Lov Jesu namn og herredom.
Salmen Lov Jesu namn og herredom er skrevet av den engelske forkynneren og salmeforfatteren Edward Perronet i 1780. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 202. Salmen er opprinnelig på åtte strofer og de fire første ble oversatt til norsk av Arne Garborg i 1898. Den femte strofen er diktet av Arne Garborg selv. På engelsk heter salmen All hail the power of Jesus name og den er en av de mest kjente og sungne salmene i den engelskspråklige verden.
Vi siterer strofe en (NoS):
Lov Jesu namn og herredom,
høgenglar i hans slott!
Ber krona fram med hyllings ljom,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!
Edward Perronet ble født i Sundridge i Kent i 1726 som sønn av en anglikansk prest. Han var etterkommer av en fransk hugenottisk familie som hadde flyktet fra religiøs forfølgelse i hjemlandet. I mange år var han metodistisk reisepredikant og nær medarbeider av John Wesley, men han kom etter hvert på kant med ham på grunn sitt kirkesyn og meddeling av nattverden av lekfolk. Edward Perronet var pastor i en frimenighet i Canterbury de siste årene han levde. Han døde 2. januar 1792 og ligger begravet i Canterbury Cathedral i Kent i England.
Vi siterer strofe to (NoS):
Du vitneflokk i himmelkor
som tolmods krans har nått,
kved kongskvad for den Herre stor,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!
Det var lenge en godt bevart hemmelighet hvem som hadde skrevet salmen «Lov Jesu namn og herredom». Strofe en ble første gang publisert anonymt i novemberutgaven av The Gospel Magazine i 1779. I aprilnummeret for 1780, av det samme magasinet, sto alle åtte strofene under tittelen «On the Resurrection, the Lord is King.» Men heller ikke her var det angitt noe forfatternavn. Aanestad skriver at det skulle ta ikke mindre enn 126 år etter at salmen første gang ble publisert, før en med sikkerhet kunne si at det var Edward Perronet som hadde skrevet den. Han publiserte mange hymner, men denne salmen er den mest berømte vi har etter ham.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Du frelste hær av Adams ætt,
løyst ut av naud og nott,
pris han som nåde gav for rett,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!
Salmen til Edward Perronet er blitt kalt National Anthem of Christianity. Den har vært mye brukt som stridssang for misjonerende studenter i den engelske verden, men har sikkert inspirert både unge og eldre mennesker til tjeneste for sin Herre og Mester. Men en av de mest dramatiske omstendighetene den ble sunget under, er fortalt av misjonæren Scott i India. Vennene hans hadde oppfordret ham til ikke å besøke en viss stamme inne i landet som han ønsket å evangelisere. Men gikk videre i det han så på som sin plikt. Scott satte sin lit til Gud og stolte på at han ville beskytte ham. Da han kom frem, ble han møtt av en gruppe menn som omringet ham og rettet truende sine spyd mot ham. Han hadde ikke noe i hånden annet enn sin fiolin. Scott lukket sine øyne og begynte å spille og synge salmen «All hail the power of Jesus name.» Da han åpnet sine øyne, forventet han å bli drept umiddelbart. Men hans liv ble spart gjennom sangen av salmen. Spydene var falt til jorden og plutselig var mennene interessert i å høre hva han hadde å si. Scott fikk forkynt evangeliet og deres hjerter ble vunnet for Jesus Kristus.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Kvart folk i kvar ei heimsens bygd
her under soltjeld blått,
gjev han åleine herrehøgd,
og kron han, kron han,
kron han, kron han allheims drott!
Vinteren 1895-96 hadde Arne Garborg og familien bodd i Italia. Familien hadde en hytte langt oppe i Østerdalen og vintrene var kalde. Garborg frøs og det var lang reise til doktor. Da de kom hjem, så familien seg om etter en ny bolig. Det endte med at de fant noe som var ledig i Stokke i Østfold. Hit kom de høsten 1896. Men samtidig gjennomlever Garborg en av sitt livs verste religiøse kriser. Han ville frem til de dypeste tankene i Jesu lære og kom på kant med den norske kirke. Det var her han skrev romanen Læraren som utkom høsten 1896. Boken vakte stor oppsikt. Hvor dypt den religiøse krisen gikk, har vi et vitnesbyrd om i salmen han skrev her i Stokke, nemlig «Lov Jesu namn og herredom». Salmen må ha blitt til i en god stund. Siste strofen er hans egen. Den finnes ikke hos Perronet. Og det er ikke minst denne avslutningen som gjør salmen til et mektig kunstverk.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Ja, gjev me med Guds kvite hær
av all vår hug og hått
syng songen ny for Herren kjær
for Jesus, Jesus,
Jesus, Jesus allheims drott!
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Tobias Salmelid (1997), s. 256, 319
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 281-283, 654-656
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 70
Eit mesterverk av ei tolking og diktning av Garborg; som gjev oss det beste av rotnorsk mål.
Hei.
Tusen takk for din kommentar.
Mvh
Leif Haugen
Eg hugsar denne salmen frå min barndom når eg var med far min – organisten – til kyrkja. Når denne salmen dukka opp så var det ein fest å legge merke til ein av våre gode naboar som alltid la all sin energi og songkraft i akkurat denne salmen. På eit vis var det ein rotnorsk salme med den nynorske teksten. Men på den andre sida var det noko med tonen og takten som ikkje likna dei andre salmane. Når eg vart eldre så skjønte eg at dansk-tysk tradisjon som dei fleste salmane stod i da, er noko anna enn den engelske som Lov Jesu namn og herredom står i.
Hei.
Takk for din kommentar. Det var fint å lese om din erfaring med denne flotte salmen.
Mvh
Salmebloggeren