. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. påskedag” og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 354. Her er tittelen på salmen Solen paa Himmelen lukked sit Øie. I Katechismus-Sange,som kom ut i 1715, finner vi originalen med 23 strofer. Utdragene som vi siterer, er i en noe modernisert form.

I Norsk Salmebok står salmen som nummer 174 med fem strofer. Her finner vi den plassert under ”Påsketiden”. Denne utgaven er en sterkt redusert versjon av salmen og er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er ellers Hører, I Himle, du Jord tag at mærke. Vi finner teksten i Katechismus-Sange under Den Femte Sang med overskriften ”Nedfoer til Helvede, opstod tredie Dag fra de Døde.” Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som: Kommer I Cimbriske Helte, etc.” Den katolske hymnen siterer for øvrig de to første og de seks siste strofene fra originalsalmen.

Hos Petter Dass tar ikke livet slutt med døden. Det settes ikke noe punktum ved graven. Jesus har seiret over døden. Langfredagsformørkelsen ble til en evig påskesol. Evighetsmotivet, dødsmotivet, himmelmotivet, vandrermotivet og brudemotivet flyter sammen til et mektig epos hos Petter Dass der selv himmellegemene tas i bruk for å skildre underet: ”Solen på himmelen lukket sitt øye / Den dag da solen på korset gikk ned / Da stod naturen i dobbelte møye / Dobbelt formørkelse var der da skjedd.” Men ingen krefter i universet kunne forhindre at Jesus på påskedagsmorgen stod opp igjen til evig seier: ”Men på vår påskedag så man opprunnet / Begge de soler som syntes forsvunnet.” På samme måte skal også den troende en dag stå opp igjen til evig liv: ”Gladelig vil vi med Herren fornedres / At vi med Herren og evig kan hedres.” Evighetsmotivet får en dag sin fullendelse i Guds evige himmel: ”Er du, min Frelser, av graven oppstanden / Visselig skal jeg oppreises med deg / Hvor der er roten, der vokser vel grene / Frukten og salighet vil du forlene.”

Hør, alle himler, du jord, la deg merke,
hør alle folk under jorden som bor,
hør hvordan løven av Juda den sterke
nedad med seier til helvede for:
Herren berøvet all fyrstedoms velde.
Åndene måtte forferdet unngjelde.

Helved som fast var forskjønnet med porte,
Helved som var et bevaret palass,
Helved som lå så utrolig langt borte,
Sirklet av svelgende dyp og morass,
Helved som vel var forvaret med graver:
Lammet av Sion erobret det haver.

Solen på himmelen lukket sitt øye,
Den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelte møye,
Dobbelt formørkelse var der da skjedd:
Men på vår påskedag så man opprunnet
Begge de soler som syntes forsvunnet.

Efter fornedrelse skal man opphøyes,
Solen skal skinne når regnet er endt,
Heder og ære deg Kriste tilføyes,
Ti ved oppstandelsen ble du bekjent,
At du Guds høyestes Sønn monne være,
Som over fiender innlegget har ære.

Har du deg bøyet til bekken å drikke,
Mandig du løftet har hodet ditt opp,
Grav og forråtnelse skadet deg ikke,
Vise det kan din forklarede kropp,
Alt det deg syntes å være til mode
Haver dog Herren omvendet til gode.

Tiden vil Herren ei lenge forhale,
Tredje dag du av graven oppstår,
Hva er vel tre dagers forløp å tale?
Hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
At vi med Herren og evig kan hedres.

Aldri er kornet i mulden så lenge,
At seg oppveksten jo engang vil te,
Blomster om sommer skal lokkes av enge
Som lå bedekket med vinter og sne,
Så skal og blomstre omsider de kroppe,
som man forvisnet i støvet lot stoppe.

Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
Så skal og jorden oppspy sine lik,
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
Visselig skal jeg oppreises med deg;
Hvor der er roten, der vokser vel grene,
Frukten og salighet vil du forlene.

Str 1-8