Give Gud på hvem vi stole.
Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1848. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) fra 1869 som nummer 446 og i Psalmer til Brug ved Missionsmøder fra 1874 som nummer 23 med tre strofer. Melodien er oppgitt som Vær nu glad og vel tilmode.
Vi siterer strofe en (LK):
Give Gud, på hvem vi stole,
Synden drukne må og dø,
Og den kristne planteskole
Sprede vidt og bredt sitt frø!
Ånden vekke mild og god
Hver en sjel til bønn og bod,
Nytt på jorden vorde livet,
Gud i evighet hengivet!
Salmen ble første gang publisert i Christiania-Posten som et lengre dikt med tittelen Pindsedagen Straaler lue. Landstad har gjort et utdrag av dette og tatt med strofe 6 og 7, pluss halvparten av strofe 1 og 5 i sin salme. Vi finner salmen plassert under “2. pinsedag“. Salmen ble også tatt inn i Landstads utkast til kirkesalmebok fra 1861, men vi finner den ikke i Landstads reviderte salmebok eller i Norsk Salmebok.
Vi siterer strofe to (LK):
Give Gud, på hvem vi håpe,
Alle bange sjelefred,
Gyde himlens balsamdråpe
Sødt i knuste hjerter ned!
Slukke Gud i Jesu navn
Alle tunge hjertesavn
Ved sin ånd, og salig styrke
Troeslivet i vår kirke!
Salmen Give Gud, på hvem vi stole hører ikke med til Landstad mest kjente salmer. Den er likevel interessant ikke minst på grunn av det originale plantemotivet vi finner i den første strofen. Det er trolig bare her at Landstad bruker ”den kristne planteskole”. Plante, frø og vekst finner vi omtalt mange steder i Bibelen, men selve planteskolen finner vi bare hos Grundtvig og hos Landstad. Men mens Grundtvig bruker bildet om skolen som en ”planteskole for livet”, benytter Landstad planteskolen om troen som vokser og gror og gir ringvirkninger både i den enkelte kristne og utover den ganske jord. “Planteskolemetaforen knyttes til livet, og hovedtanken er at når Guds ord blir spredt, vil det bringe nytt liv“, skriver Astri Bjørnå i avhandlingen Magnus B. Landstad – Kirkelig salmedikter i romantikkens tid.
Vi siterer strofe tre (LK):
Nådens stråler venlig lue
Over land og over stad,
Kom, min sjel, fra Gud å stue
Bud med fredens oljeblad!
Så gå vi med glede ud,
Bygge alter, takke Gud;
Paktens bue står derover,
Gud sin miskunnhet oss lover!
Kilder:
Landstads Kirkesalmebog (1910)
Psalmer til Brug ved Missionsmøder (1874)
Astri Bjørnå (2011), s. 49
P. E. Rynning (1967), s. 79
Vet du hvilken sang dette er?
Åh, Gud, jeg er redd for å leve, men enda mer redd for å dø. Og redd for hva livet vil kreve, men mest for å si det adjø. Jeg tør ikke tenke på alt det som hender, på flyktningeskarer som sulter ihjel, jeg kan ikke tørke de tårer som renner, de får ikke synke til bunns i min sjel.
Jeg har ingen tro på en skaper. Jeg ser ingen mening i alt. Og selv er jeg bare en taper, og inni meg der er det kaldt. Helst ville jeg leve og drive med svermen, og unngå at noen vil ha meg til venn. Jeg ser på en verden som flimrer på skjermen, men kan ikke føle et ansvar for dem.
Åh, Gud, er det deg jeg er mistet? Kan det gjøre livet så armt. Jeg tenker på alt det som fristet, på det som var deilig og varmt. Som frøs og ble is mellom hendene mine og mistet sin glans når det stod i mitt hjem, åh, Jesus, jeg tenker på hendene dine, og alt det du signet og gjorde med dem.
De hendene er det jeg trenger. Fikk de bare røre ved meg. Jeg vil ikke ha det slik lenger, jeg ser ingen andre enn deg. Så…………………og gjør meg som deg, til en menneskevenn.
Kommentar under bearbeidelse …
«Hei.
Takk for spørsmål til Salmbloggen. Alle henvendelser besvares så godt vi kan.
Teksten som er oversendt, inneholder 3 fullstendige strofer (vers). Vi kan se at forfatteren har en viss kunnskap til rim og rytme. Hver strofe er på 8 verselinjer med takt 9-8-9_8 -:12-11-12-11. Mønsteret går igjen i alle de 3 strofene som er sitert. Det er med andre ord en tekst som er ment å synges. Vi klarer derimot ikke å finne noen melodi som passer. Det var punkt en.
Så er det spørsmål om sang eller salme. Sangen er svært personlig og til tider et angrep på Gud: «Jeg kan ikke tro på en skaper.» Vi kan også finne lignende utsagn i Bibelen feks i Salmene og i Jobs bok. Men i Samene vil David likevel finne trøst hos Herren. Og da salmen også har et klart menighetsaspekt, faller sangen igjennom. Menigheten må kjenne seg igjen i salmen. I tekstutdraget blir det for snevert.
Men siden vi finner samme rytme i alle strofene, og sangen også har et rim på formen a-b-a-b (første halvdel strofe 1), skal teksten kunne synges. Det er da et spørsmål om den synges av en eller flere. Jeg lander da på en. Det var da punkt tre.
Jeg tror ikke sangen er benyttet i en menighet eller en forsamling. Den er for personlig til det. Sannsynligvis er den benyttet av en som har sunget den til seg selv eller har fremført den for andre. Det kan være uendelig mange. Også sangbøkene våre inneholder tekster med ukjent forfatter. Men jeg tror ikke denne sangen heller står i noen sangbok.
Kanskje sangen først og fremst er skrevet for at forfatteren kan synge den for seg selv. Skal jeg driste meg til å si for flere, kanskje en gruppe mennesker på livets skyggeside. Det kan være de har en felles protest, men også felles trøst. At TV og flykninget er nevnt, viser at sangen er av nyere dato.
«Åh Gud» i første og tredje strofe for «O Gud» eller «Å Gud» kan minne om oversettelse eller gammel for. I så fall slår det benene av det jwg har sagt tidligere. Men dette blir bare spekulasjoner.
Jeg ville gjerne sett resten av teksten. Det er interessant å se om den munner ut i ja til Herren Jesus Kristus, vår Konge og Frelser.
mvh
Salmebloggeren»
Mamma fant den. https://www.nb.no/…/nb/18317626447bb90301477fdba2db000b… Forfattet av R.Leivestad . De hadde den på skolelaget . Nr 14,4 i sangboken «ung lovsang. Takk for svar!
https://www.nb.no/nbsok/nb/18317626447bb90301477fdba2db000b?index=1&fbclid=IwAR3meZorDi12gWeeBYBIknX0bucq9g-DtoLy_sqpInBXKcW0WbcGz6f9g1s#141
Mamma fant den. De sang den i Skolelaget. Takk for svar!
Takk.
Da er problemet løst.
Salmebloggeren