Herligste navn som er uttalt på jord.
Sangen er skrevet av frelsesarmeoffiser Hjalmar Hansen i 1920 natten etter at hans 16 år gamle sønn døde. Faren hadde våket ved hans sykeleie i åtte netter og de to siste timene før gutten døde, hvisket faren navnet Jesus inn i ørene på sønnen. Gutten svarte med et svakt smil og en lyd som fortalte faren at sønnen oppfattet beskjeden. Vi finner sangen i Sangboken (1983) som nummer 79 med fire strofer. På grunn av copyright har Salmebloggeren (LeH) oversatt noen strofer til nynorsk. Oversettelsene er bare ment som en illustrasjon.
Vi siterer strofe en (LeH):
Herlege namn her på jorda eg bur
Jesus, Jesus.
I det er frelse for kvar den som trur.
Jesus, Jesus.
Det har meg styrka i prøvingars dal,
det har meg gleda i festsmykka sal,
det inn i dauden mi trøyst vera skal,
Jesus, Jesus.
På bakgrunn av sangens smertelige og gripende tilblivelse er det kanskje for mange utrolig og uforståelig at sangen står plassert under temaet ”Lovsang, takk og tilbedelse”. Men slik at det altså i Guds rike. Også det vonde og smertefulle kan Gud vende til det gode for dem som tror på ham. Jeg er sikker på at sangen bærer preg av Guds nærvær og inspirasjon. Uttallige mennesker har trolig møtt Gud nettopp gjennom denne sangen. Og Hjalmar Hansen er kjent for å ha skrevet flere sanger. I Sangboken (1962/1983) finner vi tre sanger av ham. I tillegg til denne, finner vi Se mengden til Golgata iler (223/285) og Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn (256/323). Til den siste sangen har han også komponert melodien. Hjalmar Hansen regnes som «Golgatas sanger» fremfor noen. Han var bare 19 år gammel da han skrev Se, mengden til Golgata iler, beretter Nils-Petter Enstad. Han forteller videre hvordan Hjalmar Hansen så og si opplevde at han ble vekket om natten og nærmest skrev etter diktat de tre strofene om påskedramaet.
Vi siterer strofe en på nynorsk (LeH):
Sjå, mengda mot Golgata vrimler,
og Jesus imellom dei går
Forakteleg, hånleg dei smiler,
hans panne ber blodige sår.
Friviljug han lir for den smerta,
han vel seg ein tornefull veg.
Han tilgjev av heile sitt hjerta
å tenk, det var all ting for meg.
Hjamar Hansen ble født i Bergen i 1873. Etter at han ble konfirmert, reiste han til sjøs. Første gang han kom i kontakt med Frelesearmeen var i Leith i Skottland. Senere da han kom tilbake til Norge, oppsøkte han Skottegaten i Bergen og her i Frelsesarmeens lokaler overga han seg til Gud. Det var sangen eller koret Nåde som betaler all min gjeld som hadde talt så sterkt til ham at han fikk ta imot frelsen i Jesus Kristus. Nåden og Golgataverket var det temaet han stadig vendte tilbake til i sine sanger. Hjalmar Hansen fikk en lang tjenste i Frelesearmeen. Han tok Frelesearmeens krigsskole i Oslo og etter at han hadde tjenestegjort flere steder i Sør-Norge, ble han flyttet til Nord-Norge. Her fant han sin kone, Ellen Nilsen, som ofte ble omtalt som «Lofotens apostel». Paret ble sendt til Danmark hvor de virket i 14 år. Deretter gikk veien til Island før de vende hjem til Norge hvor de fikk sitt arbeid ved Hovedkvarteret i Oslo og ved flere sosialinstitusjoner. I 1938 ble Hjalmar Hansen pensjonist, men han fortastte som leder for Frelsesarmeens ettersøkelsesavdeling. De siste årene bodde han på Kolbotn. Hjalmar Hansen har skrevet boken Slik ble sangen til, samt publisert sangbøkene Getsemane og Golgata-sanger og Vekkelses-Bønnesanger. Hjalmar Hansen døde i 1952, 79 år gammel.
Vi siterer en strofe fra Nåde som betaler all min gjeld på nynorsk (LeH):
Frelsar, høyr meg når eg for din fot
Audmjukt ber om reinsing i ditt blod,
Full av synder eg meg skammar
For ditt reine augas flammar.
Vil du enno nåden til meg gi,
Gjera meg frå syndelenkjer fri,
Lat meg ved din store nåde bli
Ditt born igjen?
Kor:
Nåde som betalar all mi gjeld,
Blod som reinse kan min heile sjel,
Krafta til å vara hjarta vel –
For meg, for meg!
Óli Nicodemussen har publisert sangen Herligste navn som er uttalt på jord elektronisk på færøysk. Han har en hjemmeside med kristne sanger og salmer. Her finner vi blant annet denne gripende og sterke sangen. Sangene er lagt ut på http://sang.fo/ og en kan her søke på tekster. Det er også mulig å søke på musikk eller melodier til sangene. Óli Nicodemussen har registrert over 3000 sanger på sidene sine og de oppdateres fortløpende.
Vi siterer strofe fire på færøysk:
Teska við meg, tá eg sovni á nátt,
Jesus, Jesus!
Teska títt navn, og tá verður alt gott,
Jesus, Jesus!
Navn títt burt reka alt ilt frá mær skal,
tað skal mær fylgja um deyðskuggans dal,
í tínum navni trygt hvíla eg skal,
Jesus, Jesus!
Kilder:
Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Haaakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 168-170
Tobias Salmelid (1997), s. 148 og 160
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 836-838 og 903