Jesus vær du i min glede

Jesus, vær du i min glede.

Dette er en salme skrevet presten Marcus Volqvartz i 1714. Han var født i Trondheim 4. mars 1678. Faren var notarius publicus i Trondheim, Carsten Volqvartz. Opprinnelig var Carsten Volqvartz innvandret fra Schleswig-Holstein som 20-åring. Marcus Volqvartz ble tidlig morløs, men han fikk sin skolegang på Trondheims latinskole. Han ble student i 1695 og allerede i 1697 tok han teologisk embetseksamen ved Københavns universitet, bare 19 år gammel. Han var blant annet huslærer hos sogneprest Christopher Hersleb i fire år før han i 1714 ble sogneprest på Ørlandet. Samme året som han ble prest, utga han tre diktsamlinger med leilighetsdikt, bryllupsdikt og gravsanger. Marcus Volqvartz var kyndig i orientalske språk og var en tid også bestyrer av en privatskole i Trondheim. Han døde i 1720, 46 år gammel. Strofe en og to er fritt oversatt og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2017. Salmen er opprinnelig på 10 strofer.

Vi siterer strofe en (LeH, MsK str 2):

Av den varme solen giver,
Perlen varer og blir stor:
Ved Guds nådes sol jeg bliver,
Større og i verden gror.
Etter Kristi alders nåde,
La meg være ut i dyd,
Hjelp meg Jesus av din nåde,
At jeg hater last og lyd.

Enkelte strofer fra Marcus Volquartz sanger ble benyttet til andakt og oppbyggelse helt til slutten av 1800-tallet. Et eksempel på dette er strofe ni av Musselskallen (MsK) som vi også siterer her i en litt modernisert form. Det er samtidig en bønn til Gud i alle livets situasjoner. Min morgen og min kveld kan godt være rammet inn av denne strofen:

Vi siterer strofe to (LeH, MsK str 9):

Jesus, vær du i min glede!
Jesus, vær du i min sorg!
Jesu skjød, det er mitt sete,
Jesus, vær min faste borg,
Jesus, du min sterke klippe!
Jesus, all min tro på deg,
Jesus, jeg deg ei vil slippe,
Før enn du velsigner meg.

De mange folketonene til sangene til Volquartz, er et sterkt bevis på hvor populære de var, skriver Rynning. Han nevner at det finnes 76 toner til 24 av hans sanger. Sangen Af Himmelens Kammer een Brudgom fremtræder var i sin tid meget populær, skriver Blom Svendsen.

Vi siterer en strofe fra salmen hans:

Av himmelens kammer en brudgom fremtreder,
Hvis navn er solen, hel deilig å se;
Han med sine gyldne stråler meg kleder,
At jeg skal glemme min sorg og min ve,
Det er rettferdighets sol fra det høye
Jesus som utgikk fra Faderens skjød,
At han meg salighet kunne tilføye,
Som ble fortjent ved hans pine og død.

Volqvartz har flere strofer som virker like aktuelle i vår tid som på 1700-tallet. Et eksempel på dette har vi hentet fra slutten av hans Communions-Andagt:

Takk! da store sjelehyrde!
Som for oss bar syndens byrde,
Før oss til den fåresti,
Hvor vi evig skulle blive,
Hvor ei torner oss skal rive,
Hvor vi er for ulven fri.

Kilder:

P. E. Rynning: Salmediktingi i Noreg. Tidi fyre 1814 (1954)
H. Blom Svendsen: Norsk salmesang (1935)

Christianne Undset Svarstad: Dikterpresten Marcus Volqvartz og Ørland sognekall (Særtrykk av «På leit etter liner», Nr. 1/1973. Glimt fra Ørlands historie, s. 38-64)

Marcus Volqvartz på Den frie norske salmesiden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.