Takk o Gud for dette møte

Takk, o Gud, for dette møte.

Dette er en avslutningssalme skrevet av presten Wilhelm Frimann Koren i 1890. Vi finner den i nyere utgaver av Sangboken (SaB) som nummer 923 og i litt eldre utgaver som nummer 797. Salmen er sitert bare med en strofe. Den ble ofte før i tiden sunget som avslutningsvers på kristelige møter. Vi har ikke funnet sangen i noen andre sangbøker eller salmebøker. Tonen er «Som den gylne sol» eller også JohannSchop fra 1642.

Strofen går slik (SaB):

Takk, o Gud, for dette møte,
Takk for nådens dyre kall,
Takk for frelsens morgenrøde
Over dødens skyggedal!
Takk for hvert et folk du fant,
Takk for hver en sjel du vant!
La òg meg når jeg skal fare,
Samles med den frelste skare!

Wilhelm Frimann Koren ble født 21. februar 1842 i Selje i Sogn og Fjordane. Han ble cand. theol. i 1867 og ble i 1868 personlig kapellan i Selje hos sin far samme år som han giftet seg med Marie Louise Margrethe Schmidt fra Måløy. I 1874 ble han sogneprest i Lenvik og samme år utnevnt til prost i Senja prosti. Wilhelm Frimann Koren ble enkemann det siste året han var i Lenvik. Kona, Louise Margrethe Schmidt, døde den 20. mai 1880 i barselseng, bare noen timer etter at hun hadde født sitt 8. barn. I kallsboken skrev sognepresten slik:

«Min trofaste og elskede hustru hensov i troen på Frelseren den 20. mai noen timer etter forløsningen. Herren vår Gud være min trøst og styrke og la det frø hun har nedlagt hos mine små bære frukt til et evig liv! Amen! Hun begraves i Bergen, og vi forlater Lenvik 18. juni, om Gud vil.»

Livet var nok ikke bare enkelt for Wilhelm Frimann Koren. Hustruen dør fra ham, bare 33 år gammel. Han sitter tilbake med sorgen og 8 små barn. De hadde vært gift i 13 år. Men det ser ikke ut til at Koren ble bitter. Salmen bærer preg av at han søkte trøst og hjelp der den er å finne:

Takk, o Gud, for dette møte,
Takk for nådens dyre kall,
Takk for frelsens morgenrøde
Over dødens skyggedal!

Wilhelm Frimann Koren var sogneprest i Fjell ved Bergen og i Hjelmeland i Ryfylke før han i 1901 ble sogneprest i Ringebu i Gudbrandsdalen. Fra 1904 var han prost Søndre Gudbrandsdal prosti. Wilhelm Frimann Koren døde 20. februar 1913 i Ringebu, 70 år gammel. Da fikk han selv sanne sine egne ord. Teksten er for øvrig uforandret i alle utgavene av Sangboken vi har sammenlignet:

Takk for hvert et folk du fant,
Takk for hver en sjel du vant!
La òg meg når jeg skal fare,
Samles med den frelste skare!

Kilder:

Sangboken (1928)
Sangboken (1933)
Sangboken (1948)
Sangboken (1962)
Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 231
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 145

Guds kirke står så stø og fast

Guds kirke står så stø og fast.

Dette er en kjent misjonssalme som ble skrevet av presten Christopher Knudsen i 1876. Vi finner den som nummer 778 i Landstads reviderte salmebok (LR). Salmen er på fire strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Guds kirke står så stø og fast
Som ord av Herrens munn;
Om jorden skalv og himlen brast,
Ei rokkes Sions grunn.
Ti Herren elsker høyt dets port,
Hans egen hånd dets spir har gjort,
Der inne bor hans barneflokk,
Og han den kjenner nok.

Presten og politikeren Christopher Knudsen ble født i Drammen 4. oktober 1843. Han ble student 1861 og cand. theol. i 1867. Siden virket han bl. a. som sogneprest i Nedre Eiker og i Tønsberg. Men Christopher Knudsen var også aktiv i politikken. Han var den første ordføreren i Nedre Eiker og var valgt inn som stortingsrepresentant for Drammen i to perioder og for Tønsberg i en periode. Fra 1905-1906 var han kirkestatsråd i Christian Michelsens regjering.

Vi siterer trofe to (LR):

I Herren hus er rommet stort,
Der blir ei lett for trangt;
Om snever enn er livets port,
Så er dog toget langt.
Fra alle jordens ender skal
De samles inn i himlens hall
Som medens verdens tider gikk,
Sitt navn der skrevet fikk.

Christopher Knudsen hadde fått et våkent øye for misjonen allerede fra barns ben av. Og som voksen var han mange år en selvskreven leder på alle større misjonsmøter. Christopher Knudsen var generalsekretær i Det norske Misjonselskap fra 1876, lærer ved Misjonsskolen i Stavanger og redaktør for Norsk Missionstidende fra 1876-1880. Han har skrevet den kjente misjonssalmen Guds kirke står så stø og fast som ble diktet til Det norske Misjonsselskaps generalformsamling i 1876. Salmen ble tatt med i Landstads reviderte salmebok og ble første gang publisert i Norsk Missions Tidende, nr 3. 1877.

Vi siterer strofe tre (LR):

Se hedninger i flokk med lyst
Begjærer rom hos Gud,
Fra Rahabs land, Fønikias kyst
Og Babel kommer bud.
Fra gassers ø, fra Kinas jord,
Fra alle folk i syd og nord
En talløs skare vandrer frem
Mot Guds Jerusalem.

Mange følte et sterkt behov for flere misjonssalmer i gamle Landstads Kirkesalmebog. Det fantes egentlig bare tre slike salmer i den. To av dem var skrevet av Landstad selv. Hans mest kjente misjonssalme het Oppløft ditt syn, o kristen sjel og ble skrevet da den første sulukristne ble døpt på misjonsmarken. Den andre forfatteren av misjonssalmer var presten Wexels som hadde skrevet salmen Å tenk når en gang samles skal til misjonens første generalforsamling i Kristiania i 1846. Etter dette var det ganske stille. Jonas Dahl og Johannes Andreas Barstad hadde prøvd seg på misjonssalmer, men resultetet var ikke noe særlig vellykket. Christopher Knudsens salme kom inn i Landstads reviderte salmebok som en av 14 misjonssalmer. Den var virkelig en av de gode etter Wexels/Landstad. Han begynner med Guds faste grunnvoll, fortsetter med de bibelske land og skriver så om de norske misjonsmarkene i Kina og på Madagaskar (gasserne). Og til slutt ser han for seg en talløs skare av folkeslag som ingen kan telle. De får alle gå inn for å ta del i den himmelske glede og det er enda plass til flere. Her er det glede og jublende sang.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og Herrens øre merker glad
Enhver som banker på,
Han teller opp den hele rad
Og lader inn dem gå.
Så står de for hans ansikt der
Og frem i sang sin jubel bær,
Men rundt i verden går det bud
At det er rom hos Gud.

Etter sin korte periode som statsråd ble Christopher Knudsen utnevnt til sogneprest i Bragernes i Drammen der han ble innvilget avskjed i 1913. Han ble i 1900 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olav Orden og i 1907 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han ble også tildelt 7-juni medaljen for sin innsats i regjeringen. Christopher Knudsen døde i Drammen 28. juni 1915, nærmere 72 år gammel.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 68-69
Johan Stene (1932), s. 145
H. Blom Svendsen (1959), s. 120-121
P. E. Rynning (1967), s. 348

Chistopher Knudsen på Wikipedia

Stå som en klippe

Stå som en klippe.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765 med tre strofer. Originaltittelen er «Nu Verdens Rige». I Landstads gjendiktning og bearbeiding av salmen fra 1861 står salmen sitert med strofene i rekkefølge to, en og tre. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 219 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Stå som en klippe,
Du lille Herrens flokk,
La all ting glippe,
I ordet har du nok!
Skinn uten kraften
Er kirkens verste pest,
Du smake saften
Og holde frydefest,
Mot verdens aften
Bør bruden pyntes best.

Vi finner ellers salmen i Landstad Kirkesalmebog som nummer 244 med tittelen «Staa som en Klippe» og i den danske sangboken Hjemlandstoner som nummer 473 med tittelen «Stå som en klippe». Salmen i denne sangboken ser for øvrig til å bygge på Landstads versjon. Strofe en består av første del av strofe to, og strofe to er første del av strofe en pluss andre del av originalens strofe to. Som strofe tre i Landstads salme finner vi en omdiktet første del, pluss siste delen av originalens tredje strofe. Salmen har 10 verselinjer i stedet for originalens 14 linjer.

Vi siterer strofe to (LR)

Glad vil jeg sige,
O verden, dig farvel,
Til Gud å stige
Bered dig nu, min sjel!
Syng frydesange
Og gled dig mer og mer
Da nu ei mange
Av måneskifter skjer,
Før man dig prange
For lammets trone ser!

Salmen skiller seg ut fra flere av salmene i Svane-Sang ved at den ikke er skrevet i dialogform. Det er dikteren som taler gjennom hele salmen. I originalens første strofe retter han sine ord til denne verdens rike, i strofe to til den lille Herrens flokk og i strofe tre til Sions slott som står som et bilde på det nye Jerusalem. Salmen bygger ellers delvis på Åp 14, 1-3: «Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.»

Vi siterer strofe tre (LR)

Av glans omstrålet
Jeg skuer Sions slott!
Ja der er målet,
Der har min sjel det godt!
Når får jeg foten
På Salems egen grunn,
Når vann av floden,
Og lammets sang i munn?
Når er jeg moden
Til salig avgangs stund?

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstad Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Hjemlandstoner (1989)

Salmen i original på Kalliope.org

Give Gud på hvem vi stole

Give Gud på hvem vi stole.

Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1848. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) fra 1869 som nummer 446 og i Psalmer til Brug ved Missionsmøder fra 1874 som nummer 23 med tre strofer. Melodien er oppgitt som Vær nu glad og vel tilmode.

Vi siterer strofe en (LK):

Give Gud, på hvem vi stole,
Synden drukne må og dø,
Og den kristne planteskole
Sprede vidt og bredt sitt frø!
Ånden vekke mild og god
Hver en sjel til bønn og bod,
Nytt på jorden vorde livet,
Gud i evighet hengivet!

Salmen ble første gang publisert i Christiania-Posten som et lengre dikt med tittelen Pindsedagen Straaler lue. Landstad har gjort et utdrag av dette og tatt med strofe 6 og 7, pluss halvparten av strofe 1 og 5 i sin salme. Vi finner salmen plassert under “2. pinsedag“. Salmen ble også tatt inn i Landstads utkast til kirkesalmebok fra 1861, men vi finner den ikke i Landstads reviderte salmebok eller i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to (LK):

Give Gud, på hvem vi håpe,
Alle bange sjelefred,
Gyde himlens balsamdråpe
Sødt i knuste hjerter ned!
Slukke Gud i Jesu navn
Alle tunge hjertesavn
Ved sin ånd, og salig styrke
Troeslivet i vår kirke!

Salmen Give Gud, på hvem vi stole hører ikke med til Landstad mest kjente salmer. Den er likevel interessant ikke minst på grunn av det originale plantemotivet vi finner i den første strofen. Det er trolig bare her at Landstad bruker ”den kristne planteskole”. Plante, frø og vekst finner vi omtalt mange steder i Bibelen, men selve planteskolen finner vi bare hos Grundtvig og hos Landstad. Men mens Grundtvig bruker bildet om skolen som en ”planteskole for livet”, benytter Landstad planteskolen om troen som vokser og gror og gir ringvirkninger både i den enkelte kristne og utover den ganske jord. “Planteskolemetaforen knyttes til livet, og hovedtanken er at når Guds ord blir spredt, vil det bringe nytt liv“, skriver Astri Bjørnå i avhandlingen Magnus B. Landstad – Kirkelig salmedikter i romantikkens tid.

Vi siterer strofe tre (LK):

Nådens stråler venlig lue
Over land og over stad,
Kom, min sjel, fra Gud å stue
Bud med fredens oljeblad!
Så gå vi med glede ud,
Bygge alter, takke Gud;
Paktens bue står derover,
Gud sin miskunnhet oss lover!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Psalmer til Brug ved Missionsmøder (1874)

Astri Bjørnå (2011), s. 49
P. E. Rynning (1967), s. 79

Ta tid til å bede

Ta tid til å bede.

Sangen er skrevet av den norske salmedikteren Anna Jonassen i 1902. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 587 og i Metodistens Salmebok som nummer 432 med fire strofer. SaB har plassert sangen under «Bønn».

Vi siterer strofe en (SaB):

Ta tid til å bede,
Søk stillhet og ro!
I Frelserens nærhet
Du alltid skal bo.
Når verden den larmer
Og striden blir het,
Søk hvile hos Jesus,
Han selv er din fred!

Aadland forteller at sangen er inspirert av den engelske hymnen Take time to be holy. Det legger heller ikke Anna Jonassen skjul på. Sangen ble til under et ferieopphold i Ohmsosen. Sangen ble skrevet i stillhet, uten tanke på offentliggjørelse, forteller hun.

Vi siterer strofe to (SaB):

Ta tid til å bede
Før døgnlivets støv
Seg legger på sinnet
Og ånden blir sløv!
Søk tidlig Guds åsyn,
Og du skal gå ut
Så glad til ditt virke,
Velsignet av Gud!

En stille stund hos Herren er viktig i den troendes liv. Det har også Anna Jonassen fått frem i sin bønnesalme: «Ta tid til å bede / Søk stillhet og ro / I Frelserens nærhet / Du alltid skal bo.» Og budskapet er videre understreket ved at hver strofe innledes med den samme verselinjen: «Ta tid til å bede.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ta tid til å bede,
Ja, lyd Åndens kall!
Når synden deg lokker
Og frister til fall,
En stund da med Jesus,
Hans kraft skal du få!
Ja, mere enn seire
I Kristus du må!

Lønnkammerets hemmeligheter er mange. Det bringer fred og velsignelse med seg. I bønnen, og i den stille stund, kan vi også søke Herrens ledelse og få kraft til å gå ut i hverdagen. Så viktig er bønnen, sier salmisten, at vi faktisk bærer noe av Jesu sinnelag med oss gjennom hverdagen: «En glans av hans klarhet / Du med fra ham bær / Til engang du ser ham / Just slik som han er.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ta tid til å bede,
I nåden bli rik!
Se meget på Jesus
Vil du bli han lik!
En glans av hans klarhet
Du med fra ham bær,
Til engang du ser ham
Just slik som han er.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), 215-216
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 1119-1120
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1025
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119

Anna Jonassen på Wikipedia

Våkn opp igjen, du ånd som brente

Våkn opp igjen, du ånd som brente.

Salmen er skrevet av den tyske predikanten og salmedikteren Karl Heinrich von Bogatzky i 1750. Vi finner den i Norsk salmebok (NoS) som nummer 507 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet «Misjon».

Vi siterer strofe en (NoS):

Våkn opp igjen, du ånd som brente
i Herrens første vitnehær,
den hær som lysets våpen vendte
mot mørkets stormløp fjernt og nær,
som vidt om land bar nådens kall
og vekket folk i tusentall!

Salmen er på vei ut av våre salmebøker. Den ble ikke tatt med i ny Norsk Salmebok (2013). Det er litt synd. Salmen blir regnet for den evangeliske kirkes første misjonssalme og har på den måten hatt stor betydning både kristelig sett, og i historisk og hymnologisk lys, i vår kirke.

Vi siterer strofe to (NoS):

O Gud, la Åndens lue tennes
og lyse klart i sør og nord!
La Herrens grøde kunne hentes
fra modne åkrer rundt på jord!
Din høst er stor, men vi er få,
og mange fler vi skulle nå!

Strofe to bygger på skriftordet om innhøstingen i Matteusevangeliet: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»«. (Matt 9, 35-38). Dette er også et svært sentrale ord i misjonssammenheng.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Send skarer ut til jordens ender,
med ånd og kraft rust dine bud
så nye folk til deg seg vender,
bryt Satans rike ned, o Gud!
Din kjærlighet, ditt velde vis,
ditt rike komme til din pris.

Salmen Våkn opp igjen, du ånd som brente ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1863. På tysk heter salmen Wach auf, du Geikst der ersetn Zeit. Den er også oversatt til engelsk av Catherine Winkworth i 1855. Hennes salme har fått tittelen Awake, Thou Spirit, who didst fire.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Som løpeild la Ordet fare
så alle folk kan se dets skinn!
Før snart den store hedningskare
igjennom alle dører inn!
Vekk Israel, ta dekket bort,
så alle ser hva du har gjort.

Aanestad skriver at salmen opprinnelig ble publisert i salmesamlingen Die Übnmung der Gottseligkeit in allerlei geistlichen Liedern (Øvelse i gudelighet i alle slags åndelige salmer). Bogatzky hadde lagt til en egen tittel: «Om tro arbeidere i Herrens høst, til Ordets velsignede utbredelse i hele verden.» Salmen betraktes ellers som «en frukt av Halle-pietistenes misjonsbestrebelser», forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe fem (NoS):

La blomstre Sions øde enger,
la regne på den tørre sand!
Riv gjerder som for troen stenger,
driv vantro ut, sett alt i stand,
så kirke, hjem og skole må
på kristen grunn bestandig stå!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 422-423
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1168

Karl Heinrich von Bogatzky på Wikipedia
Karl Heinrich von Bogatzky på NetHymnal

Herre bevar og velsigne din aker

Herre, bevar og velsigne din aker.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 536 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 676 med to strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, bevar og velsigne din aker,
der du har plantet den himmelsk sæd!
La ikke stormen som over den  jager,
bryte den spire som ennå er sped!
Vi kan vel plante og vanne og streve,
veksten gir du ved din skapende Ånd.
Rens den for ugress, la spirene leve,
vern du din aker med nåderik hånd!

Magnus Brostrup Landstad har skrevet en rekke misjonssalmer. Blant hans mest kjente av disse regnes Oppløft ditt syn du kristensjel, Vi kaster atter garnet, O Herre på ditt bud og Herre bevar og velsigne din aker. Noen regner også Når synderen rett ser sin våde for å være en misjonssalme, men de nyeste salmebøkene har plassert salmen under ”Advent”. I salmen Herre, bevar og velsigne din aker bruker Landstad motiver knyttet til jordbruket for å illustrere Guds rikes vokster i denne verden. Åkeren er et bilde på den kristne kirke, mens Guds Ord er det himmelske såkorn. Mennsket sår og planter, mens det er Gud som gir vokster. Vi finner klare paralleller til Jesu lignelse om såmannen. Salmen er blant annet oversatt til færøysk som Gud, tú tín akur.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi oss da lykke med plantingens møye,
vis oss de sanneste veier å gå!
Sign du oss alle som står for ditt øye
her i din menighet, store og små!
Gi oss å gledes, vår Herre, du milde,
over din sæd og dens vekst i vår jord!
Livets den rike velsignelses kilde
gyte du over din kirke i nord!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 161

Om Landstads salmer i Kirke og kultur, nummer 2, 2002
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikkens tid (2011)

Opp alle som Jesus vår konge vil ære

Opp alle som Jesus vår konge vil ære.

Salmen er skrevet av Ernst Gottlieb Woltersdorf i 1767. Salmen er oversatt fra tysk til norsk av J. N. Skaar i 1864 og publisert i hans Lovsange og åndelige Viser. Den tyske originaltittelen er Auf alle die Jesum den König verehren. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 396 med syv strofer. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2012.

Vi siterer strofe en (LR):

Opp alle som Jesus vår konge vil ære,
Opp alle, ham jubel og lovsang å bære!
Stem i, la det høres! Hvert hjerte fornemme
Den mektige, glade og jublende stemme!

Ernst Gottlieb Woltersdorf ble født i Friedrichsfelde ved Berlin 31. mai 1725. Han studerte teologi i Halle og var fra 1744-1746 huslærer og vikar i Zerrenthin. Fra 1748 var Ernst Gottlieb Woltersdorf sogneprest i Bunzlau i Schlesien. Her var også Woltersdorf med på å starte et barnehjem, og med dette som modell, også senere i Halleschem. Ernst Gottlieb Woltersdorf arbeidet med en spesiell forkjærlighet blant de unge. Han var ellers en produktiv og effektiv forfatter og salmedikter i pietismens ånd. Men Ernst Gottlieb Woltersdorf slet seg tidlig ut i sitt arbeid og døde i tjenesten i Bunzlau i Schlesien 17. desember 1761, bare 36 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Nu synderes venn samler alle slags sjele,
Sitt liv og sin frelse han med dem vil dele;
Nu lyden i dalen av benene høres,
Her mange, der noen, hist en til ham føres.

Som salmedikter, predikant og forfatter var Ernst Gottlieb Woltersdorf en av de mest fremragende representantene for pietistisk kristendom mot midten av 18. århundre. Hans far var predikanten Gabriel Luke Friedrichsfelde i Berlin som 10 år etter sønnens fødsel ble utnevnt til predikant ved St. Georgs kirke i Berlin.

Vi siterer strofe tre (LR):

Som glødende kull er de sammen å skue,
Guds Ånd dem forener og setter i lue;
De jubler og klager, de taler og tier,
I nøden på frelsen fra Herren de bier.

Ernst Gottlieb Woltersdorf har skrevet en rekke salmer, samt ikke mindre enn 35 andaktsbøker. Hans evangeliske salmer kom ut i flere mindre samlinger i 1750, 1752, 1753 og 1754. Men etter hans død dukket den mest komplette samlingen av salmer opp under tittelen E. G. Woltersdorf’s sämmtliche neuen Lieder oder evangelische Psalmenv(Berlin 1767). I diktningens enkelhet og omfang minner han oss litt om Benjamin Schmolcks forfatterskap.

Vi siterer strofe fire (LR):

De sørger med dem som seg vånder i smerte,
Og gledes med dem som seg gleder av hjerte;
Om Frelserens miskunn og storhet og mæle,
Det er deres lyst, og det gjør dem så sæle.

Hans litt svake kroppsbygning, sammen med et stort arbeidspress, var en sterkt medvirkende årsak til Ernst Woltersdorf altfor tidlige bortgang. Hans fysiske krefter ble gradvis brutt ned og en voldsom feber kastet ham til slutt på sykesengen og denne gangen kom han seg ikke opp igjen. Et hjerneslag førte til at han døde tidlig i en alder av 36 år rett før jul i 1761. Ernst Gottlieb Woltersdorfs siste ord var et ekko fra hans salmer og samtidig en lovprisning til Gud og Frelseren. Prekenteksten siste søndagen i hans liv var hentet fra 1. Kor. 1, 8-10: ”Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.”

Vi siterer strofe fem (LR):

O Herre, som både begynner og ender,
Vi løfter til deg våre hjerter og hender
Og beder så bønnlig du vil oss bevare
Fra atter å falle i djevelens snare!

Ernst Gottlieb Woltersdorf er ellers representert i den svenske salmeboken med salmen Salig är den stilla stunden fra 1752. Salmen er oversatt fra tysk til svensk av Johan Alfred Eklund i 1909. Den er trolig videre bearbeidet av Britt G. Hallqvist i 1984 med tittelen Salig, Jesus, är den stunden og det er denne versjonen vi finner i 1986-års psalmbok.

Vi siterer strofe seks (LR):

Opphold oss som du har igjenfødt til ære,
Og frels, Herre Jesus, alt flere og flere;
Stadfest dem i nåden som nåde har funnet,
La alt deres håp på din død være grunnet!

Over Ernst Gottlieb Woltersdorfs grav har menigheten på hans gravstein risset inn et minne etter ham hvor de uttrykker takknemlighet til ham som en virkelig evangelisk leder og som en verdig og kjærlig far for barnehjemmet. Ernst Gottlieb Woltersdorf var en trofast hyrde for den flokken som var betrodd ham. Og han var en utrettelig forkynner av Guds herlighet og rike i Jesus Kristus.

Vi siterer strofe syv (LR):

Din miskunn forunn dem som planter og vanner,
Selv give du vekst, så ditt løfte vi sanner!
Ditt ansikt la lyse for alle til sammen,
Et evig halleluja være deg! Amen.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Erst Gottlieb Woltersdorf på Wikipedia
Erst Gottlieb Woltersdorf på Wikisource

Herre Jesus Krist

Herre Jesus Krist, sann Gud og mann.

Salmen er skrevet av Paul Eber i 1560 og oversatt til nynorsk av Kr. J. Ørjavik i 1975. Vi finner salmen i Norsk Salmebok med tittelen «Du Herre Jesus, Gud og mann». Her står salmen som nummer 834 med tre strofer. Men da denne versjonen fortsatt er beskyttet etter norsk åndsverkslov, siterer vi salmen etter Landstad (LK) i stedet.

Vi siterer strofe en (LK):

Herre Jesus Krist, sann Gud og mann,
Som all den pine tenkes kan,
Har tålt for meg til korsets død
Og frelst med fra den evig død!

I Landstad Kirkesalmebog står salmen på bokmål som nummer 548 med åtte strofer i en oversettelse av Landstad selv. Vi gjengir strofe 1-4 og 10 etter Landstad på bokmål. Salmen ble oversatt til dansk av Rasmus Katholm i 1569. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok med tittelen «O Herre Krist, sann Gud og mann». Salmen står som nummer 603 med fem strofer og den er plassert under «21. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe to (LK):

Jeg beder, for din pines skyld
Du vær meg arme synder huld,
Når jeg er stedt i dødens nød,
Og strider med den bitre død!

Salmen har stått så godt som uavbrutt i over 400 år i våre salmebøker fra Thomissøn: Den danske Psalmebog (1569) til Norsk Salmebok (1985). Vi finner også salmen i Harpen, samt Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Paul Eber hadde for øvrig to salmer Norsk Salmebok (1985), men det er ingen salmer av ham i Norsk Salmebok (2013). Det er nevt 17 salmer av Eber, men Rynning nevner bare 3 salmer etter ham. Det er «Herre Jesus Krist, sann Gud og mann», «Guds godhet vil vi prise» og «Når vi i største nød mon stå». Disse salmene finner vi også hos Landstad.

Vi siterer strofe tre (LK):

Når øyet brister, syn forgår,
Når øret høre ei formår,
Når tungen ei kan tale mer,
Og hjertet tungt av angest er.

Salmen Herre Jesus Krist, sann Gud og mann er «en bønn til Kristus om en salig avskjed fra dette eledige, bedrøvelige liv.» (Aanestad). Den er skrevet som en dødsberedelsessalme.

Vi siterer strofe fire (LK):

Når fra meg går all min forstand,
Og ingen mann meg hjelpe kan,
Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn,
Statt hos meg i min siste stund!

Konrad Amelin kaller den for «hymnologiens smertensbarn», skriver Aanestad videre. Opprinnelig var salmen skrevet for Paul Ebers døtre. Den ble fort kjent og gjorde et sterkt inntrykk.

Vi siterer den siste strofen (LK):

At jeg med god tålmodighet
Med tro og håp og hjertens fred
Ditt Ord beholder stadelig
Til jeg bortsover sødelig!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstad Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 340
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 566-568

Salmen spilt på YouTube

Tålmodighet behøves

Tålmodighet behøves.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren Paul Gerhardt i 1661. Tålmodighet behøves er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Den tyske originalteksten er Gedult ist euch von nöhten. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 196 med åtte strofer. I Sangboken står salmen som nummer 472 med de fire første strofene etter Landstad. Salmen siteres i en meget svakt normalisert form.

Vi siterer strofe en (LR):

Tålmodighet behøves
Når tro og håp de skal
Ved megen trengsel prøves
I denne sorgens dal.
Du Guds utvalte flokk!
Tålmodighet må læres
Om kronen den skal bæres,
Det kan ei sies nok.

På dansk er det benyttet «I denne jammerdal» i stedet for «I denne sorgens dal». Trengsel, anfektelse, sorg og fristelse kommer ofte i veien for den troende og skygger for Jesus. Men det er nødvendig at troen blir satt på prøve: ”Du Guds utvalte flokk / Tålmodighet må læres / Om kronen den skal bæres / Det kan ei sies nok”. Det hadde Paul Gerhardt fått oppleve mange ganger i sitt eget liv.

Vi siterer strofe to (LR):

Tålmodighet å lære
Er ei så lett en sak,
Man vil en kristen være,
Men i sin gode mak.
Man har frimodighet
I fred og gode dage;
Men kommer kors og plage,
Da synker motet ned.

Salmen bygger på Bibelens ord i Heb. 10, 35-37. Den er muligens et leilighetsdikt ved et dødsfall, skriver Aanestad. Men som vi kan se i vår norske oversettelse, et salmen gjort generell slik at den også kan fungere som en menighetssalme. Vi siterer Heb. 10, 36 etter en eldre oversettelser: «I have tålmodighed behov» og Åp 2, 10.

Vi siterer strofe tre (LR):

Tålmodigheten tennes
I troen på Guds Ord
Når Herrens nåde kjennes
Mot dem som på ham tror,
Så hjertet all sin sorg
Ham trøstig overgiver
Som evig er og bliver
Vår Gud, vår faste borg.

I nyere norsk oversettelse heter det: «Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet» (Heb 10, 36) og «Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.» (Åp 2, 10).

Vi siterer strofe fire (LR):

Tålmodigheten heller
Seg opp til korset trygt;
Når fristeren seg melder,
Er der den uten frykt,
Ei, tenker den, hva vil
Hans brutte brodd meg gjøre,
Meg intet ondt skal røre,
Jeg hører Jesus til.

Vår 1930 utgave av Bibelen ligger enda nærmere opp til den norske teksten i salmen. Der står det: «For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.» (Heb 10, 36).

Vi siterer strofe fem (LR):

Tålmodghet er stille
Når ingen hjelp den ser,
Og tenker Herrens milde
Og gode vilje skjer.
Den sier: La kun gå!
Hvem kan ham veien sperre,
Han er dog husets herre,
Hans vilje gjelde må.

Paul Gerhardt har skrevet mellom 120 og 130 salmer. Han regnes nest etter Martin Luther som den viktigste salmedikter innenfor den tyske protestantiske kristendom. Paul Gerhardts salmer er skrevet ut fra personlig erfaring og lidelse under tredveårskrigens rasererier i Tyskland.

Vi siterer strofe seks (LR):

Tålmodighet er rede
Å følge Herrens bud,
Kan tåle andres vrede
Og glede seg i Gud.
La true hvem som vil!
Jeg bliver ei til skamme,
Gud skal mitt beste ramme,
Jeg slår min lit dertil.

Flere av salmene tar utgangspunkt i en konkret hendelse eller et aktuelt bibelord. Salmene får et sterkt preg av tillit til Gud under vanskelige forhold. De fører for så vidt ortodoksien videre, men varsler også noe nytt i salmesangen.

Vi siterer strofe syv (LR):

Tålmodighet kan bie,
Og bliver tiden lang,
Den lindrer sjelens svie
Og trøstes ved en gang
I ordets urtegård;
Der sakner hen dens sukke,
Der kan den urter plukke
For alle sine sår.

Paul Gerhardt legger vekt på den personlige erfaringen av troen. Ellers så er det rettferdiggjøresle ved tro som er det mest sentrale tema i Paul Gerhardt salmer i tillegg til skildring av Kristi lidelse i hans pasjonssalmer. Salmene er ellers kjennetegnet av en enkel og konsis stil med rik poetisk kraft og billedbruk.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Tålmodighet jeg ærer,
Og lyder hennes bud,
En kjærlighet jeg bærer
Til henne som en brud.
Gud, gi tålmodighet
Meg følge til det siste,
Til øynene vil briste
Og jeg går bort i fred.

Kilder:

Bibelen (2005)
Bibelen (1930)

Landstad reviderte salmebok (1960)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1079-1080

Paul Gerhardt på Wikipedia
Paul Gerhardt på CyberHymnal

Gerhardt als lutherischer Dichter und Offenbarer
Norman Mable: Notes from Popular Hymns and Their Writers. Paul Gerhardt,1607 – 1676
Kretsnytt 1_2007: Paul Gerhardt – en berömd luthersk psalmdiktare