Jeg står for Gud som allting vet

Jeg står for Gud som allting vet.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 627 med tre strofer. Melodien er Vater UnserGeistliche Lieder fra 1539 etter harmonisering av Johann Sebastian Bach i 1726. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 53, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen som nummer 693.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg står for Gud som allting vet,
og slår mitt øye skamfull ned,
jeg ser min synd at den er stor
i tanker, gjerninger og ord.
Det meg igjennom hjertet skjær.
O Gud, meg synder nådig vær!

Salmen bygger delvis på syndsbekjennelsen som vi sier frem i den Norske Kirke hvor det heter: ”Hellige Gud, Himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.” Det er en botssalme som i ordlyd også minner om Salmens Bok i Bibelen, f. eks Salme 51,6: ”Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet” og Salme 51, 6: ”Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.”

Vi siterer strofe to (NoS):

O Herre Gud, hva jeg har gjort!
Kast meg ei fra ditt åsyn bort,
ta ei din Hellig Ånd fra meg,
men la ham lede meg til deg!
Den rette angers vei meg lær!
O Gud, meg synder nådig vær!

Også prekenteksten for 12. søndag etter pinse taler om dette: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Luk 18,9-14). Temaet i salmen blir understreket i siste verselinjen i hver strofe: ”O Gud, meg synder nådig vær!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Jesus, la ditt blod, din død
meg redde ut av syndens nød!
Forkast meg ei, hjelp at jeg må
rettferdiggjort ved deg få gå
ned til mitt hus og gledes der!
O Gud, meg synder nådig vær!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Her er Guds hus og himlens port

Her er Guds hus og himlens port.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 573 med tre strofer. Salmen står i Landstads reviderte salmebok som nummer 16, mens Landstads Kirkesalmebog har den som nummer 6 med tittelen Der er Guds Hus og Himlens Port.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her er Guds hus og himlens port,
herfra det går en stige,
av ord og sakramenter gjort,
helt opp til himmerike.
På den Guds engler stiger inn,
Gud Fader selv på høyest trinn
gir freden uten like.

Salmen bygger på Jakobs drøm i 1. Mos. 28, 12-17: ”Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og se, Guds engler gikk opp og gikk ned på den. Da sto Herren foran ham. Han sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.»”

Vi siterer strofe to (NoS):

Her er Guds hus og himlens port,
og jeg det visste ikke.
Jeg sovet har de timer bort
da han meg bud lot skikke.
Å, vekk meg fra min sløve ro,
og vend med Jakobs sterke tro
til himlen mine blikke!

Salmelid omtaler Her er Guds hus og himlens port som en salme om kirkegang, mens Stene kaller den for en inngangssalme. Det er en salme om å feste blikket bort fra jorden og opp mot Guds evige himmel. I tillegg til nevnte bilde fra Bibelen med Jakobstigen, ser vi at Landstad i denne salmen benytter seg av pilegrimsmotivet: ”Jeg er en fattig vandringsmann / så lov at til mitt fedreland / du selv vil frelst meg føre!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, send da dine engler ned,
la meg din røst få høre!
Lys over meg en hellig fred,
la fienden meg ei røre!
Jeg er en fattig vandringsmann,
så lov at til mitt fedreland
du selv vil frelst meg føre!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 159
John Stene (1933), s. 117
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 203-218

Du kjem ikkje utanom Jesus

Du kjem ikkje utanom Jesus.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1956 og vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 149 med fem strofer. Den ble blant annet oversatt til færøyisk av Edmund i Gardi med tittelen Tú kemur ei uttanum Jesus.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du kjem ikkje utanom Jesus,
Om du inn til livet vil gå.
Får han ikkje synet deg gjeva
Guds rike du ikkje kan sjå.

Du kjem ikkje utanom Jesus er en enkel vekkelsessang som Trygve Bjerkrheim skrev på bussen fra Høland til Oslo om kvelden 1. januar 1956. Bussen var full av verdslige ungdommer som skulle inn til hovedstaden. Bjerkrheim satt og tenkte på at det er så mange som bare søker sin glede i de jordiske ting at de glemmer det ene nødvendige. En sang formet seg i hans indre og slik ble sangen Du kjem ikkje utanom Jesus til.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du kjem ikkje utanom Jesus.
Han livet og sanninga er,
Eit fyrlys på nattsvarte fjorden,
Den veg som til paradis ber.

Sangevangelist Arne Aano komponerte den første melodien til denne sangen som han ofte benyttet på sine vekkelsesmøter. Senere har også sangevangelistene Marit og Irene sunget sangen inn på plate. Det finnes en rekke andre innspillinger av denne sangen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du kjem ikkje utanom Jesus.
Han heilar dei sværaste sår.
Der vinter og vonløysa råder,
Han kjem med den gildaste vår.

«Du kjem ikkje utanom Jesus» er en sang om det ene nødvendige. Jeg husker Arne Aano sang den på bedehuset da jeg var ung. Det er litt av en rikdom å ta med seg. Men det er bare Jesus som kan åpne våre øyne slik at vi får se denne velsignelsen i livet.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du kjem ikkje utanom Jesus,
Det einaste haldet som held,
I livet, i døden, i domen
Det einaste namnet som gjeld.

Temaet i sangen blir understreket ved at den første verselinjen blir gjentatt i fire av de fem strofene: «Du kjem ikkje utanom Jesus.» Strofe fem har et temaskifte. Det er omvendelsen som blir understreket her: «So gjev då ditt hjarta til Jesus.» Jesus har gjort alt for oss: «Sitt liv han for deg gav eingong .» Også i denne sangen brukes årstidene til å illustrere åndelige tilstander: «Du kjem ikkje utanom Jesus / Han heilar dei sværaste sår / Der vinter og vonløysa råder / Han kjem med den gildaste vår.» Vakkert. Hos Jesus er livets vår.

Vi siterer strofe fem (SaB):

So gjev då ditt hjarta til Jesus,
Sitt liv han for deg gav eingong.
Om vegen er smal, han deg fører
Til æveleg sæla og song.

Kilder:

Sangboken (1983)

Trygve Bjerkrheim (1979), s. 103
Tobias Salmelid (1997), s. 82-83
Asbjørn Kvalbein (2008), s. 138-139

Gjør døren høy gjør porten vid

Gjør døren høy, gjør porten vid.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Georg Weissel og publisert første gang i 1642. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 76 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 5. Salmen har åtte strofer. Den står plassert under ”1. søndag i advent”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gjør døren høy, gjør porten vid!
Se, ærens konge kommer hit!
Han hersker over alle land
og er all verdens Frelser sann.

Salmen bygger på Salme 24 i Bibelen og kanskje spesielt vers 7-10: «Løft hodene, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!» «Hvem er denne ærens konge?» «Det er Herren, den veldige helt, Herren, den sterke i strid.» «Løft hodene, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!» «Hvem er denne ærens konge?» «Det er Herren, Allhærs Gud. Han er ærens konge.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Rettferdig kommer han her ned
og bringer salighet og fred,
saktmodig fremmer han sin akt
og herske vil med miskunns makt.

Teksten beskriver Jesus som verdens konge og frelser. Men det er ikke noen jordisk konge vi får skildret her. Han er saktmodig og miskunnelig. Jesus hersker ikke med makt for hans rike er ikke av denne verden. Salmen er en av våre mest vanlige adventsalmer og den stod lenge som den første av alle våre adventsalmer. Originaltittelen på tysk er Macht hoch die Tür, die Tor macht weit.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han roper ut et nådens år,
vår nød ved ham en ende får,
derfor av lengselsfulles tall
en gledesang ham møte skal.

Presten og salmedikteren Georg Weissel ble født i Domnau i Østpreussen i 1590. Han studerte teologi og musikk ved universitetet i Kønigsberg og ble i 1617 lærer og senere rektor i Friedland i nærheten av Domnau. I 1617 tok han igjen fatt på studiene i teologi og ble ordinert i 1623. Samme år ble Weissel tilsatt som sogneprest i Kønigsberg. Her døde han også 1. august 1635. Georg Weissel ble bare 45 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, vel det land, det hus, den gård
hvor denne mann for styret står!
Å, vel det hjerte, sjel og sinn
hvor denne konge drager inn!

Georg Weissel finnes representert i alle svenske salmebøker fra 1695 til 1986. På svensk heter salmen Gör porten hög, gör dörren bred. I Danske Salmebog finner vi salmen som nummer 84 med syv strofer. Tittelen på dansk er Gør døren høj, gør porten vid. Salmen ble oversatt til engelsk av Catherine Winkworth og den engelske teksten er Lift up your heads, ye mighty gates. Salmen hennes ble publisert i 1872. En finner ellers salmen i alle nåværende kristelige salmebøker.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Han er den rette gledesol
som lyser fra Guds nådestol.
Ved ham, Guds Sønn, det lysne må
i våre hjerters mørke vrå.

Salmen Gjør døren høy, gjør porten vid ble ikke trykket opp på tysk før syv år etter forfatterens død. På norsk ble salmen tatt inn i salmeboken Harpen i 1829. Det var N. J. Holm som første gang oversatte salmen til norsk. Senere ble salmen også trykket opp i Lammers (1848), Wexels (1849) og Hauges (1863) salmebøker. Salmen har opprinnelig syv strofer.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Gjør døren høy, riv stengsel ned,
i hjertet rom for ham bered,
så kommer ærens konge sterk
og fremmer i deg alt Guds verk.

Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 97. Landstad tok den første gang inn i sitt utkast til salmebok fra 1861. Den er en bearbeidet versjon av Holms oversettelse fra 1829. Rynning skriver at det er strofe seks som ble lagt til i salmen av Landstad. Salmen ble senere oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1875. Han har også salmen med åtte strofer. På nynorsk heter salmen Gjer døri høg, gjer porten vid og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 57 og i Norsk Salmebok som nummer 6.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Mitt hjertes dør jeg åpner deg,
o Jesus, kom hit inn til meg,
og ved din nåde la det skje
at jeg din vennlighet må se!

Aanestad siterer Nelle som skriver at salmen ”er et fullendt kunstverk, kanskje et av de mest kunstneriske mesterverk, uten å være kunstig, og fylt med kristelig innhold.” Det kan vi slutte oss fullt og helt til. Det er bare en vei til frelsen og den går gjennom Jesus Kristus. Også på norsk er disse dyrebare sannheter kledd i et vakkert poetisk språk.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, ved din Hellig Ånd det gjør,
vi daglig åpner deg vår dør,
og deg oss kun til frelse vet,
velsignet i all evighet!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 80 og 360
Tobias Salmelid (1997), s. 127 og 429
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 752-753
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1110
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 38

Georg Weissel på Wikipedia
Georg Weissel på Danske Salmebog Online
Georg Weissel på Cyberhymnal

Tap ikke motet du kjære

Tap ikke motet du kjære.

Sangen er skrevet av den danske presten, ungdomslederen og sangforfatteren Svend Rehling i 1948. Vi finner den i Sangboken
som nummer 474 med fire strofer.
Originalen på dansk er Tab ikke modet du kære. Vår versjon er oversatt til engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2005 da den danske teksten fremdeles er beskyttet etter åndsverkloven.

Vi siterer strofe en (LeH):

Don’t be afraid and be watchful
the best in your life will be lost.
God has a lesson to teach you
all human created by God.

Aanestad forteller om bakgrunnen for sangen. Svend Rehling hadde vært på husbesøk i sognet. Tre av hans sognebarn synes imidlertid ikke å være mottagelige hverken for trøst eller oppmuntring fra presten. Alt føltes mørkt og meningsløst. Da Rehling kom hjem, satte han derfor seg ned og skrev sangen. Den ble kopiert opp til alle tre. Senere vitnesbyrd forteller at sangen hadde vært til hjelp for de tre som syntes at alt var bare trist og håpløst i livet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Hidden behind every riddle
and fortune bewildering play.
It is a pleasure that’s ruling
a wisdom who guide you His way.

Det er sant som det er sagt: Gud har en plan med vårt liv. Vi er ikke bare overlatt til oss selv. Selv i våre tyngste stunder i livet, er det en guddommelig vilje som styrer og rår. Det kan hende vi må søke medisinskfaglig eksperthjelp, men vi må heller ikke glemme Gud. Når solen er lengst nede, bærer det allerede mot en ny dag.

Vi siterer strofe tre (LeH):

You only shall wait and be praying
be praying and waiting again.
The sun that went down in the evening
will give you a morning again.

Svend Rehling ble født i København 27. mars 1893. Han ble student i 1911 og cand theol i 1917. Rehling ble tidlig med i den kristelige ungdomsbevegelsen og var generalsekretær i KFUM fra 1920-1925. Fra 1930 var Svend Rehling sogneprest ved Citadels kirke og fra 1937 ved Garnisions kirke i København. Han har utgitt en rekke publikasjoner og vi finner både sanger, prekener og andaksbøket etter ham. Svend Rehling døde 10. april 1957, 64 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

The cross that is heavy to carry
can give you a wonderful song.
Then it can happen you’re thankful
the same as you wept for in past.

Kilder:

Sangboken (1984)
Lars Aanestad (1965) bd 2, sp. 1035 og 722-723

Gull røkelse og myrra fin

Gull, røkelse og myrra fin.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 165 med fire strofer. Salmen står plassert under ”Kristi åpenbarings dag” eller under ”Hellige tre kongers søndag” som dagen het fra gammelt.

Vi siterer strofe en (LR):

Gull, røkelse og myrra fin
Vi ser de vise bære
Og derved ser i hjerter inn
Som er for Herren kjære.
Bort med all verdens gods og gull
Som visdom ei regjerer!
Bort med den falske mammons muld
Som aldri Jesus ærer!

Det er bare i Landstads reviderte salmebok at salmen har tittelen Gull, røkelse og myrra fin. Salmen heter egentlig Det runde himlens stjerne telt og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 192 med ti strofer. Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. I LK står de fire strofene som strofe syv til ti.

Vi siterer strofe to (LR):

Akk at vi av de vise må
Den rette visdom fatte
Og over verdens visdom så
Vår Jesu kunnskap skatte
At vi ved ordets stjerne kan
Oss villig til ham føye,
Med alt vårt gull, vår makt og stand
Oss for hans føtter bøye!

De tre vise menn eller hellige tre konger er etter tradisjonen de tre mennene som omtales i Bibelen i evangeliet etter Matteus. De kom for å hylle Jesus og bar frem kostelige gaver: Gull, røkelse og myrra. Selv om Bibelen advarer mot stjernedyrkelse, står de likevel som forbilder for oss. De bekreftet profetiene om at Jesus skulle bli født i Betlehem og de hadde reist langt for å finne Jesus og tilbe ham. Vi vet ikke helt sikkert når dette var, men en gang mellom Jesu fødsel og flukten til Egypt må det ha skjedd det som omtales i Matt 2, 1 -12: ”Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.» Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: Gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Vi siterer strofe tre (LR):

Kom, arme sjel, som intet har
Av verdens gull i hende,
Tenk ei, fordi din hånd er bar,
Din Gud deg ei vil kjenne!
Kom, bær ham kun ditt hjerte til,
Din tro og tårer dine.
Han dem så gjerne gjemme vil
Som var de perler fine.

Mennesket er et religiøst vesen. Det er noe i oss som søker etter mening med tilværelsen. Men ofte er det rikdom, makt og andre verdier enn det som har med Gud å gjøre som kommer først. Mye av det er sikkert godt og fornuftig. Det er ikke galt å ta seg utdannelse, skaffe seg jobb, stifte familie og få barn og hus. Men disse tingene må ikke få bli et mål i seg selv. Gud vil at han skal komme først. Vi møter det allerede i Mosebøkene. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Gud er først. Slik er det også i den nye pakt. Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Så skal dere få alt dette andre i tillegg til det. Rikdommen hindret ikke de vise menn i å søke Jesus. Og selv om de fant ham i fattige og ringe omgivelser, ga de ham gaver og hyllet ham. Den rette visdom er å kjenne Jesus. Denne verdens gods og gull er falske verdier. Når vi en gang skal møte Gud, så er det hjerteforholdet vårt som teller. Rikdommen kan stenge for Gud hvis den blir et mål i seg selv.

Vi siterer strofe fire (LR):

Farvel da, du Jerusalem,
Din prakt du selv må bære!
Far verden vel! Vi reiser hjem
Og vil den visdom lære
Å vandre dit hvor Gud han vil,
Og lade verden være,
Så finner vi nok veien til
Vårt fedreland med ære.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 48, 347-348
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
John Stene (1931), s. 35-40
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Cyberhymnal
Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Danske Salmebog Online

Gud når du til regnskap kaller

Gud, når du til regnskap kaller.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 634 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 628 med to strofer. Landstad har plassert salmen under ”22. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under kapitteloverskriften ”Skriftemål”. Salmen ble videreført i Norsk Salmebok (2013) som nummer 596 med samme plassering og likt antall strofer. Teksten er uforandret. LK oppgir tonen «O du store seierherre», mens LR har ført opp «Overmåde fullt av nåde». I Norsk Salmebok står det at melodien til salmen er en norsk folketone fra Oppdal.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud, når du til regnskap kaller
meg for alt hva jeg har gjort,
finnes, akk, i hver en alder
livets tilsvar tungt og stort.
Skyld og gjeld og synd og brøde,
mange, mange tusen pund!
Herre, hvordan kan jeg møte
frem for deg i regnskapsstund?

Salmen finnes også i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 561 med to strofer. Teksten er så og si uforandret i LR og NoS og i LR har den også samme plasseringen i kirkeåret som i LK. Salmen bygger på evangelieteksten slik vi finner den i Matt 18,23-35: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.

Vi siterer strofe to (NoS):

For din nådetrone faller
jeg med ydmyk anger ned,
ber og roper og påkaller:
Herre, ha tålmodighet!
Jesus, kom med dine summer,
og min gjeld for meg betal!
Frels min sjel fra evig kummer,
be meg inn i himlens sal!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Karen Kampmann Bothner (1963), s. 64-83
Ivar Holsvik (1950), s. 103-109
P. E. Rynning (1967), s. 348-349
Tobias Salmelid (1997), s. 243-245
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 203-218
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 75-76

Magnus Brostrup Landstad på Wikipedia
Magnus Brostrup Landstad på Cyberhymnal
Magnus Brostrup Landstad på Store Norske Leksikon

Velsignet er det hjem for visst

Velsignet er det hjem for visst.

Salmen er skrevet av den tyske embetsmannen og salmedikteren Christoph Carl Ludwig von Peil i 1782. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 847 med syv strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 746 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet er det hjem for visst
der lyset er vår Herre Krist!
Hvor han ei er, er verden tom,
med ham hvert hus en helligdom.

Christoph Carl Ludwig von Pfeil ble født i Grünstadt, nær Worms i Tyskland, 20. januar 1712. Her var hans far, Quirin Heinrich von Pfeil i tjeneste hos greven av Leiningen. Aanestad skriver at faren var assessor eller dommer og hadde studert i Halle hvor han var blitt omvendt. Under et besøk i farens hjem, hadde Francke lagt hånden på den unge gutten og velsignet ham. Fem år senere døde faren og gutten ble sendt til sin farbror som var prest. Denne lot Ludwig von Pfeil studere jus i Halle og Tübingen og den unge studenten ble gjennom sin søster tidlig vunnet for Herren.

Vi siterer strofe to (NoS):

Velsignet er det hjem, den ætt
hvor alle er i troen ett,
hvor sammen de vil tjene Gud
og trofast følge Herrens bud.

Pfeil ble immatrikulert ved Universitetet i Halle i 1728. Etter avsluttede studier ved Universitetet i Tübingen, ble han i 1732 utnevnt til sekretær ved legasjon i Regensburg. Deretter ble von Pfeil i 1737 Justis- og Regjeringsråd i Stuttgart og i 1745 utnevnt til Tutelar-raths-Präsident. I 1755 ble von Pfeil tilsatt som Kreisdirectorialgesandter til Swabian Diet og videre i 1758 utnevnt til Geheim Legationsrath og før han endelig i 1759 ble Geheimrath (rådsherre) og diplomat i Württemberg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velsignet er hvert hus og rom
som gjøres til en helligdom
der bønnens ild er stadig tent,
og Faderen i ånd er kjent.

Han fant seg imidlertid til slutt ikke lenger i stand til å samarbeide i gjennomføringen av eneveldet i Württemberg hos statsminister grev Montmartin. Han leverte inn sin avskjedssøknad 13. april 1763 og flyttet til godset Deufstetten, i nærheten av Crailsheim, som han hadde kjøpt i 1761. Men i september 1763 ble han utnevnt av Fredrik den store til rådsherre og akkreditert prøyssisk minister. Han ble også slått til baron av keiser Josef II. Og i 1765 mottok han Røde Øgle-korset av Fredrik den store. Men en tilbakevendende feber lenket ham til sengs hvor han ble til sin død 14. februar 1784.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Velsignet folk, velsignet land
hvor troen hjemstavn finne kan,
hvor Herrens fred og varetekt
er hellig arv fra slekt til slekt.

Salmen er oversatt til norsk i 1915 av Gustav Jensen etter den tyske salmen Wohl einem Haus da Jesus Christ allen das All in allem ist. Originalen er på åtte strofer og ble skrevet etter at von Peil i 1746 hadde hørt en preken over evangeliet på «1. søndag etter trefoldighet» om Jesus som barn i tempelet, skriver Aanestad. På svensk heter salmen Välsignat är det hem förvisst og den ble oversatt av Johan Alfred Eklund i 1911.

Vi siterer strofe fem (NoS):

O Herre Jesus, hjelp du meg,
så jeg og mine tjener deg,
i troskap lever som du vil
og hører deg for evig til.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 669-670 og sp. 1116

Christoph Carl Ludwig von Pfeil på Wikipedia

I dine hender Fader blid

I dine hender, Fader blid.

Salmen er skrevet av av den tyske teologen og salmedikteren Nikolaus Selnecher i 1578. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 596 og i Sangboken som nummer 873 med fire strofer. Salmen ble oversatt til norsk av M. B. Landstad i 1861.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!

Den tyske originaltittelen er muligens Ach, bleib bei uns, Herr Jesu Christ, men salmen er trolig ellers satt sammen av flere salmetekster. Vi finner også en rekke bearbeidelser av salmen. Salmen synges i Norge til en nyere melodi av Trond Kverno fra 1975.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.

I Norsk Salmebok fra 1985 er Nikolaus Selnecker representert med tre salmer, men bare to av dem ble videreført i Norsk Salmebok (2013). Det er «I dine hender, Fader blid» og «La meg for alltid være». Salmen «I dine hender, Fader blid» står elles oppført under temaet «Hengivelse og etterfølgelse» i Norsk Salmebok (2013) og under «Til slutning» i Norsk Salmebok (1985). I våre dager er det også flere som benytter salmen under vielser. Nikolaus Selnecher er rangert som en av de betydeligste salmediktere i sin samtid.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I deg jeg har den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.

Salmelid skriver at Selnecker alltid var mer opptatt av hva som var Guds lære enn hva de store teologene lærte. Han var en fredens mann som holdt fast ved troen inntil døden. Ved gravferden ble det sagt at han var tro mot den sannhet han engang hadde erkjent og bekjent. (Aanestad).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er min tro, o Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
Ifra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!

Amen, amen, amen.

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Lars Aanestad (1965), bd. 2. sp. 885-887
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1015-1016
Tobias Salmelid (1997), s. 189 og s. 353
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 26

Nikolaus Selnecker på norske Wikipedia
Nikolaus Selnecker på engelske CyberHymnal

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Kom brødre og søstre

Kom brødre og søstre.

Sangen er skrevet av læreren og salmedikteren Hans Utbø og ble første gang publisert i diktsamlingen Storm og Stille (SoS) fra 1880 med fem strofer. Vi finner sangen under kapittelet «Kamp og seier».

Vi siterer strofe en (SoS):

Kom brødre og søstre, kom store og små!
Nu vil vi i ånden til himmelen gå.
Kom la oss nu glemme vår jammer og nød,
og engang imellom så hjertet i glød!

Hans Utbø benyttet overskriften «Oppmuntring» som tittel og oppgir melodien Gå stille med sorgen som tone for sangen. «Kom brødre og søstre» er ellers svakt modernisert av Salmebloggeren i 2012.

Vi siterer strofe to (SoS):

Hva øret og øyet ei hørte og så,
Det skal vi i himmerik visselig få.
Hva stort er og herlig vi savner ei der,
Men herlighets-kronen vår Jesus dog er.

Vi finner tre sanger av Hans Utbø i Sangboken fra 1962. Han er også representert i nyere sangbøker, men han kom ikke med i noen norsk salmebok. En salme av ham finnes imidlertid på dansk. Det er Dejligt det er at tjene Gud.

Vi siterer strofe tre (SoS):

O, søsken, kom se nu den glimrende drakt,
Som Jesus for oss foran tronen har lagt.
O, salige stund, når vi iføres den
Og jublende ile til Frelseren hen!

Metodistenes Salmebok har flere sanger av Hans Utbø. Vi kan for eksempel nevne Pinse så blid, du oppvekkelsens tid (552) og Herlig det er å tjene Gud (387). En av sangene til Utbø er med sikkerhet oversatt til engelsk. Det er Follow and serve the Harvest Lord.

Vi siterer strofe fire (SoS):

O, søsken, kom se nu den deilige krans,
Som stråler i livssolens evige glans.
O, se nu den harpe, som alt henger stemt
O, søsken kjær, dette for oss er bestemt!

Vi finner flere kjente bibelske bilder i sangen «Kom brødre og søstre». For det første så omtales ofte de troende i brevene til Paulus som søsken i Herren. For det andre så skriver sangeren om «kransen» og «drakten» som begge fører tankene våre videre til himmelen. Og for det tredje, så toner også ordene både fra brevene og fra Johannes åpnenbaring med i sangen: «Hva øret og øyet ei hørte og så / Det skal vi i himmerik visselig få.» Paulus beskriver det slik: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.«(1 Kor 2,9).
Og Johannes beskriver en ny himmel og en ny jord: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.  Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.» Joh åp 21, 1-3).

Vi siterer strofe fem (SoS):

Så la oss nu ile, om veien er trang,
Til himlen, til himlen med bønner og sang.
Vi håper med glede, når løpet er endt,
Har nøden og sorgen til glede seg vendt.

Kilder:

Bibelen (2005)
Storm og Stille (1880)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)