Det hev ei rose sprunge

Fremhevet

Det hev ei rose spunge.

Salmen er opprinnelig en katolsk hymne til jomfru Maria. Den ble publisert første gang i 1582. På tysk heter salmen Es ist ein Ros entsprungen. De tre første strofene ble oversatt til nynorsk av Peter Hognestad. Salmen ble sunget under bisettelsen til Ari Behn i Oslo domkirke 3. januar 2020 sammen med to andre julesalmer: Et barn er født i Betlehem og Deilig er jorden. Vi finner salmen på nynorsk i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 33 med tre strofer. Den siteres ofte på norsk bare med disse tre strofene. De to første er originale. Den siste strofen er lagt til senere.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det hev ei rose sprunge 
ut av ei rot så grann. 
Som fedrane hev sunge: 
Av Isais rot ho rann,
og var ein blome blid 
midt i den kalde vinter 
ved mørke midnattstid.

Det fortelles at en munk fra Trier i Sør-Tyskland fant en blomstrende rose i skogen på selveste julaften. Han ble så fascinert over dette underet at han tok rosen med seg til kirken og plasserte den i en vase på alteret foran jomfru Maria.

Rosen som spiret og blomstret vinterstid, var trolig en julerose. Den vokser vilt både her og sørover i Alpene. Men den er egentlig ikke noen rose. Den er en blomst av soleiefamilien. Og julerosen dyrkes også i norske hager. Den blomster fra desember til mars, men sesongen kan variere noe fra år til år.

Rosen har nettopp sprunget ut: Det hev ei rosa sprunge / ut av ei rot så grann. Det utelukker den vanlige rosen som blomstrer ut fra en gren. Julerosen vokser fra roten. Men det spesielle er at den blomstrer ved midnatt. Her sprenges vel bildet. Naturmotivet glir over i det overnaturlige og grensesprengende. Også Arnulf Øverland har beskrevet dette botaniske underet i diktet En rose er utsprunget.

Vi siterer:

En rose er utsprunget
i vinternattens sne!
Den er ditt hjertes glød!
Den skyter opp av sneen,
den trosser natt og død!
Hvorledes kan et hjerte
til døden overlatt
utstråle livtes varme
i mørkets vinternatt
Hvorledes kan det skje
at kjærlighetens rose
gror opp av nattens sne?

Øverland har selv gitt svaret. Blomsten han skriver om, er kjærlighetens rose. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det er denne kraft og varme menneskene trenger i en kald og hjerteløs verden. I diktet er det vinter, snø og natt. Voksterbetingelsene er ikke akkurat de aller beste.

Roten til julerosen Helleborus niger er egentlig svart. Den ble benyttet som legemiddel allerede i antikken. Men hele planten, og spesielt roten, er meget giftig. Det forhindrer likevel ikke at roten har vært benyttet til mange formål alt fra brekkmiddel til kurering av sinnssykdom.

Det er knyttet en legende til denne planten. Den skal opprinnelig har vært svart. Men ved Jesus fødsel ble planten ved et mirakel forvandlet fra sort til hvitt. Julen kommer med lys midt i en mørk tid. At livet bryter igjennom mørke og død, er i seg selv et under. Salmen Det hev ei rose sprunge er en julesalme. Isai’s rot peker da også fremover mot Jesus.

Jesus ble født av en jomfru. Gud ble menneske, født inn i denne verden. Allerede profeten hadde ved Guds Ånd forkynt det som skulle skje. Gud skulle gi folket et tegn. En jomfru skulle føde en sønn. Hun skulle gi ham navnet Immanuel. Det betyr Gud er med oss.

Vi siterer strofe to (NoS):

Om denne rosa eine
er sagt Jesajas ord.
Maria møy, den reine,
bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunnsmakt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.

Oversetteren tar her utgangspunkt i profetien hos Jesaja: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» Jes 7, 14. Men dette er neppe det originale utgangspunktet for salmen Det hev ei rosa sprunge. Vi finner rosen omtalt i Høysangen 2, 1: «Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.»

Dette er for øvrig det eneste stedet i hele Bibelen hvor det står noe om rosen. Vi kan lese mange steder om blomster i Skriften, men rosen finner vi bare i Høysangen. Hans Adolf Brorson har benyttet dette i sin salme:

Den yndigste rose er funnet,
Blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i sin ætt lot seg pode,
Blant syndere fagert han grodde.

Hos Brorson brukes rosen om Jesus. I vår protestantiske tradisjon ble salmen Det hev ei rosa sprunge skrevet om fra en Mariahyllest til en Jesushymne. Men de to første strofene er likevel en nøye gjengivelse av den tyske teksten: «Maria møy, den reine / bar rosa til vår jord«. På tysk heter det: «Maria ist’s die Reine / Die uns da Blümlein bracht

Rosen er ellers et yndet motiv i poesien som et bilde på kjærligheten. Men den symboliserer også det rene og fullkomne.

Det finnes mer enn fjorten forskjellige engelske oversettelser av den tyske salmen. Mest kjent er vel kanskje Lo, how a rose e’er blooming, oversatt av Theodore Baker. På dansk heter salmen En rose så jeg skyde og teksten er her oversatt av Thomas Laub i 1920.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivs natt.
Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein Frelsar,
og natti vart til dag.

Strofe tre er skrevet av Friedrich Layritz i 1844. Den ble oversatt til norsk av biskop Peter Hognestad i Bergen i 1921. Opprinnelig hadde salmen 23 strofer. Men på siden Hymns And Carols of Christmas siteres den med 16 strofer. 

Vi har oversatt strofe femten fra tysk:

Vi beder deg av hjerte
du edle konungen
ved Sønnen din, hans smerte
når vi skal fare hen.
Fra jordens jammerdal
oss trygt på armer bære
helt inn til englers sal.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (2013)

Hymns And Carols of Christmas: Es ist ein Ros entsprungen
Tysk Wikipedia: Es ist ein Ros entsprungen
Norsk Wikipedia: Det hev ei rosa sprunge
Svensk Wikipedia: Der är en ros utsprungen
Engelsk Wikipedia: Es ist ein Ros entsprungen
Lo, how a Rose e’er blooming

Kling no klokka

Fremhevet

Kling no, klokka.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1891. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 103 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 125 med seks strofer. Salmen står plassert under ”1. juledag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 65 med seks strofer under ”Jul”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kling no, klokka!
Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!
Tona om frelsa!
Kalla og helsa,
kalla og helsa med fred Guds born!
Kling no, klokka!
Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!

Kling no, klokka er en julesalme av Elias Blix som ble trykt i ”4 de aukade Utgaava” av Nokre Salmar fra 1881. I Nokre Salmar har salmen melodireferanse til Her vil ties, her vil bies. Det er for øvrig samme melodi som Grundtvig-salmen Påskemorgen slukker sorgen slik vi finner den i Landstads Kirkesalmebog. I dag benyttes det ofte en norsk folketone fra Oppdal til julesalmen Kling no, klokka.

Vi siterer strofe to (NoS):

Songar sæle,
englemæle,
englemæle med livsæl ljod!
Far gjenom grender,
strøym over strender,
strøym over strender som toneflod!
Songar sæle,
englemæle,
englemæle med livsæl ljod!

Hva er det så som gjør denne salmen spesiell? For det første så er Kling no, klokka den julesalmen av Elias Blix som står sterkest i norsk sangtradisjon. Selv om No koma Gyds englar kanskje er den beste og mest kjente av Blix sine julesalmer, så finner vi langt flere innspillinger av Kling no, klokka enn No koma Guds englar. Det har kanskje også sammenheng med folkemelodien. Salmen i tillegg tatt med i den katolske salmeboken Lov Herren. Her finner vi salmen med fire strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englar kveda:
Høyr den gleda,
høyr den gleda, som her er hend!
Ljoset er runne,
livet er vunne,
livet er vunne: ein Frelsar send.
Englar kveda:
Høyr den gleda,
høyr den gleda, som her er hend!

For det andre så er Kling no, klokka bygget over kirkeklokken som et bærende motiv gjennom hele salmen. Den begynner og slutter med klokkeklagen. I strofe en ringer og lokker kirkeklokkne fra tusen tårn. De toner om frelsen og klinger for å ”kalla og helsa med fred Guds born!” I den siste strofen heter det at ”skal oss klokka / leikande lokka / leikande lokka til helg i sky.” Vi siterer Egil Elseth i en kommentar til salmen: ”Dei to strofene rammar inn ikkje berre mannelivet, men heile julebodskapen.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Sæle stunder,
store under,
store under og løyndoms skatt!
Møyi vart moder,
Gud vart vår broder,
Gud vart vår broder i jolenatt.
Sæle sunder,
store under,
store under og løyndoms skatt!

For det tredje så har salmen er rekke kjennetegn som vi ofte finner igjen hos Elias Blix. Allerede i tittelen finner vi bokstavalitterasjonen Kling no, klokka. Det forekommer ofte bokstavrim i Blix sine salmer. Strofe to har Songar sæle, strofe fire Sæle stunder / Møyi vart moder, mens strofe fem har Barnet er bore. Dette nærmest meisler inn budskapet og er med på å understreke det sentrale innholdet i salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Barn er bore.
Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.
Anden no føder
oss til hans brøder,
Oss til hans brøder, Guds born som han.
Barn er bore.
Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.

Den opprinnelige strofe seks er sløyfet i Norsk Salmebok. Landstads reviderte salmebok har denne som strofe seks og strofe seks i Norsk Salmebok som strofe syv. Her finner vi med andre ord alle strofene i salmen sitert. Strofen går slik i original: ”Høge Fagnad / Sælt det dagnad / Sælt det dagnad, og Ljoset rann / Von yver Verdi / Ljos yver Ferdi / Ljos yver Ferdi til Livsens Land / Høge Fagnad / Sælt det dagnad / Sælt det dagnad, og Ljoset rann.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Sjå, det dagast,
snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!
Då skal oss klokka
leikande lokka,
leikande lokka til helg i sky.
Sjå, det dagast,
snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!

Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth (1989), s. 114-134

Kling, no klokka på Wikipedia
Dagens Blix for 30. desember 2004
Salmen Kling no, klokka i original

No koma Guds englar

Fremhevet

No koma Guds englar med helsing i sky.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870 og revidert i 1875. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 63 med åtte strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 129 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

No koma Guds englar med helsing i sky,
Guds fred og velsigning dei bjoda.
No stig ifrå jordi ein helgasong ny,
som skal gjennom himmelen ljoda:
Guds fred og vel møtt,
du barn som er født!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Strofen er skrevet ut fra juleevangeliet i Luk 2. Det var englene på marken som forkynte Guds fred. Og denne Guds fred går igjen som en rød tråd i alle strofene i salmen. Den norske kirken har vel kanskje ikke noen spesiell «engleteologi». Og englene skal da heller ikke påkalles. De er tjenere og har ikke noen selvstendig funksjon i Guds frelsesplan. Men englene er Guds budbærere: No koma Guds englar med helsing i sky. Det var en engel som forkynte for hyrdene på marken at Jesus var født. Og gjeterne gikk inn til Betlehem, og fant Josef, Maria og det lille barnet i krybben. De så og trodde og priste Gud.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til frelsa den fyrste er kåra og krynd
og komen til løysing og lukka
for menneskeborn som er fødde i synd
og alt uti vogga må sukka.
Guds fred med dei små
som honom fekk sjå!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

På en mesterlig måte har Elias Blix også fått frem gleden over det som hendte på Betlehemsmarkene i julesalmen Kling no, klokka! Her er det både englesang og jubelrop. Vi siterer strofe tre fra Sangboken (1962): ”Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend / Lyset er runne / Livet er vunne / Livet er vunne: ein Frelsar send / Englar kveda: Høyr den gleda / Høyr den gleda som her er hend!” De korte verselinjene Lyset er runne / Livet er vunne og allitterasjonene er med på å under-streke budskapet. Det er selve livet og frelsen det gjelder. Julenatt ble det født en Frelser i Betlehem. Songar sæle / Englemæle, skriver han i strofe to. Englene lovsynger Gud og de er hans budbringere på jorden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

I djupaste mørker vart himmelen klår,
då stjerna av Jakob seg viste.
I hardaste vinter det grønkar som vår,
og fagraste knupp spring av kviste.
Guds fred og god jol
med sumar og sol!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en mester i å kombinere julebudskapet med skifte i årstidene. Det var mørke og natt da Jesus ble født. Og selv om det ikke var snø, var det trolig kaldt på Betlehemsmarkene. Gjeterne hadde nok gjort opp ild både for å varme seg og for å skremme vekk villdyrene. Likevel ble de skremt opp av det sterke lyset: ”Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.” Luk 2, 8-11. Hos Blix kommer julen med grønn vår midt på hardeste vinteren og ”Guds fred og god jol / med sumar og sol / Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Der ute er jordi so isende kald,
og trei stend svarte i skogen.
Men Isai stuv, som til frelsa er vald,
skyt livskvisten fager og mogen.
Guds fred med den tein
av grønkande grein!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Samme natursymbolikken blir videreført i strofe fire. Jorden er isende kald og trærne står svarte i skogen. Men Guds frelse gir liv i de døde kvistene slik at grenene igjen blir grønne og friske. Slik er Guds fred: ”Vår fredsfyrste høgt vere lova!”

Vi siterer strofe fem (NoS):

No stjerna frå Betlehem lyser om land
frå høgsal til armaste hytta.
Det ljosnar so vent yver dalar og strand
der inn hennar strålar få glytta.
Guds fred yver mold!
Vår sol og vår skjold.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix ble født i Gildeskål i Nordland 24. februar 1836. Han tok teologisk embetseksamen i Kristiania i 1866 og ble professor i hebraisk i 1879. Fra 1884 til 1888 var Elias Blix kirkestatsråd i Johan Sverdrups regjering. I 1891 utga han salmeboken Nokre Salmar og denne samlingen ble godkjent til kirkebruk i 1892. Den inneholder bare hans egne tekster på nynorsk. Elias Blix døde i Kristiania 17. januar 1902. Han ligger begravd på Vår Frelsers kirkegård i Oslo.

Vi siterer strofe seks (NoS):

No ljodar ein lovsong frå alle Guds born,
på alle folks tungor dei kveda.
Så vide som klokkene tima frå tårn,
stig tonar av hugnad og gleda.
Alt kling som i kor:
Guds fred over jord!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Mange av salmene til Elias Blix henter bilder fra Johannes-evangeliet som han bl. a. oversatte fra gresk til nynorsk. Han skriver om Jesus som veien, sannheten og livet. Og han bygger flere av sine salmer over hyrdemotivet. Mange av Blix-salmene henter og bilder fra norsk natur. Vi møter ham både i morgen- og kveldssalmene, i fedrelandssalmene og i sangen om våren fremfor noen: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li”. Lyset og solen er og sterke Blix-motiver i tillegg til livet på sjøen slik han opplevde det som barn i Nordland.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lat gjetordet ganga frå grend og til grend,
så vide som tunga kan mæla,
om Sonen som er oss frå himmelen send
all verdi til siger og sæla!
Syng ut i kvar bygd:
Guds fred ifrå høgd!
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Elias Blix er en av våre aller største salmeforfattere. Han har satt dype spor etter seg både i norsk kristenliv og i samfunnet ellers. Blix er kjent for ettertiden både som målmann, politiker, teolog og som bibeloversetter. Men størst er nok arven etter ham som salmedikter. Tiden var for knapp til å skriva prekensamlinger eller store teologiske avhandlinger. Men i salmene fikk han utfolde og staka ut kursen for generasjoner av nynorskdiktere etter han. Elias Blix har diktet 130 egne salmer og oversatt 76 salmer til nynorsk. Vi finner 51 originale salmer av Elias Blix i Norsk Salmebok. For sin store samfunnsinnsats ble han bl. a. utnevnt til ridder og kommandør av St. Olavs orden.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Den freden meg fylgje frå vogga til grav,
meg hugge i såraste suter!
So seier eg når eg frå verdi fer av
og døyande hovudet luter:
Guds fred og farvel!
No sovnar eg sæl.
Vår fredsfyrste høgt vere lova!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Den frie norske salmesiden

De hyrder stirrer i natten ut

Fremhevet

De hyrder stirrer i natten ut.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1852. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 58 med seks strofer. Melodien er ved Kjell Mørk Karlsen fra 1975).

Vi siterer strofe en (NoS):

De hyrder stirrer i natten ut
og lenges til dagens komme.
De beder en bønn til den høyeste Gud,
at natten må være omme.
De tider, de skrider så langsomt hen
for alle ventende fromme.

Magnus Brostrup Landstad er vår største norske salmedikter. Han ble født 7. oktober1802 på Måsøy i Finmark hvor hans far var sogneprest. Magnus Brostrup Landstad var både prest, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Han virket som prest i Gausdal, Kviteseid, Seljord, Halden og Sandar. Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Fra 1874 flyttet han til Kristiania (Oslo) hvor han døde i 1880. Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men lyset strålte og englene sang
så deilig et «Ære være».
Og hyrdene styrte til krybben sin gang
og ville sitt offer bære.
Hver juleaften jeg ønsker til Gud
jeg måtte iblant dem være.

I Landstads Kirkesalmebog var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hver juleaften nå klokker mon gå,
og lyden den bær over heie,
da kaller vår Herre ad sine små
på deres sorgfulle veie;
den julegave han verden har sendt,
den vil han at alle skal eie.

Vi kan undre oss litt over den noe vemodige stemningen vi finner i en del av Landstads salmer. Julen er for mange forbundet med lys og varme. Det er fest og familehygge. Julen er en gledens høytid. Ikke minst er det en tid på året der barna står i fokus. Jesus ble født på vår jord som et lite barn og hyrdene på marken fikk høre budskapet forkynt av engelene. Det er idyll, men nesten helt uvirkelig. Men for Landstad var julen også forbunder med sorg og savn: “Hver juleaften når klokker mon gå / og lyden den bær over heie / da kaller vår Herre ad sine små / på deres sorgfulle veie.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hver juleaften jeg tenner mitt lys,
da samles vi, gamle og unge.
Så hjelpes vi ad Guds ære og pris
med hjertens glede å sjunge.
Det er den kjæreste stund jeg vet
blant årets triste og tunge.

Det er naturlig at han tenker tilbake på hva som skjedde året før. Den 25. januar 1851 døde lille Marie Sofie, 10 år gammel, av tyfus. Og som ikke det var nok: Påskeaften, samme året døde sønne Håkon, 7 år gammel. Det ble ikke noen høytidsgudstjeneste 1. påskedag 1851. Landstad måtte kaste inn håndkleet og melde messefall. Sorgen var for stor. Kanskje er det dette han har i minne, når han skriver: ”Så hjelpes vi ad Guds ære og pris / med hjertens glede å sjunge / Det er den kjæreste stund jeg vet / blant årets triste og tunge.” Ellers så ser vi at også i denne salmen at Landsatd arbeider med folkevisene. To og to verselinjer rimer på hverandre i rimflettingen i de fire første verselinjen i hver strofe. Det er en konstruksjon vi finner igjen i folkevisene. Landstads mest kjente julesalme er for øvrig Fra fjord til fjære.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, vær da velkommen, Jesus kjær!
Om deg så vil vi nå kvede.
Velkommen, Guds trøst, å, vær oss nær!
Velkommen, vår juleglede!
Velkommen med din velsignede fred
for gammel og ung her nede!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Om salmen på bricksite.com
Om Landstad på Store Norske

Fra flo og fjære

Fremhevet

Fra fjord og fjære.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 59 med fem strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 137, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den som nummer 126. Melodien er komponert av Hardenack Otto Conrad Zink i 1801.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fra fjord og fjære
fra fjell og dype dal
et «Ære være!»
i dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne
i fryds basuner støt
for Guds enbårne
som er i dag oss født!
Vi var forlorne,
nå er vi frelst av nød!

Salmen er blitt kalt for den første norske julesalmen. Grunnen til dette er vel at Landstad for første gang plasserer julebudskapet inn i et norsk vinterlandskap. Men salmen vakte også en del motstand på grunn av språket. Mange likte ikke at det ble benyttet norske ord i salmene. I ettertid vurderer vi derimot salmen Fra fjord og fjære som en av Landstads aller beste salmer som på mange måter oppsummerer hele hans forfatterskap.

Vi siterer strofe to (NoS):

Til kirken samle
seg fra hver gård og grend
de unge, gamle
av kvinner og av menn.
Vi ønsker eder
så glad en julefest,
Guds rikes gleder,
Guds fred i Jesus best.
På sorgens steder
vår Herre selv vær gjest!

Det er ikke mulig å skrive mer norsk om julen enn dette. Ingen har heller prøvd seg på å oversette salmen verken til nynorsk eller til dansk. Mye av salmens egenart ville forsvinne om vi overførte den til et annet språk. Blom Svendsen sier følgende om salmen: ”Den kan ikke synges i noe annet land enn Norge, den er så innvevd med norsk lynne og norsk sed og skikk at en oversettelse av den er umulig. Den ville ikke bli forstått om den ble sunget i Danmark.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds store under!
Vi har hans engler hyst.
Krist hos oss blunder,
Guds fred på jord er lyst!
Ja, la kun høres
Guds barns Halleluja,
la strengen røres
for Krist i Davids stad!
Nå skal vi føres
med ham til himlen glad!

Men hva er teologien i salmen? Kanskje ser vi det klarest om vi sammenligner med utgaven i Landstads reviderte salmebok. Her var riktignok salmen sitert med seks strofer og ikke fem som i Norsk Salmebok. Men i den første strofen ble det gjort en uforståelig retting i teksten. ”Vi var forlorne, Nu er vi frelst av Nød” ble byttet ut med ”Nu er vi kårne, Nu er vi frelst av nød.” Heldigvis ble feilen rettet opp igjen i Norsk Salmebok hvor vi har: ”Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød.” Det er dette som er julens egentlige budskap. Guds enbårne sønn, Jesus Kristus, ble født til vår jord for å frelse mennesket som var fortapt.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ha takk, som treder
til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder
oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste,
tenn lys i hvermanns gård!
La isen briste,
gi varme snart og vår!
La ingen miste
hva godt din fødsel spår!

Salmen Fra fjord og fjære har sin egenart som skiller seg ut fra våre vanligste julesanger. Her er verken ”kimer i klokker” eller ”et barn er født i Betlehem”. Vi finner ikke hyrdene på marken, men ”kvinner og menn” i ”gård og grend”. Salmen ”må ha blitt til i en lykkelig stund”, skriver Elseth. Den er på en måte en programerklæring som viser hva som er sentralt i Landstads kristendomssyn, samtidig med at den peker fremover mot hva en kunne vente seg i Landstads egen salmebok fra 1869. I salmen Fra fjord og fjære møter vi juleevangeliet fra Luk 2 som smelter sammen med motiver fra norsk natur og hverdag. Samtidig ser vi at Landstad på en mesterlig måte lar julefesten stå som et bilde på selve saligheten eller festen i Guds fullendte rike: ”Guds åsyn vendes / til oss fra himlens stol / når allting endes / vi der skal holde jul!” Poetisk sett er salmen et mesterverk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Her ute kulde
er nå med is og sne,
Guds himler fulle
av stjerner dog å se.
For oss opptennes
en deilig nådens sol,
Guds åsyn vendes
til oss fra himlens stol;
når allting endes,
vi der skal holde jul!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 647
Tobias Salmelid (1997), s. 114
Egil Elseth (1997), 163-166
Astri Bjørnå (2011), s. 45-59

Om salmen på Wikipedia
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikken tid

Deilig er den himmel blå

Fremhevet

Deilig er den himmel blå.

Denne kjente julesalmen er skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig i begynnelsen av desember 1810. Egentlig er den skrevet for barn. Og Grundtvig benyttet en noe annerledes tittel enn vi er vant med i dag. Som overskrift hadde han: De Hellige tre Konger. En barnesang. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 93 med 7 strofer, mens Grundtvigs original var på hele 19 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg. :/

Dette er egentlig Grundtvigs aller første salme som han skrev da han var 27 år. Han var ferdig utdannet som prest på denne tiden, men hadde ikke fått noe kall enda. På mange måter ble salmen en programerklæring. Grundtvig ville slå et slag for den historiske salmen. Rådende salmebøker var generelle og nevnte ikke de historiske hendelsene med et ord. Salmen her bygger på Bibelens ord om vismennene fra Østerland som reiste til Betlehem for å se og tilbe Jesus. De fulgte stjernen hans som de tok som tegn på at det var født en konge.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt,
da med ett der ble å skue
én så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol. :/

Egentlig er dette strofe 3 hos Grundtvig. Det er i den andre strofen at han adresserer julesangen til barn. Strofen er ikke tatt med i Norsk Salmebok. Vi tar den med her i forsiktig oversettelse fra dansk. Det er usikkert om den finnes på norsk. Landstads reviderte salmebok hadde for øvrig bare 5 strofer. Det finnes heller ikke repetisjon av siste verselinjen i originalsalmen. Vi har også valgt å la I stå i fjerde verselinjen fordi Grundtvig selv byttet ut «I» med «vi» først 50 år senere. Men sangbar er jo selvfølgelig strofen også med «vi».

Kommer små, og hører til!
Jeg for dere synge vil
Om så lys og mild en stjerne,
Jeg det vet, «I» høre gjerne:
Himlen hører dere til.

Salmen er kommentert som et famlende forsøk på å få fast grunn under føttene. Grundtvig sliter med å finne frem til troen han skal bygge livet på og krisen i livet hans kommer først en ukes tid senere i desember 1810. Men for meg har den stått spikret fast som den trygge og gode julesalmen jeg har kjent fra tidlig barndom. Jeg synes det er mye både av tro og barnlig glede i denne salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord. :/

Krisen som Grundtvig skulle gjennom på tampen av året 1810 var både en åndskamp og en mental krise. Åndskampen var spørsmålet om Bibelen som Guds Ord. Hans mentale krise var et utslag av sinnssykdom som psykologer i dag kaller en manisk-depressiv psykose. Men Grundtvig kommer gjennom disse harde prøvelsene med gode venners hjelp. Han reiser tilbake til Udby og hans gode venn Sibbern ledsager ham hjem. Etter ankomsten til Udby, falt Grundtvig til ro. I 1811 er han blitt så frisk at han i 2 år virker som farens kapellan i Udby frem til farens død i 1813. Grundtvig søker embetet etter faren, men han får ikke stillingen. Det var nok et tungt slag for ham.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vise menn fra Østerland
drog i verden ut på stand,
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede,
/: som var født i samme stund. :/

De fleste norske salmebøkene har tatt med de to siste strofene i salmen. Egentlig går alle de fem siste strofene (14-19) på anvendelsen av det bibelske materialet. Den innledes igjen med en tiltale til de små som dessverre også er utelatt i den norske versjonen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
/: vugget barnet i sin skjød. :/

I de to aller siste strofene finner vi den glade og inkluderende tro. For meg blir det et sterkt budskap. Jeg tenker ikke minst på Jesus ord: ”Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.” (Matt 18, 3). Guds rike kan ikke tas imot med fornuftens organer. Det er hjertetroen som teller her.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen:
vi har òg en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne,
/: kommer vi til Jesu Krist. :/

Ledestjernen er hans guddomsord. Det blir konklusjonen som vi finner i den aller siste strofen. Klarere og vakrere kan det neppe sies. Salmen Deilig er den himmel blå er da også blitt kalt for en av den danske salmeboks uforståelige mirakler. I Danmark ruver den som en av de mest populære salmer overhodet, men også i Norge vil den trolig ligge blant de ti beste. Ikke minst Wexels gjorde Grundtvig populær i Norge.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot. :/

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Grundtvig. Mennesket – et guddommelig eksperiment (1986)

Glade jul hellige jul

Fremhevet

Glade jul, hellige jul!

Dette er en julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 54 med fire strofer. Melodien er skrevet av Franz Gruber i 1818 og vi finner tre av de opprinnelige strofene oversatt til nynorsk av Trygve Bjerkreim i 1964. Hans tittel på salmen er Stille natt, heilage natt. Det er også tittelen på svensk. Den ble oversatt til svensk av O. Mannström i 1915 som Stilla natt, heliga natt.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
/: lønnlig i blant oss de går. :/

Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk i 1905 og salmen står som nummer 55 i Norsk Salmebok. Hans versjon av salmen bygger på den danske gjendiktningen av Bernhard Severin Ingemann fra 1850. Vi finner salmen på nynorsk i Norsk Salmebok som Glade jol, heilage jol!

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Glade jol, heilage jol!
Englar kjem frå Guds kongestol,
blomar ber dei frå paradis,
fint og fagert dei syng Guds pris.
/: Løynleg ikring oss dei går. :/

Salmen Glade jul, hellige jul er en av våre mest populære julesanger. Sangen er oversatt til norsk flere ganger, men det er den danske gjendiktingen til B.S. Ingemann som blir mest brukt her hos oss. Det er presten Josef Mohr som har skrevet den opprinnelige teksten. Sangen ble første gang fremført i Oberndorf kirke i Østerrike 25. desember 1818.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julefryd, evig fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så,
dengang Herren i krybben lå,
/: evig er englenes sang. :/

”Ingemann har hatt melodisalmen for auga, eller er i alle høve inspirert av honom”, skriver Rynning. Salmen Glade jul, hellige jul ble første gang publisert i Dansk Kirketidende i 1850. Opprinnelig tittel på dansk var Glade Juul! Deilige Juul! Salmen er originalt på fire strofer. På norsk finner vi salmen også i Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet iblant oss bor!
Engler synger om barnet så smukt,
han har himmeriks dør opplukt.
/: Salig er englenes sang. :/

Glade jul, hellige jul har lånt sine vinger fra den østerrikske julesang Stille Nacht, heilige Nacht, uten sammenligning den mest kjente julemelodi som finnes i verden”, skriver Aanestad. ”Salmen er ingen oversettelse av den tyske teksten, men er tydelig inspirert av den. Det vil man lett kunne se ved å legge de to tekstene ved siden av hverandre”, skriver han videre. Ingemanns tre julesalmer: Julen har brakt velsignet bud, Glade jul hellige jul og Deilig er jorden er de mest sungne julesalmer i Danmark. Hos oss er det vel helst de to siste som blir benyttet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til store og små
bud om han som i krybben lå.
/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 81, 950
Tobias Salmelid (1997), s. 127
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 755-757, 1040-1044

Ingemann på Wikipedia
Ingemann på Danske Salmebok Online

I denne søte juletid

Fremhevet

I denne søte juletid.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 44 og i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 37 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I denne søte juletid,
bør man seg rett fornøye
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde å opphøye.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av all vår sjelemakt
i ånden oss forlyste;
din lov skal høres, Frelsermann,
så vidt og bredt i verdens land
at jorden den skal ryste!

Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 121 med tittelen I denne søte juletid. Etter å ha stått i salmeboken vår fra 1985 med tittelen I denne glade juletid, er nå salmen tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013) med tittelen I denne søte juletid.

Vi siterer strofe to (NoS):

En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
for våre synders skyld forlot
sitt høye himmerike.
Det var ham tungt å tenke på
at verden skulle under gå,
det skar ham i hans hjerte;
i sådan hjertens kjærlighet
han kom til oss på jorden ned
å lindre all vår smerte.

Salmen er opprinnelig på seks strofer. Den ble første gang trykt i Tønderheftet Nogle Jule-Psalmer i 1732 med seks strofer og ble senere tatt inn Troens Rare Klenodie i 1739 med syv strofer. Herfra vandret så salmen videre til Pontoppidans og Guldbergs salmebøker før den på norsk jord dukket opp i Wexels og Hauges salmebøker. Fra og med Landstad har den stått sammenhengene i alle våre norsk salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår takk vi frem vil bære da,
om den er ganske ringe;
hosianna og halleluja
skal alle vegne klinge.
Guds ark er kommet i vår leir;
så synger vi om fryd og seir
mens hjertet må seg røre,
vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.

Vi aner allerede i strofe en i salmen noe av Brorsons program. Han skrev blant annet sine julesalmer som en protest mot datidens løsslupne julefeiringer. Sann juleglede tar utgangspunktet i julens egentlige mening. Gud sendte Jesus til jorden for å frelse oss fra våre synder. Da er ikke julen lenger så sentimental. Den er sentral for min tro.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud er nå ikke lenger vred,
det kan vi derav vite
at han har sendt sin sønn her ned
for verdens synd å lide.
Gjør dette vidt i verden kjent
at Gud sin sønn for oss har sendt
til jammer, ve og våde!
Hvem vil da ikke være sæl
og trøste seg i ve og vel
til Jesu rike nåde!

Barnet i krybben viser oss lidelsens vei gjennom denne verden. Gud valgte ikke kongers palasser og keiseres trone som bakteppe for julenattens hellige fødsel. Jesus ble født i en stall. Så dypt fornedret han seg og ble ett med oss i våre kår, at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Han ikledde seg vårt kjød og sonet vår synd under Guds vrede for at vi skulle kunne trøste oss under Jesu rike nåde. Derfor er Brorsons julesalme egentlig forkynnelse av evangeliet i dets hovedsum.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hårde tvang
meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt,
se, da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge,
og korset selv, når Jesus vil,
må også hjelpe sjelen til
en lovsang ham å bringe.

Mens Brorson i de foregående versene har vist oss betydningen av Jesus fødsel, peker han i de to siste strofene på noe av det vi som troende møter i livet under nåden. Som kristne møter vi også motgang. Men Gud gir oss ikke mer enn vi klarer å bære. Gråt og sukk bærer også håp om glede og fryd i seg: ”Når hjertet sitter mest beklemt / se da blir frydens harpe stemt / så den kan bedre klinge. Salmen er for øvrig skrevet samme året som Brorsons mor døde og hans eldste sønn ble sinnssyk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Halleluja, vår strid er endt!
Hvem ville mere klage,
hvem ville gå av sorg omspent
i disse frydedage?
Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:
Halleluja, nå har jeg nok,
den lyst er uten like!
Halleluja, halleluja!
Guds Sønn er min, jeg går herfra
med ham til himmerike.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 188-191
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1013-1014

Om Brorsons julesalme på Wikipedia

Du gønne glitrende tre

Fremhevet

Du grønne glitrende tre

Dette er en kjent julesang skrevet av Johan Krohn i 1866. Sangen ble første gang publisert i en lite hefte som het Peters Jul. Bladet kom ut samme år og skulle snart vise seg å bli en klassiker i dansk barnelitteraturs historie. Den originale tittelen på Du grønne glitrende tre var Julesangen. Men julesangen er også omtalt som Sangen om treet. Vi finner den ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med tre strofer. Sangen er plassert under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/: Ja, den må skinne,
for den skal minne :/:
oss om vår Gud,
oss om vår Gud.

Vi tenker gjerne at dette er en av våre kjente og kjære norske julesanger. Og populær er den nok. Sangen er trolig sunget på utallige juletrefester, år etter år. Den hører med i programmet like naturlig som Et barn er født i Betlehem. Men sangen har ikke stått i de vanligste sang- eller salmebøkene våre før den ble tatt inn i Norsk Salmebok i 2013. Får vi derimot tak i et lite sanghefte om julens sanger, så får vi lett øye på den. Og her finner vi også sanger som Så går vi rundt om en enebær busk og Jeg gikk meg over sjø og land. Johan Krohn var bare 25 år gammel da han skrev denne sangen. Vi tar også med et sitat fra den danske teksten slik den synges i dag.

Vi siterer strofe en (dansk):

Du grønne dejlige træ, goddag!
Velkommen, du, som vi ser så gerne,
med julelys og med danske flag
og højt i toppen den gyldne stjerne.
Ja, den må skinne,
thi den skal minde
os om vor Gud.

Det var nok ikke nordmenn som fant på å pynte juletreet med flagg. Danskene var før oss. Så langt vi vet, ble det første juletreet tent i København julen 1812. Det var i hjemmet til en ung dansk lege som hadde en tysk hustru. Og det er nettopp i Tyskland en mener at skikken med juletre oppstod. Wikipedia skriver at den kom fra Schlesien i Preussen på slutten av 1500-tallet. Men nynorsksiden hevder at opprinnelsen er Sveits eller Sør-Tyskland så tidlig som på 1400-tallet. Til Norge kom imidlertid skikken ganske sent. Det første juletreet ble tent i Christiania i 1822. Studentersamfunnet i Christiania holdt juletrefester i hovedstaden utover i 1840-årene, men det var ikke før omkring 1900 at juletreskikken ble vanlig her hos oss. Sangen ble oversatt til nynorsk av Bernt Th. Anker i 1906.

Vi siterer strofe en (nynorsk):

Du grøne, glitrande tre, god dag!
Velkomen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høgt i toppen den gylne stjerne!
Ja, ho må blenkja så vi må tenkja,
ja, ho må blenkja så vi må tenkja
på Jesus Krist, på Jesus Krist.

Nynorskversjonen følger opp tradisjonen knyttet til julestjernen. Den skal minne oss om Jesus: Ja, ho må blenkja så vi må tenkja / ja, ho må blenkja så vi må tenkja / på Jesus Krist / på Jesus Krist. Sangen er også oversatt til engelsk. Det finnes flere versjoner. En av dem er «Good day, you green and glittering tree». Oversetteren er ukjent.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Good day, you green and glittering tree!
We welcome you as we gladly greet you
With Christmas lights and Norwegian flags
And high on the top is your shining star.
Yes, it must shine for us to remind,
Yes, it must shine for it will remind
Us of our God, yes, of our God.

Johan Jacob Krohn ble født i København 9. august 1841. Hans far var billedhugger og medaljør, men sønnen kom til å følge en akademisk løpebane. Johan Krohn ble student i 1860 og cand. teol. i 1867. Etter at han noen år hadde arbeidet som huslærer, ble Krohn i 1880 tilsatt som bestyrer ved Krebs Skole i København. Denne stillingen hadde han i 34 år fra 1880-1914. Johan Jacob Krohn er ellers kjent både som lærer, forfatter og skolestyrer. Han døde i København 5. januar 1925, 83 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
:/: I stjerneglansen
gikk engledansen :/:
om Betlehem,
om Betlehem.

Det er ikke noe som tyder på at Johan Krohn skrev sangen sin mens han oppholdt seg i utlandet. Det er derfor naturlig å lese verselinjen «Den første jul i et fremmed land» som et utsagn om Jesus. Sangen blir derfor like mye en sang om Jesusbarnet som om juletreet.

Vi siterer strofe to (engelsk):

The first Christmas in a foreign land
God lit His brilliant star to show
That, as he promised in prophesy,
He sent His Son for all to see.
Yes, starlight shone on the angel’s mirth,
Yes, starlight shone on the angels’ mirth
‘Round Bethlehem, ’round Bethlehem.

Feiringen av Jesu fødsel går ellers langt tilbake i historien. I urkirken var det Jesu oppstandelse som sto i sentrum. Men historiske kilder nevner feiringen av Jesus fødsel i desember allerede fra midten av 300-tallet. Og hos oss, her oppe i det mørke og kalde nord, kommer julen med lys og varme nettopp på den tiden av året da vi synes vi trenger det mest.

Vi siterer strofe to (dansk):

Den første jul i et fremmed land
den store stjerne Vorherre tændte;
den skulle vise vor jord, at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen
gik engledansen
om Bethlehem.

Felles for den norske, danske og engelske versjonen av sangen er nærvær av stjernen og engler, samt understrekingen av at Jesus ble født inn i en fremmed verden. Men den engelske oversettelsen har også lagt inn en henvisning til profetien. Det var ikke i kongens slott og heller ikke i Jerusalem at Jesus skulle komme til verden. Han ble født i en fattig stall i Betlehem. Det var ikke plass for ham i herberget:

Slik leser vi om ham hos Mika 5, 1:

«Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.»

Også Jesaja profeterte om ham. Gud skulle bli menneske og fødes inn i denne verden. En jomfru skulle bli med barn og føde Guds Sønn som skulle frelse verdens barn fra deres synder: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» (Jes. 7, 14). Det er derfor vi feirer en kristen jul. Det skal også stjernen og juletreet minne oss om.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om Jesusbarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/: Når stjernen skinner,
om ham oss minner :/:
vårt juletre,
vårt juletre.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (2013)

Salmen på engelsk
Salmen på dansk

Johan Krohn på Wikipedia
Johan Krohn på Kalliope
Johan Krohn på Den Store Danske

Et barn er født i Betlehem

Fremhevet

Et barn er født i Betlehem.

Dette er en julesalme oversatt fra latin av den danske presten og salmedikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvig i 1820. Vi finner salmen som nummer 29 i Norsk Salmebok (NoS) med ni strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 116 med elleve strofer. Nynorskutgaven står i Norsk Salmebok som nummer 30, oversatt av Bernt Støylen i 1905.

Vi siterer strofe en (NoS):

Et barn er født i Betlehem,
i Betlehem.
Nå gleder seg Jerusalem.
Halleluja, halleluja!

Et barn er født i Betlehem er en av våre meste kjente julesalmer. Den gjenforteller juleevangeliet om Jesus-barnet som ble født og lagt i en krybbe i Betlehem julenatt. Salmen ble oversatt til dansk etter den latinske originalteksten Puer natus in Betlehem. Landstad tok den inn i sin salmebok, men beholdt en del originale strofer som Grundtvig hadde skrevet om. Det gjelder spesielt strofe fire og fem.

Vi siterer strofe to (NoS):

En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn.
Halleluja, halleluja!

Den latinske teksten er fra 1300-tallet og melodien var en tysk folketone fra 1400-tallet. Men i dag benyttes som oftest Ludvig Mathias Lindemans tone fra 1871 til salmen. Et barn er født i Betlehem er barnets julesalme fremfor noen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom.
Halleluja, halleluja!

Engler, krybben og halleluja hører liksom julen til. Vi setter gjerne opp julekrybben til jul. Den minner oss om det som en gang skjedde. Det er anskuelsesundervisning. Særlig barna setter stor pris på denne skikken. Her kan vi se med egne øyne det som skjedde. Men vår krybbe er nok mer staselig enn den som Jesus ble lagt i. Vår stall er også utstyrt med elektriske lys.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men okse der og asen stod,
og asen stod,
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

At det var okse og asen i stallen (str 4) og at Jesus-barnet ble hilst av de tre hellige konger (str 5), hevdes å komme fra en gammel legende fra middelalderen. Landstad imøtegår imidlertid denne kritikken og hevder det er bibelsk belegg for i dette. I tillegg skriver han at vår kirke nettopp feirer hellig tre konger fest til minne om denne hendelsen. Strofe fire finnes ikke i dagens danske utgave av salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fra Saba kom de konger tre,
de konger tre.
Gull, røkels, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!

Den danske teksten har ”Østens vise” i stedet for de tre konger av Saba som i den norske utgaven. Dette finnes i en eldre oversettelse av salmen. Landet er omtalt i GT, men ikke i NT. ”Hva skal jeg med røkelse fra Saba og det beste krydder fra fjerne land”, leser vi i Jer 6, 20. Og i Salme 72, 10 hører vi også om landets rikdommer: ”Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene av Saba og Seba skal komme med sine gaver”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Nå all vår nød og sorg er bøtt,
vår sorg er bøtt,
oss er i dag en frelser født!
Halleluja, halleluja!

I Det Nye Testamentet i Bibelen møter vi hyrdene på markene som kom for å tilbe Jesus-barnet: ”Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem”. (Luk 2, 15-20)

Vi siterer strofe syv (LR, NoS str 8):

Guds kjære barn vi ble på ny,
vi ble på ny,
skal holde jul i himmelby.
Halleluja, halleluja!

Strofe 8-10 finner vi ikke i Norsk Salmebok. Vi har derfor sitert strofene etter Landstads reviderte salmebok i litt fornorsket form. Salmen finnes for øvrig i Dansk Salmebog som nummer 104 med to strofer. Her står den under kapitteloverskriften ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe åtte (LR):

På stjernetepper lyseblå,
de lyseblå,
skal glade vi til kirke gå.
Halleluja, halleluja!

Strofen følger den danske teksten som går slik: ”På stjernetæpper lyseblå / skal glade vi til kirke gå / Halleluja, halleluja!”. Vi legger merke til at på dansk har vi ikke gjentagelsene som på norsk.

Vi siterer strofe ni (LR):

Guds engler der oss lærer bratt,
oss lærer bratt,
å synge som de sang i natt.
Halleluja, halleluja!

Salmen finnes også i gamle Landstad. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 138 med ti strofer. Men ordlyden og rekkefølgen på strofene er annerledes enn i Norsk Salmebok som med unntak av to strofer stort sett følger Grundtvigs versjon av salmen.

Vi siterer strofe ti (LR):

Da bliver engler vi som de,
ja vi som de.
Guds milde åsyn skal vi se.
Halleluja, halleluja!

Salmen ble publisert under tittelen ”Julesang for kristne Børn” og sunget i Vartov kirke første gang juledag 1845. NoS (str 7) har med en strofe som ikke står i LR. Den går slik: «Han selv som er Guds eget Ord / Guds eget Ord / han kom i kjød og ble vår bror / Halleluja, hallelluja». Den finnes også i LK som delvis som str 6, 7 og 8: «Vort Kjød og Blod han paa sig tog». Det er bakgrunnen for lovsangen i den siste strofen i salmen.

Vi siterer strofe elleve (NoS str 9):

Lov, takk og pris i evighet,
i evighet,
den hellige Treenighet.
Halleluja, halleluja!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 66, 343
Tobias Salmelid (1997), s. 105, 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 572, 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Salmen på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia

Her kommer dine arme små

Fremhevet

Her kommer dine arme små.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 36 med åtte strofer. Den står plassert under «Jul». Salmen står både på nynorsk og bokmål i salmeboken vår. Melodien er ved J. A. P. Schulz fra 1786. Salmen er opprinnelig på ti strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her kommer dine arme små,
o Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn.

Vi siterer salmen etter den nyeste salmeboken vår fra 2013. I denne har salmen igjen fått tilbake sin opprinnelige tekst. I den gamle offisielle norske og danske salmeboken var teksten forandret til Her kommer, Jesus, dine små. Til sammenligning kan vi se den opprinnelige teksten på dansk etter følgende sitat:

HEr kommer dine Arme Smaa,
O JEsu, i din Stald at gaae,
Oplys enhver i Siæl og Sind,
At finde Veyen til dig ind.

Noen mente at teksten kunne misforståes. Det skulle være vanskelig å skjønne første verselinjen. Men i denne sammenhengen betyr arm «fattig» eller «hjelpeløs». Det er disse som prises salige av Jesus: «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres». Matt 5, 3. Mange kjenner sitatet som: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres». Og i min fars Bibel het det: «Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.»

Salmen har også tatt sitt utgangspunkt i Jesu ord til de små i Luk 18, 16: «Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.» Vi har sitert verset etter den norske 1930-oversettelsen. Men selv om Brorson har tilføyet «En liden Psalme for Børnene» under tittelen på salmen, har han neppe bare tenkt på barna da salmen ble skrevet (Den danske salmebog online).

Det er et noe mystisk drag over Brorson sine salmer. Vi har tidligere pekt på likheter og paralleller med fromhetstyper som Bernhard fra Clairvaux, Frans av Assisi og Thomas á Kempis. De var på en måte pietismens forløpere ved at de vektla det personlige i Guds-forholdet. Men Brorson har også mye til felles med herrnhuterne eller Brødremenigheten. I en av sine store kriser var det nettopp en sjelesørger fra disse kretsene som kom ham til hjelp. Og «pietismens far», Filip Jacob Spener, var nettopp en nær venn av Zinzendorf-familien.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din fot,
å salig stund, å søte natt
da du ble født, vår sjeleskatt!

Brorson bruker et uttrykk som benyttes om en fyrste eller konge. Det var vanlig å bøye seg dypt i støvet, falle på kne foran kongen og ligge der til kongen befalte reis deg opp. Men verselinjen ”og kysser støvet for din fot” uttrykker så vel ærefrykt for en fyrste som tilbedelse av en guddom. Så langt kunne nok salmen ha vært diktet av Kingo, men heller ikke lenger. ”Å salige stund, å søte natt / da du ble født, vår sjeleskatt” viser en inderlighet i tilbedelsen som vi ellers bare finner hos mystikerne. Og hos Brorson ble dette utviklet videre i brudemotivet, hjertemotivet og rose-motivet. Han bygger det dels på Høysangen og dels på Johannes åpenbaring. Salmene Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt, Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom og Den yndigste rose er funnen er alle klare eksempler på dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død!

Foreningen med Gud var det mystiske målet for alt kristenliv. Ekte kristen mystikk dreier seg om fordypelse i Guds åpenbaring og Kristi mysterier slik at jeg blir mottakelig for Guds forløsende nåde. Her kommer nok mange i vår lutherske kirke til kort. Men både i Østkirken og i den vestlige, romersk katolske kirken er dette sentralt i kristendomsforståelsen. I tillegg møter vi dualismen i ordparene himmelsal/tåredal.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men, Jesus, hvordan går det til
at dog så få betenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned.

Her møter vi undringen over at Jesus steg ned i våre kår og ble en av oss. Likevel er det to strofer fra salmen Her kommer dine arme små som har vakt atskillig hodebry opp gjennom salmehistorien. Det er de opprinnelige strofene fire og syv. De forsvant ut av salmebøkene på 1800-tallet.

Vi siterer strofe fire i original:

Ald Verden stod i Sathans Pagt,
Da brød vor JEsus frem med Magt,
Og rev os ud med blodig Haand
Af alle vore Fienders Baand

En julesalme av Brorson vil alltid ha med dette perspektivet. Julen er ikke sentimental romantikk. Den er et ledd i Guds frelsesplan. Derfor kan også Brorson skrive som han gjør: All verden sto i Satans pakt. Jesu fødsel, hans liv, død og oppstandelse er en kamp mot djevelen og all hans åndehær. Det kostet blod å rive det fortapte menneske løs fra den onde og det som binder her i denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!

Med den strofen som nok var tyngst å fordøye, var strofe syv i den opprinnelige salmen på ti strofer. Det er litt synd for her møter vi mange av de motivene som går igjen hos Brorson. Strofen er bygget over både brudemotivet, rosemotivet og hjertemotivet. Det er gjort forsøk på å bortforklare dette litt erotiske billedspråket. En har ment at det er barn som står rundt krybben i Betlehem og hyller Jesusbarnet med sukk, bønn og kyss.

Vi siterer strofen:

Vi kysser Dig med Suck og Bøn,
Du Himmel-søde Jomfru-Søn;
Din søde Mund og Rosen-Kind
Har taget Siæl og Hierte ind.

Men det er mer naturlig å synge strofen som en hyllest til Jesus ut fra det som står i Salomos Høysang. Da blir verselinjene Du himmelsøte jomfrusønn og Din søte munn og rosekinn poetiske uttrykk for forholdet mellom Jesus og den troende. Kjærligheten og det intime forhold mellom mann og kvinne blir et bilde på Guds-forholdet. Det er også slik at Høysangen har vært tolket opp gjennom kirkens historie. Det er Kristus som er brudgommen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra dåpens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!

Målet for vandringen er himmelen. Selv i en julesalme er dette perspektivet med. For Brorson var det nok opp gjennom årene atskillig trøst å hente fra Bibelens ord om livet bak død og grav. Han fikk det ikke så enkelt i livet sitt. Brorson slet i perioder med harde depresjoner som gjorde ham så syk at han ble sengeliggende i lengre tid. I sin samtid ble han ofte misforstått. Presten Kristoffer Olesen-Larsen skrev i et brev til en annen prest at hvis han tror Brorsons salmer er kristendom, da går han til helvete. Det er sterke ord.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så skal det skje at vi engang
blant alle helgners frydesang
i himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.

Da er det godt å tenke på at i denne jordens jammerdal er vi bare på gjennomreise. Vi skal videre frem. Som så ofte i Brorsons diktning vendes blikket oppover og fremover, mot den himmelske lykksalighet. Brorson skulle få oppleve mange dødsfall i familien. Men salmen viser at han var godt forberedt.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å, hjelp at vi og alle må
i himlen for din trone stå!

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Kommentarer til salmen på norske Wikipedia

H. A. Brorson: Her kommer dine arme små
Brorson på Den Danske Salmebog Online
Jacob Thomsen: Hans Adolf Brorson – en mystiker?

Det kimer nå til julefest

Fremhevet

Det kimer nå til julefest.

Salmen Det kimer nå til julefest er skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i 1817. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med syv strofer og på Den Danske Salmebog Online som nummer 94 med ni strofer. Norsk Salmebok (2013) har ellers salmen som nummer 44 under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest,
som steg til lave hytter ned
med nyårsgaver: fryd og fred.

Dette er opprinnelig en julesang skrevet av Martin Luther i 1535. På tysk heter den Vom Himmel hoch, da komm ich her, men Grundtvig har gjort så mange forandringer i teksten at den heller må regnes som en fri bearbeidelse enn en oversettelse. Flere regner salmen som en original Grundtvigsalme og Norsk Salmebok har ikke med Martin Luther som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!

Gundtvig har en forkjærlighet for engler og kirkeklokker i sine julesalmer. Vi finner det igjen både i denne og i Kim, alle klokker. Men salmen Det kimer nu til julefest har muligens en enda mer intim klang og tone enn den førstnevnte. Ikke minst har melodien til C.C.N. Balle fra 1850 vært med på å løfte sangen og gjort den til noe av det kjæreste vi har. Samme melodien benyttes også på dansk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor David gikk i unge år
som salvet drott og voktet får,
der åpenbarer Herren nå
hva David kun i ånden så.

Julesangen er en forkortet versjon av Martin Luthers originaltekst. Grundtvigs første utgave av salmen var på 24 strofer, men ble senere forkortet til 19. I det første utkastet til Grundtvig het salmen I Betlehem er Kristus født. Til overskrift på salmen hadde Grundtvig skrevet M. Luthers Jule-Psalme. Frit fordansket. Bearbeidelsen av salmen er i imidlertid i dagens danske salmebok (2002) på ni strofer og i den norske (1985) på syv strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva dunkelt fra hans harpe klang,
forklares nå i englesang.
Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.

En oversettelse av Luthers originalsalme finner vi i Norsk Salmebok. Her er tittelen på salmen Fra himlen høyt jeg kommer her. Vi finner den som nummer 36 med 11 strofer. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 106 og den er her gjengitt med tolv strofer. Salmen ble oversatt av Magnus Brostrup Landstad i 1855. På nynorsk finner vi salmen ved Rynning (1972) og Lønning (1975) som Frå høge himmel kjem eg ned. Den står som nummer 37 i Norsk Salmebok med åtte strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I Betlehem er Kristus født,
som frelser oss fra synd og død.
Nå kom den store løvsals-fest!
Nå ble vår Herre hyttens gjest.

Også på dansk er det to forskjellige utgaver av salmen. Her heter oversettelsen Fra Himlen højt kom budskab her og vi finner den på Den Danske Salmebog Online som nummer 95 med 10 strofer. Under salmen er det oppført Martin Luther (1535), Hans Tausen (1544), dansk (1569) og J. L. A. Kolderup-Rosenvinge (1845).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.

Kalliope finner vi teksten til siste strofen gjengitt slik: ”Kom Jesus! vær vor Hytte-Giæst! Hold selv i os din Jule-Fest! Da skal med Davids Harpe-Klang Dig takke høit vor Nytaars-Sang!” Cyberhymnal har imidlertid sangen med tolv strofer hvor to og to av strofene er slått sammen: ”Nu kom Han, Patriarchers Haag / Med Nyaars-Vers og Himmel-Daab / Og Barnet tyder nu i Vang / Hvad David dunkelt saae og sang / Kom, Jesus! vær vor Hytte-Giæst / Hold Selv i os Din Jule-Fest / Da skal med Davids-Harpens Klang / Dig takke højt vor Nyaars-Sang!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Kom Jesus! Vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang
deg takke høyt vår nyårs-sang.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 73
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 470

Wikipedia
Store norske leksikon
Kalliope
Cyberhymnal
Den Danske Salmebog Online
Originalen på Arkiv for dansk litteratur

Melodi

Deilig er jorden

Fremhevet

Deilig er jorden.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Tittelen på nynorsk er Fager er jordi. Salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig? Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilegrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene. Så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden. Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden: ”Fred over jorden / menneske, fryd deg / Oss er en evig Frelser født!”. Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser.

Vi siterer strofe to (NoS):

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden. I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906. På nynorsk er tittelen på salmen Fager er jordi og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 675 med tre strofer. Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 346
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
John Stene (1933), S. 88-89
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.1040-1044
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 90

Bernhard Severin Ingeman

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online

Folkefrelsar til oss kom

Fremhevet

Folkefrelsar til oss kom.

Dette er en kjent adventsalme skrevet av den italienske biskopen og salmedikteren Ambrosius av Milano en gang på 300 tallet etter Kristus. Folkefrelsar til oss kom er en av de eldste kristne salmene vi kjenner til. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 1 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.

Det er jomfrufødselen og inkarnasjonens mysterium som står i fokus i denne salmen. Dette var et meget viktig tema i den første kristne tiden. En måtte ta et oppgjør med dem som lærte annerledes enn Guds Ord. Mange av salmene fra oldtiden hadde jomfrufødselen som hovedtema. Det henger sammen med de store stridighetene på 300-tallet og 400-tallet om Kristi guddom. Et av resultatene av dette var den nikenske trosbekjennelsen som ble til på kirkemøtet i Nikea i 325.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Ambrosius er oldkirkens største salmedikter. Men bare noen få av hans salmer har overlevd til i dag og brukes fremdeles. Det gjelder ikke minst adventshymnen Folkefrelser til oss kom som står på hedersplassen aller først i vår salmebok. I tillegg har vi salmen O Hellige Treenighet som er oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll i 1975. Ambrosius er kun representert med disse to salmene i Norsk Salmebok i dag. Han regnes for øvrig som den moderne kirkesangens far.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.

I strofe tre er det Jesu syndfrihet som blir fremhevet. Det er en forutsetning for at han kunne ta på seg verdens synd. Men det er likevel viktig å understreke alle sidene både ved Jesu guddommelige og hans menneskelige side. Jesus er sann Gud og sant menneske og han skiller seg fra oss på en rekke fundamentale måter. Han er ikke bare født av en jomfru. Jesus er også født uten synd. Reduserer vi bare Jesus til et ideal og et godt menneske, blir han ikke mer enn en filosof, eller i beste fall en helgen. Da blir julen kun en sentimental midtvintersfest og påsken redusert til en høytid med mat, krim og påskesol.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
uppfór til Guds høgre hand.

Salmen ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun kom, der Heiden Heiland. På norsk fikk vi den oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 som Folkefrelsar, til oss kom. Magnus Brostrup Landstad hadde ellers oversatt salmen til bokmål i 1870. Den gamle utgaven av salmen var en dansk oversettelse ved Hans Thomissøn fra 1569. Tittelen på denne salmeversjonen var Kom Hedningers Fresler sand. Originaltittelen på latin er for øvrig Veni Redemptor Gentium.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

De norske utgavene av salmen skiller seg en del ut fra hver andre. Landstads versjon av salmen bygger hovedsakelig på Luthers tyske oversettelse av salmen, mens Støylens utgave av salmen i det vesentligste tar utgangspunkt i den latinske originalteksten. Det er også denne versjonen som ligger til grunn den for utgaven av salmen som vi finner i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

”Salmen fikk en viktig funksjon da feiring av advent ble tatt opp på 400-tallet”, skriver Store Norske Leksikon. Noe av det samme er Bjørn O. Hansen inne på i sin blogg når han skriver at salmen i seg selv kan betraktes som en trosbekjennelse. Men bekjennelsen står ikke for seg selv. Den kristne trosbekjennelsen forkynner Bibelens bilde av Kristus mot vranglæren. Det er fremdeles aktuelt i dag. Jesu fødsel er en oppfyllelse av profetiene i Det Gamle Testamentet i Bibelen. Det gir oss grunn til å bli fylt med lovsang, takksigelse og sann juleglede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 167 og s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 16 og s. 111
Lars Aanestad (1962), b.d 1, sp. 67-74, 621-622
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 10

Aurelius Ambrosius på Wikipedia
Aurelius Ambrosius på Store Norske Leksikon
Aurelius Ambrosius på NetHymnal/Cyberhymnal

Folkefrelsar til oss kom på Wikipedia

Kim alle klokker

Fremhevet

Kim, alle klokker.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 57 med tittelen Kim, alle klokker og i Landstads reviderte salmebok som nummer 111 med tittelen Kimer, I klokker. Den finnes også i bokmålstillegget i Nynorsk Salmebok som nummer 734 under fanen ”Jul” og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 131 under overskriften ”Julaften”. Her er tittelen Kimer, I Klokker og vi finner den med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kim, alle klokker,
ja, kim nå før dag i det dunkle!
Tindre, Guds stjerner,
som englenes øyne kan funkle!
Fred kom til jord,
himmelens fred med Guds Ord!
Æren er Guds i det høye!

Salmen har gjennomgått noen mindre revisjoner i oversettelsen fra dansk. Men den største forandringen er trolig plasseringen av salmen i Landstads salmebøker (LK og LR). Dette er nemlig en juledagssalme og ikke en julaftensalme. Vi ser det klart i åpningsstrofen: ”Kim, alle klokker, ja kim nå før dag i det dunkle!” Dette bekreftes også av teksten slik vi finner den på Danske Salmebog Online: ”Kimer, I klokker! ja, kimer før dag i det dunkle!” Her finner vi for øvrig salmen som nummer 100 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julen er kommet
med solhverv for hjertene bange,
jul, med Gudsbarnet
i svøp under englenes sange,
kommer fra Gud,
bringer oss glederikt bud.
Æren er Guds i det høye!

Grundtvig elsket juleklokkenes klang. Men aldri var de kjærere for ham enn når de ringte julemorgen og når de – som i hans barndom – med engelstemmer forkynte julens store glede”, skriver Aanestad om salmen. Det samme skriver også Salmelid: ”Dette er en julemorgensalme med jubel og fest. Hvert av de tre versene ender med Æren er Guds i det høye!” Men Landstad gjorde en forandring i strofe tre. Han skiftet ut ordene «Synger og danser» med «Synger og leger». Slik går strofen på dansk: ”Synger og danser, og klapper i eders småhænder / menneskebørnene alle til jorderigs ender / Født er i dag / barnet til Guds velbehag / Æren er Guds i det høje!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kom, la oss synge
og leke og klappe i hender,
menneskebarn til
de ytterste jorderiks ender!
Født er i dag
barnet til Guds velbehag.
Æren er Guds i det høye!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 220
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 20

Kommentar til salmen på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online

Mitt hjerte alltid vanker

Fremhevet

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Salmen er opprinnelig på 11 strofer. Melodien er en svensk folketone. Mitt hjerte alltid vanker regnes med blant de mest kjente og kjære julesalmer som Brorson har skrevet.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Begge Landstads salmebøker har Mitt hjerte alltid vanker plassert under «1. juledag». I Norsk Salmebok finner vi derimot salmen under kapitteloverskriften «Jul».

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Originalen heter Mit Hierte altid vancker. Den ble første gang trykt i 1732 i heftet Nogle Jule-Psalmer, og deretter i Troens rare Klenodie fra 1739. Senere ble salmen tatt inn i Lammers, Johnsens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Salmen ble også videreført i begge utgavene av Norsk Salmebok fra 1985 og 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Salmen viser at Brorson allerede tidlig hadde kunstneriske ambisjoner. Teksten i Mitt hjerte alltid vanker er ellers sterkt påvirket både av pietismen og av senbarokken. Vi ser også likheter med salmer i Kingos Salmebok. Flere hevder ellers at salmen er påvirket av Elias Naurs salme Jeg raaber af det Dybe fra samlingen Aandelig Jule-Stue (1699).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Vi kan dele inn den norske teksten i tre. I strofe 1-2 lenges dikteren til stallen og barnet i krybben. Neste avdeling er strofe 3-6. Her er Brorson mer spesifikk. Han undrer seg over mysteriet julenatt. Hvorfor lot Gud seg føde i en fattig stall. Strofe 7-8 er til slutt kronen på verket. Det er den troendes gjensvar på julemysteriet: «Akk, kom, jeg opp vil lukke / mitt hjerte og mitt sinn / og full av lengsel sukke / Kom, Jesus, dog herinn!» Rose- og brudemotivet fra Salomos Høysang er imidlertid fjernet fra den siste strofen i Landstads gjendikning. Vi finner det ikke i nyere danske utgaver av salmen heller. Også her er strofen omskrevet. Salmen fremstår likevel som en harmonisk dikterisk helhet. Den regnes som en av de dypeste og vakreste julesalme vi har.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen, finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen. Og i denne salmen har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

En frelser er oss født i dag

Fremhevet

En frelser er oss født i dag.

Denne julesalmen er skrevet av den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye i 1778. Den ble skrevet til Guldbergs Salmebog som kom ut samme år. Hos oss finner vi salmen som nummer 47 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen er på kun en strofe.

Vi siterer hennes julesalme (NoS):

En frelser er oss født i dag,
i mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nå er han født i Davids stad;
den sønn som englene tilbad,
velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel
denne nåde
fri fra våde,
mett ditt øye
nå med lyset fra det høye!

Denne julesalmen tilhører trilogien om høytidene og regnes som de tre beste salmene etter Birgitte Cathrine Boye. De to andre er Han er oppstanden! Store Bud! og O lue fra Guds kjærlighet, begge skrevet i 1778. Alle salmene er på kun en strofe. Salmen bygger på teksten i juleevangeliet slik vi finner den i Luk 2,11:

«I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Men hvem var så Birgitte Cathrine Boye. Hun ble født i Gentofte i Danmark 7. mars 1742 som datter av jaktbetjent Jens Johannessen. Hennes mor var Dorthea Henriksdatter og Birgitte ble født som den eldste av syv søsken. Det var enkle forhold i hjemmet, men hennes foreldre var gudfryktige og datteren fikk en god, religiøs oppdragelse. Allerede som 13-åring ble hun forlovet med jaktbetjent Herman Michelsen Hertz. Da hun var 21-år, ble hun gift med ham. Hennes mann hadde da blitt utnevnt til skogforvalter med embete nær Vordingborg.

Vi siterer salmen på dansk:

Os er idag en Frelser fød,
Guds Salvede i vores Kjød,
En Herre til Guds Ære.
Nu er han fød i Davids Stad,
Den Søn, som Englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min Sjæl,
Kjend vel
Denne Naade,
Fri fra Vaade,
Mæt dit Øie
Ved Opgangen til det Høie!

Birgitte Cathrine Boye fikk fire barn med Hertz. De fikk alle en god oppdragelse og bra utdannelse. Hun var en dyktig husmor. Men det som kanskje er enda mer interessant, er at Birgitte Boye ved siden av arbeidet i hjemmet også lærte seg både tysk og engelsk. Hun var derfor en kvinne som kjente godt til utenlandsk litteratur og dette var ganske uvanlig på denne tiden. Men i 1774 fikk Birgitte Boye vite at stillingen til hennes mann skulle legges ned. Hun reiste derfor til København og bad for ham. Arveprinsen lovte å støtte familien økonomisk. Året etter, i 1775, døde hennes mann av tæring. Men da hadde hun allerede fått hjelp til det daglige brød og hun klarte også å sende alle sine barn på skole slik at de fikk en skikkelig utdannelse. Det er trolig på grunn av hennes diktning at prinsen var så velvillig til å hjelpe henne. Hun ble derfor også trukket med i arbeidet med den nye salmeboken og ikke mindre enn en tredjedel av salmene i Guldbergs Salmebog er signert henne.

Julesalmen hennes er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1902. Vi siterer strofen (NoS 48):

I dag er fødd ein frelsar stor,
Guds Son er komen som vår bror,
Gud vere pris og ære!
No er han fødd i Davids stad;
den son som englane tilbad,
velsigna evig vere!
Mi sjel, kjenn vel
denne nåde
fri frå våde,
lat ditt auga
i hans morgonljos seg lauga!

I 1778 giftet Birgitte Cathrine Boye seg på nytt med kontrollør ved maltmøllen Hans Boye. Han ble senere tilsatt først som tollskriver og siden som justisråd. Etter dette endret livet hennes karakter. Birgitte Boye kunne helt og fullt konsentrere seg om sitt forfatterskap. Hun gjendiktet Salmenes Bok på dansk og hun skrev også en del dramatisk diktning i tillegg til leilighetsdikt og festdikt. Men hennes kristne poesi var pompøs og for en stor del «fromme tanker kledd i datidens religiøse språkdrakt» (H. Nilsen). Mye av hennes produksjon er derfor forsvunnet ut av nyere tiders salmebøker. Hennes høytidsvers vil imidlertid trolig leve lenge enda og har fått en sentral plass i kirkens jule-, påske- og pinsegudstjenester.

Vi siterer salmen på engelsk:

Rejoice, rejoice this happy morn,
A Savior unto us is born,
The Christ the Lord of Glory.
His lowly birth in Bethlehem
The angels from on high proclaim
And sing redemption’s story.
My soul, extol God’s great favor,
Bless Him ever for salvation.
Give Him praise and adoration.

Birgitte Cathrine Boyes andre mann døde i 1815. Etter dette var hun ikke litterært aktiv. Men hun overlevde Hans Boye med ni år og døde i København 17. oktober 1824, 83 år gammel. Hun forsvarer fremdeles en plass i salmeboken vår. Landstad uttrykte det slik: «Hun har plantet mang en vakker liten blomst inn i kirkehaven.»

Vi siterer strofen etter Landstads reviderte salmebok:

En Frelser er oss født idag,
I mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nu er han født i Davids stad;
Den Sønn som englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel
Denne nåde
Fri fra våde,
Mett ditt øie
Nu med lyset fra det høie!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (red): Lundes sang- og salmeleksikon (1997)
Lars Aanestad (red): Kristen sang og musikk (1962)
Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)
Halkild Nilsen: Birgitte Cathrine Boye og hennes salmediktning (1949)

Birgitte Cathrine Boye på Cyberhymnal
Birgitte Cathrine Boye på Wikipedia

Velkommen du julens velsignede fest

Fremhevet

Velkommen, du julens velsignede fest.

Julesangen er skrevet av skrevet av Stavangerpresten og salmedikteren Jonas Anton Dahl. Den er ikke av hans mest kjente salmer og heller ikke hans mest brukte julesalmer. Likevel er dette en salme vi gjerne kan synge både til adventsamlingen og til julefesten.

Vi siterer strofe en:

Velkommen, du julens velsignede fest!
Velkommen til små og til store.
Og du, Herre Jesus, velkommen er mest.
En evig velgjerning du gjorde.
Nu lytter en jord og takker og tror
mens engelen tager til orde.

Jonas Anton Dahl er vel kanskje mer kjent for å ha skrevet en annen julesang. Det er salmen Nå vandrer fra hver en verdens krok. Men det mangler ikke på symboler og bilder fra julen i Velkommen du julens velsignede fest heller. Her finner vi både englene og krybben, og kirkeklokkene som ringer til fest. Det er julehøytid.

Vi siterer strofe to:

Vi trenger så sårt denne lysning fra Gud
i dagene triste og trange;
vi trenger så vel dette kjærlighets bud
som samler oss søtt under sange.
Vi trenger så på med barnene små
enfoldig til krybben at gange.

For mange er julen en familiefest. Og det er barnas høytid frenfor noen. Men vi må likevel ikke glemme at det også er noen som sliter med ensomhet nettopp. Det er nesten litt selvmotsigende. Jesus kom til vår jord for å ønske oss velkommen inn i hans samfunn. Derfor avslutter også Dahl med en bønn om gledelig jul til alle.

Vi siterer strofe tre:

Gud give oss alle en gledelig jul
hvor klokkene kimer og kaller
og rundt i hvert hjem til det ringeste skjul,
så engelens budskap må falle
som sol over sinn til syndere inn.
En gledelig jul til oss alle!

Kilder:

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 405-408

Den frie norske salmesiden
Artikkel i bladet Biblesk tro

Jeg synger julekvad

Fremhevet

Jeg synger julekvad.

Dette er en latinsk salme fra 1300-tallet som ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 31 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 117 med fire strofer. I begge salmebøkene står salmen plassert under julen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg synger julekvad,
jeg er så glad, så glad!
Min hjertens Jesus hviler
i stall og krybbe trang,
som solen klare smiler
han på sin moders fang.
Han er Frelser min!
Han er Frelser min!

Teksten, slik vi har i dag, bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning av salmen fra 1533. Denne formen ble også benyttet av Hans Thomissøn i 1569, men her var de tyske verselinjene byttet ut med dansk. Også flere av de latinske linjene var oversatt, men han beholdt originaltittelen, In dulci jubilo, samt den latinske slutten på strofen. I Landstads oversettelse var hele salmen på norsk. Hans opprinnelige tittel på salmen var Jeg synger Frydekvad. Det var Bernt Støylen som oversatte salmen til nynorsk i 1905. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 104 med tittelen Eg synger jolekvad.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Eg synger jolekvad,
Eg er so glad, so glad!
Eg ser min Jesus kvila
Som barn i ringe kår,
På moderfanget smila
Som soli varm og klår,
Han er Frelsar min!
Han er Frelsar min!

Første strofen er skrevet av den tyske mystikeren og dominikanermunken Heinrich Seuse (Henrik Suso) som levde fra 1295-1366. Seuse kom frem til at et menneske ikke kunne bli fullkomment gjennom askese eller teologisk tenkning. I en levnetsbeskrivelse fra middelalderen blir det fortalt at Gud sendte ham en engel som lignet en himmelsk spillemann. Sammen med denne viste det seg også andre himmelske ungdommer for ham. Engelen sa at de var kommet for å trøste ham i hans lidelser (Aanestad). I følge legenden skulle han danse av glede sammen med dem. Og mens en av dem sang den vakre sangen om det lille barn Jesus (In dulci jubilo), ble han meget glad. ”Da Seuse hørte Jesu-navnet klinge så vakkert, ble hans hjerte og sinn så vel til mote at alle lidelser forsvant”, skriver Aanestad videre. Seuse ble kanonisert som helgen i 1881. De tre siste strofene i salmen er trolig skrevet senere.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å Jesus, du barnlill,
deg lenges jeg så til!
Kom, trøst meg allesinne,
tred inn om her er smått,
la meg deg se og finne,
å, da har jeg det godt!
Drag meg etter deg!
Drag meg etter deg!

Den gamle salmen etter Seuse var egentlig ikke noen julesalme. Opprinnelig var den en hyllest til jomfru Maria. Det var Luther som skrev salmen om og tok den inn i Babst-salmeboken i 1545. Slik vi har salmen i dag er den en julesalme om barnet i krybben. Det er gleden over at Jesus er født som står i fokus. ”Vi har vel knapt noen julesalme hvor juleglede og himmellengsel får så fulltonende uttrykk i så enkle ord som i denne”, skriver Aanestad om salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor er Gud Fader mild:
Sin sønn han sende vil.
Vi alle var fordervet
i vår ulydighet,
men han har oss ervervet
all himlens fryd og fred.
Eia, var vi der!
Eia, var vi der!

Seuse skal ha hørt strofen første gang på mikkelsmesse. Salmen ble opprinnelig tatt i bruk som en kjededans og fremført til ære for Maria. Det ble bare sunget en strofe som ble gjentatt flere ganger. Senere ble salmen også benyttet i kirkelige julespill. Den vakre melodien er nedtegnet i et håndskrift fra slutten av det 14. århundret. Det er den som i grove trekk fremdeles benyttes i dag. Salmen hører til en av våre mest benyttede julesalmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor er vel glede slik
som høyt i himmerik
hvor alle engler kveder
en ny og liflig sang
og frem for tronen treder
til Guds basuners klang!
Eia, var vi der!
Eia, var vi der!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 201
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1068-1070

Heinrich Seuse på Wikipedia

Nå vandrer fra hver en verdens krok

Fremhevet

Nå vandrer fra hver en verdens krok.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Jonas Dahl i 1895. Vi finner den som nummer 68 i Norsk Salmebok (NoS). Salmen er på fire strofer og er trolig sunget av en skare med barn som har benyttet den under juleopptrinn både i skole og barnehage.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem,
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem.

Jonas Dahl var både prest og salmedikter. Han kom fra en gammel presteslekt i Stavanger. Etter at han avla sin teologiske embetseksamen i 1872, virket Jonas Dahl som prest både i Trondheim, Amsterdam, Kongsberg, Stavanger og i Ullern menighet i Aker. På det siste stedet arbeidet han for øvrig som sogneprest frem til sin død i 1919. Dahls salmer er enkle og forståelige og vitner om en tro som er prøvet både i medgang og motgang.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se barna går foran glad i flokk,
så kvinner og menn, så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk:
Til krybben hen, til krybben hen.

Jonas Dahl er nok dessverre en dalende stjerne på den norske salmehimmelen. Men han hadde en sentral plass i Landstads reviderte salmebok. Her var Jonas Dahl representert med hele 23 originale salmer. I Norsk Salmebok (1985) derimot, ble det bare tatt inn tre salmer av ham. Og Norsk Salmebok (2013) har kun to salmer av Joans Dahl. Det er salmene Nå vandrer fra hver en verdens krok og Guds Sønn steg ned å tjene.

Vi siterer strofe tre (NoS):

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred.
Guds kirke i Norge ved våg og vang,
følg med, følg med! Følg med, følg med.

Det er to prisverdige ting som særlig preger Jonas Dahls salmer, skriver John Stene om ham. Og han nevner i den forbindelse «den barnlige fromhet» og «trangen til å synge hverdagskristendommens pris». Noe av dette finner vi for såvidt også igjen i vår salme. Barna går foran glad i flokk. Men salmen når likevel videre enn så. Det er høytid over hans salme. Pilegrimstoget når like inn i himmelen. Finner du Jesus i krybben, da finner du alt: «Da eier du nok til freidig å dø / og leve på, og leve på».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), sp. 405-408
Holger Barkved (1936), s. 185-187
Ivar Holsvik (1950), s. 141-145
P. E. Rynning (1967), s. 339-340
Tobias Salmelid (1997), s. 61
John Stene (1936), s. 126-131

Herre bevar og velsigne din aker

Herre, bevar og velsigne din aker.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 536 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 676 med to strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, bevar og velsigne din aker,
der du har plantet den himmelsk sæd!
La ikke stormen som over den  jager,
bryte den spire som ennå er sped!
Vi kan vel plante og vanne og streve,
veksten gir du ved din skapende Ånd.
Rens den for ugress, la spirene leve,
vern du din aker med nåderik hånd!

Magnus Brostrup Landstad har skrevet en rekke misjonssalmer. Blant hans mest kjente av disse regnes Oppløft ditt syn du kristensjel, Vi kaster atter garnet, O Herre på ditt bud og Herre bevar og velsigne din aker. Noen regner også Når synderen rett ser sin våde for å være en misjonssalme, men de nyeste salmebøkene har plassert salmen under ”Advent”. I salmen Herre, bevar og velsigne din aker bruker Landstad motiver knyttet til jordbruket for å illustrere Guds rikes vokster i denne verden. Åkeren er et bilde på den kristne kirke, mens Guds Ord er det himmelske såkorn. Mennsket sår og planter, mens det er Gud som gir vokster. Vi finner klare paralleller til Jesu lignelse om såmannen. Salmen er blant annet oversatt til færøysk som Gud, tú tín akur.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi oss da lykke med plantingens møye,
vis oss de sanneste veier å gå!
Sign du oss alle som står for ditt øye
her i din menighet, store og små!
Gi oss å gledes, vår Herre, du milde,
over din sæd og dens vekst i vår jord!
Livets den rike velsignelses kilde
gyte du over din kirke i nord!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 161

Om Landstads salmer i Kirke og kultur, nummer 2, 2002
Astri Bjørnå: Kirkelig salmedikter i romantikkens tid (2011)

Opp alle som Jesus vår konge vil ære

Opp alle som Jesus vår konge vil ære.

Salmen er skrevet av Ernst Gottlieb Woltersdorf i 1767. Salmen er oversatt fra tysk til norsk av J. N. Skaar i 1864 og publisert i hans Lovsange og åndelige Viser. Den tyske originaltittelen er Auf alle die Jesum den König verehren. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 396 med syv strofer. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2012.

Vi siterer strofe en (LR):

Opp alle som Jesus vår konge vil ære,
Opp alle, ham jubel og lovsang å bære!
Stem i, la det høres! Hvert hjerte fornemme
Den mektige, glade og jublende stemme!

Ernst Gottlieb Woltersdorf ble født i Friedrichsfelde ved Berlin 31. mai 1725. Han studerte teologi i Halle og var fra 1744-1746 huslærer og vikar i Zerrenthin. Fra 1748 var Ernst Gottlieb Woltersdorf sogneprest i Bunzlau i Schlesien. Her var også Woltersdorf med på å starte et barnehjem, og med dette som modell, også senere i Halleschem. Ernst Gottlieb Woltersdorf arbeidet med en spesiell forkjærlighet blant de unge. Han var ellers en produktiv og effektiv forfatter og salmedikter i pietismens ånd. Men Ernst Gottlieb Woltersdorf slet seg tidlig ut i sitt arbeid og døde i tjenesten i Bunzlau i Schlesien 17. desember 1761, bare 36 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Nu synderes venn samler alle slags sjele,
Sitt liv og sin frelse han med dem vil dele;
Nu lyden i dalen av benene høres,
Her mange, der noen, hist en til ham føres.

Som salmedikter, predikant og forfatter var Ernst Gottlieb Woltersdorf en av de mest fremragende representantene for pietistisk kristendom mot midten av 18. århundre. Hans far var predikanten Gabriel Luke Friedrichsfelde i Berlin som 10 år etter sønnens fødsel ble utnevnt til predikant ved St. Georgs kirke i Berlin.

Vi siterer strofe tre (LR):

Som glødende kull er de sammen å skue,
Guds Ånd dem forener og setter i lue;
De jubler og klager, de taler og tier,
I nøden på frelsen fra Herren de bier.

Ernst Gottlieb Woltersdorf har skrevet en rekke salmer, samt ikke mindre enn 35 andaktsbøker. Hans evangeliske salmer kom ut i flere mindre samlinger i 1750, 1752, 1753 og 1754. Men etter hans død dukket den mest komplette samlingen av salmer opp under tittelen E. G. Woltersdorf’s sämmtliche neuen Lieder oder evangelische Psalmenv(Berlin 1767). I diktningens enkelhet og omfang minner han oss litt om Benjamin Schmolcks forfatterskap.

Vi siterer strofe fire (LR):

De sørger med dem som seg vånder i smerte,
Og gledes med dem som seg gleder av hjerte;
Om Frelserens miskunn og storhet og mæle,
Det er deres lyst, og det gjør dem så sæle.

Hans litt svake kroppsbygning, sammen med et stort arbeidspress, var en sterkt medvirkende årsak til Ernst Woltersdorf altfor tidlige bortgang. Hans fysiske krefter ble gradvis brutt ned og en voldsom feber kastet ham til slutt på sykesengen og denne gangen kom han seg ikke opp igjen. Et hjerneslag førte til at han døde tidlig i en alder av 36 år rett før jul i 1761. Ernst Gottlieb Woltersdorfs siste ord var et ekko fra hans salmer og samtidig en lovprisning til Gud og Frelseren. Prekenteksten siste søndagen i hans liv var hentet fra 1. Kor. 1, 8-10: ”Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.”

Vi siterer strofe fem (LR):

O Herre, som både begynner og ender,
Vi løfter til deg våre hjerter og hender
Og beder så bønnlig du vil oss bevare
Fra atter å falle i djevelens snare!

Ernst Gottlieb Woltersdorf er ellers representert i den svenske salmeboken med salmen Salig är den stilla stunden fra 1752. Salmen er oversatt fra tysk til svensk av Johan Alfred Eklund i 1909. Den er trolig videre bearbeidet av Britt G. Hallqvist i 1984 med tittelen Salig, Jesus, är den stunden og det er denne versjonen vi finner i 1986-års psalmbok.

Vi siterer strofe seks (LR):

Opphold oss som du har igjenfødt til ære,
Og frels, Herre Jesus, alt flere og flere;
Stadfest dem i nåden som nåde har funnet,
La alt deres håp på din død være grunnet!

Over Ernst Gottlieb Woltersdorfs grav har menigheten på hans gravstein risset inn et minne etter ham hvor de uttrykker takknemlighet til ham som en virkelig evangelisk leder og som en verdig og kjærlig far for barnehjemmet. Ernst Gottlieb Woltersdorf var en trofast hyrde for den flokken som var betrodd ham. Og han var en utrettelig forkynner av Guds herlighet og rike i Jesus Kristus.

Vi siterer strofe syv (LR):

Din miskunn forunn dem som planter og vanner,
Selv give du vekst, så ditt løfte vi sanner!
Ditt ansikt la lyse for alle til sammen,
Et evig halleluja være deg! Amen.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Erst Gottlieb Woltersdorf på Wikipedia
Erst Gottlieb Woltersdorf på Wikisource

Herre Jesus Krist

Herre Jesus Krist, sann Gud og mann.

Salmen er skrevet av Paul Eber i 1560 og oversatt til nynorsk av Kr. J. Ørjavik i 1975. Vi finner salmen i Norsk Salmebok med tittelen «Du Herre Jesus, Gud og mann». Her står salmen som nummer 834 med tre strofer. Men da denne versjonen fortsatt er beskyttet etter norsk åndsverkslov, siterer vi salmen etter Landstad (LK) i stedet.

Vi siterer strofe en (LK):

Herre Jesus Krist, sann Gud og mann,
Som all den pine tenkes kan,
Har tålt for meg til korsets død
Og frelst med fra den evig død!

I Landstad Kirkesalmebog står salmen på bokmål som nummer 548 med åtte strofer i en oversettelse av Landstad selv. Vi gjengir strofe 1-4 og 10 etter Landstad på bokmål. Salmen ble oversatt til dansk av Rasmus Katholm i 1569. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok med tittelen «O Herre Krist, sann Gud og mann». Salmen står som nummer 603 med fem strofer og den er plassert under «21. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe to (LK):

Jeg beder, for din pines skyld
Du vær meg arme synder huld,
Når jeg er stedt i dødens nød,
Og strider med den bitre død!

Salmen har stått så godt som uavbrutt i over 400 år i våre salmebøker fra Thomissøn: Den danske Psalmebog (1569) til Norsk Salmebok (1985). Vi finner også salmen i Harpen, samt Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Paul Eber hadde for øvrig to salmer Norsk Salmebok (1985), men det er ingen salmer av ham i Norsk Salmebok (2013). Det er nevt 17 salmer av Eber, men Rynning nevner bare 3 salmer etter ham. Det er «Herre Jesus Krist, sann Gud og mann», «Guds godhet vil vi prise» og «Når vi i største nød mon stå». Disse salmene finner vi også hos Landstad.

Vi siterer strofe tre (LK):

Når øyet brister, syn forgår,
Når øret høre ei formår,
Når tungen ei kan tale mer,
Og hjertet tungt av angest er.

Salmen Herre Jesus Krist, sann Gud og mann er «en bønn til Kristus om en salig avskjed fra dette eledige, bedrøvelige liv.» (Aanestad). Den er skrevet som en dødsberedelsessalme.

Vi siterer strofe fire (LK):

Når fra meg går all min forstand,
Og ingen mann meg hjelpe kan,
Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn,
Statt hos meg i min siste stund!

Konrad Amelin kaller den for «hymnologiens smertensbarn», skriver Aanestad videre. Opprinnelig var salmen skrevet for Paul Ebers døtre. Den ble fort kjent og gjorde et sterkt inntrykk.

Vi siterer den siste strofen (LK):

At jeg med god tålmodighet
Med tro og håp og hjertens fred
Ditt Ord beholder stadelig
Til jeg bortsover sødelig!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstad Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 340
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 566-568

Salmen spilt på YouTube

Tålmodighet behøves

Tålmodighet behøves.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren Paul Gerhardt i 1661. Tålmodighet behøves er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Den tyske originalteksten er Gedult ist euch von nöhten. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 196 med åtte strofer. I Sangboken står salmen som nummer 472 med de fire første strofene etter Landstad. Salmen siteres i en meget svakt normalisert form.

Vi siterer strofe en (LR):

Tålmodighet behøves
Når tro og håp de skal
Ved megen trengsel prøves
I denne sorgens dal.
Du Guds utvalte flokk!
Tålmodighet må læres
Om kronen den skal bæres,
Det kan ei sies nok.

På dansk er det benyttet «I denne jammerdal» i stedet for «I denne sorgens dal». Trengsel, anfektelse, sorg og fristelse kommer ofte i veien for den troende og skygger for Jesus. Men det er nødvendig at troen blir satt på prøve: ”Du Guds utvalte flokk / Tålmodighet må læres / Om kronen den skal bæres / Det kan ei sies nok”. Det hadde Paul Gerhardt fått oppleve mange ganger i sitt eget liv.

Vi siterer strofe to (LR):

Tålmodighet å lære
Er ei så lett en sak,
Man vil en kristen være,
Men i sin gode mak.
Man har frimodighet
I fred og gode dage;
Men kommer kors og plage,
Da synker motet ned.

Salmen bygger på Bibelens ord i Heb. 10, 35-37. Den er muligens et leilighetsdikt ved et dødsfall, skriver Aanestad. Men som vi kan se i vår norske oversettelse, et salmen gjort generell slik at den også kan fungere som en menighetssalme. Vi siterer Heb. 10, 36 etter en eldre oversettelser: «I have tålmodighed behov» og Åp 2, 10.

Vi siterer strofe tre (LR):

Tålmodigheten tennes
I troen på Guds Ord
Når Herrens nåde kjennes
Mot dem som på ham tror,
Så hjertet all sin sorg
Ham trøstig overgiver
Som evig er og bliver
Vår Gud, vår faste borg.

I nyere norsk oversettelse heter det: «Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet» (Heb 10, 36) og «Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.» (Åp 2, 10).

Vi siterer strofe fire (LR):

Tålmodigheten heller
Seg opp til korset trygt;
Når fristeren seg melder,
Er der den uten frykt,
Ei, tenker den, hva vil
Hans brutte brodd meg gjøre,
Meg intet ondt skal røre,
Jeg hører Jesus til.

Vår 1930 utgave av Bibelen ligger enda nærmere opp til den norske teksten i salmen. Der står det: «For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.» (Heb 10, 36).

Vi siterer strofe fem (LR):

Tålmodghet er stille
Når ingen hjelp den ser,
Og tenker Herrens milde
Og gode vilje skjer.
Den sier: La kun gå!
Hvem kan ham veien sperre,
Han er dog husets herre,
Hans vilje gjelde må.

Paul Gerhardt har skrevet mellom 120 og 130 salmer. Han regnes nest etter Martin Luther som den viktigste salmedikter innenfor den tyske protestantiske kristendom. Paul Gerhardts salmer er skrevet ut fra personlig erfaring og lidelse under tredveårskrigens rasererier i Tyskland.

Vi siterer strofe seks (LR):

Tålmodighet er rede
Å følge Herrens bud,
Kan tåle andres vrede
Og glede seg i Gud.
La true hvem som vil!
Jeg bliver ei til skamme,
Gud skal mitt beste ramme,
Jeg slår min lit dertil.

Flere av salmene tar utgangspunkt i en konkret hendelse eller et aktuelt bibelord. Salmene får et sterkt preg av tillit til Gud under vanskelige forhold. De fører for så vidt ortodoksien videre, men varsler også noe nytt i salmesangen.

Vi siterer strofe syv (LR):

Tålmodighet kan bie,
Og bliver tiden lang,
Den lindrer sjelens svie
Og trøstes ved en gang
I ordets urtegård;
Der sakner hen dens sukke,
Der kan den urter plukke
For alle sine sår.

Paul Gerhardt legger vekt på den personlige erfaringen av troen. Ellers så er det rettferdiggjøresle ved tro som er det mest sentrale tema i Paul Gerhardt salmer i tillegg til skildring av Kristi lidelse i hans pasjonssalmer. Salmene er ellers kjennetegnet av en enkel og konsis stil med rik poetisk kraft og billedbruk.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Tålmodighet jeg ærer,
Og lyder hennes bud,
En kjærlighet jeg bærer
Til henne som en brud.
Gud, gi tålmodighet
Meg følge til det siste,
Til øynene vil briste
Og jeg går bort i fred.

Kilder:

Bibelen (2005)
Bibelen (1930)

Landstad reviderte salmebok (1960)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1079-1080

Paul Gerhardt på Wikipedia
Paul Gerhardt på CyberHymnal

Gerhardt als lutherischer Dichter und Offenbarer
Norman Mable: Notes from Popular Hymns and Their Writers. Paul Gerhardt,1607 – 1676
Kretsnytt 1_2007: Paul Gerhardt – en berömd luthersk psalmdiktare

Jeg takker Gud min kristen tro

Jeg takker Gud min kristen tro.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad og publisert første gang i hans utkast til ny salmebok fra 1861. Vi finner ellers salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 83 og i Landstad reviderte salmebok (LR) som nummer 33 med fem strofer. Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg takker Gud, min kristen tro
Den så kjært et stykke,
All tid jeg skal i verden bo,
Er den mitt hjertes smykke
Og gjemt som arvegull i skrin,
Til selv han kommer, Herren min,
Da lyser opp min lykke.

Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under kapitlet ”Til Slutning”, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner den under ”Almendelige evangeliesalmer”. Salmen er med andre ord ikke skrevet til noen bestemt evangelietekst og Landstad sto på en måte noe friere i utformingen av denne salmen enn av mange andre. Den hører nok ikke til Landstad mest kjente salmer, men fortjener likevel å trekkes frem i lyset.

Vi siterer strofe to (LR):

For den som på Gud Fader tror,
Han frykter ingen fare.
Han vet han får sitt brød på bord,
Gud vil ham vel bevare.
Han eier trøst i all sin nød
Og hjelp i usseldom og død;
De tider rinner snare.

Salmen Jeg takker Gud min kristen tro har kanskje en litt merkelig tittel hvor Landstad takker Gud for troen. For oss ville det kanskje være mer naturlig å lovprise Gud for at vi får være hans barn. Men salmen er neppe tenkt å skulle være noen fremheving av egne krefter eller presentasjoner. Det er en salme som priser Gud for hans faderlige omsorg og for frelsen han har gitt oss i Jesus Kristus.

Vi siterer strofe tre (LR):

Og den som rett på Kristus tror,
Han er Guds barn det kjære.
Har syndsforlatelse og bor
Med fred hvor det skal bære;
Mot sine brødre er han mild
Og vil for dem som farer vill,
En hjelper gjerne være.

Mens Landstad i strofe en henvender seg til Gud med takk for troen, går han i de tre påfølgende strofene gjennom de tre personene i guddommen, strofe 1: Gud, strofe 2: Jesus og strofe 3: Den Hellige Ånd. Det er med andre ord en salme som fremhever det fortrøstningsfulle i det å være Guds barn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og troen på den Hellig Ånd
Har trøst for den som strider,
Han vet at Satans makt og bånd
Skal brytes dog omsider,
Og at i oss Guds velbehag
Fullkommes skal til Kristi dag,
Så frem med Gud det skrider.

Guds barn er omtalt både i strofe to og fem: ”Og den som rett på Kristus tror / han er Guds barn det kjære.” (str 2). I siste strofen heter det: ”Så går Guds barn til paradis / det er en vei så vakker”. (str 5). Også i salmen Jeg takker Gud, min kristen tro benytter Landstad seg av det kjente pilegrims-motivet som er så typisk for ham. Her er det glade toner som avrunder salmen: ”Der synger himlens hær Guds pris / og lover ham og takker / Med dem vil vi av hjertens grunn  / på reisen takke all den stund / og helst nu mot aften lakker.” Landstad vet hva som er målet for vandringen her på denne jorden. Derfor avslutter han også salmen sin med takk.

Vi siterer strofe fem (LR):

Så går Guds barn til paradis,
Det er en vei så vakker.
Der synger himlens hær Guds pris
Og lover ham og takker.
Med dem vil vi av hjertens grunn
På reisen takke hver en stund,
Helst nu mot aften lakker.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Dag over Norge

Dag over Norge.

Salmen er skrevet av Andreas Hansen i 1894. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 798 med fem strofer. Samen er plassert under «Syttende mai». Melodien er tonen til salmen Vreden din avvend.

Vi siterer strofe en (LR):

Dag over Norge!
Verdens lys er oppe,
Kaster sin glans på fjord og fjellets toppe,
Taler om Gud og kaller på de unge,
Lov ham og sjunge.

«Dag over Norge» ble skrevet til Christiania Ynglingeforening‘s 25-års jubileum. Senere ble sangen også tatt inn i De Unges Ven. Den var mye brukt som korsang tidligere.

Vi siterer strofe to (LR):

Dag over Norge!
Mulm og mørke skygger
Siger mot landet der hvor nordmenn bygger,
Gudløshets mulm, og fjernt og nær det ruller
Alt tordenbulder!

Salmeteksten henvender seg naturlug nok til de unge. De er de som er landets fremtid. Og det er ungdommen som skal føre den kristne arven videre til kommende generasjoner.

Vi siterer strofe tre (LR):

Dag over Norge!
Våkn så opp, bereder,
I som er unge, landets fremtid heder,
I som skal reise Norges sunkne kirke
Ved eders virke!

Samtidig blir også blir også budskapet i salmen understreket ved at alle strofene innledes med samme verselinje: Dag over Norge! De unge er landets håp og lys. Det er naturlig også å ha Ordet fra Bibelen i tankene: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti«. (Salme 119, 105).

Vi siterer strofe fire (LR):

Dag over Norge!
Gud la lysets stråler
Drepe hver giftorm som ei lyset tåler.
La av din Ånd vår ungdom gjennomglødes,
Så land ei ødes.

Andreas Hansen var i mange år sogneprest ved Trefoldighetskirken i Christiania. På slutten av 1880-årene oversatte han også en rekke salmer fra engelsk. Det er imidlertid bare «Dag over Norge» som kom inn i salmeboken. Han er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe fem (LR):

Dag over Norge!
Gud, la dagen komme
Seirende hit før alt vårt håp er omme,
Komme med liv fra oven til de slekter
Som følger efter!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 403 og 835

Lovsyng nå Herren

Lovsyng nå Herren! For Herren å love.

Dette er en av de få originale sangene vi har etter den svenske pedagogen og forfatteren Katarina Elisabet Ehrenborg. Sangen er skrevet i 1856 og den ble oversatt til norsk av Erik Hoff i 1877. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 101 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Lovsyng nå Herren! For Herren å love,
Det er så herlig, den lovsang er skjønn.
Herren Jerusalem bygger, og samler
Bortdrevne skarer av sitt Israel.

Katarina Elisabet (Betty) Ehrenborg ble født på godset Råbäck i Kinnekulle i Sverige 22. juli 1818. Hun var av adelig ætt, men hennes barndom var likevel ikke så lys. Betty mistet sin far allerede da hun var fem år gammel. Morens sorg og tungsinn etter dette, førte til at hun i flere år helt forsømte sine fire små barn. Dette lå som en mørk sky over hjemmet og merket Bettys sinn for livet. Hun ble stille, sky og innadvendt. Men etter hvert lysnet det og tonen i hjemmet ble lysere. Moren fant trøst i den kristne tro og det ble også viktig for henne å gi barna en religiøs oppdragelse.

Vi siterer strofe to (SaB):

Herren forbinder dem i deres smerte,
Herren helbreder en sønderbrutt ånd.
Stjernene teller han, nevner dem alle,
Stor er hans visdom, og stor er hans makt.

Betty var litterært begavet og som ung pike tilbrakte hun en tid i Uppsala hvor hun fulgte forelesninger på universitetet. Fra 1846-1848 var hun guvernante hos grev Lewenhaupt på Hellefors. Det var mens hun var huslærer her at hun fikk sitt kristelige gjennombrudd. Da datteren i huset skulle konfirmeres, gikk også Betty til alters sammen med resten av familien. «Det var en herlig dag. Få sådanne har jeg opplevd. Ser du, jeg har aldri riktig kjent syndenes forlatelse før», skrev hun til en venn.

Vi siterer strofe tre (SaB):

De som fornedrer seg, Herren opphøyer,
De som opphøyer seg, slår han til jord.
De som han frykter, sin nåde han skjenker,
Stol kun på Herren, du miskunnhet får!

Året 1851 satte Betty i gang med søndagsskolearbeid i Stockholms fattigkvarter. For å få bedre grunnlag for sin gjerning, reiste hun i 1852 på en studietur til England. Hun var her et års tid og studerte skolearbeidet forskjellige steder. Da hun kom hjem, ble hun forstander for et seminar som tilhørte diakonissehjemmet. Hun utdannet også unge håndverkere som skulle bli lærere i søndagsskolen. Arbeidet ga Betty mange gleder, men også skuffelser. Hun besøkte barnas hjem og noen steder ble hun godt mottatt. I andre hjem ble hun hånet og utskjelt. Men Betty fortsatte sin gjerning og regnes som en av grunnleggerne av søndagsskolen i Sverige. Hun har skrevet både fortellinger og sanger til bruk blant barna. Men i Norge er bare to av hennes sanger kjent. Det er «Lovsyng nå Herren! For Herren å love» (Lover nå Herren, for Herren å love) og «Om noen til ondt meg lokke vil» (Om nogen til ondt mig lokke vil, LR 681).

Vi siterer en strofe av den siste sangen:

Men spørger Guds Lam: Vil du følge min vei?
Da svarer jeg: Ja!-Ja!-Ja!
Og spørger meg Herren: Si, elsker du meg?
Da sukker jeg: Ja, akk ja!
Ei at jeg til fulle har nådd det ennu,
Men til det står min hu.

Katarina Elisabet Ehrenborg ble gift med friherre og arkivar Johan August Posse i 1856. Han redigerte det lutherske vekkelsesbladet Väktarenå. Snart deltok også hun aktivt i arbeidet med bladet. Men helsen var ikke god og etter få års ekteskap døde også hennes mann i 1865. Året etter, i 1866, fikk Betty en kraftig blodstyrtning, men hun kom etter hvert litt på bedringens vei. Etter en lengre utenlandsreise, kom hun i 1878 tilbake til Sverige og bosatte seg i Uppsala hvor hennes sønn studerte. Men hennes helse var knekket. Betty måtte legge ned alt sitt arbeid og etter lang, smertefull sykdom døde hun i Södertälje, på sin egen fødselsdag, 22. juli 1880, 62 år gammel. Katarina Elisabet Ehrenborg-Posse sovnet stille inn mens hennes sønn leste for henne fra Salme 40. Vi siterer Sal 40, 1-4:

«Til korlederen. En Davids-salme.

Jeg ventet og håpet på Herren,
han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Han drog meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.

Han satte mine føtter på fjell
og lot meg gå med faste skritt.

Han la i min munn en ny sang,
en lovsang for vår Gud.

Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.»

Betty Posse har utgitt en rekke åndelige sanger bl. a. tre hefter med Andelige sånger för barn i 1852 og 1856. Mest kjent er hun likevel som oversetter. Tre av hennes svenske oversettelser ligger til grunn for sangene som på norsk heter «Klippe, du som brast for meg», «Her en kilde rinner» og «Just som jeg er».

Vi siterer strofe fire (SaB):

Pris da, Jerusalem, pris din gjenløser,
Lovsyng, o Sion, ja, lovsyng din Gud!
Syng med hverandre og tilbed vår Frelser.
Kom, la oss synge og leke for ham.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Harald Stene Dehlin (1960), s. 91 – 101
Ivar Holsvik (1950), s. 111 – 114
Tobias Salmelid (1997), s. 321 – 322
Lars Aanestad (1962), sp. 682 – 683

Katarina Elisabet (Betty) Ehrenborg-Posse på Wikipedia

Tenk hvilken nåde det er av Gud

Tenk hvilken nåde det er av Gud.

Dette er en kjent misjonssalme skrevet av Eric Bergquist i 1898. Salmen Tänk, vilken underbar nåd av Gud ble oversatt til norsk i 1919 og senere revidert i 1950. Det er bare foretatt noen små justeringer i strofe to og fire. Vi finner ellers sangen i Sangboken (1962) som nummer 634 og i Sangboken (1983) (SaB) som nummer 764. Den første har sangen plassert under «Arbeid i Guds rike», mens den andre sangboken har sangen under ”Kristen tjeneste – Misjon”. Sangen er sitert med fire strofer.

Vi siterwer strofe en (SaB):

Tenk, hvilken nåde det er av Gud
at vi får være hans sendebud
og til den døende verden gå,
kjærlighetssæden fra Gud å så!

Eric Bergquists salmer og sanger er kjennetegnet av et enkelt språk og en optimistisk tone. Tross motganger i livet, synger Bergquist alltid i en lys tone som i Hovdens oversettelse av en annen salme: «Kva gjer det om her uti verda / Som gjest og som framand eg går / Om vegen er tornet på ferda / Eg fylgjer i meisterens spor!» En annen av sangene hans heter: «Ver eit solskinn, unge kristen.» Ikke uten grunn er Eric Bergquist kalt for gleden og solskinnets sanger.

Vi siterer koret (SaB):

Gå, gå, høsten er stor,
Gå, gå. Søster og bror,
Gå med Guds sæd, med livets ord!
Gå, gå, høsten er stor!

I Svensk Söndagsskolsångbok (1929) finner vi salmen som nummer 186, mens den i Frälsingsarméns sangbok (1929) står som nummer 437 under rubrikken «Strid och verksamhet – Under striden». Begge steder står den også sitert med fire strofer.

Vi siterer strofe to (SaB):

Ser du deg fattig og ring som Rut,
Skynd deg å gå på Guds åker ut!
Sikkert det enn noen aks er gjemt
Som våre brødre har ganske glemt.

Salmen bygger bl. a. på beretningen i Bibelen om Ruth som samler aks på bonden Boas åker. Vi siterer fra Rut 2, 8-9: «Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sank aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestepikene mine! Se etter hvor skurdfolkene arbeider på åkeren, og følg etter dem! Jeg vil si fra til karene at de ikke skal røre deg. Og blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av vannet som folkene øser opp!» Rut fikk sanke det som skurfolkene hadde latt stå igjen. Det er aldri for sent å arbeide i Guds åker så lenge Gud kaller oss å gå. Salmen til Bergquist finnes for øvrig også i EFS-tillegget 1986 som nummer 727 under temaet «Vittnesbörd – tjänst – mission».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Bli ikke trett mens du sæden sår,
Engang din kjærlighet lønnen får!
Må vi enn ofte med tårer så,
Skal vi med glede dog høste få.

Eric Mauritz Bergquist ble født i Örebro i Sverige 9. oktober 1855. Hans foreldre døde tidlig og Bergquist gikk i skole først i Falun og siden i Örebro. Bergquist fikk seg jobb som handelsmann og seinere som kontorist. Men helsen hans var ikke så god slik at han i 1876 overtok et fotoatelier. Her arbeidet han en stund inntil han en dag i 1878 ble omvendt til Gud etter å ha hørt en preken av Ahlberg over Salme 23. Etter hvert forlot han sitt fotoatelier og gikk helt opp i det kristne arbeidet. Allerede i ung alder hadde Bergquist begynt å skrive poesi. Men etter sin omvendelse ble det fremfor alt kristent forfatterskap. Hans første sangsamling, Barna-Sånger, kom ut i 1887. Og i 1890 tok han til med utgivelsen av sitt storverk, Förbundssånger. Det kom i mange opplag. Siste utgaven inneholdt ikke mindre enn 202 sanger og salmer. Sine siste år var Eric Mauritz Bergquist meget syk og han kunne ikke reise som predikant lenger. Han fortsatte imidlertid å skrive. I 1904 utga han Solskenet. Eric Mauritz Bergquist døde i 1906, vel 50 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Når etter dagsverket sol går ned,
Samles vi hjemme hos Gud i fred,
Møter de sjeler vi vant for Gud,
Kledt i det himmelske høytidsskrud.

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 27-28
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 209-211

Eric Bergquist på Wikipedia
Tänk vilken underbar nåd av Gud

Gud Fader uti himmerik

Gud Fader uti himmerik.

Salmen er skrevet av Claus Mortensen i 1545. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog (LK) som mummer 228 med tolv strofer. Den ble imidlertid ikke videreført i noen nyere norske salmebøker. Salmen er svakt fornorsket av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LK):

Gud Fader uti himmerik
Sin vilje han oss kjendte,
Der han oss ned til jorderik
De ti budord utsendte.

Claus Mortensens navn er knyttet til fem salmer i Kingos Salmebog. Noen er oversettelser fra Luther, andre er antagelig diktet av ham selv. Ingen av hans oversettelser er bevart på norsk da Landstad oversatte alle Luthers salmer på nytt.

Vi siterer strofe to (LK):

Der første bud, det er nå så,
Det bør du vel deg merke:
Avguder skal du deg ei få,
Men en Gud skal du dyrke.

Rynning lister opp flere salmer av Mortensen, men de fleste er usikre. Claus Mortensen utga to bøker. Den første er Messebog fra 1528. Dernest så kom Handbog i 1528-29. Det er i denne siste boken vi finner salmene. Hos Rynning er det oppgitt 30 oversatte salmer av Claus Mortensen. Vi har ikke undersøkt alle, men har funnet luthersalmene Av dypest nød jeg rope må, Den Herre Krist i dødens bånd, Du være lovet Jesus Krist, Gud være lovet nu og evig priset og Nå fryde seg hver kristen mann blant dem. I tillegg inneholder Handbog flere oversettelser av tyske og latinske tekster.

Vi siterer strofe tre (LK):

Du skal og ei forfengelig,
Guds hellig’ navn påkalle,
Om du vil ei evindelig,
I pinen det unngjelde.

Salmen har en klar og streng oppbygning. Alle de ti budene i Moseloven (str 2-11) blir gjennomgått. I tillegg finner vi strofe en som innledning til budene og strofe tolv som oppsummering og avrunding av salmen. Det blir understreket i salmen at budene er Guds gode bud til hjelp for så vi kan få et godt liv.

Vi siterer strofe fire (LK):

Du komme skal ihu dernest,
Din sabbat hellig gjøre,
Og tjene Gud som du kan best,
Guds Ord da skal du høre.

Claus Mortensen Tøndebinder ble født i Malmö i 1499. Byen tilhørte på denne tiden Danmark. Mortensen utdannet seg til prest i Lund og reiste på studietur til København i 1526. Her ble han kjent med reformasjonen.

Vi siterer strofe fem (LK):

Du hedre skal de dyder nem,
Din fader og din moder,
Som deg med ære fostret frem,
Da får du landets goder.

Claus Mortensen begynte å holde prekener i Vor Frue Kirke i København. Men dette ble ikke godtatt av biskopen som utviste ham fra Sjælland. Claus Mortensen vendte hjem til Malmø i 1527, og holdt sin første evangeliske preken der 29. mai 1527. Her fikk han tillatelse til å holde prekener i byens hovedkirke når det ellers ikke var gudstjenester der.

Vi siterer strofe seks (LK):

Du skal og ingen slå ihjel,
Og ei manndrap bedrive,
Din broder skal du unne vel,
At du mått’ salig blive.

I 1528 gav Claus Mortensen ut den første danske salmeboken og i 1929 en gudstjenesteordning, kalt Malmømessen, som var beregnet for de evangeliske gudstjenestene. Salmeboken inneholdt for det meste oversettelser fra tysk, blant annet Luthers salmer.

Vi siterer strofe syv (LK):

Du skal og ei bedrive hor,
Det mon så mangen dåre,
Ufyshets synd den snart forgår,
Men pinen lenge varer.

Før reformasjonen var det ingen dansk salmebok, siden menigheten bare unntaksvis deltok i sangen. Men dette forandret seg ved reformasjonen. Det er likevel oppsiktsvekkende den at den første evangeliske salmeboken ble utgitt før reformasjonen egentlig ble innført i Danmark-Norge i 1536.

Vi siterer strofe åtte (LK):

Du skal og ingen stjele fra
Hans gods, hans heder, ære,
I verden skal du leve så,
At du kan rettvis være.

Den katolske presten, Poul Helgesen, var rystet over at kirkegjengerne skulle synge med på salmene. Han syns det var uhørt at lekfolket skulle delta i gudstjenesten på den måten. Og erkebiskopen i Lund forlangete at Claus Mortensen skulle forklare seg om den nye læren. Saken endte med at Claus Mortensen og medutgiveren, Hans Olufsen Spandemager, måtte forlate Malmø. De reiste i stedet til en evangelisk presteskole i Haderslev i Sør-Jylland.

Vi siterer strofe ni (LK):

Du skal og ei falsk vitenesbyrd
Mot din jevnkristen bære,
Det bliver deg full ganske dyrt
I evig din’ at være.

Reformasjonen fortsatte i Danmark og kong Fredrik I støttet den, selv om den evangelisk-lutherske læren ennå ikke var landets offisielle religion. Høsten 1529 kunne Claus Mortensen og Hans Olufsen Spandemager reise tilbake til Malmø og fortsette reformene. Det lyktes for Mortensen å innføre lutherske gudstjenester i byen allerede i 1529/30. I september 1529 måtte den katolske presten Henrik Hansen forlate sin stilling, og Claus Mortensen overtok.

Vi siterer strofe ti (LK):

Dernest du skal og ei attrå
Din broders hustru vene,
Men all den stund, du leve må,
Din broder skal du tjene.

Claus Mortensens ble utnevnt til sogneprest ved hovedkirken i Malmø. Senere ble han også tilsatt som prost. Men i 1541 måtte han forlate sin stilling som byens sogneprest på grunn av en uenighet i lønnsspørsmål. Han ble fremdeles boende i Malmø, men ble overført til et landsbysogn, Husie og Vestre Skrävlinge et stykke utenfor byen. Her var han prest til han døde 13. desember 1575, 76 år gammel.

Vi siterer strofe elleve (LK):

Claus Mortensens navn er knyttet til fem salmer i Kingos salmebok. Noen er oversettelser fra Luther, andre er antagelig diktet av ham selv. Ingen av hans oversettelser er bevart hos oss da Landstad oversatte alle Luthers salmer på nytt.

Vi siterer strofe tolv (LK):

Gud Fader, Sønn og Helligånd
Han give av sin nåde,
Vi måtte uti alle land
Hans budord vel bevare.

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 351
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 434-435

Claus Mortenson på Wikipedia
Claus Mortenson på Danske Salmebog Online

O Guds Lam uskyldig

O Guds Lam uskyldig.

Dette er en kjent langfredagssalme skrevet av Nicolaus Decius i 1522. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 148 med tre strofer. Salmen ble oversatt fra latin av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 65 med en strofe. I Dansk Salmebok (DaS) finner vi salmen som nummer 203.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Guds Lam uskyldig,
på korset ihjelslaget,
inntil døden lydig,
hvor ille du var plaget!
For vår skyld var du såret,
har verdens synder båret,
miskunn deg over oss, o Jesus!

Originalsalmen heter Agus Dei og er skrevet i oldkirkelig latin. Flere av salmene til Nicolaus Decius kom tidlig til Danmark og ble tatt med i den såkalte Malmøsalmeboken allerede i 1529. Salmen O Guds Lam uskyldig bygger på døperen Johannes sine ord om Jesus i Joh 1, 29: ”Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!

Vi siterer strofe en (DaS):

O du Guds Lam uskyldig,
for os på korset slagtet!
Din Fader var du lydig,
ihvor du var foragtet.
Al synd har du borttaget,
vi ellers var fortabte.
Forbarme dig over os, o Jesus!

Salmen er nært knyttet til nattverdsliturgien og samme strofen synges tre ganger, men med forskjellig slutt den tredje gangen. Både den danske og den norske salmeboken siterer salmen på samme måten. Det er litt forskjell på de to versjonene, men Landstad har trolig hatt både den danske og latinske salmen tilgjengelig da han oversatte salmen til norsk.

Vi siterer strofe en (LK):

O Guds Lam uskyldig,
Paa Korset ihjelslaget,
Indtil Døden lydig,
Hvor ilde du var plaget,
For vor Skyld var du saaret,
Har Verdens Synder baaret!
Miskund’ dig over os, o Jesu!

Vi finner også salmen i Landstads reviderte salmebok (LR). Her står salmen som nummer 705 og den står oppført som en nattverdssalme. På samme måten som i LK, er salmen også i LR bare oppført med en strofe, men med opplysninger om hvordan salmen skal synges andre og tredje gang. Vi finner salmen på svensk som Guds rena Lamm, oskyldig og salmen ble ellers oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1908. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 149 med tre strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

O Guds Lam uskyldig,
på korset ihjelslaget,
inntil døden lydig,
hvor ille du var plaget!
For vår skyld var du såret,
har verdens synder båret,
miskunn deg over oss, o Jesus!

Nicolaus Decius ble født i Hof i det nordlige Bayern i 1484. Han gikk i kloster og ble munk. I 1519 ble han imidlertid tilsatt som prost i klosteret Steterburg nær Wolfenbüttel. Nicolaus Decius forlot Steterburg i juli 1522 og ble rektor i Hannover. Men allerede i 1523 ble han invitert til Stettin som evangelisk predikant sammen med Paulus von Rhode. Her ble Nicolaus Decius tilsatt som luthersk prest. I årene etter 1527 virket han på forkjellige steder inntil Nicolaus Decius i 1540 ble tilsatt som hoffprest og kantor i Königsberg. Han døde plutselig i Stettin 21. mars 1541. Enkelte hadde mistanke om at Decius ble forgiftet av sine fiender. Nicolaus Decius er regnet som en av de aller første lutherske salmediktere. I tillegg til O Guds Lam uskyldig finner vi også salmen Alene Gud i himmerik (NoS 263) av Nicolaus Decius i Norsk Salmebok. Begge salmene er oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Guds Lam uskyldig,
på korset ihjelslaget,
inntil døden lydig.
hvor ille du var plaget!
For vår skyld var du såret,
har verdens synder båret,
gi oss din fred, o Herre Jesus!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Nicolaus Decius på Wikipedia
Nicolaus Decius på Cyberhymnal
Nicolaus Decius på Danske Salmebok Online