Innhold:
1. Om Wallins diktning
2. Noen sentrale motiver
1. Kort om diktningen til Wallin.
Johan Olof Wallin er kjent som en meget dyktig predikant og blir av mange regnet som Sveriges største salmedikter. Han er også kjent som forfatter av 1819 års psalmbok. Johan Olof Wallin satte for øvrig et sterkt preg på denne salmeboken. Av de 500 salmene i 1819 års psalmbok hadde Wallin ikke mindre enn 150 originale og 80 forbedrede eller bearbeidede salmer i salmeboken. Wallin er ellers representert med i alt 76 salmer i 1986 års psalmbok. Av disse er det 39 originaltekster.
Vi finner en dualisme Wallins diktning. Hans personlighet fremtrer ofte som melankolsk. Men på den andre siden kan han også være fylt med begeistring og entusiasme. Flere har imidlertid hevdet at denne dobbeltheten, med dyp sorg og entusiastisk begeistring, også er et typisk for en nordisk personlighet (C. R. Nyström, Runeberg).
Johan Olof Wallin er ellers spesielt kjent for sine gravsalmer og for sine salmer om døden. Han skriver om livets forgjengelighet, men har alltid et håpefullt blikk vendt oppover mot det guddommelige, skriver Runeberg. Dette fyller ham med trøst og glede under vandringen i jordens elendighet.
I Norsk Salmebok finner vi 5 originale salmer etter Wallin. Flere av Wallins salmer er også oversatt til andre språk. I den nyeste danske salmeboken finner vi to Wallin-salmer. Den engelske salmesiden NetHymnal har publisert ni salmer av Johan Olof Wallin i engelsk oversettelse.
2. Noen sentrale motiver i Wallins diktning.
Døds-motivet
Paradis-motivet
Fars-motivet
Natur-motivet
Hyrde-motivet
Freds-motivet
Pilegrims-motivet
Døden er et gjennomgangsmotiv i Wallins diktning. Vi finner det ofte i salmene hans, men også i hans mer profane diktning. Eposet Dödens ängel som Wallin skrev kort før sin egen død, minner han oss om dødens makt. Han aner trolig allerede her sin egen død og skildrer dødens engel som den som åpner udødelighetens porter. Lengselen etter døden og det hinsidige var kanskje sterkest hos Wallin i hans seneste år.
1. Huru länge skall mitt hjärta
Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1816. Vi finner den i 1819 års psalmbok som nummer 45 med åtte strofer. 1986 års psalmbok har salmen som nummer 349 i en bearbeidelse av Anders Frostenson fra 1983. Her står salmen med tittelen Länge, länge har mitt hjärta og er på fem strofer. I 1937 års psalmbok har salmen som nummer 45 under rubrikken «Advent», mens 1819 års psalmbok hadde den under fanen «Den fallna människans upprättelse genom Jesus».
Huru länge skall mitt hjärta
Sucka, söka efter friden
Och med outsäglig smärta
Aldrig finna den i tiden?
Huru länge skall mitt öga
Efter ljus förgäves spana
I det molnbetäckta höga
Och på livets dunkla bana?
Tanken sig ej reda mäktar
Ur det mörker som mig höljer;
Viljan vacklande försmäktar
I den vanmakt som mig följer,
Och vad hjärtat eftersträvar
Av mitt samvet förevites;
Mellan liv och död jag svävar,
Mellan jord och himmel slites.
Str 1-2
Paradiset brukes ofte synonymt med himmelen. Men det er mer et konkret sted enn en tilstand. Det forekommer gjerne også sammen med brudemotivet og pilegrimsmotivet.
1. Huru länge skall mitt hjärta
Dette er en salme om det tapte paradiset og om mennesket som står utenfor samfunnet med Gud. Så langt er det en typisk Wallin-salme med vekt på brytninger i menneskets sinn. Men her får vi noe mer. Wallin aner en Gud i det fjerne. Han ber om lys over ordet og at Gud må vise ham veien til livet. Vi finner klare paralleller både til profetordet i Det gamle testamentet og til evangeliene i Det nye testamentet: ”Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»” (Joh. 14, 6-7). Det er Gud som er vår Far.
Stilla, heligt dunkla minne
Av ett Eden som försvunnit,
Tysta aning i mitt sinne
Om ett mål som ej är hunnet,
Visen mig den väg till livet,
Som oss uppenbar är vorden,
Tolken ordet som är skrivet
Uti himlen och på jorden!
Str 4
Gud er vår himmelske Far som har omsorg for sine barn. Det ligger et sterkt element av beskyttelse i dette. Men motivet brukes også om faderhuset og om det stedet hvor Gud er.
1. Huru länge skall mitt hjärta
Vi finner klare paralleller både til profetordet i Det gamle testamentet og til evangeliene i Det nye testamentet: ”Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»” (Joh. 14, 6-7).
Svåra fallen, skild från Herran,
Den vid stoftet bundna anden
Ser sin Faders boning fjärran
Och förmår ej lösa banden.
Men han anar Faderns mening;
Och den hemligt närda sorgen,
Med hans trängtan i förening,
Är hans återlösnings borgen.
Himlens, jordens och mitt hjärtas
Profetia sig fullbordar.
Ej av tvivel skall jag smärtas;
Herrens, Herrens Ande ordar:
”Flydda äro nattens väkter,
Över Sion uppgår ljuset,
Och för jordens fallna släkter
Öppnas åter fadershuset.”
Str 3 og 5
2. Glede uten Gud ei finnes
Salmen er skrevet av den svenske salmedikteren Johan Olof Wallin i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 485 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 465. Det er bare strofe 1, 2 og 5 av salmen som er oversatt til norsk. Den ble første gang publisert i Norge i Salmer og Sange i 1898. På svensk ble den tatt inn i Wallins salmebok i 1819 med fem strofer. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Hovden som Gleda utan Gud ei finnast og tatt med i Nynorsk Salmebok med en strofe. Her står salmen som nummer 359 under «1. sundag etter trieining». I de to andre norske salmebøkene er salmen sitert med tre strofer. Hos Landstad står salmen under «1. søndag etter trefoldighet» Norsk Salmebok har salmen plassert under temaet «Trygghet og glede». Vi finner også salmen på dansk. I Den Svenska Psalmboken (SP), utgitt 1930, er salmen nummer 274 og her står den med fem strofer. Tittelen på svensk er Glädje utan Gud ej finnes.
Uten Gud blir livet tomt. Vi kan ha glede i verden, men den er kortvarig. Det er bare Gud som kan fylle vårt dypeste behov. Hos Wallin er sann glede å finne hos Gud. Alt annet er bare tom lykke. Den er ikke varig. Gleden i Gud kan ingen ta fra oss: «Men ei nogen ting skal rykke / Varig glede av ditt bryst / Når du i din nød og lykke / Giver akt på Herrens røst.»
Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred.
Tom den glede er som vinnes,
om vi glemmer Gud derved.
Men ei noen ting skal rykke
varig glede av ditt sinn,
når du i din nød og lykke
Alltid lukker Jesus inn!
Mørket titt vårt utsyn stenger,
vanmakt er vårt jordlivs kår.
Inn til alt Guds øye trenger,
alt, ja, alt hans makt formår.
Faderhjertet i det høye
vokter barnehjertets rett.
Faderhånd og faderøye,
det er Guds regjerngssett.
Str 1-2
Naturen er sentral hos Wallin. Noen ganger er den nærmest besjelet som hos Platon. Andre ganger aner vi Guds fottrykk i naturen. Naturen vitner om at det er en Gud.
1. Var är den vän som överallt jag söker
Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1818. Vi finner den i 1819 års psalmbok som nummer 481 med åtte strofer. Salmen er senere noe bearbeidet og står i 1986 års psalmbok som nummer 305 med fem strofer. Melodien er ved Johann Crüger fra 1640. Wallin finner Guds finger nedfelt i naturen. Det skapte vitner om at det også må finnes en Skaper.
Var är den vän som överallt jag söker er en av Johan Olof Wallins mest kjente salmer. Den er en dødsforberedelsessalme og ble opprinnelig skrevet som en avslutning på en tale som Wallin holdt ved innvielsen en ny gravplass for Västerås och St. Ilians forsamlinger 4. juli 1818. Salmen synges for øvrig også til en koral av Alice Tegnér.
På mange måter er Wallins salme et verdslig dikt som ikke nevner Guds navn en eneste gang. Slik sett kan den synges og leses både som et naturdikt, kjærlighetsdikt og et dødsdikt uavhengig av den spesifikke salmetradisjonen som den gjerne benyttes i. Vi finner paralleller både til Platon og Goethe. Men på den andre siden kan vi ikke se bort fra den rammen som salmen er diktet inn i. Salmen er skrevet som en dødssalme selv om vi heller ikke finner døden direkte omtalt her.
Bibelen forteller oss at Gud har lagt evigheten ned i våre hjerter: ”Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt. (Fork 3, 11). I en eldre utgave stod det slik :”Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden”. Det er derfor naturlig å tolke Wallins salme som et uttrykk for at han ser Guds finger i naturen og at vi er fra begynnelsen av er skapt til å leve i samfunn med ham: ”Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer / en blomma doftar och ett ax sej böjer / Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas / hans kärlek blandas.”
Var är den vän som överallt jag söker?
När dagen gryr, min längtan blott sej öker.
När dagen flyr, jag än ej honom finner,
fast hjärta brinner.
Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer
en blomma doftar och ett ax sej böjer.
Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas
hans kärlek blandas.
Jag hör hans röst där sommarvinden susar,
där lunden sjunger och där floden brusar;
jag hör den ljuvast i mitt hjärta tala
och mej hugsvala.
Likväl ett töcken mej från honom stänger:
min bön, men ej min blick till honom tränger.
O, om jag kunde nå dithän med båda
och honom skåda!
Ack, när så mycket skönt i varje åder
av skapelsen och livet sej förråder,
hur skön då måste själva källan vara,
den evigt klara!
Str 1-5
Hyrden vokter sauene. Han benyttes ofte i Bibelen og i salmene som et bilde på Gud. På samme måten som hyrden vokter sauene sine, beskytter Gud oss og gir oss det vi trenger.
1. Herre Gud, hvor er din bolig
Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1816. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 571 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 39 med syv strofer. Her er tittelen Herre Gud, du er og bliver. Den svenske originalteksten er Du som fromma hjärtan vårdar. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og utgaven i Norsk Salmebok består av den første og de to siste strofene hos Landstad. Salmen, i den siste norske versjonen, er til dels sterkt omarbeidet i forhold til tidligere utgaver i Landstad.
Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og utgaven i Norsk Salmebok består av den første og de fem siste strofene hos Landstad. Salmen, i den siste norske versjonen, er til dels sterkt omarbeidet i forhold til tidligere utgaver i Landstad som gjengir strofe 1-2 og strofe 4-7 av Wallins salme. Strofe to i Norsk Salmebok og strofe tre Landsatds reviderte salmebok er Landstads eget vers.
Herre Gud, hvor er din bolig
elskelig og dyrebar,
dette sted hvor du fortrolig
samfunn med din tjener har.
Ja, én dag er bedre der
enn hva tusen ellers er!
Der hos deg, vår gode hyrde,
får vi legge ned vår byrde.
Str 1
Med freds-motivet tenker vi ikke først og fremst på fred her i denne verden. Det er en oro i mennesket som ikke blir tilfredstilt før vi finner Gud. Først da får vi fred. Fredsmotivet brukes oftest om fred med Gud. Defor synger også Wallin i sin salme: “Glede uten Gud ei finnes / uten Gud ei finnes fred!”
1. Glede uten Gud ei finnes
Kjenne skal vi da med glede:
Salighet og sinnets ro
blir vårt eie alt her nede,
Kristus vil hos oss bo.
La oss derfor alltid minnes
under striden tung og het:
Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred!
Str 3
Vi er på vandring mot vårt himmelske hjem. Denne verden er ikke vårt endelige mål. Vi er pilegrimer og fremmede her i denne verden.
1. Herre Gud, hvor er din bolig
Dager kommer, dager flykter,
Gud, ditt ord står evig fast!
Bak de timer som vi frykter,
finnes trøst om all ting brast.
Lyset fra ditt eget ord
er vår trøst og fred på jord.
Ja, til oss i jordens daler
lyser håp fra himlens saler.
Søsken, mens vi her skal vandre,
la oss da på kristnes vis,
dele ordet med hverandre,
be og synge Herrens pris.
Hør, o Gud, vår bønn og sang,
sign i dag vår kirkegang;
la ditt åsyns stråler falle
over oss og over alle!
Str 4-5
2. Herre Gud, du er og bliver
Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1816. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 39 med syv strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Den svenske originalteksten er Du som fromma hjärtan vårdar.
De tre første strofene hos Landstad er fritt oversatt og delvis gjendiktet etter Wallins salme. I tillegg har han skrevet en ny strofe tre, samt sløyfet strofe syv. Denne siste strofen er lagt til som en egen salme med tittelen Herre, signe du og råde. Det er også denne strofen som danner grunnlaget for den kjente koralen med samme navn. Strofe syv er opprinnelig skrevet av Jesper Swedberg i 1694.
Dette er trolig en av de merkligste salmene vi har. Både på svensk og norsk er det foretatt store redigeringer i salmeteksten. I 1937 års psalmbok stod Herre, signe du og råde som siste strofe i Johan Olof Wallins salme. I 1986 års psalmbok derimot, ble de to første strofene strøket og salmen fikk en ny tittel. Vi finner den her som nummer 77 med tittelen Hör hur tempelsången stiger. Strofen Herre, signe du och råde har ellers delvis vært en selvstendig salme i Sverige i 124 år, skriver Wikipedia.
Det er ikke vanskelig å forstå at dette var en salme som Landstad kunne trykke til sitt bryst. Vi finner nok av kjennetegn i salmen som ofte går igjen i hans egen salmediktning. Det gjelder blant annet striden for å beholde troen i denne verden (”Under strid og nød på jord”), trøsten i Guds Ord (”Trygt å hvile i ditt ord”) og vandrermotivet (”Mens du enn på jord en fremmed / Vandrer langt fra faderhjemmet”). Men vi Landstads gjendiktning er kanskje noe mer personlig utformet enn i Wallins opprinnelige salme. Landstad: ”Herre Gud, du er og bliver / Den som jeg har hjertens kjær.” Wallin: ”Du som fromma hjärtan vårdar / och de trognas bön upptar”.
Dette mektige salmeeposet smelter på en måte alle de andre motivkretsene sammen i en salme. Wallin er innom både døden, hyrden, vandringen, farsmotivet, fredsmotivet og pilegrimsmotivet. Gud vokter oss under vandringen her på denne jorden. Han er den gode hyrde: “Under strid og nød på jord / Trygt å hvile i ditt ord / Å hvor godt hos deg, vår hyrde / Å få glemme dagens byrde.”
Sangen og bønnen hjelper oss på veien: ”Syng da nu, send bønnebud / Sent og tidlig hjem til Gud /
Mens du, enn på jord en fremmed / Vandrer langt fra faderhjemmet”. Men Gud skal også en dag føre oss hjem til sins evige himmel: ”O min sjel, du skal deg svinge / Til det Salems berg engang /
Høre engleharper klinge / Til forløstes seierssang!”
Herre Gud, du er og bliver
Den som jeg har hjertens kjær;
I ditt hus én dag meg giver
Mere enn som tusen her.
Under strid og nød på jord
Trygt å hvile i ditt ord!
Å hvor godt hos deg, vår hyrde,
Å få glemme dagens byrde.
Utenfore hjerter isner,
Verden er så koldt et hjem,
Troen kjølner, håpet visner,
Ukrutt vokser frodig frem.
Liv og lykke varer kort,
Venner skilles, vandrer bort,
Rakels bitre gråt enn høres,
Hennes barn til graven føres.
Men når til meg ordet kommer
Sterkt og trofast fra min Gud,
som de skjultes tankers dommer,
Som et trøstens sendebud,
Som en torden, som en ild,
Som en luftning søt og mild,
Du min sjel til himlen bæres,
Tidens sorg som røk fortæres.
Og når salmesangen stiger
Opp mot evighetens kyst,
Uro stilles, angest viker,
Hjertet banker høyt av lyst;
Sjelen opp fra jordens grus
Lengter til sin Faders hus,
Med sin Gud i Ånden taler
Og i håpet seg husvaler.
O min sjel, du skal deg svinge
Til det Salems berg engang,
Høre engleharper klinge
Til forløstes seierssang!
Syng da nu, send bønnebud
Sent og tidlig hjem til Gud,
Mens du, enn på jord en fremmed,
Vandrer langt fra faderhjemmet.
Dager, tider, la dem flykte,
Herrens ord dog evig står;
Det er dine føtters lykte
Og ditt lys hvor enn du går.
Søk din glede i det ord
Som fra himmerik til jord
Bær den nådesklatt som giver
Trøst og fred som evig bliver!
Kristne, mens vi her skal vandre,
La oss fromt på fedres vis
Bede sammen med hverandre,
Glade synge Herrens pris!
Hør, o Gud, vår bønn og sang,
Sign i dag vår kirkegang,
La ditt åsyns stråler falle
Søtt i hjertet på oss alle!
Str 1-7