– Bernhard Severin Ingemann
1. Kort om Ingemanns salmer.
2. Noen sentrale motiver hos Ingemann.
3. Mer om Ingemanns salmediktning.
Bernhard Severin Ingemann har skrevet en rekke salmer. Mest kjent er kanskje hans Morgensalmer til bruk for elevene ved Sorø Akademi fra 1822 og Morgensange for børn som ble utgitt i 1837. Ingemann har også skrevet Høimesse-Psalmer til Kirkeåretes Helligdage som kom ut i 1825. Ingemann er en betydelig dikter og regnes som en av de største salmediktere i Danmark ved siden av Kingo, Brorson og Grundtvig. Han er representert med 7 originale salmer i Norsk Salmebok og hele 31 originale og 9 oversettelser i den danske salmeboken.
2. Noen sentrale motiver hos Ingemann.
Solmotivet.
Fredsmotivet.
Pilegrimsmotivet.
Dødsmotivet.
Brudemotivet.
Hyrdemotivet.
Vandremotivet.
Solen står ofte i salmediktningen som et bilde på Jesus selv. Hos Ingemann finner vi igjen motivet som «solers sol». Motivet er ellers helt sentralt i hans morgen- og kveldssalmer.
1. I østen stiger solen opp.
Du solers sol fra Betlehem,
ha takk og lov og pris
for hvert et glimt fra lysets hjem
og fra ditt paradis!
NoS 777 str 5
Fred er fred med Gud og fred på jorden. Salmen Deilig er jorden er skrevet i en svært urolig tid med krig. Jesus kom med frelse og Guds fred til en urolig jord. Ingemann tar i sin salme utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilegrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager.
1. Deilig er jorden.
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!
NoS 56 str 3
Fred med Gud i betydning frelse finner vi i Ingemanns julesalme. Julen er ikke bare idyll og sentimentalitet. Den har en langt dypere mening. Jesus kom til jorden for å frelse menneskene. Derfor kommer også Jesus med himmelsk fred.
1. Glade jul, hellige jul.
Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til store og små
bud om han som i krybben lå.
/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/
NoS 54 str 3
Jorden er ikke vårt endelige bestemmelsessted. Vi er på vandring mot himmelen. Hos Ingemann blir det en vandring med sang. Slekt skal følge slekt, men alle har det samme målet for øyet.
1. Deilig er jorden.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
NoS 56 str 2
Det er en salme hos Ingemann som ofte før ble brukt i begravelser. Salmen heter Lykksalig, lykksalig hver sjel, som har fred. Den forener både solmotivet, fredsmotivet og dødsmotivet: «Lykksalig, lykksalig / hver sjel, som har fred / Dog ingen kjenner dagen / før solen går ned.» Her finner vi også «sjelesolen» som trolig ikke forekommer andre steder enn hos Ingemann: «Lykksalig, lykksalig / hver sjel som har fred / Guds fred er sjelesolen / som aldri går ned.»
1. Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred.
Som barn kan jeg frydes
i morgensol rød,
Om også jeg før aften
er stille og død.
LR 848 str 5
Vi finner også dødsmotivet i en påskesalme hos Ingemann. Den handler om oppstandelsen. Disiplene sitter forskremt bak lukkede dører. Men Jesus viser seg for dem etter at han har stått opp fra de døde. Thomas var ikke til stede første gangen. Han fikk imidlertid en spesiell hilsen fra Jesus.
2. Har sorg og frykt mitt lys utslukt.
Du bringer lys, du bringer fred,
Du bringer håp og kjærlighet,
Du bringer trøst i nøden;
Korsnaglet hånd utrekker du,
Jeg tror og kommer deg ihu
I livet og i døden.
Oppstandne, når jeg deg kun ser,
Ei sørger jeg og frykter mer,
Hva enn jeg her skal lide;
De største sorger blev meg små,
Når dine naglegap jeg så,
Og såret i din side
NoS 362 str 2-3
Vi finner vel kanskje egentlig ikke direkte hos Ingemann noe brudemotiv. Men saken er der. Han skriver om himmelen og at vi skal komme hjem til Gud. Da skal få skue ham og prise ham alle dager.
1. Har sorg og frykt mitt lys utslukt.
Engang du og hos meg vil stå,
Du også meg vil tenke på,
Jeg skal din Ånd mottage
Og i ditt rike, i din fred
Jeg skue skal din herlighet,
Deg prise alle dage.
LR 362 str 5
Vi finner hyrdemotivet i konkret forstand i julesalmen hos Ingemann. Hyrdene var ute og gjette sauene på Betlehemsmarkene julenatt. Studerer vi Ingemanns salmer videre, vil vi se at han også benytter motivet om den gode hyrde, Herren selv.
1. Deilig er jorden.
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!
NoS 56 str 2
Men Dansk Salmebog (DaS) har også en salme av Ingemann som bygger på hyrdemotivet. Det er salmen Frelseren er mig en hyrde god. Vi kan ikke se at vi finner salmen oversatt til norsk i våre nyere salmebøker.
1. Frelseren er mig en hyrde god.
Frelseren er mig en hyrde god,
hos ham skal jeg intet savne:
Lammet hviler ved hyrdens fod,
nævnes med kærlige navne.
DaS 664 str 1
Ideen om livet som en vandring eller reise går igjen i mange salmer. Vi finner også dette motivet igjen hos Ingemann. Ingemannssalmen som på dansk heter Jeg lever og ved hvor længe fuldtrøst, benytter både begrepene gjest, fremmed kyst og reise til å beskrive vandringen mot himmelen. Salmen benytter seg også av dødsmotivet. Strofe en er en oversettelse eller gjendiktning av et Luthervers.
1. Jeg lever og ved hvor længe fuldtrøst.
Jeg lever – og ved hvor længe fuldtrøst:
jeg lever, til Herren mig kalder;
jeg lever og venter den kaldende røst,
jeg lever som gæsten på fremmed kyst,
til Faderen barnet hjemkalder.
Jeg dør – og jeg ved, hvad time det sker:
det sker i beskikkelses-stunden;
jeg dør, når mit øje fuldendelsen ser,
jeg dør, når ej døden mig truer mer,
men kilden til livet er funden.
Jeg rejser – og ved, hvor rejsen går hen:
den går til Guds evige rige;
jeg rejser til åndernes Fader og ven,
til landet, hvor aldrig med sorg igen
fra sjælene sjælene vige.
Jeg lever et saligt liv alt i Gud;
jeg dør kun for evigt at leve;
jeg rejser med glædens det evige bud –
hvi ånder jeg ikke den glæde ud
hver stund, jeg i verden mon leve!
DaS 543 str 1-4
3. Mer om Ingemanns salmediktning.
Ingemann er en folkekjær dikter og flere av hans salmer er skrevet for barn. Også hos oss har han etter hvert fått en større plass i salmebøkene. Mens gamle Landstad bare hadde 2 salmer av ham, finner vi ikke mindre enn 8 salmer av Ingemann i Landstads reviderte salmebok.
Det er en tone av barnlig tillit i Bernhard Ingemanns salmer. Det gjelder både julesalmene hans og salmen som mange lærte utenat i skolen før i tiden, nemlig Lover Herren, han er nær. I Norsk Salmebok heter salmen Lovsyng Herren! Han er nær! Men Ingemannn kan også skrive til trøst og oppmuntring slik som i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud.