Anders Hovden.
Innhold:
Kort om dikningen til Anders Hovden.
Noen sentrale motiver hos Anders Hovden.
Andre kjennetegn ved diktningen.
Kort om diktningen til Anders Hovden:
Anders Hovden kommer fra trange og strevsomme kår på en fiskergård i Ørsta på Sunnmøre. Som 16-åring ble Anders med faren ut på fiske. Presten mente imidlertid at gutten hadde et godt hode og burde studere. Han begynte derfor på lærerskolen på Volda. Samme vinteren døde faren og etter dette måtte gutten klare seg selv. Anders Hovden slet seg gjennom studiene med hardt arbeid og flittige lesing ved siden av jobbingen. Senere ble han prest, men også teologistudiet var vanskelig både på grunn av sykdom og økonomiske problemer. Men ved hjelp av eget arbeid ved siden av lesingene, og med en ustrakt hånd fra vennen Per Sivle, klarte han også å avlegge embetseksamen i 1886 og ta praktikum i 1888. Men hele livet i gjennom var han preget av slitet med jorda og kavet med fiskingen.
Anders Hovden var likevel glad i hjemstedet sitt. Bilder fra hjemmet og bygda, og ikke minst livet til bonden og fiskeren, står sentralt i diktningen hans. Salmene til Anders Hovden er eller sterkt preget av naturen og nasjonalmotivet. Han skriver jordnært og hans diktning er enkel og forståelig poesi på vakker og velklingende nynorsk som på mange måter var en fornyelse av norsk salmetradisjon.
Salmene til Hovden er en del av den fornyelsen av salmediktingen i Norge som hadde begynt med Blix-salmene. De nasjonale strømningene hos Blix, blir ført videre i Hovden sine salmer. Men samtidig er det den folkelige og livsnære kristendommen vi møter i salmene hans. Det enkle og hverdagslige ser vi også i strofe to: ”Eg går i arbeidsklede / eg høyrer til dei små.“ Samtidig står også døden og det hinsidige sentralt hos Hovden: “men tenkjer tidt med glede / Det vert ombytte på / når snart mi livsol glader / eg for min Gud og Fader / skal som ein engel stå.” Hovden tegner et bilde av en kjærlig og nådig Gud for oss som møter mennesket med en åpen farsfavn.
Et annet særtrekk hos Anders Hovden er slitet for det daglige brød. Han glemte aldri at han kom fra trange kår med hardt arbeid for å overleve i hverdagen. Det finner vi også igjen i strofe tre: ”Å, du som hardt deg mødde / i våre tronge kår”. Samtidig går Hovden videre og bruker bildet på Jesus. Han tok vår synder på seg og gikk således inn i våre kår og led døden for vår skyld. Det er forsoningen. Derfor vokter også Jesus oss som sin egen øyenstein. Det er noe enkelt og enfoldig over diktningen til Hovden, men samtidig møter vi det trygge og fredfulle som ellers minner litt om Elias Blix. Solmotivet står sentralt og salmene ender ofte i himmelen.
Noen sentrale motiver hos Anders Hovden:
Nasjonal-motivet.
Sol-motivet.
Fars-motivet.
Paradis-motivet.
Vår-motivet.
Døds-motivet.
En av de kanskje mest kjente salmene etter Anders Hovden er Fagert er landet du oss gav. Det er en salme som til fulle tåles å sammenlignes med fedrelandssalmene både hos Elias Blix og hos Bjørnstjerne Bjørnson. Nasjonalperspektivet smelter sammen med tanken om Gud som vår far.
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
Soli ho sprett og ho glader,
Signar vårt land i nord og sud,
Soleis di åsyn lyser, Gud,
Yver vårt Noreg i nåde.
(str 1)
Solmotivet er kjent i norsk salmediktning fra morgen- og kveldssalmene våre. I kveldssalmen Ned i vester soli glader kombinerer Hovden det menneskelige i den første strofen med det åndelige perspektivet i den siste strofen på en mesterlig måte. Gud er vår sol også om natten og i dødens stund. Både Guds omsorg og solmotivet står sentralt i salmen Ned i vester soli glader.
Gud og Fader lat oss sova
under englevakt i stova,
ver vår sol om natti, du!
Når så siste dagen dalar,
lyft oss opp i dine salar,
lei oss over stjernebru!
(str 2)
Et sentralt motiv hos Hovden er hans fokus på far. Far er et symbol på trygghet og omsorg og benyttes ofte i Anders Hovdens salmer som et bilde på Gud selv.
Vår Gud i himlen er ein far
Som fylgjer oss med omsorg var,
Ein far som hev oss alle kjær
Og aldri handi av oss slær.
Her er det fred, her er det famn
Hjå Gud i Jesu namn.
(str 1)
Salmene til Anders Hovden ender ofte i himmelen. Mens mange andre salmediktere er opptatt av vandringen på jorden som en pilegrimsreise, finner vi hos Hovden et litt annet perspektiv. Han kjenner seg mer igjen i arbeidet for det daglige brød. Hovden er ikke så opptatt av denne verdens jammerdal. Fiske og gårdsarbeid er naturlig for ham. Det er et slit, men slik er livet. I salmen Di rettferd er min bunad fremstilles den troende som Guds øyensten. En dag skal Guds engel bære vår sjel like inn i paradis. Ja, da er allting vel. Så enkelt kan det sies.
Din augnestein eg vere,
til eg er slokna sæl!
Din ljose engel bere
til paradis mi sjel!
Då kverv dei siste skuggar,
du inn til ro meg ruggar,
ja, då er allting vel.
(str 4)
I likhet med Elias Blix og Trygve Bjerkrheim skriver også Anders Hovden om våren. I pinsesalmen Lat våren gjennom kyrkja gå er våren fremtredende som symbol på varme, lys, kjærlighet og livsglede. Men kanskje noe av det vakreste Anders Hovden har skrevet, finner vi i diktet Symra. Her skildrer Hovden nettopp vårblomsten fremfor andre, nemlig hvitveisen.
Der stend den kvite symra,
den fyrste blom i år,
der like innpå snøen
i sine tronge kår!
Ho stend i kvite klede
so fager som ei brud.
Sjå henne vel i augo –
då hev du skoda Gud!
Eit bod frå himmerike,
ein liten himmelsvein,
som helsar frå Gud fader:
Du er min augnestein.
Min Gud, du ser mitt hjarta
og all min vesaldom –
klæd sjeli i din nåde
so kvit som denne blom!
(str 1-4)
Et glimrende eksempel på en kombinasjon av luthersk kallsetikk med dødsmotivet og solmotivet finner vi i salmen Di rettferd er min bunad. Her understreker Hovden at han kommer fra trange arbeiderkår, men at han en dag bak død og grav skal stå skinnende ren som en engel for Gud.
Eg går i arbeidsklede
eg høyrer til dei små,
men tenkjer tidt med glede:
Det vert ombytte på;
når snart mi livsol glader,
eg for min Gud og Fader,
skal som ein engel stå.
(str 2)
Andre kjennetegn ved salmediktningen:
Anders Hovden er en av våre aller fremste salmediktere. Han fører arven etter Landstad og Blix videre i norsk salmediktning. Anders Hovden skriver i en enkel og folkelig stil med motiver knyttet til gården og havet og til heimen og fedrelandet. Sentralt i diktningen hans står menneskelivet, fedrelandstanken og Guds skaperverk.
Men Hovden skriver også om frelsen i Jesus Kristus som i salmen Frå Jesu kross med klåra. Og i salmen Vår Gud i himmelen er ein far er det Gud som den himmelske, kjærlige og omsorgsfulle far som står i fokus. Anders Hovden fikk ellers mye å si for nynorsk salmediktning og var også sentral ved utgivelsen av Nynorsk Salmebok i 1925.