Herre Gud ditt dyre navn

Herre Gud, ditt dyre navn og ære.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 268 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 25 med tre strofer. NoS har plassert salmen under ”Guds storhet og herlighet”, mens LR har den under ”Lovsanger”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle
din ære.

I Norsk Salmebok finner vi strofe en, fem og åtte av salmens i alt 16 strofer. Salmen er bearbeidet og forkortet av Gustav Jensen for Landstads reviderte salmebok i 1909. Salmen hadde undertittelen  Helliget vorde ditt navn, og er altså en forklaring til andre bønnen i Fader Vår. Vi finner salmen som den andre sangen i Katechismus- Sange fra 1695. Men ved at salmen er skåret ned til bare tre strofer, mister vi noe av særpreget ved den opprinnelige salmen. Den får mer en karakter av en generell lovprisning til Gud. Vi mister det personlige aspektet som mer står i fokus i siste delen av salmen. I tillegg er mye av det barokke språket fjernet og omskrevet slik at salmen fremstår mer som en moderne salme fra vår egen samtid. Men temaet er det samme: Gud er majestetisk og hans eksistens er ikke avhengig av vår. Salmen er en lovprisning til Gud. Og her ser vi også noe av storheten i hans skaperverk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler –
blant stjernestimler
i høye himler
utallig vrimler
Guds grøde.

Salmen er kanskje en av de aller mest kjente norske salmene vi har. Den har vært sunget i generasjoner. Og det er ikke til å stikke under en stol at den også har vært med på å prege folks tanker om Gud. Salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære er en læresalme som hadde som mål å forklare og utdype hva det vil si at Guds navn skal holdes hellig. Den er en del av et større verk der hele Luthers katekisme blir gjennomgått. I denne salmen forklarer Petter Dass at selv om verden forgår, skal Guds rike for evig bestå. Strofe to går slik i modernistert språk: ”Gud er Gud, om alle land lå øde / Gud er Gud, om alle mann var døde / Om folk forsvimler / i Herrens himler / utallig vrimler / som slår på cimler / hin søde”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne,
Guds rike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 104
Tobias Salmelid (1997), s. 162
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 906

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *