Jeg ser min Herres hender

Jeg ser min Herres hender.

Dette er en kjent salme skrevet av den norske presten Sigvald Skavlan i 1885. Vi finner den som nummer 127 i Norsk Salmebok (NoS). Det er en vakker salme om Jesus hender, forsoningen og Jesu lidelse for våre synder. I Landstads reviderte salmebok er salmen plassert under «Langfredag», mens vi i Norsk Salmebok finner den under «Pasjonstiden». Melodien er enten Antwerpen 1540 eller en norsk folketone fra Sunnmøre. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg ser min Herres hender
med dype naglegap,
de som så herlig vender
til vinning alt mitt tap,
de hender som har skrevet
med blod og naglespiss
mitt hjerte frihetsbrevet,
min barneretts bevis.

Presten og salmedikteren Sigvad Skavlan ble født på Stranda på Sunnmøre 27. desember 1839. Han ble student ved Bergen Katedralskole i 1858 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania (Oslo) i 1864. Sigvald Skavlan var så sjømannsprest i Antwerpen fra 1864-1869. Og i 1869 ble han tilsatt som lærer ved døveinstituttet i Trondheim. Han var forstander ved samme sted fra 1872. Fra 1877 var Skavlan sogneprest på Askøy. I 1888 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue Kirke i Trondheim og i 1894 til sogneprest i samme kirke. Sigvald Skavlan var også engasjert i kristent ungdomsarbeid og han stiftet i 1874 Trondhjems ynglingeforening.

Vi siterer strofe to (NoS):

De hender som så kjærlig
har lindret sykes nød,
de som så rikt og herlig
i ørknen delte brød,
de hender som så milde
velsigner våre små –
o Frelser, at du ville
de skulle såres så!

En finner ofte Sigvald Skavlan omtalt som «de døves mann» og han regnes som en av banebryterne innen moderne døvearbeid i Norge. I tillegg til omfattende studier, skrev Skavlan også mye om døvesaken. Sigvald Skavlan har gitt ut flere salmesamlinger og har også skrevet en rekke leilighetsdikt og kantater. I året 1911 tok Sigvald Skavlan avskjed fra sitt embete som sogneprest i Trondheim. Han døde året etter i Kristiania 4. november 1912.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når jeg min hånd utrakte,
til den forbudne frukt,
du dine hender strakte,
tok mine synders tukt.
Når min med blod var stenket,
med urett og med hat,
din er til korset lenket
i blodets røde bad.

Dikteren skildrer i salmen Jesus milde og kjærlige hender. Det er Jesus som la hendene på de små barna og velsignet dem. I ørkenen mettet Jesus de sultne med brød og det var og hans hender som lindret og helbredet de syke som kom til ham med forskjellige plager. Men Jesus ble også korsfestet og hans hender ble gjennomboret med nagler. Derfor er vi merket i hans hender som et tegn på at hans blod ble utgytt til soning for våre synder.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Den frelse Gud meg sender,
er kjøpt med dine sår;
i begge dine hender
mitt navn nå tegnet står.
Din hånd Syvstjernen binder
og bærer verden all,
av den min frelse rinner
i blodets dråpefall.

Vi finner «Syvstjernen» omtalt både hos Amos og i Jobs bok. Det viser oss noe av Guds allmakt: «Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker?» (Job 38, 31) og «Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør stummende mørke til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på havets vann og øser det ut over jorden – Herren er hans navn.» (Amos 5, 8). Samtidig lot Gud Jesus bli korsfestet på forbryterens tre. Det viser oss fornedrelsen. Men det er her min frelse ligger.

Salmen kom ikke med i Norsk Salmebok (2013). Det er synd for Skavlans salme er en flott salme om påskens under. I Norsk Salmebok (1985) er Skavlan ellers representert med tre salmer. I tillegg til denne finner vi salmene Å fikk jeg kun være den minste kvist (NoS 646) og Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå (NoS 682) hvorav den første også ble videreført i den nyeste salmeboken vår. Skavlan har utgitt salmesamlingene Korsets Sange og Stav og harpe. Han har også bl. a. skrevet en kantate til kong Haakons VII’s kroning i Trondheim i 1906. Vår salme avslutter nettopp med noen verselinjer om Jesu seierrike og kongelige stilling etter oppstandelsen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I kjærlighetens under
min sjel ser trøstig inn,
i dine dype vunder
jeg skjuler brøden min.
Nå har du nagler byttet
med septer og med spir
og er fra korset flyttet
til tronen av safir.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok

Tobias Salmelid (1997), s. 359-360
Lars Aanestad (1962), bd 2, sp. 920-921

Sigvald Skavlan på Den frie norske salmesiden

Hvor salig er den lille flokk

Hvor salig er den lille flokk.

Dette er en kjent salme skrevet av Niels Johannes Holm i 1829. Vi finner den som nummer 413 i Norsk Salmebok og som nummer 59 i Landstads reviderte salmebok. Hos Landstad stod salmen som en avslutningssalme under temaet «Til slutning». I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen plassert under «Lydighet og etterfølgelse». Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor salig er den lille flokk
som Jesus kjennes ved!
I ham, sin Frelser, har den nok
nå og i evighet.
I kjærlighet, i håp og tro
den vandrer her og skal få bo
med ham når håp og tro forgår,
men kjærlighet består.

Niels Johannes Holm ble født i Søndre Farup nær Ribe i Danmark 3. mars 1778. Holm var egentlig utdannet skredder som faren og arbeidet en tid i et hanskemakerverksted. Siden fikk han seg post som huslærer på Fyn og senere på Søndre Jylland. Fra 1813-1816 var han hjelpelærer på en privat lærerskole hos sogneprest Matthiesen. Holm avla også lærerskoleeksamen, men han fikk seg ikke noen post som lærer. Han flyttet i 1820 til Kristiania og kom til å virke 12 år i Norge som lærer og forstander i Brødremenigheten. Holm hadde et nært samarbeid med W. A. Wexels ved Vor Frelsers Kirke. Men da Wexels utviklet seg retning av Grundtvig, ble Holm mer og mer isolert. Og i 1834 flyttet han tilbake til Christiansfeld i Danmark hvor han virket til sin død 26. mai i 1845.

Vi siterer strofen på dansk:

Hvor salig er den lille flok,
som Jesus kendes ved!
I ham, sin frelser har den nok
nu og i evighed;
i kærlighed, i håb og tro
den vandrer her og
hist skal bo med ham,
når håb og tro forgår,
men kærlighed består.

Holm hadde en skral helse og kunne ikke reise så mye. Men han var flittig ved skrivebordet. Han vil bli spesielt husket for sitt sjelsørgeriske arbeid og som forfatter av oppbyggelseskrifter. Fra 1827 utga han Det norske Missions-blad. I bladet publiserte Holm både tradisjonelt misjonsstoff og andre oppbyggelige stykker. I tillegg til dette skrev Holm salmer. Salmeboken Harpen ble utgitt i Christiania 1829 med ikke mindre enn 366 salmer. Den består både av oversettelser, bearbeidelser og egne salmer. Og året før han døde i Danmark, startet han opp med et nytt blad. Det var Evangelisk Missions-Tidende, men astmaen tok etter hvert overhånd og Holm døde stille og fredfullt i 1845.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men Jesus, er jeg en av dem,
vil du meg kalle din?
Står jeg for deg som hine fem
med lys i lampen min?
Å, la meg ei til hvile gå
før derom jeg kan visshet få,
før du kan få det svar av meg:
Du vet jeg elsker deg?

Det har vært en del diskusjon om denne strofen. Landstad hadde gjort to rettinger i teksten. «Bluss» var byttet ut med «lys» og i første verselinje hadde han «Min Jesus, er jeg en av dem» i stedet for «Men Jesus, er jeg en av dem». Saken endte til slutt helt i departementet. Der ble det fattet en beslutning om at en skulle vurdere teksten på nytt ved neste revisjon av salmeboken. Men Landstads reviderte salmebok kom ut med samme versjon. Ikke før i Norsk Salmebok ble «min» rettet til «men» slik at den ble i overensstemmelse med Holms original. Den er riktig i dag, men salmen finnes dessverre ikke i den nyeste norske salmeboken vår fra 2013.

Vi siterer strofen på dansk:

Men Jesus, er jeg en af dem,
vil du mig kalde din?
Står jeg for dig som hine fem
med blus i lampen min?
O, lad mig ej til hvile gå,
før jeg herom kan vished få,
før du kan få det svar af mig:
Du ved, jeg elsker dig!

Salmen bygger delvis på skriftordet i Matt 25, 1-13 og avsnittet i Joh 21, 15-17. I den første teksten finner vi lignelsen om de ti brudepikene som gikk i møte med brudgommen. Fem av dem hadde olje på lampene, mens de fem andre hadde glemt å ta med olje. Det er et avsnitt som miner oss om å være våkne til Herren kommer. I Joh 21, 15-17 møter vi Jesus ved Tiberiassjøen etter oppstandelsen. Det er Peters eksamen. Han hadde tre ganger nektet for at han kjente Jesus og han hadde bannet på det. Nå får han spørsmålet fra Jesus om han elsker ham. Tre ganger blir han spurt om dette. Vi siterer: «Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Og måtte det med gråt enn skje
at dette svar jeg gav,
så vil du nådig til meg se
og tørke tåren av.
Ja, når kun du som allting vet,
hos meg kan finne kjærlighet
og kjenne meg iblant din flokk
som din, så har jeg nok!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Tobias Salmelid (1997), s. 172
P. E. Rynning (1967), s. 125, 345-346
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 933-936

Niels Johannes Holm på Wikipedia