Korset vil jeg aldri svike.
Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner salmen Korset vil jeg aldri svike i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 75 under ”Stefanusdagen” og i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 636 med to strofer. I Landstads reviderte salmebok står salmen som nummer 467 under ”6. søndag etter påske”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.
Skulle jeg en kristen være
uten Kristi kors å bære?
Jesus har dog i sitt rike
aldri den disippel kjent.
Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.
Dette er en salme om å holde ut i prøvelser og se fremover mot det fullkomne Guds rike hvor det ikke er noen trengsler mer: «Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!» (Fil 2, 4-11).
Med blikket festet på Jesus, får vi frimodighet på vandringen til det skjønne løftenes land: «… med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.» (Heb 12, 2-3).
Vi siterer strofe to (NoS):
På de mørke ørkenganger
følger siden løftets land.
Har vi trengsel alle vegne,
er det kun for litt å regne
mot de klare frydesanger
i fullkommenhetens stand.
På de mørke ørkenganger.
følger siden løftets land.
Kilder:
Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)