Mitt hjerte alltid vanker

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under «1. juledag», mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften «Jul». Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Hans Adolph Brorson kom som ung student til København for å studere teologi, men etter 4 års studier måtte han avbryte studiene og reise hjem på grunn av dårlig helse. Hans to eldre brødre fullførte imidlertid sine studier og fikk begge prestestillinger. Brorson reiste hjem og fikk seg en huslærerpost hos sin morbror i Løgumkloster. Det ser ut til at han hadde en fin tid hos onkelen Nicolai Clausen. Her ble han sterkt påvirket av den pietistiske vekkelsen bl. a. gjennom sin bror Nicolai Brorson. Under denne tiden fra 1717-1721 ble han også forelsket i Nicolai Clausens datter, Cathrine. Og så skjedde det plutselig en hel masse i Brorsons liv.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Brorsons svigerinne, Anna Christina, døde i 1721. Hun var gift med broren Nicolai og dødsfallet gikk sterkt inn på Hans Adolph. Til begravelsen skrev han et sørgedikt over Nicolais unge hustru som fikk tittelen «Ved Anna Christina Brorsons begravelse». Diktet viser at Brorson allerede da hadde kunstneriske ambisjoner, men diktet er ellers sterkt påvirket av senbarokken og Kingos Salmebok.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Stefaren, Ole Holbech, døde også i året 1721. Han hadde tatt imot et sognekall i Randerup på betingelse av at han giftet seg med Brorsons mor. Faren, som var prest, døde i 1704 og Holbech aksepterte betingelsene å være «den gudfryktige enkes rettsindige make og alle hennes barns trofaste far i hele sin og deres levetid». Ekteskapet ser ut til å ha fungert bra og et år etter at paret hadde giftet seg, fikk de tre brødrene en halvsøster, noe som de satte pris på.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

I året 1721 reiste Brorson til København igjen og gjennomførte prestestudiet på rekordfart. Etter to måneder avla han sin embetseksamen og ble cand. theol. med beste karakter. Han søkte om dispensasjon og giftet seg med sin kusine, Cathrine Clausen, i 1722. Samme året ble han ordinert til prest og han fikk et presteembete på hjemstedet Randerup fra 1722-1729. Faren hadde vært prest i nabosognet.

Vi siterer strofe seks (LK, fornorsket):

Nei, Jesus får sitt leie
I denne glade jul,
Hvor betlere de pleie
Å legge seg i skjul.
Det var og ei hans eget
Det høy, hvori han lå,
Han hadde ei så meget,
Han kunne ligge på.

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (LK, fornorsket):

Et nådetegn oss gjøres,
Som ei utgrunnes kan,
At Jesus så innføres
I verdens jammerstand.
Han, som med guddoms velde
All verden dømme vil,
Ei har det han kan helde
Sitt arme hode til.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen (bl . a. Bernhard fra Clairvaux), finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Frans av Assisi og Thomas á Kempis er på samme måten «fromhetstyper som foregriper pietismens krav på inderlighet og varme i gudsforholdet.» (Elseth). Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen.

Vi siterer strofe åtte (NoS, str 6):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

«I årene 1725-27 mistet han tre barn like etter fødselen. Våren 1732 døde også hans mor, som hadde bodd hos ham siden hun ble enke. I alle år hadde han hatt et nært forhold til moren. Hun var kanskje den som i alt betydde mest for ham», skriver Egil Elseth. Og Brorson kunne til tider komme inn i perioder med mye anfektelser og tungsinn. Han ble en prøvet mann som hadde kjempet seg igjennom prøvelsene. Lidelsene har ikke skapt bitterhet og han har beholdt troen. Derfor har sikkert Egil Elseth sine ord i behold når han skriver: «Sangene har gitt den jevne mann og kvinne mot i hverdagen, trøst i sorgen og hjelp i døden».

Vi siterer strofe ni (NoS, str 7):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Tre av de elleve opprinnelige strofene er utelatt i salmebøkene på 1900-tallet. Egil Elseth mener det var en klok beslutning. De tilføyer ikke salmen noe nytt. Det er jeg ikke helt enig i. Vi siterer en strofe som avviker en del fra den som vi finner i LK som strofe syv.

Strofe åtte i den opprinnelige teksten går slik:

Den sak kan ei begripes
At Jesus, Gud og mand,
Så meget hardt innknipes
I verdens jammer-stand,
Han, som med guddoms velde
All verdens dømme vil,
Ei har det, han kan helde
Sitt arme hode til.

Jeg har prøvd, med forsiktig norsk modernisering, å føre strofen over i norsk oversettelse. Strofen er sitert i original versjon på Wikipedia. Her har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe ti (NoS, str 8):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *