Lina Sandell
Kort om Lina Sandells diktning.
Noen sentrale motiver hos Lina Sandell
Andre kjennetegn ved Lina Sandells diktning.
Kort om Lina Sandells diktning:
Naturen var et gjennomgående og sentralt motiv i Lina Sandells tidlige diktning. Hun lot seg inspirere av skaperverket og hun så Guds finger og hans allmakt i naturen. Det er trygt og godt å få høre Herren til. Gud er god: «Hva han tar og hva han giver, samme Fader han forbliver.»
Men Lina Sandell er også et barn av sin tid. Da ulykken rammet henne i farens tragiske død i 1858, så hun på det som en Guds gjerning. Lina var med faren på båtreisen over Vätteren og var selv øyenvitne til hendelsen. «Jesus har tatt fra meg det kjæreste jeg hadde her på jorden», skriver hun. Det er altså slik at hun snarere tolket tragedien ut fra sangen, enn at tragedien var opphav til sangen.
Og så er bønnen alltid sentral hos Lina Sandell. Det hadde hun lært hjemme. Både morgen og kveld ble innledet med bønn og bibellesning i prestegården. Kvelden før ulykken hadde Lina og faren lest fra Salme 77, 20: «Gjennom havet gikk din vei, og dine stier gjennom store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.» Lina undret seg over at de fikk et slikt ord om storm og bølger da dagen hadde vært så deilig og fredfull. Faren svarte: «Det kan være annerledes om morgenen enn det synes om kvelden.» Og slik gikk det. Neste morgen ble faren slukt av Vätternes bølger. Tragedien har på mange måter inspirert Lina Sandell til å bli dikter. Mange av sangene hennes har bakgrunn i en konkret hendelse i hennes liv.
I tillegg til naturen og bønnen, finner Per Harling i sin Lina Sandell-biografi tre andre sentrale tema i hennes diktning. Det er Jesus (frelsen), misjonen og himmelen. Lina Sandell har ellers skrevet over 1.700 dikt. På norsk er hun trolig mest kjent for sangene Ingen er så trygg i fare, Blott en dag og Bred dina vida vingar. Vi vil gjerne på denne bakgrunnen legge til enda et sentralt tema: Guds omsorg. Lina Sandell er representert med 7 salmer i Norsk Salmebok.
Noen sentrale motiver hos Lina Sandell:
Pilegrims-motivet
Brudemotivet
Sol-motivet
Freds-motivet
Hyrde-motivet
Due-motivet
Vår-motivet
Døds-motivet
Klokke-motivet
Vinge-motivet
Pilegrimsmotivet understrekker at vi er på gjennomreise mot et annet mål. Dette finner vi igjen i mange av Lina Sandells sanger.
1. Jeg er en gjest og fremmed.
Dette finner vi sterkt understreket i salmen Jeg er en gjest og fremmed. Vi er på vandring til et annet hjemland. Jorden er ikke vårt bestemmelsessted. Vi er på vei til himmelen. Derfor er vi fremmede og gjester i denne verden.
Jag är en gäst och främling,
som mina fäder här.
Mitt hem är ej på jorden,
nej, ovan skyn det är.
Däruppe bor min Fader
i härlighet och ljus;
där ville jag ock vara
uti min Faders hus.
(str 1)
2. Herre, ditt åsyn for meg du ei dølge.
Vi er pilegrimer her på denne jorden. I denne verden er vi gjester og fremmede. Det er først når vi er kommet til himmelen, at vi er kommet hjem.
Jeg er en gjest og en pilgrim i verden
skuer mot himlen, men farlig er ferden.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?
(str 2)
Brudemotivet er sentral i mange salmer. Den troende fremstilles som bruden, mens Jesus selv er brudgommen. Bildet er som så mange andre ganger, hentet fra Bibelen selv. I salmen O Jesus, öppna du mitt öga benytter Lina Sandell blant annet dette motivet.
Än mer, fast synd och brist mej plågar,
jag är en mäktig Konungs brud,
fast otron ofta ler och frågar:
var är din höghet och din skrud?
(str 5)
Solen er ofte fremme i salmediktningen. Vi finner solmotivet i morgen- og aftensalmene. Da står den ofte som symbol på livets begynnelse og livets slutt. Men i en del tekster brukes også solen som et bilde på Jesus selv slik som i salmen Du talar om väder, du talar om vind.
Han, han är den sol,
vilken aldrig går ner,
Som värme och ljus
åt din ökenfärd ger;
Så blygs ej att vittna om honom!
(str 8)
Flere salmeforfattere skriver om fred. Det kan være fred i denne verden. Noen salmer får frem en stemning av ro og stillhet eller de fremhever at vi må arbeide for fred mellom mennesker og nasjoner i denne verden. Også Lina Sandell skriver om fred. I salmen Vid Jesu hjärta där är lugnt understreker hun freden ved å høre Jesus til. Han er selv vår fred.
Vid Jesu hjärta där är lugnt,
trots stormarna i livet.
Trots allt som här kan bli mej tungt
har han min frid nu blivit.
Visst brusar djup än här, än där,
men över djupen han mej bär.
Vid Jesu hjärta, där är lugnt
trots stormarna i livet.
(str 1)
Dette er et kjent motiv i salmediktningen. Vi blir fremstilt som sauer, mens Jesus er den gode hyrde. Motivet er også benyttet i Salmens Bok i Bibelen: «Herren er min hyrde. Jeg mangler ingen ting». Det understreker at Gud har omsorg for oss. Men i tillegg kan hyrden sette livet på spill for å redde sauene. Hos Lina Sandell finner vi hyrdemotivet blant annet i salmen Samla dem alla.
Samla dem alla, samla dem alla,
Samla till Jesus de små!
Huldt han dem söker, såsom en herde,
Skulle du liknöjd då gå?
Samla till Jesus de små!
(str 2)
Det var nærmest tilfeldig at vi kom over salmen Den fattiges längtan. Salmen beskriver den troendes lengsel etter frelse og utfrielse fra denne verden. Vi møter mange trengsler og prøvelser på vår vei. Men Gud skal ufri vår sjel fra døden likesom duen som søkte sin tilflukt til Arken.
1. Den fattiges längtan.
Lik jagande hinden i marken
Jag söker dig, Herre, ty jag är dock din.
Lik duvan jag längtar till arken,
Du himmelske Noak, o, tag mig ditin!
(str 5)
2. Ved Jesu hjerte stille er.
I siste strofen av Ved Jesu hjerte stille er bruker Lina Sandell duen som bilde på den trette vandrer som lenger hjem til Gud: «Din trötta duva trivs ej här / I vida ødemarken / Så kom då, Herre Jesu kär / För henne hem till arken / Hon längtar från en stormig strand / Till glädjen på din högra hand / Så hämta, Herre Jesu kär, Din duva hem till arken!»
Din trette due trivs ei her
I vide ødemarken;
Så kom da, Herre Jesus kjær,
Og før den hjem til arken!
Den lengter fra en stormfull strand
Til gleden ved din høyre hand.
Så hent da, Herre Jesus kjær,
Din due hjem til arken!
(str 4)
Våren i salmen benyttes oftest om himmelen. Men noen diktere har også en forkjærlighet til å skildre det lyse og optimistiske som følger med våren. Vi finner det blant annet i Hovedensalmen Fagert er landet du oss gav. Også Blix og Bjerkrheim skriver om våren i salmene sine. Hos Lina Sandell står våren som et motbilde til de mange årene som hastig flyr forbi. I salmen De fly, våra år er fremtidshåpet knyttet til den evig våren hjemme hos Gud.
Ja, Herre vår Gud,
Håll städse i hoppets förbidan din brud,
Och giv att de flyende åren
Oss närma den eviga våren.
(str 11)
Døden er naturlig nok fremtredende i mange salmer. Det gjelder ikke minst i begravelsessalmene. Men hos Lina Sandell knyttes motivet like gjerne til en konkret hendelse i livet. Det gjelder ikke minst salmen O Jesu, ditt namn är ett fäste i nöden. Den ble skrevet i tiden rundt farens død. Salmen ble publisert i 1859, året etter at han druknet under tragiske omstendigheter på en båtreise over innsjøen Vättern. Men midt i sorgen klamrer Lina Sandell seg likevel til håpet. Salmen bygger delvis på Salme 23 og på Salme 77 i Bibelen.
O Jesu, ditt namn är ett fäste i nöden,
Min käpp och min stav och mitt bergfasta slott,
Ditt namn är det säkraste motgift mot döden,
Ack, visste, ack, visste all världen det blott!
Til Lina Sandells mest berømte salmer regnes gjerne Tryggara kan ingen vara, Blott en dag, ett ögonblick i sänder og Bred dina vida vingar. Alle tre salmene handler for så vidt om Guds omsorg, men de har litt forskjellig fokus. I salmen Blott en dag, ett ögonblick i sänder er det en liten fortelling om veggklokken og pendelen som danner utgangspunktet for salmen. Pendelen var så bekymret for alle de 86.400 gangene den måtte svinge frem og tilbake i løpet av et døgn at den til slutt stoppet helt opp. Ikke før urskiven fortalte at den kun skulle tenke på en sving om gangen, begynte den igjen og slå frem og tilbake som før.
Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.
(str 1)
Vi finner motivet i alle fall i to av Lina Sandells sanger. I salmen Du ømme faderhjerte gjemmer Gud oss under sine vinger. Men mest kjent er vel kanskje kveldssalmen Bred dina vida vingar. Så fremtredende var vingemotivet i denne sangen at den i Skåne i Sverige rett og slett fikk tilnavnet «Hönsapsalman». Mange svensker vegret seg til å begynne med å synge denne sangen. Men teksten benytter et kjent tema som går igjen i mange av Lina Sandell sine salmer. Gud har omsorg for oss. Denne gangen er det imidlertid Jesus som fremstilles med moderlige egenskaper. Han beskytter oss liksom kyllingen under hønens vinger.
Bred dina vida vingar,
o Jesus, över mig
och låt mig stilla vila
i ve och väl hos dig!
Bliv du mitt allt i alla,
min visdom och mitt råd,
och låt mig alla dagar
få leva blott av nåd!
(str 1)
Andre kjennetegn ved Lina Sandells diktning:
Det er ikke lett å oppsummere Lina Sandells diktning i noen få linjer. Men noen tema og motivkretser er mer sentrale enn andre. For det første så er forsoningen og ordet om korset alltid i fokus i de fleste salmene til Lina Sandell. I tillegg er hun et bønnemenneske fremfor noen andre. Naturen er også sentral og står som bakgrunn og inspirasjon for mye av det hun skriver om. Det gjelder spesielt i salmer der hun fremhever Guds omsorg for oss. Tryggheten og omsorgen som Herren har for sine barn er derfor sentralt i Lina Sandells diktning.
Men dette er ikke alt. Vekkelsen og misjonen er også ofte med i salmene til Lina Sandell. Vi må heller ikke glemme at Lina Sandell ofte skriver om himmelen. I tillegg skriver hun mye for barn og hun er sosialt engasjert. Ikke alle har det så bra som vi. Men fremfor alt må andre også få høre om Jesus. Det gjelder både her hjemme og ute blant andre folkeslag. Her var Lina Sandell forut for sin tid.
Hennes diktning er ellers preget av en enkel og folkelig stil. Tekstene hennes er inderlige og diktningen er først og fremst inspirert av Bibelen selv. I tillegg lar Lina Sandell seg bli inspirert av naturen. Her står asketreet på prestegården sentralt med fuglene, redet, løvet, himmelen og stjernene. Ut over dette er ikke minst klokkemotivet og til dels vingemotivet nyskapende og helt og fullt hennes eget. Men diktningen hennes står på egne ben. Det er motiver vi snakker om her. Da er både naturen og Bibelen sentrale som inspirasjonskilder i tillegg til aktuelle hendelser i Lina Sandells eget liv.