Biskop Ludwigs kalte Oldenburg for «hedningemisjonens forsanger i det danske kirkekor». Theodor Wilhelm Oldenburg var en ydmyk og beskjeden mann som ikke på noen som helst måte ville stikke seg frem. ”Hans salmer bærer det samme preg av stille fordringsløshet”, skriver Aanestad. «De er ikke vekkelses- eller kampsalmer, som det går stort gny av». Salmene er nettopp ”dype” og ”stille”. «De er ofte preget av vemod og taler om sukket etter Gud, om mørket i verden, sorgen og lengselen, og de finner trøst i ordet og sakramentene og i tanken om Guds mildhet», skriver Aanestad videre om ham.