Et barn er født i Betlehem.

Dette er en julesalme oversatt fra latin av den danske presten og salmedikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvig i 1820. Vi finner salmen som nummer 29 i Norsk Salmebok (NoS) med ni strofer. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 116 med elleve strofer. Nynorskutgaven står i Norsk Salmebok som nummer 30, oversatt av Bernt Støylen i 1905.

Vi siterer strofe en (NoS):

Et barn er født i Betlehem,
i Betlehem.
Nå gleder seg Jerusalem.
Halleluja, halleluja!

Et barn er født i Betlehem er en av våre meste kjente julesalmer. Den gjenforteller juleevangeliet om Jesus-barnet som ble født og lagt i en krybbe i Betlehem julenatt. Salmen ble oversatt til dansk etter den latinske originalteksten Puer natus in Betlehem. Landstad tok den inn i sin salmebok, men beholdt en del originale strofer som Grundtvig hadde skrevet om. Det gjelder spesielt strofe fire og fem.

Vi siterer strofe to (NoS):

En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn.
Halleluja, halleluja!

Den latinske teksten er fra 1300-tallet og melodien var en tysk folketone fra 1400-tallet. Men i dag benyttes som oftest Ludvig Mathias Lindemans tone fra 1871 til salmen. Et barn er født i Betlehem er barnets julesalme fremfor noen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom.
Halleluja, halleluja!

Engler, krybben og halleluja hører liksom julen til. Vi setter gjerne opp julekrybben til jul. Den minner oss om det som en gang skjedde. Det er anskuelsesundervisning. Særlig barna setter stor pris på denne skikken. Her kan vi se med egne øyne det som skjedde. Men vår krybbe er nok mer staselig enn den som Jesus ble lagt i. Vår stall er også utstyrt med elektriske lys.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men okse der og asen stod,
og asen stod,
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

At det var okse og asen i stallen (str 4) og at Jesus-barnet ble hilst av de tre hellige konger (str 5), hevdes å komme fra en gammel legende fra middelalderen. Landstad imøtegår imidlertid denne kritikken og hevder det er bibelsk belegg for i dette. I tillegg skriver han at vår kirke nettopp feirer hellig tre konger fest til minne om denne hendelsen. Strofe fire finnes ikke i dagens danske utgave av salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fra Saba kom de konger tre,
de konger tre.
Gull, røkels, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!

Den danske teksten har ”Østens vise” i stedet for de tre konger av Saba som i den norske utgaven. Dette finnes i en eldre oversettelse av salmen. Landet er omtalt i GT, men ikke i NT. ”Hva skal jeg med røkelse fra Saba og det beste krydder fra fjerne land”, leser vi i Jer 6, 20. Og i Salme 72, 10 hører vi også om landets rikdommer: ”Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene av Saba og Seba skal komme med sine gaver”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Nå all vår nød og sorg er bøtt,
vår sorg er bøtt,
oss er i dag en frelser født!
Halleluja, halleluja!

I Det Nye Testamentet i Bibelen møter vi hyrdene på markene som kom for å tilbe Jesus-barnet: ”Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem”. (Luk 2, 15-20)

Vi siterer strofe syv (LR, NoS str 8):

Guds kjære barn vi ble på ny,
vi ble på ny,
skal holde jul i himmelby.
Halleluja, halleluja!

Strofe 8-10 finner vi ikke i Norsk Salmebok. Vi har derfor sitert strofene etter Landstads reviderte salmebok i litt fornorsket form. Salmen finnes for øvrig i Dansk Salmebog som nummer 104 med to strofer. Her står den under kapitteloverskriften ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”.

Vi siterer strofe åtte (LR):

På stjernetepper lyseblå,
de lyseblå,
skal glade vi til kirke gå.
Halleluja, halleluja!

Strofen følger den danske teksten som går slik: ”På stjernetæpper lyseblå / skal glade vi til kirke gå / Halleluja, halleluja!”. Vi legger merke til at på dansk har vi ikke gjentagelsene som på norsk.

Vi siterer strofe ni (LR):

Guds engler der oss lærer bratt,
oss lærer bratt,
å synge som de sang i natt.
Halleluja, halleluja!

Salmen finnes også i gamle Landstad. I Landstads Kirkesalmebog (LK) står salmen som nummer 138 med ti strofer. Men ordlyden og rekkefølgen på strofene er annerledes enn i Norsk Salmebok som med unntak av to strofer stort sett følger Grundtvigs versjon av salmen.

Vi siterer strofe ti (LR):

Da bliver engler vi som de,
ja vi som de.
Guds milde åsyn skal vi se.
Halleluja, halleluja!

Salmen ble publisert under tittelen ”Julesang for kristne Børn” og sunget i Vartov kirke første gang juledag 1845. (Førsteutgaven er fra 1820 [Kristen Skriver Frandsen]).  NoS (str 7) har med en strofe som ikke står i LR. Den går slik: «Han selv som er Guds eget Ord / Guds eget Ord / han kom i kjød og ble vår bror / Halleluja, hallelluja». Den finnes også i LK som delvis som str 6, 7 og 8: «Vort Kjød og Blod han paa sig tog». Det er bakgrunnen for lovsangen i den siste strofen i salmen.

Vi siterer strofe elleve (NoS str 9):

Lov, takk og pris i evighet,
i evighet,
den hellige Treenighet.
Halleluja, halleluja!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 66, 343
Tobias Salmelid (1997), s. 105, 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 572, 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Salmen på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia