Jag kan icke räkna dem alla

Jag kan icke räkna dem alla.

Dette er en kjent salme skrevet av den svenske dikteren og sangforfattteren Lina Sandell i 1880. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 309 og i Sangboken (SaB) som nummer 83, begge steder med tre strofer. I NoS står salmen plassert under ”Guds omsorg”, mens vi i SaB finner den under temaet ”Lovsang, takk og tilbedelse”. Trygve Bjerkrheim har oversatt salmen til norsk i 1953. Tittelen på hans utgave er «Eg kan ikkje telja dei alle». Vi finner oversettelsen i SaB som nummer 68 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jag kan icke räkna dem alla,
de prov på Guds godhet jag rönt:
Likt morgonens droppar de falla
och glimma likt dessa så skönt.
Jag kan icke räkna dem alla
de prov på Guds godhet jag rönt.

Salmen ble første gang publisert i Barnens Bilderbok sammen med et bilde som viser to barn som regner på en tavle. Oscar Lövgren forteller historien bak salmen tilblivelse. Lina Sandell skulle en dag skrive en tekst til en bilde. Dette fremstilte en jente som satt og gråt over en tavle som var full av tall. Men Lina Sandell følte seg ikke inspirert av bildet hun så. Gang på gang skrev hun ned ordene ”Jag kan icke rakna dem alla”, men lenger kom hun ikke. t var tydelig at jenten ikke kunne telle alle tallene sine og at det var derfor hun gråt. Men hvordan Lina Sandell skulle klare å forme poesi ut fra denne situasjonen, se det var et uløst spørsmål.

Vi siterer strofe to (NoS):

Likt stjärnornas tallösa skara
de hava ej namn eller tal,
men stråla likt dessa så klara
jämväl i den mörkaste dal.
Likt stjärnornas tallösa skara
de hava ej namn eller tal.

Men plutselig slo det en ny tanke ned i Lina Sandell. Det er ikke alltid en har grunn til å gråte over det en ikke kan telle. Av og til kan det tvert imot være noe en kan få lov til å fryde seg over. I undring ser hun på himmelens talløse stjerner. Og tanken går videre til Guds uendelige kjærlighet og alle hans gode gaver. Det er umulig å telle alle Guds velgjerninger mot oss mennesker. Ordene formet seg til en vakker sang som Albert Lindström senere satte melodi til i 1889. Sangene hennes ble utgitt i Samlade sånger I-III (1882-1892). Lina Sandell er ellers representert med syv salmer i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jag kan icke räkna dem alla,
men ack, må jag tacka dess mer.
Guds kärleks bevis må jag kalla
de under av nåd han beter.
Jag kan icke räkna dem alla,
men ack, må jag tacka dess mer.

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 99-100
Oscar Lövgren (1939), bd III. s. 435
Tobias Salmelid (1997) s. 89-90
Lars Aadland (1962), bd I, sp. 517
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 97

Du taler om vær du taler om vind

Du taler om vær, du taler om vind.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1873. Vi finner den i Sangboken som nummer 489 med fire strofer. Den svenske originalen heter Du talar om väder, du talar om vind og sangen er opprinnelig på elleve strofer. Sangen er oversatt til nynorsk av Thorleif Homme i 1897 og til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012. Melodien som benyttes til sangen i dag er ved Øivind Tønnesen fra 1953. Teksten er en oppfordring til å la alt tomt snakk ligge og heller tale om Jesus.

Vi siterer strofe en (LeH):

Du taler om vær,
du taler om vind,
du taler om rosen
på ungdommens kinn,
men hvorfor så lite om Jesus?

Overskriften som Lina Sandell satte på sangen var ”Varför talar du inte om Jesus?” Det er et tankevekkende og betimelig spørsmål som krever et svar. Flere steder i Bibelen er det nettopp spørsmål om vår tale. Det er ikke likegyldig hva vi snakker om. Sterkest finner vi det kanskje i Luk 24, 17: ”Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Du taler om solskinn,
du taler om regn,
du taler om staten,
og alle dens tegn,
men hvorfor så lite om Jesus?

Navnet Jesus er sentralt i sangen. I 1 Sam 3, 1 står det: ”Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få”. På svensk er det kanskje enda sterkere: «Herrens ord var sällsynt på den tiden och profetsyner var inte vanliga.» I dag er navnet Jesus sjelden i en del prekener, skriver en svensk nettside. Årsaken er kanskje nettopp det som som Lina Sandell skriver i sangen sin.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du taler om konger
og fyrster og makt,
som her på vår jord
har så en herlig en prakt,
men hvorfor så lite om Jesus?

Det er satt flere melodier til dette diktet av Lina Sandell. Senere er det også på svensk lagt til ordene «Som är syndares bäste vän» etter hver strofe i sangen. På norsk har vi «kvi talar du ikke om Jesus» på nynorsk og «men hvorfor så lite om Jesus» på bokmål.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du taler om vitenskap,
kunst og musikk,
men sjelden om han
hvor alle lykke du fikk.
Ja, hvorfor så lite om Jesus?

Sangen er oversatt til færøysk som Tú talar, tú talar um veður og vind. Vi finner den i nettsangboken sang.fo som nummer 162 med seks strofer. Sangen er oppgitt å være oversatt av V. Danielsen, men det er ikke oppgitt noe årstall. Slik finner vi strofe en: ”Tú talar, tú talar um veður og vind / men í eini verð, sum í synd gongur blind / har tørvar at tala um Jesus.”

Vi siterer strofe fem (LeH):

Du taler om kirken,
bekjennelsen enn,
om bøker og lærer,
om kvinner og menn
men hvorfor så lite om Jesus?

Vi finner sangen som salme nummer 509 i Guds lov fra 1935. Her står den plassert under rubrikken «Sånger över skilda ämnen». Vi finner den også i nettsalmeboken Sionstoner 2012 som nummer 145 med ti strofer. Også her er det henvist til Luk, 27, 17: ”Hvad är det för ett tal, som I hafven eder emellan?”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Du taler kan hende
om kristendom og,
Men livet, akk, livet
det finnes ei dog;
Dog taler du ikke om Jesus?

Hver dag sender vi ut en menge med ord til familie, venner og kollegaer. Vi møter også ukjente på vår vei og ordene kan være til trøst og oppmuntring, men også til sorg og fortvilelse. Ikke alltid vet vi hvordan andre reagerer på dem. Noen ganger ser vi at de sårer. Ja, men unnskyld, jeg mente det ikke slik, sier vi gjerne. De fleste reagerer kanskje positivt på vår forklaring. Men ikke alle. Ordene har ødelagt noe som det er vanskelig å rette opp i. De har makt og kan gjøre stor skade. De sårer en uvenn, de sårer en venn. ”Et ord er en gnist som titt tenner en brann / Der slukkes ei kan.”

Vi siterer strofe syv (LeH):

Å har du fått tunge
og talende røst,
så tal da om Israels
glede og trøst,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Slik taler også Skriften. Jesus taler om treet og fruktene: ”Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.” (Matt 12, 33). Og lenger nede i avsnittet finner vi følgende: ”Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” (Matt 12, 35-37). Vi skal dømmes etter våre ord. Mye av det vi sier, er bare tomt snakk. Hva hjertet er fullt av, flyter munnen over med.

Vi siterer strofe åtte (LeH):

Ja, Jesus er solen
som aldri går ned,
gir varme og lys
for hvert eneste fjed,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

“Denne songen av Lina Sandell, frå 1873, treff meg kanskje meir enn eg set pris på!”, skriver Marit Lindekleiv i et menighetsblad. Eg er eit menneske med masse ord, om mange ting. Ordflaumen aukar i takt med engasjementet! Lina Sandell går rett på sak; Kvi talar du ikke om Jesus? Eit godt spørsmål! Kanskje er det for min del eit manglande engasjement som ligg bak?”, skriver hun videre.

Vi siterer strofe ni (LeH):

Ja Jesus er kongen
som mektig i strid,
sitt fredsrike grunlagt
i sannhetens tid,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Sangen er spilt inn på plate og vi finner den blant annet på samleabummet Blott en dag – Lina Sandells sangskatt med Hildegunn Saunes Botnen og Gunstein Draugedalen fra år 2000. Her finner vi 15 av Lina Sandells mest kjente sanger.

Vi siterer strofe ti (LeH):

Ja han er den vennen
som trofast og god
har kjøpt deg fra døden
så dyrt med sitt blod,
så tal da, ja, tal da om Jesus!

Lina Sandell ”etterlot seg en sangskatt døpt i smerte, gjennomlidd og gjennomlevd, som tolker hva andre bare aner, og trøster og veileder der sorg og tårer binder”, skriver utgiverne i forordet til denne plateutgivelsen. Vi finner følgende sanger på albummet Blott en dag: Blott en dag, Er det sant at Jesus er min broder, Du talar om ver du talar om vind, Har du mot å følge Jesus, O Jesus åpne du mitt øye, Herre å løyn ikke åsynet, Herre gjør meg stille, Forsonimga er vunnen, Eg kan ikke telje dei alle, Ingen er så trygg i fare, Nærmere o Jesus Krist til deg, Gi oss nå ei nådestund, Lev for Jesus, Gjør det lille du kan og Bred dina vida vingar.

Vi siterer strofe elleve (LeH):

Han elsker deg evig,
han svikter deg ei
i livet, i døden,
i dommen, å nei
Så tal da, ja, tal da om Jesus!

Kilder:

Sangboken (1983)

Lina Sandell på Wikisource

Er det øde og mørkt og kaldt

Er det øde og mørkt og kaldt.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863 og vi finner den i den norske Sangboken fra 1962 som nummer 111 med fire strofer. Her er sangen plassert under overskriften “Innbydelse til Kristus. I Sangboken (SaB) fra 1983 står sangen som nummer 157 under temaet “Vekkelse og omvendelse”. Den ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1867.

Vi siterer strofe en (SaB):

Er det øde og mørkt og kaldt
i ditt hjertes hus?
Søker du ennå fred og ro
her blant støv og grus?
Da har Jesus, det sanne lys,
enn ei gått opp derinne,
der hvor han får lyse inn,
må verdens vesen svinne.

På svensk heter sangen Är det ödsligt och mörkt och kallt. I Sionstoner (SiT) fra 1889 står sangen som nummer 130 med fem strofer. Vi finner den ellers i Guds lov fra 1935 som nummer 152 og i Lova Herren fra 1988 som nummer 302.

Vi siterer strofe to (SaB, SiT str 3):

Hungrer, tørster du midt iblant
Verdens tidsfordriv?
Han det levende brødet er
Som gir verden liv!
Kom og Jesus ditt hjerte gi,
Han kan din lengsel stille!
Men om du hans kall forakter,
Går det evig ille.

Dette er en sang som slår an vekkelsestonen som den rosenianske vekkelsen er så vel kjent for. Sangen er en innbydelse til Kristus. Men den bygger også på det pietiske kristendomssynet. Lina Sandell skriver om ”det levende brødet” som motsetningen til ”verdens tidsfordriv”. En kristen får andre interesser enn verdens barn. Slik uttrykker hun det i strofe en: ”Søker du ennå fred og ro / her blant støv og grus / Da har Jesus, det sanne lys / enn ei gått opp der inne / der hvor han får lyse inn / må verdens vesen svinne.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å, hvor trofast han elsker deg!
Hør, han banker på!
Skal han ikke, den vennen god
Også inn få gå,
Skal han lenger der ute stå?
Skal han ei få ditt hjerte?
Er det sådan lønn du vil
Gi ham for all hans smerte?

Men kanskje enda viktigere i den rosenianske vekkelsen sto forkynnelsen av Kristus. Innbydelsen og fornektelsen av verden var et resultat av at mennesket hadde funnet Jesus. Det er nåde og salighet hos Gud fordi Jesus har åpnet veien til Gud da han døde på korset for våre synder. Derfor kan vi komme til Jesus slik som vi er. Jesus elsker oss og tar syndere inn i sin favn.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å våkn opp da og ta imot
Jesu nådebud:
Full forlatelse, evig liv,
Salighet hos Gud.
Ja, forlik deg i dag med Gud,
Han elsker jo oss alle!
Må vi tro hans kjærlighet
Og i hans armer falle!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Sangen på Lina Sandell-bloggen
Om Lina Sandell på svenske Wikipedia

Jeg er en gjest og fremmed

Jeg er en gjest og fremmed.

Et av de tema hos Lina Sandell som jeg synes er aller finest, er hennes Kristus-tro forenet med det kristne håp. Hun har skrevet en rekke hjemlandssalmer og Jag är en gäst och främling er en av hennes mest kjente. Sangen, som på norsk har fått tittelen Jeg er en gjest og fremmed, er kommentert både hos Per Harling og Oscar Lövgren i deres bøker om Lina Sandell. Jag är en gäst och främling ble første gang trykt i «Andeliga Sånger» i 1868.

Vi siterer strofer en:

Jag är en gäst och främling,
som mina fäder här.
Mitt hem är ej på jorden,
nej, ovan skyn det är.
Däruppe bor min Fader
i härlighet och ljus;
där ville jag ock vara
uti min Faders hus.

«Lina Sandell hadde hele sitt liv en sterk himmellengsel», skriver Per Harling. Og hun var alltid «beredt til å bryte opp fra jordens liv» (Oscar Lövgren). Dette henger nok også ikke minst sam-men med at Lina Sandell allerede som lite barn strevet mye med sykdom. En trøst i all smerte og kamp var tanken på det himmelske hjem. Hun fikk aldri en barndom slik som andre. Når andre barn var ute og lekte, måtte hun ofte avstå fra aktiviteter som jevnaldrende var med på.

Lina Sandells interesserte seg mer og mer for bøkenes verden. Fremfor alt leste hun Bibelen. Hennes far, prosten Jonas Sandell, hadde selv lært henne å lese og skrive. Hun ble tidlig voksen og allerede som 14-åring skrev hun dette, sitert etter Per Harling:

«Vårt rätta urhem, det är ej på jorden,
här bo vi blott en liten, liten tid,
hos Gud en bättre boning vår är vorden,
när här vi slutat livets korta strid.»

Hun tenkte nok ikke selv heller at hun skulle bli gammel. Hennes tre søstre døde alle i 30/40-årsalderen, mens Lina tross meget dårlig helse, rundet de 70 før hun fikk hjemlov.

Hva er det så med denne kvinnen som gjør at hennes sanger fremdeles synges og er så kjære for mange av oss? Jeg tror at vi er nær sannheten, når vi sier at mange av sangene hennes er født i smerte og lidelse. De er ikke kompliserte tekster. Sangene har et lett forståelig språk. Men det hun skriver, er selvopplevd.

Oscar Lövgren er inne på at det vanskelig lar seg gjøre å finne et enkelt tema som kjennetegner Lina Sandell. Noen har hevdet at det er «takksigelsen» som er det sentrale. Andre mener «tryggheten i Gud» er hovedtemaet i sangene. Det kan vi nok for såvidt være enig i når det gjelder hennes tre aller mest berømte salmer: Blott en dag, Bred dina vida vingar og Ingen er så trygg i fare. Men da fanger vi ikke opp «hjemlandsmotivet» som går igjen i hele hennes forfatterskap. Vi lar derfor Oscar Lövgren få uttrykke det på sin måte:

«Ellers så er hennes sangdiktning så rik og variert at det er umlig å presse den inn i et bestemt skjema. Likevel ligger nok hovedvekten i temaet om undergivenhet og hvile i Gud sammen med håpet om et evig liv.»

Men jeg savner nok Kristus-sentreringen. Det går ikke an å overse at det er Jesus som den røde tråden gjennom hele Lina Sandells diktning. Også i brevene og dagbøkene er Jesus med, så og si uten unntak. Derfor siterer da også Lövgren, litt lenger nede i kapittelet, Nils Bolander som har fremhevet Kristus-kjærligheten, trosvarmen, selvopplevelsen og hennes grunnsolide bibelkunnskap.

21 år gammel skriver Lina Sandell et annet dikt «om lengselen til hjemlandet i himmelen.»

Vi siterer etter Per Harling:

Jag längtar hem från jordens skumma dalar,
hem til min barndoms Gud, min barndoms vän,
från främlingslanden hän till ljusets salar,
men ack, en pilgrim irrar jag dock än.

Det er nok kanskje riktig å si at Lina Sandells barndoms- og ungdomsdiktning, hadde sin tyngde i den første trosartikkelen med vekt på Gud som skaperen og tryggheten i å tilhøre ham. Klareste eksemplet på dette er Tryggare kan ingen vara. Første utkastet til denne sangen skrev hun allerede som 18-åring. Men i sangen Jeg er en gjest og fremmed ser Lina Sandell på livet på jorden som en pilegrimsreise, til forskjell fra Martin Luther som ofte trekker frem denne jordens «jammerdal.» Og det er meget interessant å legge merke til. Sangene hos Lina Sandell har en lysere klang tross smerte, sykdom, død og savn.

Vi siterer strofe to:

Däruppe bor min Jesus,
min Frälsare så huld,
som gick för mig i döden
och tog på sig min skuld.
Om glädjen blomsterströdde
vart steg jag här går fram,
jag skulle ändå längta
hem till Guds dyra Lamm.

Lina Sandell er fremmed i dette jordiske landet. Her finner vi igjen pilegrimsmotivet. Målet for vandringen er himmelen. Men det blir ikke noen lettvint flukt for henne. Lina Sandell engasjerte seg hele sitt liv i andre folks ve og vel. Tre av barna til søsteren Charlotta ble adoptert av henne da moren døde fra en søskenflokk på tretten.

Vi siterer strofe tre:

Hur jordens blommor doftar
av friskhet och behag,
och hur dess fåglar sjunger
den sköna sommardag,
hur vänner dyra, kära,
så ljuvligt möter mig,
mitt hjärta ändå längtar,
o sköna hem, till dig.

Hun hjalp til med å gi penger til folk i Småland under hungersnøden der, og hun engasjerte seg også i avholdsbevegelsen sammen med sin mann Oscar Berg. Men hun visste alltid hvor hennes egentlige hjem var. Det var en spore til hjelp for andre mennesker også. Men sentrum i pilegrimsmotivet er Jesus.

Vi siterer strofe fire:

Ty här på denna jorden
är synden med i allt
och ger åt allt det sköna
en främmande gestalt.
Fast den ej kan fördöma,
sen själv fördömd den är,
den kan mig ännu plåga,
men så den skall ej där.

Klarere kan neppe Kristus-sentreringen og forsoningen forenes med det kristne håp enn dette. Sangen Jag är en gäst och främling ble sunget i Lina Sandells begravelse 31. juli 1903. Pilegrimen hadde kommet frem og hjem.

Vi siterer strofe fem:

Och snart, så ordet säger,
jag skall ock hinna dig.
Min Jesus själv skall komma
och hämta mig till sig.
Då skall jag salig skåda
vad här jag trodde på
och till min Jesu ära
den gyllne harpan slå.

Kilder:

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Jag är en gäst och främling på Wikisource

Herre Gud ditt dyre navn

Herre Gud, ditt dyre navn og ære.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 268 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 25 med tre strofer. NoS har plassert salmen under ”Guds storhet og herlighet”, mens LR har den under ”Lovsanger”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle
din ære.

I Norsk Salmebok finner vi strofe en, fem og åtte av salmens i alt 16 strofer. Salmen er bearbeidet og forkortet av Gustav Jensen for Landstads reviderte salmebok i 1909. Salmen hadde undertittelen  Helliget vorde ditt navn, og er altså en forklaring til andre bønnen i Fader Vår. Vi finner salmen som den andre sangen i Katechismus- Sange fra 1695. Men ved at salmen er skåret ned til bare tre strofer, mister vi noe av særpreget ved den opprinnelige salmen. Den får mer en karakter av en generell lovprisning til Gud. Vi mister det personlige aspektet som mer står i fokus i siste delen av salmen. I tillegg er mye av det barokke språket fjernet og omskrevet slik at salmen fremstår mer som en moderne salme fra vår egen samtid. Men temaet er det samme: Gud er majestetisk og hans eksistens er ikke avhengig av vår. Salmen er en lovprisning til Gud. Og her ser vi også noe av storheten i hans skaperverk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler –
blant stjernestimler
i høye himler
utallig vrimler
Guds grøde.

Salmen er kanskje en av de aller mest kjente norske salmene vi har. Den har vært sunget i generasjoner. Og det er ikke til å stikke under en stol at den også har vært med på å prege folks tanker om Gud. Salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære er en læresalme som hadde som mål å forklare og utdype hva det vil si at Guds navn skal holdes hellig. Den er en del av et større verk der hele Luthers katekisme blir gjennomgått. I denne salmen forklarer Petter Dass at selv om verden forgår, skal Guds rike for evig bestå. Strofe to går slik i modernistert språk: ”Gud er Gud, om alle land lå øde / Gud er Gud, om alle mann var døde / Om folk forsvimler / i Herrens himler / utallig vrimler / som slår på cimler / hin søde”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne,
Guds rike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 104
Tobias Salmelid (1997), s. 162
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 906

Halleluja jeg har min Jesus funnet

Halleluja! Jeg har min Jesus funnet.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og utgitt i 1735. Den ble først publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr. Senere ble den også tatt med i Brorsons salmebok i 1739. Tittelen på denne var Troens rare Klenodium. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 229 med seks strofer. Her står salmen plassert under «Søndag septuagesima». I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 443. Her finner vi den under temaet «Troens strid og seier» med fem strofer. Salmen åpner med en lovsang til Gud.

Vi siterer strofe en (NoS):

Halleluja! jeg har
min Jesus funnet,
hans nådes glans er klar
i meg opprunnet!
Nå ser jeg veien til
Guds frydebolig,
nå kan, nå skal, nå vil
jeg vandre trolig.

Opprinnelig har salmen tolv strofer. I Norsk Salmebok finner vi strofe 1, 2, 9, 10 og 12 etter originalen. Egil Elseth sier i sin bok om H. A. Brorson at: «Det er i disse strofene vi finner poesi og skjønnhet – og sann kristelighet».

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, frem! Min tid er knapp,
snart dagen ender.
Hvor løper de om kapp
som kronen kjenner!
All verden vil jeg først
bort fra meg kaste
/: og som en hjort i tørst :/
til himlen haste.

Det finnes en rekke av Brorson-kjennetegn i denne salmen. I denne første strofen finner vi Brorsons glede og jubel over nåden i Kristus. Og han har grunn til å juble: Halleluja! jeg har min Jesus funnet. Mens brødrene hans fant fred med Gud i den pietistiske vekkelsesbølgen som gikk over universitetene i Tyskland og Danmark, ser det ut til at H. A. Brorson var satt utenfor. Han gikk mange år i åndelig mørke før han endelig fikk fred med Gud. Gleden ble ikke desto mindre på bakgrunn av hans lange kamp.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gå frem og strid imot
de onde tanker
som seg i kjød og blod
om sjelen sanker!
Mot minste syndelyst
med kraft å krige,
/: det løfter håptes trøst :/
til himmerike.

Strofe 2, 3 og 4 omhandler den troendes kamp og seier i denne verden. Her er Brorson på hjemmebane. Han kjenner godt til anfektelsene. Men her beskriver han vandringen på jorden som en «strid». Vi finner dette ordet i alle strofene. Det er en kamp mot «verden» som vel trolig står for det syndige tidsfordriv. Men Brorson kjemper også mot «de onde tanker». Det er nok den indre strid mot kjødet og den syndige lyst han tenker på. Men selv her finner vi håp. Den som seirer skal få kronen. Og til sist: «Det løfter håpets trøst / til himmerike».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er en liten tid
så har jeg vunnet,
så er den ganske strid
med ett forsvunnet,
så kan jeg hvile meg
i rosendale
/: og uavlatelig :/
med Jesus tale.

Sist, men ikke minst finner vi i strofe fem og seks Brorsons skuen inn i det himmelske riket. Himmellengselen er sentral hos H. A. Brorson. Den ble nok forsterket gjennom hans vanskelige og lidelsesfulle liv, men den fantes allerede i julesalmene hans. Vi siterer fra salmen Her kommer, Jesus dine små:

Så skal det skje at vi engang
Blant alle helgners frydesang
I himlens glade paradis
Skal prise deg på englevis.

Brorson bruker ofte sansene i salmene. Han kan både lukte, smake, høre og se. I dette tilfelle er det den siste av sansene som benyttes. Brorson skuer inn i det himmelske riket:

Str. 1: Nå ser jeg veien til Guds frydebolig
Str. 5: Jeg synes at jeg ser hvor Gud seg fryder
Str. 6: Jeg ser deg nok, min krans i himmeriket!

I himmelen, da er kampen over. Men Brorson kan allerede i ånden se inn i himmelen her og nå. Han kommer ofte tilbake til dette i sine salmer. I salmen Halleluja! jeg har min Jesus funnet, blir seierskransen fremhevet. I strofe 6 beskriver Brorson videre hvordan denne kransen ser ut. Den er full av perler med en slik glans at selv solen må vike.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg ser deg nok, min krans,
i himmerike!
For dine perlers glans
må solen vike,
og når jeg tenker på
hvem deg fortjente,
/: så vet jeg at jeg må :/
deg visst forvente.

Men den strofen som har gjort sterkest inntrykk på meg, er nok strofe fire. Den har sin egen lille historie. Jeg var ung i Bergen på den tiden. Carl Fredrik Wisløff var kommet til byen. Han er hjemme hos Herren nå. Men Wisløff var en forkynner av rang. Med all sin kunnskap kunne han sikkert diskutere med hvem som helst. Alle ville bli svar skyldig. Men på talerstolen var det plutselig ikke professoren som sto der. Han talte så enkelt og med en slik glød at alle kunne forstå hvert ord som ble sagt.

Og ikke uten grunn var han trolig spesielt glad i Brorsons salmer. H. A. Brorson var enkelhetens geni. E. Elseth skriver at «Brorsons språklige folkelighet er en av forklaringene på hans brede kontakt med den jevne mann og kvinne.» Og litt lenger ute i boken skriver han: «Men det er ikke minst som troens og håpets salmedikter han har sunget seg inn i vår bevissthet». Det finner vi også i denne salmen.

Wisløff talte på et møte i Betlehem i Bergen. Bedehuset var helt fullt. Ånden i møtet var til å ta og føle på. Jeg var ung da og tok ikke så lett til tårer som nå. Og ikke så mye av det som ble sagt, sitter igjen i hukommelsen heller. Men sitatet fra en Brorson-salme husker jeg. Det er strofe fire i salmen.

Vi skal se litt på motivene i denne strofen først. Brorson skriver at det bare er en liten tid vi må gjennom, så er vi fremme i himmelen. Pilegrims-motivet er ofte gjentatt hos Brorson. Det er sentralt i hans salmer. Vi er på vandring til vårt himmelsk hjem. Men tiden er kort, så vi gjør vel i å holde ut i kampen.

Og så finner vi et annet kjent motiv hos Brorson. Det er «rosen». Den ble brukt som motiv allerede i julesangene til Brorson. «Rosen» står som et bilde på Jesus. Vi siterer første strofen fra Den yndigste rose er funnet:

Den yndigste rose er funnet,
Blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i sin ætt lot seg pode,
Blant syndere fagert han grodde.

Strofe fire i salmen Halleluja, Jeg har min Jesus funnet bruker det samme rosemotivet. Men «rosen» er satt sammen med «dal» på en meget virkningsfull måte. Brorson benytter ordet «rosendale» som vi vel enklest kan beskrive som «himmelen der hvor Jesus er».

Vi siterer strofe fire etter LR:

Det er en liten tid
Så har jeg vunnet,
Så er den hele strid
Med ett forsvunnet,
Så kan jeg hvile der
i rosendale
/: Og livets kilde nær :/
Med Jesus tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Paul Emil Rynning: Norsk salmeleksikon (1967)
Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1984)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmedigtning (1994)

Guddomsstråle himmellue

Guddomsstråle, himmellue.

Salmen er skrevet av Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 449 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 443 med fem strofer. Salmen er opprinnelig på fem strofer og den originale danske tittelen er Guddoms Straale, Himmel-Lue eller også GUddoms straale, himmel-lue.

Vi siterer strofe en (LR):

Guddomsstråle, himmellue,
Store Gud og nådens Ånd,
Verdes dog min nød å skue,
Som vil tage overhånd!
La din kraft meg styrke give
Og min trette sjel opplive!

Vi finner at den norske salmen stort sett følger den danske teksten i de tre første strofene. Det gjelder både utgaven i LR og i LK hvor det er små avvik fra den danske utgaven av salmen. Den er for øvrig ikke helt original. En tror salmen er oversatt og bearbeidet etter en tysk salme med tittelen Strahl der Gottheit, kraft der hehe. Forfatteren er ikke kjent, men salmen finnes i Geistliche und Liebliche Lieder fra 1713.

Vi siterer strofe to (LR):

Troen, visdom, lys i mørke,
Trøst i trengsels mørke stand,
Dette alt din guddoms styrke
Oss alene give kan;
Du er den oss rett kan lære
Kristus sant å se og ære.

De to norske salmebøkene har plassert salmen under ”2. pinsedag”. Og temaet er tydelig uttrykt allerede i åpningsstrofen: Guddomsstråle, himmellue. Det er Guds og nådens Ånd som gir kraft til trette sjeler. Men den opplyser oss også om Jesu gjerning: ”Du er den oss rett kan lære / Kristus sant å se og ære”.

Vi siterer strofe tre (LR):

Dyre lærer, Herrens finger!
Skriv din egen milde hu
I min sjel, som jeg deg bringer
Til et evig offer nu.
La din kraft meg stetse røre,
Viljen din å se og gjøre!

At den Hellige Ånd også har en lærefunksjon, finner vi klart uttrykt i Skriften: ”Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere”. (Joh 14, 26). Dette gjenfinner vi også i Brorsons salme som i den danske originalen går slik: ”Dyre Lærer, HErrens finger / Skriv dit eget milde sind / I min siel, som jeg dig bringer / Til et evigt offer ind / Lad din kraft mig stedse røre / Hvad du vil, at see og giøre”.

Vi siterer strofe fire (LK):

La din ild min sjel opptenne,
Smelte hjertets sne og is,
At jeg dag og natt må brenne
Av min Jesu lov og pris!
Sett min ånd i troens lue,
Syndes rett med makt å kue!

Her har LR slått sammen strofe fire og fem. De to siste verselinjene er hentet fra slutten av strofe fem i den opprinnelige teksten som går slik: ”Gjør meg sterk i dødens krige / Før meg så til himmelrike!” Vi har derfor sitert salmen etter gamle Landstad som nesten ordrett følger den danske originalutgaven. Og vi ser her at Brorson bruker ord og uttrykk både fra Bibelen (ild, troens lue, salve) og fra naturen (sne og is). Dette skaper nærhet og en forståelse av at salmen angår også oss i dag: ”La din ild min sjel opptenne / Smelte hjertets sne og is”. Samtidig bruker han i siste strofen ”salven” om den Hellige Ånd. Det minner oss om kongen i den gamle pakt som ble salvet med olje og innviet til sin gjerning på denne måten. Det samme skjedde med Jesus. Han henviser til dette under fotvaskingen og salvingen av hans føtter. Dette danner bakgrunnen for begynnelsen av siste strofen: ”La din salve i meg flyte / Vi meg til ditt tempel inn”. Som troende er vi et tempel for den Hellige Ånd.

Vi siterer strofe fem (LK):

La din salve i meg flyte,
Vi meg til ditt tempel inn,
La min sjel i deg seg fryde,
Ha din himmel i mitt sinn,
Gjør meg sterk i dødens krige,
Før meg så til himmerike!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Hans Adolph Brorson på Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Arkiv for dansk litteratur

 

Dristig nu mitt bange hjerte

Dristig nu, mitt bange hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 643 med fire strofer. Her står den plassert under ”24. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Dristig nu, mitt bange hjerte,
Fatt deg et frimodig sinn,
Skynd deg kun med all din smerte
Like til din Jesus inn!
Ja jeg løper like til,
La kun spotte hvem der vil;
Slikt jeg ei kan se og høre,
Har det kun med Gud å gjøre.

Vi finner svært små forskjeller mellom den norske og danske versjonen av salmen. Det er bare små variasjoner av rent språklig art. Jeg kan ikke huske å ha støtt på en salme hvor det er så stort samsvar mellom den norske og danske utgaven og det gleder en som er glad i Brorson sine salmer.

Vi siterer strofe to (LR):

Jeg vil ikke tigge lenge
Der hvor intet er å få,
Makt og ære, gods og penge –
Si, hvor langt kan de vel nå!
Da jeg var i sjelenød,
Var den hele verden død;
Ingen kunne, ingen ville
Hjertets dype jammer stille.

Hans Adolf Brorsons salme ble første gang publisert i samlingen Nogle Psalmer om Troens Grund. Senere ble salmen tatt med i Troens rare Klenodie og posthumt i Svans-Sang etter Brosons død i en utgave fra 1765. Salmen har ellers vært publisert både i Landstads Udkast til Kirke-Salmebog fra 1861, Landstads Kirkesalmebog fra 1869 og i Landstads reviderte salmebok fra 1924 med senere utgaver. I nyere salmebøker finner vi salmen som Vær frimodig, redde hjerte.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jesus, ja min Jesus ene,
Han er den, som kan og vil;
Hva så andre enn vil mene,
Ham jeg trenger meg hen til.
Det er ham, min sjel, du må
Ene, ene lite på,
Ham jeg også fast vil holde
Inntil hendene er kolde.

Hans Adolf Brorson regnes sammen med Thomas Kingo og Nikolaj Frederik Severin Grundtvig som Danmarks fremste salmedikter. Han er kjent både som lærer, prest salmedikter og biskop. Det er umulig å si hvor mange salmer Brorson har diktet, men Rynning oppgir ca 100 salmer på norsk. Salmen Dristig nu, mitt bange hjerte har for øvrig en annen åpningslinje i originalen. Tittelen på dansk er Nu velan, mit bange Hierte.

Vi siterer strofe fire (LR):

Jesus, takk at du tilsteder
Meg å komme deg så nær!
Du har milde ord som gleder,
Sterke ord som frelser her.
Bort all synd og sorg og nød;
Se, jeg er i Jesu skjød!
Det er ære her å ligge,
Det er rikdom her å tigge.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)
P. E. Rynning (1967), s. 210

Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 63

Hans Adolph Brorson på Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal
Hans Adolph Brorson på Store Norske Leksikon

Jeg går i fare

Jeg går i fare hvor jeg går.

Salmen er skrevet av H A Brorson i 1734. Jeg går i fare hvor jeg går ble første gang publisert i Tønderheftet Om Troens Frugt som utkom samme år. Salmen ble senere tatt med i Troens Rare Klenodie i 1739. Vi finner ellers salmen som nummer 106 i Norsk Salmebok (NoS) med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg går i fare hvor jeg går;
min sjel skal alltid tenke
at Satan alle vegne står
i veien med sin lenke.
Hans skjulte helvedbrann
meg lett forville kan
når jeg ei på min skanse står.
Jeg går i fare hvor jeg går.

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 45 med seks strofer. Den er plassert under temaet “Troen på Gud Fader – Guds omsorg”. I Norsk Salmebok finner vi salmen under “Fastetiden”. Landstads reviderte salmebok hadde salmen som nummer 265. Her stod den plassert under “3. søndag i faste”.

Det er sjelden at en salme har en så klar oppbygning som denne. Salmen faller naturlig i to deler. Vi finner tre strofer i hver avdeling. Hver strofe innledes og avsluttes med samme verselinje: “ Jeg går i fare hvor jeg går – Jeg går i fare hvor jeg går” i strofe en og “Jeg går i trengsel hvor jeg går – Jeg går i trengsel hvor jeg går” i strofe to.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg går i trengsel hvor jeg går,
mot synden skal jeg stride;
om Gud med korsets ris meg slår,
skal jeg tålmodig lide.
Titt ingen vei jeg ser
hvor jeg kan vandre mer,
når motgangs tåke om meg står –
Jeg går i trengsel hvor jeg går.

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix. Tittelen på hans versjon er Eg gjeng i fåre kvar eg gjeng. Blix er svært trofast i forhold til den danske teksten. Det samme kan vi si om bokmålsutgaven. De er begge bygd over same lest og svarer godt til hverandre. Det er stor sett bare retteskrivingen som skiller dem fra hverandre, men Blix har gjendiktet enkelte partier på en meget god måte.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg går til døden hvor jeg går,
og aldri er jeg sikker,
for før jeg vet det, klokken slår
og døden bud meg skikker.
Et lite åndefang
kan ende all min gang,
så jeg i evigheten står –
Jeg går til døden hvor jeg går.

Første del av salmen skildrer menneskenes kår på jorden. Noen vil kanskje synes det er vel pessimistisk. Strofe 1-3 handler om farer, trengsel og død. Men vi får et galt bilde av Brorson hvis vi stanser ved dette. Guds rikes krefter er allerede virksomme her. Det ser vi også i en av evangelietekstene for denne søndagen hvor Jesus driver ut en uren ånd. Derfor kan Brorson skrive at “Jeg går blant engler hvor jeg går“. Den usynlige verden er allerede virksom nå. Det er dette vi møter i siste delen av salmen. Strofe 4-6 handler om englene, Jesus og himmelen. Tross farer og død vandrer vi med engler og har en himmel i vente. Midt i trengslene går Jesus med oss. Livet er ikke slutt med dette. Guds rike varer evig.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg går blant engler hvor jeg går;
de skal meg vel bevare,
slett intet Satans makt formår
mot slik en himmelskare.
Bort verdens sukk og sorg,
jeg går i engleborg,
og ingen rører meg et hår –
Jeg går blant engler hvor jeg går.

Med unntak av julesalmene og barnesangene er det ikke mange salmer i salmeboken vår som handler om engler. Unntakene er vel kanskje Jeg er i Herrens hender av Erling Tobiassen og Det er makt i de foldede hender som kom inn i salmeboken i 2013. Denne siste salmen er skrevet av Trygve Bjerkrheim. Salmen handler om bønn. I koret til salmen skriver han om englene som kommer med svar. Det er noe trygt og fortrøstningsfullt over denne salmen. Det samme kan vi si om Tobiassens salme hvor han skriver om englebeskyttelse: “Han gir meg himlens nåde / og setter englevakt / for natten han vi råde / med hellig guddomsmakt”. Også Wexels skriver om engler i salmen Nå skrider dagen under. Andre som har tatt med en verselinje om engler i salmeboken er Fanny Crosby og Sarah Fuller Adams, men Brorson er alene om å skrive en hel salmestrofe kun om englenes makt. Englene hos Brorson beskytter og bevarer den troende fra farerer og fristelser.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg går med Jesus hvor jeg går;
han har meg ved sin side,
han leger meg med sine sår
og hjelper meg å stride.
Hvor han sitt fotspor lot,
der setter jeg min fot,
om enn meg all ting ille spår –
Jeg går med Jesus hvor jeg går.

Ingen andre av våre salmediktere har sett så klart inn i himmelen som Brorson. Det er i denne forbindelse nok å nevne salmer som Når mitt øye, trett av møye og Hvor det er godt å lande i himlens trygge havn. Men himmelen blir aldri en fjern verdensflukt hos Brorson. Han understreker stadig at vi har en gjerning å gjøre så lenge vi er her på jorden. Slik er det også i denne salmen. Repetisjonene understreker temaet: Jeg går i fare hvor jeg går – Jeg går i trengsel hvor jeg går – Jeg går til døden hvor jeg går – Jeg går blant engler hvor jeg går – Jeg går med Jesus hvor jeg går – Jeg går til himlen hvor jeg går. Strofe 1 og 4 svarer til hverandre, strofe 2 til strofe 5 og strofe 3 til strofe 6. Salmen ble ofte sunget i denne rekkefølgen i kirkene.

Vi siterer strofe seks NoS):

Jeg går til himlen hvor jeg går;
frimodig da, mitt hjerte!
Kun dit hvor du en ende får
på all din synd og smerte!
Bort verdens lyst og prakt,
til himlen står min akt!
All verdens eie jeg forsmår –
jeg går til himlen hvor jeg går.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-32

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Hans Adolph Brorson på Wikipedia

Opp våk og be

Opp, våk og be.

Dette er en salme skrevet av H. A. Brorson i 1735. Salmen står i Norsk Salmebok som nummer 442 under temaet “Troenes strid og seier”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 247 og her er den plassert under “1. søndag i faste”. Landstad har sitert salmen med 10 strofer, mens den i Norsk Salmebok er gjengitt med 7 strofer. Salmen til Brorson hadde opprinnelig 14 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp, våk og be,
så du kan se
å møte syndens farer!
Fort du kunne trekkes ned
i den ondes snarer.

Salmen har fått en språklig fornyelse i Norsk Salmebok. Landstad fulgte stort sett den danske versjonen med litt fornorskning her og der. I den nyere versjonen er “sjelen” byttet ut og “den ondes strikker” er erstattet av “den ondes snarer”.

Vi siterer strofen etter Landstad:

Op! våk og bed,
Din sjel bered!
Du vet dig aldri sikker,
At du kunde drages ned
I den ondes strikker.

De tre versjonene følger hverandre i første verselinjen. I tema er de også like. Den troende må våkte seg så han ikke faller i fristelse. Den onde legger ut snarer for å fange vår sjel. Derfor er det viktig å være årvåken: “Opp, våk og be.”

Vi siterer strofen på dansk:

Op! våg og bed,
min sjæl! du ved
dig ellers ikke sikker,
at du jo kan drages ned
i den Ondes strikker.

Brorson har 57 originale salmer med i den danske salmeboken. Norsk Salmebok (1985) har 32 salmer av ham. Men salmen Opp, våk og be er ikke tatt med i Norsk Salmebok (2013). Det er heller ikke en rekke andre salmer av Brorson. Uvalget er skåret ned med ca 1/3 og 11 av hans salmer er utelatt. Landstads reviderte salmebok hadde 59 salmer av Brorson og denne salmen hørte hjemme i fastetiden.

Vi siterer strofe to (NoS):

Bruk ordets makt,
gi nøye akt
på hjertet hvor det vanker,
lær å holde hellig vakt
over dine tanker.

En av prekentekstene for denne søndagen handler om Jesu fristelse. Jesus var nettopp blitt innviet til sin gjerning ved at Johannes døpte ham i Jordan-elven. Nå blir Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Tre ganger prøver Satan å få Jesus til å falle. Vi gjør vel i å akte på Jesu eksempel. Jesus svarer Satan ved å sitere fra Skriften. Det er stor kraft i Guds Ord: “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.” (Heb 4, 12). Bønnen og Ordet er vårt kraftigste våpen mot den ondes fristende piler.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Et lite grann
av surdeig kan
all deigen gjennomsyre.
Kommer gnisten først i brann,
er den vond å styre.

Jesus taler flere steder i Bibelen om surdeigen: “Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»” (Matt 13, 33). Men andre steder advarer han mot surdeigen. Da er det snakk om misforstått og vrang lære: “Da de kom over til den andre siden, hadde disiplene glemt å ta med brød. Jesus sa til dem: «Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.» De snakket seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.» Men Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød ? dere lite troende! Begriper dere ennå ingen ting? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? Eller de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? Hvordan kan dere tro at det var brød jeg snakket om? Ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.» Da forsto de at det ikke var surdeig i brød de skulle ta seg i vare for, men fariseernes og saddukeernes lære.” (Matt 16, 5-12). Også Paulus bruker surdeigen om noe som ødelegger troens liv. Strofen hos Brorson er nesten ordrett sitat fra Gal. 5, 9: “Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen!” (Gal 5, 7-9). Brorson bruker surdeigen om fristelsen til det onde.

Vi siterer strofe fire (NoS):

En tanke som
i hjertet kom,
og som man litt lot råde,
har så titt gjort sjelen tom
for Guds dyre nåde.

Når Salmelid skriver at salmen Opp, våk og be er en salme om råd og formaninger, henger det trolig sammen med salmens plassering i Sangboken. Her finner vi salmen under i «Helliggjørelse». Landstads Kirkesalmebok har den imidlertid under 1. søndag i faste» som Landstads reviderte salmebok. Prekenteksten for søndagen, som vi har nevnt tidligere, er hentet fra Matteus 4. Den handler om kampen mot den onde. Overskriften på avsnittet er «Jesu blir fristet»: «Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.» (Matt 4, 1-11).

Vi siterer strofe fem (NoS):

De sjelesår,
som Satan slår,
går gjennom skjulte ganger;
de som ikke våkne står,
gjør han fort til fanger.

Hos Brorson er salmen plassert tematisk. I året 1735 forelå det 12 salmehefter av Brorson med i alt 192 salmer. Salmen Opp, våk og be ble publisert i samlingen Nogle Psalmer om Troens kamp og Sejr. Det er med andre ord ikke noe unormalt i en kristens liv at det er kamp. Også Skriften taler klart om dette: “Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.” (Ef 6, 10-13).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Alt dette vet
erfarenhet
hos alle Herrens venner;
bort med søvn og sikkerhet,
du som Jesus kjenner.

Det bør ikke komme som noen overraskelse på troens barn at kristenlivet også består av kamp. Den danske versjonen siterer Jesu egne ord: “Jesus råber: Våg og bed, om du ej vil falde!”. Vi finner ordene også mange steder i den norske Bibelen: “Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.” (Matt 26, 41). Oppfordringen om å holde seg våken gjelder så lenge vi lever eller helt til Jesus kommer tilbake.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Opp, opp på vakt!
av all din makt,
til livets dag er omme.
Våk og be, har Jesus sagt,
til du ser ham komme!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47, 314

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal