Her kommer dine arme små.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 36 med åtte strofer. Den står plassert under «Jul». Salmen står både på nynorsk og bokmål i salmeboken vår. Melodien er ved J. A. P. Schulz fra 1786. Salmen er opprinnelig på ti strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her kommer dine arme små,
o Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn.

Vi siterer salmen etter den nyeste salmeboken vår fra 2013. I denne har salmen igjen fått tilbake sin opprinnelige tekst. I den gamle offisielle norske og danske salmeboken var teksten forandret til Her kommer, Jesus, dine små. Til sammenligning kan vi se den opprinnelige teksten på dansk etter følgende sitat:

HEr kommer dine Arme Smaa,
O JEsu, i din Stald at gaae,
Oplys enhver i Siæl og Sind,
At finde Veyen til dig ind.

Noen mente at teksten kunne misforståes. Det skulle være vanskelig å skjønne første verselinjen. Men i denne sammenhengen betyr arm «fattig» eller «hjelpeløs». Det er disse som prises salige av Jesus: «Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres». Matt 5, 3. Mange kjenner sitatet som: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres». Og i min fars Bibel het det: «Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.»

Salmen har også tatt sitt utgangspunkt i Jesu ord til de små i Luk 18, 16: «Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.» Vi har sitert verset etter den norske 1930-oversettelsen. Men selv om Brorson har tilføyet «En liden Psalme for Børnene» under tittelen på salmen, har han neppe bare tenkt på barna da salmen ble skrevet (Den danske salmebog online).

Det er et noe mystisk drag over Brorson sine salmer. Vi har tidligere pekt på likheter og paralleller med fromhetstyper som Bernhard fra Clairvaux, Frans av Assisi og Thomas á Kempis. De var på en måte pietismens forløpere ved at de vektla det personlige i Guds-forholdet. Men Brorson har også mye til felles med herrnhuterne eller Brødremenigheten. I en av sine store kriser var det nettopp en sjelesørger fra disse kretsene som kom ham til hjelp. Og «pietismens far», Filip Jacob Spener, var nettopp en nær venn av Zinzendorf-familien.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din fot,
å salig stund, å søte natt
da du ble født, vår sjeleskatt!

Brorson bruker et uttrykk som benyttes om en fyrste eller konge. Det var vanlig å bøye seg dypt i støvet, falle på kne foran kongen og ligge der til kongen befalte reis deg opp. Men verselinjen ”og kysser støvet for din fot” uttrykker så vel ærefrykt for en fyrste som tilbedelse av en guddom. Så langt kunne nok salmen ha vært diktet av Kingo, men heller ikke lenger. ”Å salige stund, å søte natt / da du ble født, vår sjeleskatt” viser en inderlighet i tilbedelsen som vi ellers bare finner hos mystikerne. Og hos Brorson ble dette utviklet videre i brudemotivet, hjertemotivet og rose-motivet. Han bygger det dels på Høysangen og dels på Johannes åpenbaring. Salmene Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt, Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom og Den yndigste rose er funnen er alle klare eksempler på dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død!

Foreningen med Gud var det mystiske målet for alt kristenliv. Ekte kristen mystikk dreier seg om fordypelse i Guds åpenbaring og Kristi mysterier slik at jeg blir mottakelig for Guds forløsende nåde. Her kommer nok mange i vår lutherske kirke til kort. Men både i Østkirken og i den vestlige, romersk katolske kirken er dette sentralt i kristendomsforståelsen. I tillegg møter vi dualismen i ordparene himmelsal/tåredal.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men, Jesus, hvordan går det til
at dog så få betenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned.

Her møter vi undringen over at Jesus steg ned i våre kår og ble en av oss. Likevel er det to strofer fra salmen Her kommer dine arme små som har vakt atskillig hodebry opp gjennom salmehistorien. Det er de opprinnelige strofene fire og syv. De forsvant ut av salmebøkene på 1800-tallet.

Vi siterer strofe fire i original:

Ald Verden stod i Sathans Pagt,
Da brød vor JEsus frem med Magt,
Og rev os ud med blodig Haand
Af alle vore Fienders Baand

En julesalme av Brorson vil alltid ha med dette perspektivet. Julen er ikke sentimental romantikk. Den er et ledd i Guds frelsesplan. Derfor kan også Brorson skrive som han gjør: All verden sto i Satans pakt. Jesu fødsel, hans liv, død og oppstandelse er en kamp mot djevelen og all hans åndehær. Det kostet blod å rive det fortapte menneske løs fra den onde og det som binder her i denne verden.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!

Med den strofen som nok var tyngst å fordøye, var strofe syv i den opprinnelige salmen på ti strofer. Det er litt synd for her møter vi mange av de motivene som går igjen hos Brorson. Strofen er bygget over både brudemotivet, rosemotivet og hjertemotivet. Det er gjort forsøk på å bortforklare dette litt erotiske billedspråket. En har ment at det er barn som står rundt krybben i Betlehem og hyller Jesusbarnet med sukk, bønn og kyss.

Vi siterer strofen:

Vi kysser Dig med Suck og Bøn,
Du Himmel-søde Jomfru-Søn;
Din søde Mund og Rosen-Kind
Har taget Siæl og Hierte ind.

Men det er mer naturlig å synge strofen som en hyllest til Jesus ut fra det som står i Salomos Høysang. Da blir verselinjene Du himmelsøte jomfrusønn og Din søte munn og rosekinn poetiske uttrykk for forholdet mellom Jesus og den troende. Kjærligheten og det intime forhold mellom mann og kvinne blir et bilde på Guds-forholdet. Det er også slik at Høysangen har vært tolket opp gjennom kirkens historie. Det er Kristus som er brudgommen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra dåpens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!

Målet for vandringen er himmelen. Selv i en julesalme er dette perspektivet med. For Brorson var det nok opp gjennom årene atskillig trøst å hente fra Bibelens ord om livet bak død og grav. Han fikk det ikke så enkelt i livet sitt. Brorson slet i perioder med harde depresjoner som gjorde ham så syk at han ble sengeliggende i lengre tid. I sin samtid ble han ofte misforstått. Presten Kristoffer Olesen-Larsen skrev i et brev til en annen prest at hvis han tror Brorsons salmer er kristendom, da går han til helvete. Det er sterke ord.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så skal det skje at vi engang
blant alle helgners frydesang
i himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.

Da er det godt å tenke på at i denne jordens jammerdal er vi bare på gjennomreise. Vi skal videre frem. Som så ofte i Brorsons diktning vendes blikket oppover og fremover, mot den himmelske lykksalighet. Brorson skulle få oppleve mange dødsfall i familien. Men salmen viser at han var godt forberedt.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å, hjelp at vi og alle må
i himlen for din trone stå!

Kilder:

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Kommentarer til salmen på norske Wikipedia

H. A. Brorson: Her kommer dine arme små
Brorson på Den Danske Salmebog Online
Jacob Thomsen: Hans Adolf Brorson – en mystiker?