Saligheten er oss nær.

Salmen er skrevet av den danske salmedikteren Hans Adolph Brorson i 1732. Den ble første gang publisert i Nogle Juule- Psalmer det samme året. Brorson satte som overskrift Nyt-Aars-Sang Om JESU Nafn. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 84 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 160 med seks strofer. Originalsalmen heter Nu vel an! et freydigt Mood og den er opprinnelig på åtte strofer. I Norsk Salmebok og Landstads reviderte salmebok finner vi gjengitt strofe 1-2 , 4 og 6-8. Dagens danske salmebok har salmen som nummer 135 med syv strofer. Tittelen her er Nu velan, et frejdigt mod.

Vi siterer strofe en (NoS):

Saligheten er oss nær,
opp mitt hjerte, opp min tunge,
opp om Jesu navn å sjunge,
om hvor dyrebart det er!
Alt som i meg er, seg fryde
til min Frelsers lov og pris,
så min jubelsang kan lyde
like inn i paradis.

Salmen bygger på evangelieteksten for første nyttårsdag. Vi finner den i Luk 2, 21: ”Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.” Salmeteksten hos Brorson er en lovprisning til Jesu navn: «Saligheten er oss nær / opp mitt hjerte, opp min tunge / opp om Jesu navn å sjunge / om hvor dyrebart det er!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Å du kjære Jesu navn!
Min forløsnings morgenrøde,
paradisets førstegrøde,
bange sjelers trygge havn,
troens sterke seiersfane,
håpets rette ankergrunn,
lyset på min trange bane,
trøsten i min siste stund!

Vi ser et visst slektskap med Thomas Kingos salme Rind nu op i Jesu navn. Salmen benytter samme melodien i den danske salmeboken. Dette er en morgensalme som ble skrevet i 1674. Første strofen går her slik: ”Rind nu op i Jesu navn / du livsalig morgenrøde / Jeg vil i basunen støde / ved min seng og hvilestavn / Alt mit indre skal sig røre / med al tak for nattely / og min frelsers lov op føre / til den høje himmelsky!” Men Brorson skriver også om forløsnings morgenrøde og paradisets førstegrøde. Jesunavnet er morgenrøden som bærer bud om den store soloppgangen ved Kristi komme og ved forløsningen i hans navn. At han er paradisets førstegrøde betyr trolig at Jesus var den første som etter frelsesverket på Golgata gikk inn i paradiset, skriver Arkiv for dansk litteratur på sin nettside.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus oss til trøst og gavn
dette navn har villet bære,
men han måtte tidlig lære
at det var et smertens navn.
Han til blodet måtte stride
for det frelsernavn han fikk,
all vår syndeangst og kvide
dypt ham gjennom sjelen gikk.

Brorson utdyper videre i salmen hva Jesu navn betyr for oss. Det er: ”bange sjelers trygge havn / troens sterke seiersfane / håpets rette ankergrunn / lyset på min trange bane / trøsten i min siste stund!” (str 2). Håpets ankergrunn finner vi også i Heb 6, 19-20: ”Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når inn gjennom forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.” Og Jesu navn blir til evig tid: ”Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved ham, og alle hedninger skal prise ham salig.” (Salme 72, 17). Dette navnet er et frelsernavn (str 3): “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt 1, 21). Det var budskapet Josef fikk fra engelen om Maria.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, jeg er en synder stor!
Det er all min navneære,
bedre kan det ikke være
når jeg hører lovens ord.
Men da du er Jesus blevet,
og fordi min skyld du tok,
derfor står mitt navn innskrevet
deilig nå i Livets bok.

På grunn av Jesu navn og hans frelse er jeg i troen på ham også et Guds barn. I meg selv er jeg bare en synder: ”Å, jeg er en synder stor / Det er all min navneære / bedre kan det ikke være / når jeg hører lovens ord.” Men for Jesus skyld er mitt navn innskrevet i Livsens bok: ”Men da du er Jesus blevet / og fordi min skyld du tok / derfor står mitt navn innskrevet / deilig nå i Livets bok.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg skal opp i dommen stå,
inn med fryd i himlen stige,
og i herlighetens rike
skal jeg livets krone få.
Hvite klær og palmegrene,
engledrikk av livets flod,
dette nyter jeg alene
for min Jesu navn og blod.

De to siste strofene understreker at dette også holder i dommen: ”Jeg skal opp i dommen stå / inn med fryd i himlen stige / og i herlighetens rike / skal jeg livets krone få.” På grunn av Jesu navn skal jeg få nyte salighetens frukter: ”Hvite klær og palmegrene / engledrikk av livets flod / dette nyter jeg alene / for min Jesu navn og blod.” Brorson ber om at Jesunavnet må få følge ham hvor han går. Og Jesu navn holder både i døden og i evigheten: ”Og i dødens siste dvale / la det styrke sjel og sinn / at jeg må om Jesus tale / til jeg går i himlen inn!” Da er jeg trygg. Saligheten er oss nær.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La det navn, o Jesus, som
du for meg har villet bære,
alltid meg i tanker være
Hvor jeg går i verden om!
Og i dødens siste dvale
la det styrke sjel og sinn,
at jeg må om Jesus tale
til jeg går i himlen inn!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen i original på Kalliope
Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online