Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære

Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære.

Salmen er skrevet av en ukjent dansk forfatter i 1740, men hører vel nærmest til barnelærdommen i skolen i gamle dager. Salmen ble pugget og sunget og mange holder den for å være en kjær og solid ballast å ta med seg videre i livet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 695 med tre strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 210 med seks strofer. I den siste salmeboken står salmen oppført under “5. søndag etter Kristi åpenbarings dag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære,
dertil du skapte meg at jeg din tjener skal være.
Hvor er jeg sæl
som kan med liv og med sjel
tjene så nådig en herre!

Salmen ble første gang publisert i Pontopiddans Den Nye Psalme-Bog fra 1740. Senere ble den tatt med i Guldbergs Psalme-Bog fra 1778. Herfra vandret salmen videre inn i de norske salmebøkene så som Harpen, Lammers, Jensen, Wexels og Landstad. Det er for resten interessant å legge merke til at Landstad mente at salmen var skrevet av Erik Pontoppidan. ”Han kjendes på røsten” (Aanestad). Men Skaar imøtegår dette og hevder at salmen neppe er diktet av Pontoppidan.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å at jeg kunne i gjerning så gjerne jeg ville
prise deg, Fader, all miskunns og kjærlighets kilde!
Til alt ditt verk,
gjør meg lærvillig og sterk,
la meg ditt vennskap ei spille.

Opprinnelig har salmen ni strofer. Av disse siterer Landstads Kirkesalmebog strofe 1-2 og 4-9, mens Landstads reviderte salmebok tar med strofe 1-2, 4 og 7-9. Norsk Salmebok har strofene 1, 2 og 4 etter originalen. Dette tilsvarer de tre første strofene i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vekk selv mitt sinn og oppmuntre meg flittig å sjunge!
Til din takksigelse løsne min stammende tunge!
Immanuel,
du bør i legem og sjel
prises av gamle og unge!

Det er meget små forskjeller tre første strofene av de to norske versjonene av salmen i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Vi kan slå fast at det bare er skilletegn og store og små forbokstaver som skiller de to utgavene av salmen. Derimot skifter salmen karakter i de tre neste strofene hos Landstad. Mens strofe 1-3 i LR handler om å prise og tilbe Herren på rett måte, finner vi at strofe 4-6 handler om hvordan nåden i Kristus kommer oss til hjelp i vår skrøpelighet. Det er her vi finner lovsangens grunn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Nåde for nåde ved Ånden i hjertet du gyder,
Kraft over kraft i vår nød du oss faderlig byder,
Lægende trøst
Salver det sårede bryst
Når våre klagemål lyder.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den ble første gang publisert i hans Salmar fra 1920. På nynorsk finner vi de samme strofene som står i Norsk Salmebok, nemlig strofe 1, 2 og 4 etter originalen. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 171 med tittelen Herre, eg inderlig ynskjer å fremda di æra. Salmen har samme plasseringen i kirkeåret som hos Landstad. Den blir sunget under vielse så vel som under begravelser. Vi finner salmen i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 695 med tre strofer. Salmen er også oversatt til nynorsk. Melodien et en norsk folketone fra Eksingedalen.

Vi siterer strofe fem (LR):

Nåde – akk hellige sterke Guds nåde her nede!
Forsmak på det som der oppe i himmeriks glede
Times den brud
Som for sin salighets Gud
Fritt frem i lyset skal trede.

Prekentekstene for “5. søndag etter Kristi Åpenbarings dag” er hentet fra Matt 13 hvor Jesus forteller lignelsene om himmelriket. Vi siterer fra Matt 13, 31-35: “En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.

Vi siterer strofe seks (LR):

Nåden – akk den kan så liftlig om hjertene lette,
Hva vil da herlighets fylde i himlen utrette!
Hvem kan formå,
Herre, det dyp å forstå!
Hvem kan deg takke for dette?

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 106
Tobias Salmelid (1997), s. 163
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 907

Salmen på Orkdalsmenighetene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *